Historier - NMS

Har du tenkt på at kjærlighet kan være et talent?

Benedicte Venance fra Ngaoundéré i Kamerun bruker livet sitt til å hjelpe barn med funksjonshemninger til et verdig liv.

Gud, finns du verkeleg?

Faren drakk og spela bort pengane han tente. Sonen og mora leia kampen mot kristendommen i landsbyen. Nå er far og son begge ordinerte til prestar i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand.

Bli en fredsskaper

Krig og konflikt har kun én god løsning: FRED. I ni land over hele verden kan DU bli med på å skape stabilitet, forebygge konflikt og bringe fred.

Til et unådd folk

Av en million fulanier i Mali, er det bare noen få hundre som kjenner Jesus. Det kan din gave gjøre noe med.

Han som «eig» himmelen!

– Kjenner du han som «eig» himmelen? spurte Bunruam mor si. Nei, gjer du? svarte mora.

Stor nød på Madagaskar

Dramatiske klimaendringer fører til sultkatastrofe på Madagaskar.

Vil du gi håp og trøst til krigsbarn i Midtøsten?

Akkurat nå sliter mange barn med grusomme krigsminner. Har de en fremtid?

Thailand-misjonær Jeeds helt spesielle vennskap

Thailand-misjonær Jeed Skjærpe har mange historier om hvordan hun deler tro med andre, både i Norge og Thailand. Vennskapet med Da Tun er et godt eksempel på at Jeed lever som hun lærer.

Ble veiviser for sitt folk

Misjonærbarna i Mali viste ham veien til Jesus. Nå er gjetergutten blitt bibeloversetter.

Går på skolen, men skjønner ingenting

– Jeg skulle ønske alle fagene kunne være på mao bambasi, sier Sadik (10) fra Bambasi i Vest-Etiopia.

Morsmålet hans er kriminelt

Mitiku ble fengslet fordi han fortalte om Jesus på morsmålet sitt.

Jin bor hos bestemor. Hun går i andre klasse og synes det er vanskelig å lese, men bestemor klarer ikke hjelpe henne. Når hun har lagt seg om kvelden tenker Jin på mamma. Men hun kan ikke lenger huske hvordan mamma ser ut …

Ønsket å lede kameraten tilbake til islam - kom selv til tro

FRELST: – Da jeg tok imot Jesus ble livet mitt forandret og frykten for å gå fortapt forsvant, sier Bureima.

Ikke verdt å høre på kvinner

Før syntes mannen til etiopiske Zerithun Nagasa ikke at det var verdt å høre på hennes meninger. Når han ser hva hun får til i dag, spør han henne til råds om økonomi.

Til fots i tre dager for å komme til skolen

Tretten år gamle Sidonie går på FOFAMA skole for døve i Antsirabé på Madagaskar.

Ny start for Jean

Det er ikke lett for et barn å flytte hjemmefra for å gå på internatskole. Men på døveskolen ble Jean tatt imot med stor varme.

Synger seg glade!

Brødrene Tsitohaina og Tsizaraina er 18 og 15 år gamle. Begge er blinde og går på kirkens blindeskole i Antsirabé, femti mil fra hjembyen Morondava.

Jen og Saikhan (10) gleder seg til ny skole

Når det regner er det veldig kaldt, og jordgulvet blir gjørmete, sier Saikhan som går i femte klasse.

En kvinnes kraft til å kreve sin kaffe

Daitu Nemara (32) opplevde at ektemannen solgte levebrødet deres for å kjøpe alkohol. Da tok hun saken i egne hender.

Lik behandling

De var skeptiske til arbeidet med likebehandling mellom kjønnene og «istandgjøring» av kvinner, både de lokale myndighetene og kirkens ledere på Madagaskar. Folk var ikke vant til dette.

Ringvirkninger

Zily følte seg både oppgitt og maktesløs. Rismarken hans ga for liten grøde til at han kunne gi familien nok å spise hver dag.

Å løse problemer

Tre foreldre på Madagaskar var i ferd med å engste seg syke fordi de har barn med spesielle hjelpebehov. Hvordan skulle barna få utdanning og kunne klare seg selv? Her er deres historier:

Vil ha flere med seg

– Det er kjedelig å være med mamma og pappa på voksen gudstjeneste, men det er kjempekult å gå i «Barnekirka»!

Støtte til å takle livet

Nong Me flyttet inn på Nådehjemmet da hun var gravid i sjuende måned. Hun visste ikke hvem barnefaren var, for hun livnærte seg som prostituert i Pattaya.

Trygghet og omsorg for Ton

Ton er to år. Han har ikke hatt det lett disse to første årene av livet sitt, for det er ofte for lite mat i familien. Det er ikke lett for en liten gutt å være så sulten at tarmene skriker, - da må han gråte.

Forlatt av mor

Hun heter Orn og ble forlatt av moren sin da hun var åtte dager gammel. Moren reiste av sted etter bruddet med Orns far, og det var faren som tok seg av Orn etter dette.

– Jeg lot meg lure

Nå skal du få høre om On. On er 16 år og er en av jentene som har bodd på Nådehjemmet i Bangkok. Hennes historie er typisk for mange av de mer enn 900 jentene som gjennom 30 år har søkt tilflukt her.

- Nå slipper jeg det store ansvaret

Jaqueline er 56 år og tradisjonell jordmor. Hun er ikke utdannet jordmor, men hun har vært med på hundrevis av fødsler gjennom mange år. Nå gjør en ny lov på Madagaskar at hun må slutte.

Vi trenger folk som bryr seg

– Jeg vet ikke hvem faren min er, og moren min døde da jeg var 13 år. Jeg og min lillesøster bodde med mor til hun døde. Det var ikke alltid lett.

Drømmen

– Det var drømmen som gjorde meg urolig. Jeg drømte den samme drømmen om igjen og om igjen, og jeg følte jeg måtte prate med noen om den, forteller Siripon, en kvinne i 20-årene fra Thailand.

Flyktning - med en drøm!

Da Simon Entar måtte flykte fra krigen i Sudan, visste han ikke at han ville ende opp som student ved St. Frumentius Teological College i Gambela – og sannsynlegvis bli første prest fra jumjum folket!

Jeg foretrekker å levere bibler!

Home delivery - eller hjemmelevering - er vanlig i Kairo, ikke bare for pizza. Også Bibelen kan bestilles og få levert hjem. En av de som jobber for det egyptiske bibelselskapet er Bishoy. På egen sykkel og med en beskjeden godtgjørelse tråkker han rundt i storbyen.

Hun skaper drømmer

– Jeg er glad for at jeg får mulighet til å utvikle meg selv gjennom utfordringer på jobben min, sier Nittaya Mandee, som har sitt daglige virke midt i Klong Toey-slummen.

Et trygt og sikkert sted

– Om ettermiddagen er jeg ofte på Lovsangshjemmet. Her kan jeg være sammen med vennene mine, spille data, lære musikk og få bibelundervisning, forteller Baikaow.

Tilbake på skolebenken

Phi prøvde å bidra til familieøkonomien så godt hun kunne. Først gikk hun den lange skoleveien og jobbet det hun kunne i helgene, men det var ikke nok. På hjemmebesøk hos familien, får vi høre om den skoleflinke jenta som har sluttet på skolen for å ta seg av sine to yngre søsken.

SAT-7 KIDS førte far og son saman att

Michael hadde ikkje sett far sin på tre år. Då foreldra skilte lag og flytta frå Egypt til Ungarn, vart også kontakten mellom far og son broten.

På andre siden av gjerdet

Tun har bodd mesteparten av livet i et lite skur utenfor gjerdet og utenfor samfunnet. Folk har ropt etter ham og kalt ham for søppel. Nå har han møtt Guds kjærlighet og fått en ny familie.

Synssjekken åpnet flere øyne

Den mobile øyeklinikken planla besøk til en landsby i Egypt der de ikke hadde vært før, men presten ble skremt da han skjønte at både kristne og muslimer skulle bli tilbudt synsjekk.

Utstøtt

Josephine vet at hun lukter, ja, rett og slett stinker. Hun er mor til ni, og er blant dem som er rammet av fødselsfistel.

Du er ikke så viktig

Viviane kjente tårene komme. Faren hadde nettopp fortalt henne om valget han hadde tatt, valget om hvilke av barna i familien som skulle få gå på skole. Hun visste egentlig at hun hadde tapt «kampen» før han fortalte henne det. For hun var tross alt jente. Og hun var blind. Hvem ville satse på henne? Ingen! Tårene kom igjen.

Rébékas dåp

– Jeg var litt stresset av å tenke på at hele familien min og vennene mine skulle se på da jeg skulle døpes. Men jeg var også veldig glad inni meg. Dåpen er det øyeblikket der vi blir knyttet til Gud. Da jeg forstod det, lot jeg stresset ligge og avla dåpsløftet.

Slutt å gå i kirken, eller bli kastet ut hjemmefra

På slutten av 1990-tallet, han husker ikke helt nøyaktig, hørte Idrissa Djallo på den kristne lokalradioen at det neste dag skulle komme noen folk på besøk fra dem som lagde fulanisendingene.

Om jeg bare kunne lese

Elise kan verken skrive eller lese, og dette begynner å bli et stort problem for henne. Hun er voksen, hun er fattig og hun er blant de 45 prosentene som er analfabeter i landsbyen Miary.

Jazzmusikere søker Gud

Da det japanske ekteparet Hiroko og Kazuhiro Omori flyttet fra travle Nishinomiya by til Najio, som er en stille drabantby, kom vanskelige ting til overflaten. De bar på tunge byrder, hver på sin måte. Og de begynte å søke på nettet etter noe som kunne skape en mening i tilværelsen.

Bortført og livredd

Barite er 15 år og livredd. Hun har nettopp opplevd at en mann kidnappet henne da hun var på vei til markedet, og hun vet hva som kommer. Han vil at hun skal bli konen hans.

Føler seg ikke lenger alene

Rebecca (16) gruer seg så hun kjenner det i magen. Hun har akkurat flyttet, og hun kjenner ikke folk på det nye stedet. Hvordan skal hun klare den nye hverdagen?

Håp i det håpløse

Suphan var kun ti år da foreldrene ikke lenger hadde råd til å sende henne på skolen. Suphan og familien kom fra fattige kår i Laos, og det var flere barn i landsbyen som ikke kunne fortsette skolegangen.

Klare seg selv

Habiba er 15 år og storesøster til fire søsken i Ngaoundéré, Kamerun. Faren er nettopp død av aids, og moren er hiv-positiv. Storfamilien på farens side har nettopp jaget dem ut av det lille huset de har bodd i.

Når målgruppen også blir fiende

- De siste ukene har jeg måttet ta inn over meg en kjensgjerning jeg i det lengste har forsøkt å fornekte, forteller Ingvald A. Frøyen, pendlermisjonær til Mali. - Fulaniene er i ferd med selv å bli sin egen verste fiende, og også en trussel for kirken.

Daniel i løvehulen

Boureima er kristen fulani. Nå har han i tre dager vært sammen med andre kristne fulanier på en samling for å støtte og styrke hverandre. Misjonen har funnet et trygt sted å møtes og dagene har gått med til samtale bønn og undervisning.

Troen gir et nytt liv

– Det var som jeg fikk et nytt håp. Hjertet mitt hadde vært som et tre uten vann. Nå kom vannet, og hjertet mitt fikk nytt liv, sier Nopien, som for åtte år siden var sengeliggende etter en ulykke.

SAT-7 viste vei til Jesus

Aziz fra Jordan sitter foran tv-en og er rastløs og deprimert. Alt er blitt feil, alt er blitt kaotisk og problemfylt.

Bilbatteriet som forandret liv

Bilbatteriet Habib har kjøpt står i teltet hans. Og der skal det stå. Det brukes nemlig som energikilde til en tv-mottaker som får inn signalene fra en satellitt. For beduiner liker også å se på tv. Og Habib liker spesielt godt noen programmer som har forandret livet hans.

Skulegang betre seint enn aldri

To unge kvinner frå to små landsbyar i Øvre Egypt har møtt kvarandre på Anafora, det kristne retreat- og konferansesenteret i ørkenen nordvest for Kairo.

Bussjåfør George fekk ein bibel

Dagen til Lukas består av å reisa med bussen. Han har veska full av biblar og traktatar, og så ber han om at Gud må bruka han i liva til desse folka.

Når ei stemme endrar ei heil verd

Ei ung, omskjert kvinne føder sitt første barn. Det vert hennar verste mareritt.

Slipper bombefrykt

Pim våknet veldig tidlig denne morgenen. Hun kunne nesten ikke vente til det var på tide å stå opp. I dag skulle hun få begynne på den nye skolen i nabolaget! Hun, som er jente!

En av hundre er kristne

- Du skulle blitt prest, sa de til Kaori Kurisaki, prestedatteren som var aktiv med i ungdomsarbeidet i kirka opp gjennom hele ungdomstiden. Men var prest det rette for henne? Selv om det er stor prestemangel i kirkene?

Drømmer om en kirke for døve

Når du er døv i verdens femte fattigste land, håper du ikke på under. For du er ikke vant med at under skjer.

Et velsignet måltid

Lina kjenner sulten gnage. Hun humper i vei så godt hun kan på sin ene friske og andre deformerte fot. Klærne er fillete, kroppen mager og gammel. Men hun gleder seg! For hun er på vei til matutdelingen ved fattigsenteret.

Sterk i Jesus

Hun føler seg sterk i Jesus, og svak alene. Det å lære om kristentroen og Bibelen er veldig viktig for henne, og hun gleder seg til flere år med studier på det teologiske fakultetet SALT i Fianarantsoa.

Utstøtt

Josephine vet at hun lukter, ja, rett og slett stinker. Hun er mor til ni, og er blant dem som er rammet av fødselsfistel.

Venner, fotball og Jesus

Disse to smilende kameratene, Adam og Luke, går på Youth Club i nærheten av Penrith i Nord-England. Ungdomsklubben er startet for å la flere unge i England bli kjent med kristen tro og Jesus.

Guds kall til å dele tro

Jean-Christophe var døpt og konfirmert, men ingen fast kirkegjenger. Så kjente han at arbeidet med å plante en ny kirke i Créteil var noe som berørte ham langt inne i hjerterøttene. Han opplevde et kall til å være med i dette arbeidet.

Viser igjen i samfunnet

– Vi må gjøre noe for våre medmennesker, tenkte pastor Chen SongMei i YueYang kirke. Hun ivrer for diakoni, fordi hun mener tro og tjeneste går hånd i hånd.

Frem fra gjemselen

Han så på den lille sønnen sin og tenkte: – Du skal ikke gjemmes bort! Vi må få gitt deg en utdannelse og muligheter til et normalt liv!

Samlivskurs

Han visste ikke helt hvordan det hadde skjedd. Men det ble så vanskelig, alt. Han og kona klarte ikke snakke sammen mer. Alt han gjorde ble liksom galt. Til slutt ble de enige om å gå hver sin vei.

Kristendom i praksis

– Vi er så stolte! Da et lokalt sykehus trengte nye dyner fordi de gamle var hullete og ødelagte, klarte menigheten vår å samle inn penger til innkjøp av nye. Og dette er en menighet som ikke er rik på penger. Men vi klarte det!

Frykten er verst

Det er frykten som er verst. Frykten for at neste gang han slår skal skadene han påfører henne og barna være ubotelige. Frykten for at babyen i magen hennes ikke skal klare seg.

Radiobølgene som når ut

En gammel kvinne kommer plutselig inn dørene til bygningen som huser radiostudioet ved Sawtu Linjiila i Kamerun. Hun har reist fra den lille landsbyen Mokolo helt i nord, til studioet som ligger i Ngaoundéré. Det er 600 kilometer unna.

Hjelp til de mest utsatte

Hvordan skulle hun ha overlevd sin grusomme skjebne hvis det ikke var for Foubarka? Den spedalske kvinnen var blitt utstøtt fra sin egen familie, og kjente på hvor takknemlig hun var som fikk bo på denne tidligere spedalskekolonien.

Prestemangel

Mange lokale menigheter i Kamerun har ikke hatt prest i kirken sin på mange år. De har fått vite at ved det teologiske fakultetet i Meiganga er det hele 52 studenter. Det høres bra ut, men vil en av dem komme til deres område?

Kristen eller gumuz?

– Vi fikk høre at Gud ikke hører bønner som blir bedt på gumuz, og at vi måtte velge mellom å være kristne eller å være gumuz.

Tro forandrer

Workenesh Negasa (33) visste tidlig at hun ville bli kristen. Familien hennes kunne ikke forstå det, men Workenesh ville gå på søndagsskole. Hun tilhører folkegruppen mao og er fra en liten landsby utenfor Begi, vest i Etiopia. De fleste her er muslimer, men uten sterke røtter i religionen.

Kjemper alene

Å være alenemor på landsbygda i Etiopia er beinhardt. Det kan bonden Meta Mulugeta skrive under på. Ingen hjelp å få, ingen å støtte seg på, bare et blodslit fra morgen til kveld.

Enke og verdiløs

I det mannsdominerte samfunnet i Etiopia kan det være veldig utfordrende å bli enke. Det fikk Asha Ibrahim merke på kroppen.

Aldri hørt om Jesus

Er du blant dem som tror at de fleste kjenner til kristendommen her i Europa? Da skal du få møte engelske Jordan. Han hadde aldri tidligere hørt om Jesus.

Håp blant de fattigste av fattige?

Da moren og konen døde, visste ikke den fattige familien hva de skulle gjøre. Fortsette å bo i Ansirabe hvor det var vanskelig med arbeid? Eller flytte til hovedstaden, Antananarivo, der det kanskje var et lite håp? Det hadde de i alle fall hørt rykte om.

Utstillingsvinduet

Han var så sliten. Han kjente seg så trett og grå. Han følte at alt var blitt en kamp for å klare enda en dag. Hvem var interessert i å se ham eller høre på ham der de hastet av sted?

Aldri god nok

For Mirjam var problemet at hun aldri følte seg god nok. Hun turte ikke vise igjen, hun turte ikke komme fram med meningene sine eller ta sine egne valg. For hun hadde alltid fått høre at hun bare var ei jente. Og alle visste jo at det var guttene som visste best. Det var de som burde ha meninger, de som var verdt å høre på.

Du er ikke så viktig

Viviane kjente tårene komme. Faren hadde nettopp fortalt henne om valget han hadde tatt, valget om hvilke av barna i familien som skulle få gå på skole. Hun visste egentlig at hun hadde tapt «kampen» før han fortalte henne det. For hun var tross alt jente. Og hun var blind. Hvem ville satse på henne? Ingen! Tårene kom igjen.

Skulle veksle pengar

Ho trong myntar og gjekk inn i næraste butikk for å få veksla ein seddel. Men kva butikk var dette? Ho såg det var ein bokhandel, men var det ikkje…? Kunne det rett og slett vere biblar dei selde her?

Fotball for Jesus

Hvorfor kommer det ikke gutter og menn? Skal vi slå oss til tåls med at det stort sett er kvinner i menigheten vår? Bør vi gjøre noe for å få en forandring? Slik spurte menigheten i Saku i Estland seg selv. Da var det at Ranno Seppel, en fotballglad mann i begynnelsen av 30-årene, begynte å tenke høyt om et eget mannsarbeid i menigheten.

Alt stoppet opp

Alt stoppet opp for Ruth. Riktignok hadde hun lært fra hun var svært ung at menn hadde visse behov de hadde rett til å få utløp for fra hvem det skulle være. Men hun hadde aldri tenkt at hun skulle reagere så kraftig som hun gjorde når det en dag gjaldt henne.

Tro trosser terror

- Da de farlige menneskene kom til byen sa de at de kom med sharia og sin muslimske tro. De lokale muslimene sa at de var kommet for å ta oss som fulgte Jesus-veien. Du må flykte, sa de. Men jeg hadde ingen steder å flykte til.

Når far drar

Maarja hørte de voksne krangle. Hun lå våken på det lille soverommet ved siden av stua sammen med sine to søsken. Minstemann sov gjennom det hele, men hun og søsteren lå med store, redde øyne. Nå hadde faren drukket igjen. Da ble han så sint, og moren ble også sint.