Etter år med hardt arbeid har Mao Hozo-ordboken kommet nær målstreken. En milepæl for arbeid med etniske og språklige minoriteter i Vest-Etiopia

Nesten fem år med hardt arbeid med Mao Hozo Dictionary er bak oss, og vi ser endelig lys i enden av tunnelen. Da vi begynte å forske på urfolksspråk i Begi-området i det vestlige Etiopia for 15 år siden, var det ikke engang klart hvilke storfamilier disse språkene tilhører. Nå er de språklige relasjonene for lengst avklart og det foreligger et utkast til en ordbok med over 2500 oppføringer på Mao Hozo-språket i en nyutviklet rettskrivning – hver oppføring illustrert med eksempel-setninger og oversatt til engelsk, amharisk og oromo.

F,V. Seid Imam, oversetter og administrator, Olana Lencha, leder for oversettelsesarbeidet og Kadir Abdissa, språkinformant fra Dabus sumpene. Det meste av arbeider fungerer via video møter på Zoom, som fungerer utmerket.

Forskning og dokumentasjon er utvilsomt viktig for minoritetsspråk som internasjonalt er klassifisert som «kritisk truet» (truet med utryddelse). Enda viktigere for oss er betydningen av arbeidet for språkbrukerne. I århundrer var de forskjellige Mao-gruppene nederst i det sosiale hierarkiet og det var ikke akseptert å bruke språkene deres utenfor huset. For første gang får de nå positiv oppmerksomhet, noe som regnes for å være et mirakel av mao folket selv.

Hele vårt arbeid med Hozo-ordboken har vært båret av stor entusiasme og en bølge av sympati fra hele folkegruppen, og interessen for å bidra til ordboka og for å lære å skrive og lese språket har hele tiden vært stor spesielt blant ungdom. Med Olana og Kadir har vi fått to ekte eksperter på morsmålet deres som vil fungere som kvalifiserte oversettere og er rede til å undervise barn og voksne i fremtiden. Alt dette er en sentral forutsetning for vellykket misjonsarbeid og mulig bibeloversettelse i fremtiden.

Ms Ebise er lærer for amharisk og oromo og har erfaring som språklærer for misjonærer

Det som gjenstår å gjøre er fremfor alt en grundig revisjon og korrektur av leksikonoppføringene. Med hjelp av Ms Ebise fra Addis Abeba, fagutdannet lærer for amharisk og oromo, holder vi for tiden på med å sjekke oversettelsene til disse språkene og retter dem om nødvendig, og ved hjelp av minimale par av ord prøver vi sammen med språkinformantene å optimalisere skrivingen av toner og tonemønster (Hozo har en rekke toner som påvirker betydningen av ord).

Forhåpentligvis vil vi våren 2025 være klare til å trykke manuskriptet og utgi «Hozo Dictionary» i bokform – en stor dag for mao samfunnet! Det er også planlagt nettutgaver. Mao-samfunnet vil allerede nå takke NMS for årene med lojal støtte og håper på en fortsettelse av «Mao-arbeidet» – da med fokus på å bygge kristne menigheter på grunnlag av lokalt språk og kultur.

Et utdrag fra bokstaven K i den fremtidige Hozo-ordboka. Enda er det mye som må rettes og den endelige layouten kommer til å se annerledes ut. Men vi har kommet langt på vei og er fornøyde med resultatet.

Dall Dambe synoden i Blånildalen ble offisielt innviet 29. april 2023. For å ha et godt grunnlag for etableringen av en egen synode, har NMS støttet «Gumuz-arbeidet» i dalen i mange år. Bl.a. ble det bygget et synodesenter i Kamashi, det ble holdt et stort antall kurs og mange personer fikk støtte til høyere utdanning.

Per i dag støtter NMS forskjellige prosjekter i Dall Dambe synoden som disippeltrening for fremtidige misjonærer og jordbruk som inntektsbringende virksomhet.

Misjonsarbeid

Disse fire unge kvinnene er stolte over å fått disipeltreningskurset og holder stolt frem sertifaktet.

NMS støtter et prosjekt som har som mål å nå ut med evangeliet til nye mennesker på begge sidene av grensen til Sudan og i Metekel nord for Blånilen, områder hovedsakelig bebodd av Gumuz. For å kunne gjøre det trengs det engasjerte og godt forberedte evangelister. Fokuset ligger i første omgang på generell kompetanseheving innen evangelisering og misjon for synodeansatte og frivillige medarbeidere.

Mange interesserte unge mennesker fra fire menigheter i Blånildalen samlet seg til disippeltreningskurs i Kamashi i tre måneder. 23 av disse fullførte kurset med suksess. Synodepresidenten Rev. Abera spilte en sentral rolle i opplæringen. Na skal disse unge menneskene i første omgang sendes ut til flyktningeleirer og menigheter i grenseområdet til Sudan. Vi ønsker Guds velsignelse over dette arbeidet!

Inntektsgivende virksomhet

Befaring på åkeren av f.v. Tesfay Wana, visepresidenten av synoden Rev. Bake Hirpa, synodepresindet Rev. Abera Negeri, Bayeta Mekonen og ungdoms- og barnedepartementleder Zena Adisu.

For å hjelpe den nyetablerte synoden med å bli mer bærekraftig, støtter NMS inntektsbringende aktiviteter. Ansatte og frivillige dyrker forskjellige jordbruksprodukter som blir solgt og gir inntekter til synoden. Dyrkingen skjer på et stort jordbruksområde i tilknytting til synodesenteret som eies av kirken,

Styrking av gumuz kultur og språk

Flertallet av befolkningen i dalen er gumuz, som har eget språk og egen kultur. I lang tid var oromo dominerende i kirkelivet. De fleste prestene var fra høylandet og i gudstjenesten ble det for det meste brukt oromo språket. Dette har endret seg de siste årene takket være fokuset av NMS på kulturell sensitiv misjon. Nå brukes gumuz mye i gudstjenesten. Prekenen holdes på to språk, gumuz og oromo. For en del år siden støttet NMS oversettelsen av Mekane Yesus liturgien til gumuz, og nå tas den gradvis i bruk. Nytestamente ble revidert og trykket i nytt opplag i 2022, og siden 2019 jobbes det ivrig med oversettelsen av Det gamle testamente.

Gjennom stipendier og støtte kunne gumuz personer få høyere utdannelse, og det finnes etter hvert et større antall gumuz prester. Et eksempel er synodepresidenten Rev. Abera. Med støtte fra NMS fra 5. klasse fikk han en solid utdannelse frem til en mastergrad i teologi i 2016 som høyeste grad. Nå er han leder for den yngste synoden i Mekane Yesus kirken.

Ungdomssenter

Ungdomssenteret som ble bygget i Kamashi med støtte fra NMS i 2012 er fremdeles i drift og blir flittig brukt. Hambisa Ayana leder det, i tillegg er han på deltid økonomidirektør ved synoden. Biblioteket besøkes hver dag av mange elever, møtesalen og gjesterommene leies ut bl.a. til kommunen for møter. Ungdomssenteret driver også kafeteria og har et innspillingsstudio som mange gumuz-sangere bruker. Det kommer til og med musikere fra Sør-Sudan til Kamashi for innspilling i studio. Alt dette fører til at inntektene øker mer enn forventet. Dessverre har strømforsyningen i Kamashi vært svært problematisk i lang tid, slik at enkelte tjenester ikke kan tilbys eller kun kan tilbys sporadisk. Dette skal forbedres i løpet av 2025, ifølge kunngjøringer fra myndighetene.

Dette bildet av ungdomssenteret er fra 2015. Nå er gårdsplassen gjengrodd med mange planter.

I Etiopia er det over 80 forskjellige språk og etnisiteter, noe som gjør det vanskelig å kommunisere og finne seg kulturelt til rette i nye miljøer. Det er noe som utsendingene fra de ulike protestantiske kirkene føler på kroppen når de ønsker å bringe den kristne troen til nye områder.

De protestantiske kirkene i Etiopia ønsker å drive misjon i eget land. Det gjøres blant annet ved å sende mennesker ut til nye områder for å bringe det glade budskapet videre. Dessverre er noen av disse utsendingene dårlig forberedt på de nye oppgavene sine. Når de kommer frem til bestemmelsesstedet kan de verken språket eller vet noe om kulturen. Dessuten sendes flertallet alene uten familien, som gjør dem sårbare for ensomhet.

For å bedre forstå og være forberedt på denne store nye oppgaven, tilbyr SIL, en kristen internasjonal språk- og misjonsorganisasjon, tverrkulturell opplæring til personer som skal jobbe som internmisjonærer. Jeg var så heldig og kunne være med på en slik trening i slutten av september.

Tverrkulturell trening

Deltakerne ble godt ledet av Dr Mulugeta og Berit.

Dr Mulugeta Demissie, leder for avdelingen for språk og kultur ved SIL, ledet kursprogrammet sammen med norske Berit Østby  som er ansatt i «International Mission Society». (www.myims.org). 28 personer fra tre forskjellige protestantiske kirkesamfunn kom til Bishoftu (Debre Zeit) omtrent 60 km sør for Addis Abeba, 26 menn og bare 2 kvinner. Det er ønskelig at flere kvinner deltar, men for de fleste er det vanskelig å være borte fra familien i flere dager. Misjonsbefalingen i Matteus 28, 16 ff var utgangspunkt. Som misjonærer bør du, så mye som mulig, leve på den samme måten som menneskene du blir sendt til, være ydmyk og lyttende, ikke sette seg selv for høyt men vise kjærlighet og forståelse. Det ble understreket hvor viktig det er at budskapet forkynnes på morsmålet til folket en arbeider iblant. Alle språk er like gode og verdifulle, det finnes ikke noe språk som er «mer hellige» enn andre. En skal ikke se etter egen ære, men etter Guds ære.

Tøff hverdag

Noen av deltakerne som allerede hadde vært ute på oppdrag til nye områder, fortalte om opplevelsene sine. For en del var overgangen rimelig greit, mens andre fortalte at de ikke forsto et ord. Noen tålte ikke maten og noen var plaget av ensomhet. Dessverre er det ofte slik at misjonæren skilles fra familien, og det er bare en av ektefellene som blir sendt. Det er en krevede situasjon.

Jeg ble også bedt om å fortelle om min erfaring som misjonær. Da jeg ble sendt til Madagaskar i 2002, reiste hele familien, og mannen min og jeg deltok på språkkurs i 8 måneder før vi ble sendt sørover på øya som rådgivere for et utviklingsprosjekt. Før utreisen deltok vi i flere uker på forberedende kurs i Stavanger som også forberedte oss på en mulig kulturkrasj. Sånn sett var vi betydelig bedre forberedt enn de interne misjonærene i Etiopia.

Kulturelt rollespill

En deltaker forteller gruppemedlemmene sine hva han opplevde i den andre gruppen.

Deltakerne ble delt opp i to grupper, et team A og et team B. A-teamet var patriarkalsk, hvor det gjaldt visse oppførselsregler overfor kongen og kvinnene, mens B-teamet var forretningsorientert, der alle hadde like rettigheter og det eneste som betydde noe var de ulike aksjene det ble forhandlet om. De to gruppene besøkte hverandre, men fikk ikke lov til å snakke med hverandre, bare observere hvordan gruppere forholdt seg og så prøve å komme i kontakt med hverandre. Hvis noen i en av gruppene handlet feil, kunne den ble satt i fengsel. Det at de ikke forsto hva som foregikk, skapte mange følelser og sterke reaksjoner. De fleste av dem var negative som frustrasjon, frykt, tristhet, ensomhet og følelsen av å være ekskludert. Dette rollespillet ga et inntrykk av hvordan en kan føle seg når en går i møte med et nytt språk og en ny kultur uten å være forberedt. .

B-gruppen besøker A-gruppen. De som forholder seg feil etter reglene i dette sosiale systemet blir sendt i fengsel.

Slike tverrkulturelle kurs vil også bli gitt til lederne i de forskjellige kirkene som sender ut noen av sine medlemmer som misjonærer i eget land. Det er godt at lederne forstår hva de utsetter sine utsendinger for, hvis de ikke gir dem mulighet til grundig forberedelse til dette viktige oppdraget.

Det er fantastisk å ha et klasserom fullt av språk. Men hvis lærerne ikke er kreative i å bruke dem, kan det også være en utfordring.

Det er viktig at barnets morsmål brukes så mye som mulig i opplæringen. Men hva skjer når en lærer bruker morsmålet sitt foran elevene, men oppdager at barna i klassen hans snakker tre eller fire forskjellige språk som er annerledes enn det han selv snakker?

En vakker morgen i april, en dag det er markedsdag i Mussa Shiwera Aidkyatte, en landsby nær Bambasi i Vest-Etiopia, besøker vi den lokale barneskolen. Skoleanlegget er fullt av støv som virvler i luften fordi barna leker ute på skoleplassen mens lærerne gjør seg klar til timen. I tillegg til mao-barna er det mange barn fra andre folkegrupper og med andre morsmål her som gjerne vil bli med i timene.

Aikali Nono er svært motivert i å undervise alle barna uansett språklig bakgrunn og å møte deres spesielle behov.

Vi går inn i et klasserom og observerer undervisningen til Aikali Nono. Han er utdannet morsmålslærer fra lærerskolen for et av mao-språkene og underviser elever i første klasse i Bambasi-mao språket. De 30 barna i klassen hans snakker imidlertid rundt ti forskjellige språk, blant dem minst to andre «mao»-språk», seze og gwama, som er veldig forskjellig fra Bambasi-mao. Hvordan kan Aikali Nono undervise Bambasi-mao-barna i å lese og skrive på deres morsmål, mens han samtidig skal ta vare på dem som ikke snakker dette språket?

På grunn av pågående konflikter og mye uro i området har mange familier måttet flykte fra andre steder til Bambasi-området og har på en måte strandet der. Da er det flott at skolen i Mussa Shiwera åpner dørene og at lærere som Aikali Nono er motivert til å undervise barn som er rammet av krig og konflikt.

Aikali Nono er en veldig motivert lærer, men han er ikke fullt ut i stand til å løse språkproblemet i klasserommet, blant annet fordi han ikke snakker verken seze eller gwama. Gjennom prosjektet har han fått opplæring i undervisningsstrategier og -teknikker for flerspråklige grupper som skal hjelpe ham med å takle språkmangfoldet i klasserommet. Denne opplæringen har gitt ham verktøy for å inkludere ulike språk i undervisningen, for eksempel bruk av visuelle hjelpemidler og gester for å øke forståelsen. Aikali Nono understreker at opplæringen har vært nyttig, og at han ser på det å ha flere språk i klasserommet som en ressurs og som en positiv utfordring. Men vi ser også behovet for å gi lærerne mer opplæring, oppfølging og støtte til å lære nye undervisningsmetoder.

Barna er ivrige i å lære å lese og skrive.

Det NMS-støttete prosjekt «Bruk av morsmål i undervisningen for minoriteter» hjelper lærere med å takle slike vanskelige situasjoner og gir dem tilgang til ressurser. Hvis barna ikke får undervisning på et språk de forstår godt, kan det hemme prestasjonene deres betydelig. Det påvirker deres evne til å forstå og engasjere seg i det de lærer, og når de sliter med å skjønne konsepter fullt ut og kommunisere ideene sine effektivt, fører det til hull i læring og utvikling. Derfor fortsetter prosjektet med å støtte lærere, foreldre og elever, og spesielt minoritetsspråklige grupper i området, for at de skal få best mulig utdanning.