Unge gumuz underviser unge mao og komo

Fred, enhet, familie, identitet, etnisitet, ungdomsarbeid, kvinner og menn, klær og livsstil..... Hva har disse emnene til felles? Alt var del av kurset holdt av Hambisa og Lozran fra Kamashi da de var i Tongo i romjula.

Det er en gammel visdom at undervisning fra utlendinger kan være spennende, men ofte irrelevant eller ut av kontekst. Det blir mye mer troverdig hvis en av de egne snakker om det som er aktuelt og relatert til menenskenes hverdag.

Bildet viser to gutter fra Etiopia

Lozran og Hambisa (f.v.) er to unge gumuz som er selvsikre nok til å holde et kurs – et forbilde for mange unge fra minoriteter i Etiopia

Slik var det da Hambisa og Lozran var i Tongo ved det nye kultursenteret der og holdt et kurs for elever som mottar skolestøtte fra Mao Komo kultursenteret og Begi Gidami Synoden. I fjor hadde de to vært på disippeltrening i Sørafrika og Uganda, og Hambissa har vært på Madagaskar og i Kamerun. De to har altså sett litt av verden, men samtidig tilhører de en minoritetsgruppe fra utkant-Etiopia, og kan identifisere seg godt med mao og komo.

Både prosjektet som drives gjennom kultursenteret og Mekane Yesus synoden i Begi støtter unge mennesker som er flinke på skolen, men ikke har råd. Dette gir oss ikke bare muligheten til å bidra til bedre utdanning blant folkegrupper som er blant de lavest utdannede i hele Etiopia, men det gir oss også sjansen til å nå rett inn i ungdomskulturen til den nye generasjonen.

Hambisa og Lozran holdt et to-dagers kurs for 16 interesserte ungdommer. Hovedfokuset var på ungdommer og sosalt liv. De snakket om enhet og fred mellom folkegrupper, men også identitet og stolthet over egen gruppe. Likestilling mellom kjønn var også en viktig del av kurset som ble holt på språkene amharisk og oromo, med innslag av både gumuz, gwama og andre språk.

Asadik og Abdusamed som jobber ved kultursenteret organiserte at alt var på plass i Tongo. Samarbeidet mellom de to muslimske guttene og de to kristne er veldig bra, og er i seg selv et flott symbol på enhet og samarbeid som jeg er sikker på at de andre fikk med seg. Resten av gruppa tilhørte også ulike religiøse og etniske grupper. De snakket og lekte sammen, og vi er sikker på at de gikk hjem med en bedre og mer praktisk forståelse av samarbeid på tvers av ulike grupper enn de hadde før de kom.

Dersom du lurte på hvorfor Hambisa og Lozran snakket om klær, så var det for å illustrere respekt. Mennesker er raske med å dømme andre som kler seg ulikt – hodeplagg vs. ikke hodeplagg, bukse vs. skjørt, osv. Poenget til Hambisa og Lozran var at vi må vise hverandre respekt og toleranse uansett hvordan den andre går kledt.

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Asadik Habte og Mparany Rakotondrainy

Les innlegget →

Dans og glede

Mohamud Musa er gwama og frivillig ved Mao Komo kultursenteret. Han skriver dikt og driver med musikk, og har derfor et spesielt ansvar for kultur. I november organiserte han et danse-arrangement ved senteret.

Bildet viser en etiopisk mann

Frivillige Mohamud Musa arrangerte danse-arrangementet fordi han synes at dans hører til det mest viktige i gwama kulturen

Mer enn 60 mennesker kom til Mao Komo kultursenter i Tongo for å være med på workshopen. Det er tydelig at dette er noe folk setter veldig pris på. Dans og musikk er en viktig del av det kulturelle livet i Etiopia, men gwama folk har sjeldent sjansen til å vise fram dette i en organisert sammenheng.

Det er første gang i historien at noe slikt ble organisert i Tongo, og responsen var enorm. Mohamud hadde organisert at en eldre mann ved navn Hamid Angayo underviste – selvfølgelig på gwama! Han oppfordret alle tilstedeværende til å gi videre den rike dansetradisjonen til den neste generasjonen. Dansing er på vei ut blant de unge, men når de får lære det, setter mange likevel stor pris på å få med seg denne arven.

Mange av dansene til gwama folket handler om jakt-tradisjoner. Det er viktig å danse og oppmuntre hverandre før jakten, slik at jegerne er ved godt mot når de drar ut. Selv om jakt nå er forbudt, liker folk likevel å danse for å oppmuntre hverandre og ha det gøy.

Senterleder Asadik Habte filmet workshopen og lagde YouTube snutten som dere kan se under. Her danses en jakt-dans.

På bildet under kan vi se at det henger tradisjonelle instrumenter og verktøy fra taket til møterommet. Disse har blitt samlet inn blant de ulike urfolksgruppene i området, og vi har fått mye tilbakemelding om at folk synes det er veldig flott at deres kultur blir stilt ut offentlig.

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Asadik Habte

Les innlegget →

Budskapet skal ut til alle! Nye prosjekter i samarbeid med SIL Etiopia

I 2016 signerte NMS en samarbeidsavtale med SIL. Fra i år skal vi støtte to spennende nye prosjekter som har hovedfokus på å trene prester og evangelister i bruken av morsmål i forkynnelsen, og å gjøre bibelske fortellinger tilgjengelig for mindre språkgrupper.

Ung etiopisk dame (portrett)

Mariyam Yohannis er lingvist ved SIL Etiopia og koordinerer prosjektet «I love to tell the story»

Mariyam stråler av begeistring! Først var hun målløs da jeg sa at NMS hadde vedtatt å støtte et lite prosjekt for «oral story telling» – opplæring i å gjenfortelle sentrale bibelske historier på morsmål til folk som ikke kan lese eller på språk hvor bibelen ennå ikke er oversatt. Så velter ordene ut:

– Dette er helt fantastisk! Jeg er så glad for at NMS hjelper oss med å få evangeliets budskap ut til mennesker på deres eget språk! Det å fortelle om Jesus på morsmålet er noe helt annet enn å få lest opp bibelsteder på et fremmed språk. En mye dypere forståelse. Og så blir de så glade og stolte over at så viktige ting kan sies på deres eget språk!

Mariyam Yohannis og Simret Fekadu jobber for SIL, og ledet en treningsuke i muntlig bibelfortelling på hozo, et av mao-språkene som brukes rundt Begi lengst vest i Etiopia. Resultatet var så oppløftende at SIL søkte om støtte til et lite prosjekt som omfatter fem språk sør i Etiopia. I fire treningssamlinger over 2 år skal grupper av unge mennesker som snakker helt forskjellige språk opplæres til å fortelle sentrale bibelske historier på en korrekt måte på deres respektive morsmål. Prosjektet har navnet «I love to tell the story»

Und etiopisk dame (portrett)

Simret Fekadu er Scripture Engagement Coordinator ved SIL Etiopia

Simret er noe mer fattet. Hun har fått ansvar for et annet lite prosjekt, «Truly Faithful», som har fokus på nord-gumuz, hvor det snart foreligger en oversettelse av det nye testamentet. Hun forteller:

– Dette prosjektet har fokus på bare ett språk: Nord-gumuz. Vi skal jobbe mest med prester og evangelister og lære dem å bruke tekster på morsmål i bibelstudium og forkynnelse. Dette handler mye om holdninger. Ofte er de redde for å bruke de nye biblene. De er så vant til å bruke det de har lært på bibelskolen og tør ikke å lese og forkynne på morsmål.

SIL har tidligere gjort noen smertelige erfaringer: Det er ikke nok å lage gode oversettelser som deles ut til kirker og kontorer. Faren for at de støver ned er stor. I det nye prosjektet skal prestene gjennom lengre treningsøkter få en grundig innføring i bruken av bibelen på morsmål i deres daglige arbeid.

Ved siden av disse nye prosjektene fortsetter NMS støtten til SIL for arbeidet med mao og komo-språkene og er involvert i utviklingen av et «Multlingual Education» prosjekt for gwama og komo som det skal søkes støtte for hos Norad. Dette siste prosjektet kommer til å dreie seg mest om trening av morsmålslærere både for formell undervisning på pilotskoler og for alfabetiseringsklasser for kvinner.

På bildet oppe ser vi fire sterke kvinner med viktige funksjoner ved SIL Etiopia: Simret Fekadu som koordinerer «Scripture Use Departmet», Andrea Bryant, SIL Ethiopia Director, Mariyam Yohannis, lingvist og ansvarlig for «Oral Bible Story Telling» og Janet van Middendorp, rådgiver for «Mulitligual Education» og in-service trening av morsmålslærere. Vi gleder oss over dette fruktbare og profesjonelle samarbeidet!

For mer informasjon om SIL se http://www.silethiopia.org/en/ og http://www.sil.org/

Klaus-Christian Küspert

Les innlegget →

Kirkedører åpne for alle?

Fire ungdommer fra Kamashi dro til Kamerun i 12 dager for å møte unge mennesker fra Ngaoundéré. De kommer hjem med mange nye ideer og tanker i bagasjen, men også med tunge hjerter, for gumuz ungdommer har lite de skulle ha sagt i menighetene i Blånildalen.

I 12 dager fikk de fire ungdommene fra Kamashi mye inspirasjon fra ungdommene i Kamerun. De besøkte forskjellige kirker og ungdomsgrupper rundt Ngaoundéré. Til gjengjeld delte ungdommene fra Kamashi sine historier og musikk med de de møtte. Undertegnede reiste sammen med dem, og kan bekrefte at vi hadde en veldig fin tid!

De sa at de er veldig takknemlige for å få denne muligheten til å møte «les jeunes de Ngaoundéré». Her er deres tilbakemeldinger:

Bildet viser en ung mann fra Etiopia

Hambisa Ayana (25), engasjert ungdomssenterleder som brenner for likestilling mellom etniske grupper

Hambisa, ungdomsprosjektkoordinator: «Jeg så mange ting i Kamerun, for eksempel unge som synger i kirken på sitt språk. Jeg liker dette veldig godt. Jeg ønsker at mitt språk kan være en del av vår kirke også. Vi besøkte også en menighet ved Universitetet. Under besøket så vi ungdommer som viste oss forskjellige kulturer, og de hadde en teateroppvisining som de fremførte med selvtillitt. Folk danser og gleder seg over sitt mangfold sammen. Prester og kirkeledere lar dem vise det. Derfor, la oss også ta med det til vår kirke; ingen skam ikke frykt for å vise vår identitet. La oss åpne døren for alle.»

Bildet viser en ung kvinne fra Etiopia

Addise Ferede (26) vil at jenter skal bli hørt i kirken og at ungdommene skal bli tatt på alvor

Adisse, regnskapsfører for ungdomsprosjektet: «For meg var alt nytt. Jeg kunne se at unge jenter snakker fritt – jeg har ikke sett det i mitt samfunn. Alle likte a forkynne evangeliet sammen, uansett om de var jenter eller gutter, ungdom eller voksen. Ingen var flaue over å vise sin kultur. Selv de voksne kunne danse og være sammen med ungdommene. Det har jeg ikke sett i mitt land, min kirke eller i mitt liv. Tror du at våre prester eller lærere vil danse og ha det gøy med oss? Jeg vil gjerne endre det i familien, kirka og samfunnet mitt.»

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp