Tålmodigheten har lønnet seg: De første bøkene i Det gamle testamentet på sør-gumuz er klare for prøvetrykk i Etiopia.

Bibeloversettelse tar tid, krever tålmodighet og kompetanse. Det vet alle som jobber med gode bibeloversettelsesprosjekter. «Hurtigoversettelser», som enkelte amerikanske organisasjoner oppmuntrer til, ender som regel etter kort tid med skuffelse og uten brukbare resultater.

Oversettelsen av Det gamle testamentet på sør-gumuz var fra starten av rettet mot kvalitet, og siktet ikke på raske og lettvinte resultater. Dette konseptet og samarbeidet med det etiopiske bibelselskapet bærer nå frukter. Prosjektet viser gode resultater, selv om det tar sin tid.

Revisjonen av 2. Mosebok ved bibelselskapet i Addis Abeba i desember – her sammen med representanter fra NMS Etiopia-kontoret

I oktober 2024 var sør-gumuz-oversetterne samlet i Addis Abeba i fjorten dager hos bibelselskapet for en tredje og siste gjennomgang av 2. Mosebok. Den første gjennomgangen av denne boka ble utført rett etter den første oversettelsesutkastet sammen med undertegnede, der vers for vers ble kontrollert mest for å se om innholdet i oversettelsen var korrekt. Den andre gjennomgangen, «community review», fant sted i Kamashi med en større gruppe gumuz-morsmålsbrukere – hovedsakelig lærere og teologer. Denne revisjonen dreide seg mest om den språklige kvaliteten. Nå kom altså den tredje og siste revisjonen med spesialister fra bibelselskapet. Etter det er teksten klar for trykking, og vi håper å kunne utgi et hefte med tre av Mosebøkene som prøvetrykk innen utgangen av året 2025.

Gjennomgang («community review») av Jobs bok på ungdomssenteret i Kamashi i desember 2024

I desember samlet oversetter-teamet igjen mange gumuz-brukere i Kamashi for en ny runde med «community review». Denne gangen var temaet Jobs bok, som ble oversatt for første gang i 2023 og deretter gjennomgått og grundig diskutert sammen med undertegnede. Nå er også Jobs bok klar til å bli formelt godkjent av bibelselskapet i den tredje fasen av revisjonen. Dette vil sannsynligvis ta litt tid, da mange andre deler av Det gamle testamentet venter på den typen godkjenningen og bibelselskapet i Etiopia har svært begrenset kapasitet.

Første revisjonen av Salmenes bok begynte i november 2024 via video møter sammen med undertegnete. På skjermen fra venstre: oversetterne Zegeye Belew og Lozran Ayana

Salmenes bok gjennomgår for tiden den første fasen av revisjonen sammen. Dette er en interessant, men også vanskelig og svært tidskrevende oppgave, da vi ikke bare drøfter innholdsmessig spørsmål, men også språklige særegenheter av denne typen poetiske tekster.

Så oversettelsen av Det gamle testamentet til gumuz går sakte, men sikkert fremover. Vi håper at alle som er involvert har tålmodighet og utholdenhet nok til å bringe dette store og viktige arbeidet til en vellykket avslutning. For øyeblikket ser det ganske bra ut for det!

Selve synodepresidenten i nye Dall Dambe synoden, Rev. Abera Negeri (t.v.), er med under «community review» i Kamashi. I midten Rev. Sudi Gote, eneste kvinnelige oversetter

Ved Mekane Yesus-Seminaret (MYS) i Addis Abeba finnes det en sirkel for kvinnelige teologer. Disse kvinnene organiserte en innføring i traumebehandling gjennomført av kompetente personen fra SIL.

«Etiopiere har stor utholdenhet når det kommer til lidelse», er det noen som har uttalt.

Konflikt, krig, flukt, overgrep og ulykker er dessverre ikke fremmedord, men en altfor nær virkelighet for de fleste. Nesten alle kjenner noen som har vært gjennom en traumatisk opplevelse. Dette er bakteppet for at «Female Theological Circle», sirkelen for de kvinnelige teologene ved Mekane Yesus-Seminaret, med Dr. Ebisse Gudeta i spissen, organiserte en innføring i traumebehandling.

Ebisse mistet nesten barna sine i flommen som ødela store deler av tomta på Seminaret for 3-4 år siden. Hun og barna fikk tilbud om traumebehandling i etterkant. I tillegg vet hun at mange på en eller annen måte er rammet av konfliktene som har vært i landet de siste årene. Hun har derfor vært opptatt av at de kvinnelige teologene også skulle få en praktisk innføring og opplæring i traumebehandling.

Fra 12. til 14. desember fikk alle avgangsstudentene ved seminaret, delta på en traumebehandlingsøkt ledet av den kristne språk- og misjonsorganisasjonen SIL som har kompetanse på feltet. Selv om det var de kvinnelige teologene som satte dagsorden, fikk både menn og kvinner delta på opplegget. Skal kirken kunne lindre smerten som mange medlemmer bærer på, er det viktig at både de kvinnelige og mannlige kirkelige ansatte vet hvordan traumer håndteres og behandles. Ekspertisen var innleid fra SIL, en annen av NMS sine partnere i Etiopia. Seks til åtte kursledere var fordelt på 130 avgangselever.

Mihret Zenebe Gebrehana, er en av de unge og lovende lærerne ved MYS, og hun forteller begeistret fra dagene de har hatt sammen.

– Det var intenst. De fleste var motivert til å lære hvordan de kunne hjelpe andre som hadde gjennomgått traumer, men kursledere gjorde det klart at en først må bli leget selv før en kan lege andre. Hver dag begynte med morgenandakt og bønn. Så ble vi delt opp i flere lag med et par kursledere på hver gruppe. Vi begynte med å snakke om hva et traume er. Ordet kan brukes i forbindelse med mer eller mindre alvorlige hendelser. I denne settingen ble vi oppfordret til å ikke dele hendelser som vi ikke var komfortable med å dele i en såpass stor gruppesetting som vi var en del av. Samtidig kjente vi hverandre godt og øktene ble likevel svært virkelighetsnære. Mange kom i kontakt med underliggende følelser. Den viktigste læringen var kanskje hvor viktig det er å lytte til noen sin historie uten nødvendigvis å gi råd slik vi ofte har for vane å gjøre. Å snakke ordentlig ut til noen som virkelig lytter, kan være lindrende i seg selv. Siden dette opplegget er knyttet til sjelesorg og veiledning i en kirkelig kontekst, snakket vi også om at vi kan klage til Gud og bringe våre byrder innfor ham. For dem som kom i kontakt med dypere utfordringer og hadde behov for mer oppfølging kunne SIL tilby gratis oppfølging og videre bearbeiding gjennom dem. Deltakerne fikk også tilbud om å bli med på dag fire i forlengelse av innføringen. Dette var for de av oss som selv ønsker å organisere og gjennomføre traumebehandlingsøkter for eksempel i våre menigheter. Er man godkjent som kursleder, kan man gjennomføre egne traumebehandlingsøkter, men med SIL som en slags mentor. SIL ønsker flere kursledere og har godt studiemateriell, med veiledning på flere språk.»

Mihret er takknemlige for at hun kunne delta på traumebehandling.

Mihret selv ønsker å fordype seg mer i traumebehandling i sin videreutdannelse. Det er et mål og et ønske om å inkludere traumebehandling for alle studenter i forlengelse av sjelesorgsfaget og praktisk teologisk utdannelse på MYS og hun kan muligens bidra med mer kompetanse på dette feltet i fremtiden.

Siden 2016 har NMS støttet kvinnelige teologistudenter. I år er det seks kvinner som støttes, to av dem tar mastergraden og fire tar bachelorgraden. Tre av disse kvinnene skal presenteres her.

Hirut Tamene

Hirut har et stort hjerte for barn og er veldig engasjert i tjenesten for dem i kirken sin.

Hirut er gift, har fem barn og er masterstudent på Mekane Yesus seminaret i Addis Abeba. Hun ble sent av Borana synoden lengst sør i Etiopia, hvor hun jobbet som frivillig i barnetjenesten med særlig fokus på søndagsskolen. Hirut har forfattet en liten katekisme for søndagsskolen som gir god veiledning om hvordan man kan studere Bibelen både i klasserommet og hjemme i familiene.

Før det hadde Hirut allerede fullført studier i regnskap og databehandling og senere oppnådd en bachelorgrad i teologi (BTh). Hennes BTh-oppgave handlet om «Behovet for å styrke barnedepartementet.» Der understreker hun betydningen av å ha en sterk barnetjeneste, ikke bare for nåtiden, men også for kirkens fremtid. Ved å investere i barn kan kirken selv bli mer bærekraftig og inspirere andre til å bli aktive og produktive medlemmer av samfunnet ved å bruke deres unike gaver. Det store målet hennes er å bidra til en lysere fremtid for kommende generasjoner ved å prioritere barne- og ungdomsarbeidet.

I tillegg har hun i elleve år vært koordinator for barnetjenesten ved Mekane Yesus kirken. Hennes enorme erfaring har fått henne til å skrive undervisningsmateriell for barn ut fra et luthersk perspektiv. Dette materialet skal snart publiseres.

Hirut begynte på masteren i 2023. Hennes mål er å dyktiggjøre seg selv for tjeneste i kirken. Etter endt utdanning ønsker hun å fokusere primært på barnetjenesten, bygge på sin eksisterende erfaring og styrke den yngre generasjonen til å leve et liv dedikert til å tjene Gud.

Asebech Haile

Asebech er veldig engasjert i gender og er et godt forbilde for andre kvinner.

Asebech tar også mastergrad på seminaret i Addis Abeba. Etter videregående skole tok hun gender- og utviklingsstudier ved en kvinneinstitusjon. Deretter vendte hun tilbake til sin synode langt sør i Etiopia og jobbet som koordinator for kvinnetjenesten i tre år. Så fikk hun muligheten til å studere teologi i fire år, for så å undervise ved synodens bibelskole i to år.

Asebechs hovedmål med masterstudiet er å tilegne seg større kunnskap og tjene Gud med de talentene han har gitt henne. En stor utfordring Asabech står overfor i sin synode er mangelen på utdanning for kvinner og manglende anerkjennelse av deres verdifulle bidrag til samfunnet. Fellesskapets tradisjonelle verdier fremmer ikke respekt for kvinner og anerkjenner heller ikke deres rolle i både samfunnet og i den kirkelige tjenesten.

Til slutt uttrykker Asebech sin takknemlighet til Gud og NMS for muligheten til å fortsette studiene. Hun understreker viktigheten av utdanning for å tjene Gud og håper at karrieren hennes vil inspirere og styrke andre kvinner til å bryte ut av tradisjonelle begrensninger og realisere drømmene sine.

Worke Laloto

Rev. Worke er aktivit i det diakonale arbeidet i menigheten sin.

Pastor Worke kommer fra Ambericho Selate synoden i den sørlige delen av Etiopia. Etter endt videregående tok hun en toårig utdanning i teologi ved den regionale bibelskolen og ble prest. Deretter spilte hun en viktig rolle i synodens kvinnetjeneste og var tre år sekretær av kvinnedepartementet, etterfulgt av fire år som leder i departementet. Hennes aktive engasjement gikk ut over administrative oppgaver; hun fordypet seg i diakonal tjeneste, og hjalp sårbare individer, inkludert eldre og husløse mennesker. I tillegg engasjerte hun seg lidenskapelig i å evangelisere unådde områder hvor hun bodde.

Nå har hun med støtte fra NMS muligheten til å ta en bachelor i teologi. Hun er svært takknemlig for denne muligheten.

Denne korte artikkelen viser hvordan læring påvirker vår forståelse av oss selv, våre familier og verden omkring oss. Både for enkeltmennesker og for deres lokalsamfunn er det en forvandlende kraft som utløses når man lærer å lese og skrive.

Kvinnene er ivrige i å lære seg de grunnleggende ferdighetene.

Betydningen av læring blir ofte tatt for gitt, særlig der de fleste kan lese og skrive. Men prøv å forestille deg at du går inn i en butikk uten å kunne lese prislappene eller vite hva de forskjellige produktene er. Se for deg at du kan bli oppringt på telefonen, men du er ute av stand til å ringe til noen, fordi du ikke vet hva tallene på telefonen betyr.

Dette sceneriet er en daglig realitet for mange kvinner som bor i Benishangul-Gumuz regionen i Etiopia. Hvordan kan man myndiggjøre kvinner som føler seg isolert fra sin egen familie og sitt eget lokalsamfunn fordi de er analfabeter?

Kanskje historiene til tre kvinner kan hjelpe oss til å tenke over dette og forstå hvilken forvandlende makt som ligger i å lære å lese og skrive. Dette er kvinner som deltar i et grunnleggende lese- og skrivekurs, et prosjekt NMS driver i Benishangul-Gumuz regionen og som er finansiert av Digni.

Hagige Mehemed

Det er ikke lett å lære seg å skrive, men åpner horisonten og gir kvinnene muligheten til å mestre dagliglivet bedre.

Jeg deltok på forskjellige opplæringsøkter som var organisert av de lokale myndighetene. De fokuserte på ferdigheter som skulle gjøre livene våre bedre. Selv om jeg fikk disse mulighetene, slet jeg i begynnelsen med å skrive navnet mitt, noe som ble en utfordring når jeg skulle dokumentere hva jeg hadde gjort.

For eksempel, når jeg tok med meg løk for å selge dem på markedet, var jeg ofte usikker på hvor mye sekken min veide. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det selv. Nå sørger jeg for å merke sekken min tydelig både med navnet mitt og med nøyaktig vekt.

Denne erfaringen har lært meg noe veldig viktig: å lære er en del av livet, og det er ikke noe jeg bare sier. Hvert enkelt skritt, enten det er å lære å merke og dokumentere produktene mine eller å lære meg nye ferdigheter, er noe som hjelper meg til å vokse og forstå verden rundt meg.

Musema Ibrahim

Før jeg tok dette kurset kunne jeg ikke bokstavene som ble brukt i Benishangul. Men nå kan jeg forstå dem og skrive dem selv. Jeg har også lært hvordan jeg kan taste inn tall på telefonen min, noe som gjør at jeg kan ringe til hvem som helst som jeg trenger å snakke med. Jeg føler virkelig at jeg har oppnådd noe og at jeg har blitt mer uavhengig. Jeg er særlig takknemlig for at kurset ble gitt på vårt eget språk. Undervisningsmetodene har gjort at læringsprosessen har vært engasjerende og nyttig.

Familien min har opplevd at arbeidet på gården går bedre. Vi har plantet banantrær, og vi har begynt å få en god innhøsting. Vi er påpasselige i måten vi dyrker dem på, og vi sørger for at frukten blir tatt godt vare på. Det er spennende å være vitne til den framgangen som vi har sett i landbruket. Tusen takk nok en gang for den uvurderlige støtten og oppmuntringen dere gir!

Athaja Ibrahim

Når jeg tenker på å lære, føler jeg at jeg våkner til live. Det er som om jeg finner meg selv. Det har blitt tydelig for meg hvor verdifullt det er å sende barna på skolen. For eksempel, når jeg kommer til klinikken, forstår jeg mye bedre hvor jeg skal gå og hva jeg skal gjøre. Landbruket har også blitt mye bedre. Før pleide jeg å så korn ved å spre dem tilfeldig rundt, men nå har jeg lært hvor viktig det er å så dem i en rett linje med oppmålt mellomrom. Denne metoden har gjort at vi får en bedre innhøsting.

Når barna mine kommer hjem fra skolen, føler jeg at jeg er i stand til å hjelpe dem med utdannelsen deres. Jeg vet hvordan jeg skal se hvordan det går med dem og følge opp leksene de får. Dette gjør at jeg føler meg mer involvert i den opplæringen de får og at jeg kan være til bedre hjelp for dem.

Ved å selv kunne lese og skrive kan mødre bedre følge opp barna sine og hjelpe dem med utdannelsen.

Vitnesbyrdene som disse kvinnene deler viser at det er mulig å forbedre livskvaliteten til kvinnen i Benishangul-Gumuz regionen. Kvinnenes selvforståelse og selvtillit har blitt mye bedre. Når de får lære grunnleggende matematikk, som pluss og minus, har det blitt mulig for dem å ha bedre kontakt med utenverden. Det viktigste av alt er at de har fått et bedre forhold til barna sine, når de er i stand til å hjelpe barna med utdannelsen deres. Når vi ser disse helt konkrete endringene, blir vi i NMS og våre samarbeidsorganisasjoner oppmuntret til å fortsette innsatsen. Vi styrkes i troen på at «Sammen kan vi forandre verden.»