Ved Mekane Yesus Seminaret (MYS) i Addis Abeba finnes det en sirkel for kvinnelige teologer. Disse kvinnene organiserte en innføring i Traume behandling gjennomført av kompetente personen fra SIL.

«Etiopiere har stor utholdenhet når det kommer til lidelse», er det noen som har uttalt. Konflikt, krig, flukt, overgrep og ulykker er dessverre ikke fremmedord, men en altfor nær virkelighet for de fleste. Nesten alle kjenner noen som har vært gjennom en traumatisk opplevelse. Dette er bakteppet for at Female Theological Circle, sirkelen for de kvinnelige teologene på Mekane Yesus Seminaret, med Dr. Ebisse Gudeta i spissen, organiserte en innføring i Traume behandling. Ebisse mistet nesten barna sine i flommen som ødela store deler av tomta på Seminaret for 3-4 år siden. Hun og barna fikk tilbud om traume behandling i etterkant. I tillegg vet hun at mange på en eller annen måte er rammet av konfliktene som har vært i landet de siste årene. Hun har derfor vært opptatt av at de kvinnelige teologene også skulle få en praktisk innføring og opplæring i Traume behandling.

Klagene og traumer kan bringes til Gud.

Fra 12-14. desember fikk alle avgangsstudentene ved seminaret, delta på traume behandlings økt ledet av SIL som har kompetanse på feltet. Selv om det var de kvinnelige teologene som har satt dagsorden fikk både menn og kvinner delta på opplegget. Skal kirken kunne lindre smerten som mange medlemmer bærer på, er det viktig at både de kvinnelige og mannlige kirkelige ansatte vet hvordan traumer håndteres og behandles. Ekspertisen var innleid fra SIL, en annen av NMS sine partnere i Etiopia. 6-8 kursledere fordelt på 130 avgangselever.

Mihret Zenebe Gebrehana, er en av de unge og lovende lærerne ved MYS, og hun forteller begeistret fra dagene de har hatt sammen.

«Det var intenst. De fleste var motivert for å lære hvordan de kunne hjelpe andre som hadde gjennomgått traumer, men kursledere gjorde det klart at en først må bli leget selv før en kan lege andre. Hver dag begynte med morgenandakt og bønn. Så ble vi delt opp i flere lag med et par kursledere på hver gruppe. Vi begynte med å snakke om hva et traume er. Ordet kan brukes i forbindelse med mer eller mindre alvorlige hendelser. I denne settingen ble vi oppfordret til å ikke dele hendelser som vi ikke var komfortable med å dele i en såpass stor gruppesetting som vi var en del av. Samtidig kjente vi hverandre godt og øktene ble likevel svært virkelighetsnære. Mange kom i kontakt med underliggende følelser. Den viktigste læringen var kanskje hvor viktig det er å lytte til noen sin historie uten nødvendigvis å gi råd slik vi ofte har for vane å gjøre. Å snakke ordentlig ut til noen som virkelig lytter, kan være lindrende i seg selv. Siden dette opplegget er knyttet til sjelesorg og veiledning i en kirkelig kontekst, snakket vi også om at vi kan klage til Gud og bringe våre byrder innfor ham. For dem som kom i kontakt med dypere utfordringer og hadde behov for mer oppfølging kunne SIL tilby gratis oppfølging og videre bearbeiding gjennom dem. Deltakerne fikk også tilbud om å bli med på dag 4 i forlengelse av innføringen. Dette var for de av oss som selv ønsker å organisere og gjennomføre traumebehandlingsøkter for eksempel i våre menigheter. Er man godkjent som kursleder, kan man gjennomføre egne traumebehandlings-økter, men med SIL som en slags mentor. SIL ønsker flere kursledere og har godt studiemateriell, med veiledning på flere språk.»

Mihret er takknemlige for at hun kunne delta på Trauma behandling.

Mihret selv ønsker å fordype seg mer i Traume behandling i sin videreutdannelse. Det er et mål og et ønske om å inkludere Traume behandling for alle studenter i forlengelse av sjelesorgsfaget og praktisk teologisk utdannelse på MYS og hun kan muligens bidra med mer kompetanse på dette feltet i fremtiden.

Siden 2016 har NMS støttet kvinnelige teologistudenter. I år er det seks kvinner som støttes, to av dem tar mastergraden og fire tar bachelorgraden. Tre av disse kvinnene skal presenteres her.

Hirut Tamene

Hirut har et stort hjerte for barn og er veldig engasjert i tjenesten for dem i kirken sin.

Hirut er gift, har fem barn og er masterstudent på Mekane Yesus seminaret i Addis Abeba. Hun ble sent av Borana synoden lengst sør i Etiopia, hvor hun jobbet som frivillig i barnetjenesten med særlig fokus på søndagsskolen. Hirut har forfattet en liten katekisme for søndagsskolen som gir god veiledning om hvordan man kan studere Bibelen både i klasserommet og hjemme i familiene.

Før det hadde Hirut allerede fullført studier i regnskap og databehandling og senere oppnådd en bachelorgrad i teologi (BTh). Hennes BTh-oppgave handlet om «Behovet for å styrke barnedepartementet.» Der understreker hun betydningen av å ha en sterk barnetjeneste, ikke bare for nåtiden, men også for kirkens fremtid. Ved å investere i barn kan kirken selv bli mer bærekraftig og inspirere andre til å bli aktive og produktive medlemmer av samfunnet ved å bruke deres unike gaver. Det store målet hennes er å bidra til en lysere fremtid for kommende generasjoner ved å prioritere barne- og ungdomsarbeidet.

I tillegg har hun i elleve år vært koordinator for barnetjenesten ved Mekane Yesus kirken. Hennes enorme erfaring har fått henne til å skrive undervisningsmateriell for barn ut fra et luthersk perspektiv. Dette materialet skal snart publiseres.

Hirut begynte på masteren i 2023. Hennes mål er å dyktiggjøre seg selv for tjeneste i kirken. Etter endt utdanning ønsker hun å fokusere primært på barnetjenesten, bygge på sin eksisterende erfaring og styrke den yngre generasjonen til å leve et liv dedikert til å tjene Gud.

Asebech Haile

Asebech er veldig engasjert i gender og er et godt forbilde for andre kvinner.

Asebech tar også mastergrad på seminaret i Addis Abeba. Etter videregående skole tok hun gender- og utviklingsstudier ved en kvinneinstitusjon. Deretter vendte hun tilbake til sin synode langt sør i Etiopia og jobbet som koordinator for kvinnetjenesten i tre år. Så fikk hun muligheten til å studere teologi i fire år, for så å undervise ved synodens bibelskole i to år.

Asebechs hovedmål med masterstudiet er å tilegne seg større kunnskap og tjene Gud med de talentene han har gitt henne. En stor utfordring Asabech står overfor i sin synode er mangelen på utdanning for kvinner og manglende anerkjennelse av deres verdifulle bidrag til samfunnet. Fellesskapets tradisjonelle verdier fremmer ikke respekt for kvinner og anerkjenner heller ikke deres rolle i både samfunnet og i den kirkelige tjenesten.

Til slutt uttrykker Asebech sin takknemlighet til Gud og NMS for muligheten til å fortsette studiene. Hun understreker viktigheten av utdanning for å tjene Gud og håper at karrieren hennes vil inspirere og styrke andre kvinner til å bryte ut av tradisjonelle begrensninger og realisere drømmene sine.

Worke Laloto

Rev. Worke er aktivit i det diakonale arbeidet i menigheten sin.

Pastor Worke kommer fra Ambericho Selate synoden i den sørlige delen av Etiopia. Etter endt videregående tok hun en toårig utdanning i teologi ved den regionale bibelskolen og ble prest. Deretter spilte hun en viktig rolle i synodens kvinnetjeneste og var tre år sekretær av kvinnedepartementet, etterfulgt av fire år som leder i departementet. Hennes aktive engasjement gikk ut over administrative oppgaver; hun fordypet seg i diakonal tjeneste, og hjalp sårbare individer, inkludert eldre og husløse mennesker. I tillegg engasjerte hun seg lidenskapelig i å evangelisere unådde områder hvor hun bodde.

Nå har hun med støtte fra NMS muligheten til å ta en bachelor i teologi. Hun er svært takknemlig for denne muligheten.

Denne korte artikkelen viser hvordan læring påvirker vår forståelse av oss selv, våre familier og verden omkring oss. Både for enkeltmennesker og for deres lokalsamfunn er det en forvandlende kraft som utløses når man lærer å lese og skrive.

Kvinnene er ivrige i å lære seg de grunnleggende ferdighetene.

Betydningen av læring blir ofte tatt for gitt, særlig der de fleste kan lese og skrive. Men prøv å forestille deg at du går inn i en butikk uten å kunne lese prislappene eller vite hva de forskjellige produktene er. Se for deg at du kan bli oppringt på telefonen, men du er ute av stand til å ringe til noen, fordi du ikke vet hva tallene på telefonen betyr.

Dette sceneriet er en daglig realitet for mange kvinner som bor i Benishangul-Gumuz regionen i Etiopia. Hvordan kan man myndiggjøre kvinner som føler seg isolert fra sin egen familie og sitt eget lokalsamfunn fordi de er analfabeter?

Kanskje historiene til tre kvinner kan hjelpe oss til å tenke over dette og forstå hvilken forvandlende makt som ligger i å lære å lese og skrive. Dette er kvinner som deltar i et grunnleggende lese- og skrivekurs, et prosjekt NMS driver i Benishangul-Gumuz regionen og som er finansiert av Digni.

Hagige Mehemed

Det er ikke lett å lære seg å skrive, men åpner horisonten og gir kvinnene muligheten til å mestre dagliglivet bedre.

Jeg deltok på forskjellige opplæringsøkter som var organisert av de lokale myndighetene. De fokuserte på ferdigheter som skulle gjøre livene våre bedre. Selv om jeg fikk disse mulighetene, slet jeg i begynnelsen med å skrive navnet mitt, noe som ble en utfordring når jeg skulle dokumentere hva jeg hadde gjort.

For eksempel, når jeg tok med meg løk for å selge dem på markedet, var jeg ofte usikker på hvor mye sekken min veide. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det selv. Nå sørger jeg for å merke sekken min tydelig både med navnet mitt og med nøyaktig vekt.

Denne erfaringen har lært meg noe veldig viktig: å lære er en del av livet, og det er ikke noe jeg bare sier. Hvert enkelt skritt, enten det er å lære å merke og dokumentere produktene mine eller å lære meg nye ferdigheter, er noe som hjelper meg til å vokse og forstå verden rundt meg.

Musema Ibrahim

Før jeg tok dette kurset kunne jeg ikke bokstavene som ble brukt i Benishangul. Men nå kan jeg forstå dem og skrive dem selv. Jeg har også lært hvordan jeg kan taste inn tall på telefonen min, noe som gjør at jeg kan ringe til hvem som helst som jeg trenger å snakke med. Jeg føler virkelig at jeg har oppnådd noe og at jeg har blitt mer uavhengig. Jeg er særlig takknemlig for at kurset ble gitt på vårt eget språk. Undervisningsmetodene har gjort at læringsprosessen har vært engasjerende og nyttig.

Familien min har opplevd at arbeidet på gården går bedre. Vi har plantet banantrær, og vi har begynt å få en god innhøsting. Vi er påpasselige i måten vi dyrker dem på, og vi sørger for at frukten blir tatt godt vare på. Det er spennende å være vitne til den framgangen som vi har sett i landbruket. Tusen takk nok en gang for den uvurderlige støtten og oppmuntringen dere gir!

Athaja Ibrahim

Når jeg tenker på å lære, føler jeg at jeg våkner til live. Det er som om jeg finner meg selv. Det har blitt tydelig for meg hvor verdifullt det er å sende barna på skolen. For eksempel, når jeg kommer til klinikken, forstår jeg mye bedre hvor jeg skal gå og hva jeg skal gjøre. Landbruket har også blitt mye bedre. Før pleide jeg å så korn ved å spre dem tilfeldig rundt, men nå har jeg lært hvor viktig det er å så dem i en rett linje med oppmålt mellomrom. Denne metoden har gjort at vi får en bedre innhøsting.

Når barna mine kommer hjem fra skolen, føler jeg at jeg er i stand til å hjelpe dem med utdannelsen deres. Jeg vet hvordan jeg skal se hvordan det går med dem og følge opp leksene de får. Dette gjør at jeg føler meg mer involvert i den opplæringen de får og at jeg kan være til bedre hjelp for dem.

Ved å selv kunne lese og skrive kan mødre bedre følge opp barna sine og hjelpe dem med utdannelsen.

Vitnesbyrdene som disse kvinnene deler viser at det er mulig å forbedre livskvaliteten til kvinnen i Benishangul-Gumuz regionen. Kvinnenes selvforståelse og selvtillit har blitt mye bedre. Når de får lære grunnleggende matematikk, som pluss og minus, har det blitt mulig for dem å ha bedre kontakt med utenverden. Det viktigste av alt er at de har fått et bedre forhold til barna sine, når de er i stand til å hjelpe barna med utdannelsen deres. Når vi ser disse helt konkrete endringene, blir vi i NMS og våre samarbeidsorganisasjoner oppmuntret til å fortsette innsatsen. Vi styrkes i troen på at «Sammen kan vi forandre verden.»

Etter år med hardt arbeid har Mao Hozo-ordboken kommet nær målstreken. En milepæl for arbeid med etniske og språklige minoriteter i Vest-Etiopia

Nesten fem år med hardt arbeid med Mao Hozo Dictionary er bak oss, og vi ser endelig lys i enden av tunnelen. Da vi begynte å forske på urfolksspråk i Begi-området i det vestlige Etiopia for 15 år siden, var det ikke engang klart hvilke storfamilier disse språkene tilhører. Nå er de språklige relasjonene for lengst avklart og det foreligger et utkast til en ordbok med over 2500 oppføringer på Mao Hozo-språket i en nyutviklet rettskrivning – hver oppføring illustrert med eksempel-setninger og oversatt til engelsk, amharisk og oromo.

F,V. Seid Imam, oversetter og administrator, Olana Lencha, leder for oversettelsesarbeidet og Kadir Abdissa, språkinformant fra Dabus sumpene. Det meste av arbeider fungerer via video møter på Zoom, som fungerer utmerket.

Forskning og dokumentasjon er utvilsomt viktig for minoritetsspråk som internasjonalt er klassifisert som «kritisk truet» (truet med utryddelse). Enda viktigere for oss er betydningen av arbeidet for språkbrukerne. I århundrer var de forskjellige Mao-gruppene nederst i det sosiale hierarkiet og det var ikke akseptert å bruke språkene deres utenfor huset. For første gang får de nå positiv oppmerksomhet, noe som regnes for å være et mirakel av mao folket selv.

Hele vårt arbeid med Hozo-ordboken har vært båret av stor entusiasme og en bølge av sympati fra hele folkegruppen, og interessen for å bidra til ordboka og for å lære å skrive og lese språket har hele tiden vært stor spesielt blant ungdom. Med Olana og Kadir har vi fått to ekte eksperter på morsmålet deres som vil fungere som kvalifiserte oversettere og er rede til å undervise barn og voksne i fremtiden. Alt dette er en sentral forutsetning for vellykket misjonsarbeid og mulig bibeloversettelse i fremtiden.

Ms Ebise er lærer for amharisk og oromo og har erfaring som språklærer for misjonærer

Det som gjenstår å gjøre er fremfor alt en grundig revisjon og korrektur av leksikonoppføringene. Med hjelp av Ms Ebise fra Addis Abeba, fagutdannet lærer for amharisk og oromo, holder vi for tiden på med å sjekke oversettelsene til disse språkene og retter dem om nødvendig, og ved hjelp av minimale par av ord prøver vi sammen med språkinformantene å optimalisere skrivingen av toner og tonemønster (Hozo har en rekke toner som påvirker betydningen av ord).

Forhåpentligvis vil vi våren 2025 være klare til å trykke manuskriptet og utgi «Hozo Dictionary» i bokform – en stor dag for mao samfunnet! Det er også planlagt nettutgaver. Mao-samfunnet vil allerede nå takke NMS for årene med lojal støtte og håper på en fortsettelse av «Mao-arbeidet» – da med fokus på å bygge kristne menigheter på grunnlag av lokalt språk og kultur.

Et utdrag fra bokstaven K i den fremtidige Hozo-ordboka. Enda er det mye som må rettes og den endelige layouten kommer til å se annerledes ut. Men vi har kommet langt på vei og er fornøyde med resultatet.