Det er uro i Vest-Etiopia. I ein kvardag med vegsperringar og kamphandlingar står prosjektstaben i Green LIP trufast på for å betre levekåra for sine medmenneske.

I 2022 starta tredje fase av Green Livelihood Program (Green LIP) i Vest-Etiopia, eit utviklingsprogram i dei regionale statane Oromia og Benishangul-Gumuz. Med spesielt fokus på kvinner og ungdom har programmet eit overordna mål om å betre levekåra i prosjektområda. Målsetjinga er at heile 22 360 personar skal vera direkte berørt av programmet, i tillegg til 30 000 personar som indirekte får glede av aktivitetane. Green LIP er utforma for å adressere dei sosioøkonomiske utfordringane i lokalsamfunna, uavhengig av religion, etnisitet, kjønn og alder.

Situasjonen i dette oppstartsåret har vore langt frå ideell. Ein del av prosjektområda har vore vanskeleg tilgjengelege for besøk av prosjektleiinga, men dei lokalt tilsette står likevel i jobben. På landevegen mellom ulike område og kontor er det stadig vegsperringar og kamphandlingar som tvingar staben til å snu eller utsetja reiser. Væpna konfliktar i regionen er ein alvorleg risiko, og dei tilsette må setja eigen tryggleik fyrst. Gjennom ein imponerande og modig innsats har dei likevel fått etablert prosjektadministrasjonen, inngått naudsynte avtaler og gjennomført mange av aktivitetane som var planlagte.

I programmet er det to hovudmålsetjinger som står i fokus. Den eine er at ungdom og kvinner skal få tilgang til inntekt og juridiske rettar og styrke deira posisjon i samfunnet. Gjennom opplæring og ulike aktivitetar er målet auka sosial og økonomisk innflytelse for kvinner og auka jobbmoglegheiter og verdiskaping for ungdom.

Den andre hovudmålsetjinga er å fremja klimasmart, berekraftig landbruk som er motstandsdyktig mot klimaendringar og kan gjeva auka mattryggleik. Som ein del av dette har programmet fokus på auka kunnskap om stadeigne planter som er motstandsdyktige mot tørke og eigna for skogvern. Overutnytting av naturressursar og mangel på jord og mat er alle faktorar som kan føre til konfliktar mellom ulike etniske grupper. Ved å ta vare på miljøet og livsgrunnlaget kan programmet difor bidra til ein fredeleg sameksistens i hardt pressa område.

Tre nye bøker på Hozo språket (Ak'mo Wandi) og et tegneverksted for å illustrere lokale historier: Mao-prosjektet i Asosa er et av de mest produktive prosjektene i Etiopia.

Mparany overleverer tre nye boktitler på Ak’mo Wandi til Olana Lencha, koordinator for Mao prosjektet. To av bøkene er lignelser fra Det nye testamentet.

Mao-prosjektet er et svært produktivt prosjekt og har mye å vise til. I løpet av sommeren oversatte vi fire bøker til Hozo (Ak’mo Wandi), to av dem bibelske historier: Den bortkomne sønnen (Luk 15, 11-32 og Lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren (Matt. 18, 23-35). Tre av de fire bøkene er nå allerede trykket av SIL i 300 eksemplarer hver og kunne overleveres til Olana Lencha, prosjektlederen for Mao-prosjektet, på vegne av NMS og SIL.

Yunus Harun leser «Den ubarmhjertige tjeneren» fra Matt 18, 23 – 35

Stor er gleden og stoltheten over å holde produktene fra mange timers arbeid i hendene: disse små bøkene spiller en enorm rolle for selvtilliten til Mao Hozo-brukerne som har vært undertrykt og slavebundet i århundrer og fortsatt i dag lever i utkanten av samfunnet. De er også et forbilde for vellykket kultursensitivt misjonsarbeid! Gjennom disse lignelsene med korte tekster og bilder blir Mao Hozo folket kjent med Jesus uten omveier fra et annet, dominerende språk og kultur – og lærer å elske Gud gjennom disse historiene!

Milki Kediro og K’asim Waga venter spent på hvordan det blir med «tegneverkstedet». Det er noe nytt for dem, og de både gleder og gruer seg litt.

Denne uken (16.–18. november 2022) blir det av Mparany Rakotondrainy og hans kolleger holdt en workshop i Asosa om å tegne bokillustrasjoner. Denne workshopen er del av et prosjektinitiativ for å samle lokale tradisjonelle historier, skrive dem ned og publisere dem i bokform med originale tegninger. Gjennom disse fortellingene introduseres Mao-folket til historien sin på en positiv måte, det nyutviklede skriftspråket kan testes på lengre tekster og ulike sider av kreativiteten stimuleres. Det er første gang personer med Mao bakgrunn er involvert i noe slikt og det er morsomt, gir glede og stolthet og utvikler en positiv holdning til gruppens identitet – og ikke minst til kristen misjon.

Vi takker Mparany for denne flotte workshopen. Forhåpentligvis kan vi neste vår presentere den første «Mao Hozo Leseboka» – med originale historier og selvlagde illustrasjoner – noe som igjen demonstrerer produktiviteten av dette prosjektet. Takk også til vår samarbeidspartner SIL, som gjør workshopen mulig og hjelper til med organiseringen!

Amanuel Buli (stående i midten) hjelper mest med den tekniske layouten, men har også mange gode kreative ideer.

Tekst: Klaus-Christian Küspert, bilder: Mparany Rakotondrainy

Oversettelseskonsulent Josh Smolders laget en flott liten video om et nytt trinn i bibeloversettelsen til Opo, et minoritetsspråk i Vest-Etiopia. Prosjektet er støttet av NMS.

Jeg er så glad! Cɔ́l Asʉ́tʼán forteller.

«Community Review» er en viktig fase i alle bibeloversettelsesprosjekter. De ulike lokale kirkene velger ut representanter med ulike dialekter og forskjellig bakgrunn. Disse leser sammen kapitlene som er oversatt av oversetterteamet og diskuterer om det høres naturlig ut og om det vil bli forstått på riktig måte av språksamfunnet. Deretter vil de gi tilbakemelding og forslag til endringer til oversetterteamet.

I oktober 2022 har det vært en 2 ukers «Community Review» i Opo-oversettelsesprosjektet, hvor en gruppe prester og lekfolk leste og diskuterte evangeliene til Lukas og Johannes.

«Fordi jeg forstår det meget godt». Thɛrbɔ́ng Ʉkáy

I en meget bra og gripende film laget av Josh Smolders (Wycliffe Canada), oversettelseskonsulenten for Opo prosjektet, forteller medlemmer av «Community Review» om sine erfaringer, om hva de har lært gjennom leseøktene og spesielt hva det betyr for dem og for hele Opo-samfunnet (Taʼ Po), en liten etnisk grupper i Vest-Etiopia, at deler av Bibelen er oversatt til deres språk. (https://www.youtube.com/watch?v=rtXTwSxlkJw)

«Det er stort å høre Guds Ord». Bɔ́l Khalipa

Vi i NMS er glad over at vi kan støtte dette svært vellykkede prosjektet drevet av den anglikanske kirken i Etiopia og anbefaler å ta en titt på denne filmen. Det er et eksempel på misjonsarbeid av høy kvalitet som viser gode resultater!

Fra Filmen «A New Generation for the Opo»

Tekstː Klaus-Christian Küspert,

Bilderː Josh Smolders (fra filmen)

Hana Wondimhun (42) fra Addis Abeba ble lovet gull og grønne skoger i Mekka, med det som ventet henne der var 20 timer lange arbeidsdager uten pause.

Som 20 åring så Hana ikke noen annen utvei enn å avslutte utdanningen ved universitetet for å jobbe fordi familien trengte penger. «Flere av vennene mine fortalte at det fantes gode jobber i Saudi–Arabia. Flere dro over som irregulære flyktninger, med forfalskede papirer, og jeg bestemte meg for å gjøre det samme,» forteller Hana

Traumatisk tur

Hana var hushjelp i Saudi-Arabia, der hun mistet rettigheter og opplevde overgrep. Hun klarte å rømme tilbake til Etiopia og skaffe seg jobb som syerske.

Hun låner penger til reisen, lover å betale dem tilbake så fort hun begynner å tjene penger. De er alle overbevist om at det vil skje. Det er jo så mange som gjør det samme nå om dagen. Forventingene er store. «Jeg kom i kontakt med en som skulle hjelpe meg over til Saudi–Arabia. Jeg skulle betale ham halvparten før jeg dro, og resten da jeg kom fram til destinasjonen, Mekka i Saudi–Arabia, forteller Hana om en reise som skal bli svært dramatisk. Først måtte vi gjennom ørkenen. Vi gikk i en uutholdelig varme, slitne, tørste og sultne. Det var en ekstrem påkjennelse, både fysisk og psykisk». Men det blir aldri tid til å hvile føttene, heller ikke da hun ankommer «det lovende land» i Mekka. «Jeg ble ansatt som hushjelp og jobbet i 20 timer i strekk uten pause. Beina mine var hovne og vonde». Men snart skal det bli verre.

Flere forsøk

Hana holder ut i tre år, før hun til slutt klarer å finne en måte å ta seg tilbake til hjemlandet på. «Men jeg hadde ingen penger. Det lille jeg hadde sendt til familien, var brukt opp, og det var mange jeg skyldte penger» forteller Hana som ikke ser noen annen utvei enn å reise tilbake til Saudi–Arabia, men denne gangen til en annen by. Der var det bare det samme som ventet henne; Hardt arbeid, ingen rettigheter og utfordringer hun ikke ønsker å gå i detaljer på. Sju år senere prøver hun på ny å finne løsningen i hjemlandet. Men heller ikke denne gangen lykkes hun. «Jeg dro tilbake til Saudi–Arabia for tredje gang. Jeg ble beskyldt for små ting, og til slutt ble jeg faktisk satt i fengsel. Jeg satt der i åtte måneder, og det var helt forferdelig, men til slutt klarte etiopiske myndigheter å sette meg fri. Jeg kom hjem, men med tomme hender,» forteller Hana.

Det er et under at hun i det hele tatt er i live. «Jeg har vært gjennom helt ufattelige ting. Flere jeg kjenner har mistet livet. Mange kommer syke hjem, og er skadet både psykisk og fysisk. Det er takket være Gud at jeg har klart meg så bra» tror hun.

Hjem i skam

Hanna er ikke et unntak, men mange prøver sin lykke i Gulflandene. Mange kommer hjem uten noe annet enn skam og skyldfølelse overfor familien som hadde samlet inn penger til reisen. Bagasjen er tom, men tung. For mange har blitt påført sår det tar lang tid å lege. Det mangler et nettverk som følger dem opp. Det er her SIM kommer inn.

Safe From Irregular Migration (SIM)

Prosjektet Safe From Irregular Migration (SIM) fokuserer på moderne slaveri, og holdningsskapende arbeid og samarbeider med utviklingsavdelingen DASSC innen Mekane Yesus kirken.

Returmigranter får hjelp til å bearbeide traumene. De får startkapital og veiledning til å starte egne små foretak som f.eks. kaffeshop og frisørsalonger.

SIM gav Hana opplæring i skreddersøm og startkapital til å starte sin egen bedrift. I dag selger hun egenproduserte klær på markedet, i tillegg til å dele historien sin til andre som vurderer å reise.

I tillegg til å møte returmigranter som Hana, er holdningsskapende arbeid mot unge som selv ønsker å migrere til Gulflandene en stor del av SIM prosjektets målgruppe. Bildet øverst er fra Kolfe menighet i Addis Abeba, hvor SIM har hatt holdningsskapende møter med mange som tenker å migrere irregulært til Gulflandene.

Med et samlet budsjett på 3, 2 millioner kroner vil prosjektet gagne 35 000 mennesker med holdningsskapende kampanjer og hjelp til returmigranter. SIM–prosjektet kurser også samfunnsledere og kirkeledere til å bli endringsagenter, fordi de er strategiske grupper folk virkelig lytter til.

                                                                                                                                                             Tekst: Espen Schiager Topland, foto: NMS