Tilbake til nms.no Etiopiablogg
Meny
Foto: Ole Henrik Kalviknes Last ned

Arbeid som bærer frukt - et siste besøk hos kollegaene i Asosa

NMS støtter to svært ulike prosjekter i det vestlige Etiopia. Felles for dem er at det dreier seg om språkarbeid for minoritetsgrupper og at samarbeidet for det mest skjer online. I begynnelsen av februar fikk jeg anledning til et personlig besøk av prosjektene og noen svært hyggelige møter med gode kollegaer.

I 2004 ble det bestemt at «mao-folket» skulle stå i fokus for NMS sitt arbeid i Vest-Etiopia. Det var imidlertid nødvendig med mange års forskning for å forstå hvem disse «mao-folkene» er, hvilken plass de har i det kompliserte multietniske samfunnet i Vest-Etiopia og hvilke språk de ulike gruppene snakker. Siden 2017 har NMS støttet prosjektet «Mao Sustainable Identity», som blant annet jobber med å lage ei ordbok for hozo-språket med en spesielt utviklet ortografi som danner grunnlaget for det videre arbeidet med bibelfortellinger, sanger og oversettelser.


Dette teamet har jobbet med hozo-ordboka i snart 4 år. F.v. Seid Imam, Olana Lencha og Klaus-Christian Küspert

Normalt skjer ordbokarbeidet gjennom daglige videomøter med kollegaene i Asosa. I begynnelsen av februar fikk jeg imidlertid anledning til å besøke dem personlig. Disse dagene var svært fruktbare. Vi kunne diskutere mange spørsmål i forbindelse med en gjennomgang av noen av de nesten 2500 oppslagsordene med tilhørende eksempel-setninger. Vi håper at ordboka kan publiseres innen utgangen av 2024. SIL, vår lokale partner og prosjekteier, ba meg om å fortsette arbeidet som frivillig konsulent for mao-språkene når jeg snart går av med pensjon.


Jeg fikk muligheten til å følge oversetterteamet på et kurs i bruk av paratext-programmet ved SIL i Addis Abeba. Bak f. v. Zegeye Belew, Klaus-Christian Küspert, Lozran Ayana: Foran f.v. Alagawerash Fotane, Rev. Sudi Gote, Meles Erana.

Det andre prosjektet jeg følger opp som konsulent, er oversettelsen av Det gamle testamentet til sør-gumuz-språket. Arbeidet med gumuz-folket sto helt i begynnelsen av NMS sitt arbeid i Etiopia og har fortsatt høy prioritet.

I motsetning til de ulike mao-språkene er gumuz nå et forholdsvis utviklet skriftspråk som også brukes i skolen, og flertallet av gumuz er kristne. Det er derfor på høy tid at den første fullstendige bibeloversettelsen til (sør-) gumuz snart blir ferdigstilt. «Sør-Gumuz-Prosjektet» med sine høyt kvalifiserte oversettere har jobbet siden 2020 med oversettelsen av Det gamle testamentet til moderne gumuz. Prosjektet eies og drives av det etiopiske bibelselskapet (EBS).

Også her foregår samarbeidet vanligvis ved hjelp av videokonferanser. Dette fungerer bra, men kan ikke helt erstatte fysiske møter. Under prosjektbesøket i februar kunne vi sammen sluttføre revisjonen av Jobs bok og diskutere noen teologiske og tekniske spørsmål, for så å sende teksten til Bibelselskapet for videre kontroll. Dr. Haileyesus, lederen for oversettelsesavdelingen i EBS  (se bildet på toppen), berømmet oversetterne for deres utmerkede arbeid og ba NMS om å fortsatt stille en engasjert konsulent til rådighet for prosjektet for å sikre kvaliteten av oversettelsen.


Det er en glede å møte kollegaene i Asosa og slå av en prat over en kopp kaffe. F.v. Seid Imam, Mao-prosjektet, Hambisa Ayana, koordinator for Gumuz prosjektet, Olana Lencha, koordinator for Mao-prosjektet, Zegeye Belew, leder for Gumuz GT-oversettelsen og Klaus-Christian Küspert, prosjektrådgiver.

Turen til Asosa  var en stor glede – for det første fordi jeg med egne øyne fikk se kvaliteten, fremdriften og engasjementet i arbeidet med disse to språkprosjektene, og for det andre fordi møtet med de gode, motiverte og hjertevarme kollegaene våre var svært hyggelig. Så forlater jeg Asosa og arbeidet mitt der med ett øye som gråter og ett som ler.

Les innlegget →

Dagaŋga baadagayesh ká-ziifaŋ mpok'w Yaasus

Julehilsen på gumuz fra kollegene i Blånildalen

«Vi er glade for at dere har nådd høytiden av Jesu fødsel.» Sånn omtrent lyder den direkte oversettelsen av julehilsenen på gumuz. Litt omstendelig kanskje for oss om har et kort og greit (og før-kristent) ord som «jul» for «høytiden av Jesu fødsel», men uten tvil en god beskrivelse av hva det virkelig dreier seg om: Vi er oppriktig glade for at vi igjen kan feire at Jesus ble fødd og Gud ble menneske!

Dagaŋga baadagayesh ká-ziifaŋ mpok’w Yaasus.

Zegeye Belew leder gumuz bibeloversettelsesgruppen. Han har nå mye erfaring og en sikker følelse for språk og stil

Denne julehilsen på gumuz kommer fra tre gode kolleger, Rev. Sudi Gote, Zegeye Belew og Lozran Ayana som har jobbet utrettelig i mange år for å oversette Bibelen til gumuz. Jeg har det store privilegiet å samarbeide med disse tre kunnskapsrike og trofaste kollegene, og jeg tror vi kan være fornøyde med det vi har fått til de siste årene.

Vi har jobbet med Det gamle testamente siden slutten av 2020. Som forventet begynte det hele med skapelsen av himmelen og jorden (1. Mosebok). Så kom flere Mosebøker og noen historiske bøker. I år hadde vi noen «harde nøtter» å knekke. Vi startet med 3. Mosebok og fortsatte med Ordspråkene; deretter kom Dommerne og nå har vi bare noen få kapitler igjen av Jobs bok, så er målet nådd for i år.

Utfordringene disse bøkene byr på kan være svært ulike. Mens det i 3. Mosebok ofte var juridiske og administrative termer og forestillinger som var vanskelige å forstå og å oversette, var utfordringen med Ordspråkene å finne de riktige bildene som er forståelige i Gumuz-kulturen uten å være for fjerne fra originalteksten. Dommerne derimot er en lang rekke krigshistorier med mange gjentakelser, men forholdsvis enkelt å oversette. Jobs bok  er full av visdom og byr på store muligheter for dype diskusjoner om Gud og mennesker, liv og død. Dessuten er det en utfordring i seg selv å oversette en poetisk tekst.

Det er gode tekniske muligheter for å samarbeide over lange avstander. Her jobber vi med revisjonen av et kapittel av Jobs bok, hvor tilbake-oversettelsen fra gumuz vil bli sammenlignet med mange andre oversettelser (hovedsakelig Vulgata) og kommentaren til den hebraiske teksten.

Det er fascinerende å kunne dykke så dypt inn i Bibelens verden og inn i et helt annet språk og en ny kultur, og ikke minst å ha et tett samarbeid med gode kolleger tvers over kontinentene. Takket være daglige videokonferanser, skrider gumuz oversettelsesprosjektet raskt frem, og vi håper å ha fullført oversettelsen og revisjonen av Det gamle testamente innen utgangen av 2026. Det ville være et stort skritt for de kristne i gumuz området og for hele gumuz samfunnet, som da ville ha en verdig plass i rekken av «skriftspråkene» og et godt og trygt utgangspunkt for videreutviklingen av gumuz kultur og identitet.

Dagaŋga baajadagaayesh ká-ziifaŋ mpok’w Yaasus

«Vi er glade for at dere har nådd høytiden for Jesu fødsel.» Oversettelsesteamet av Det gamle testamente på gumuz ønsker dere alle en velsignet jul!

Les innlegget →

Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! 1. Mosebok 1:31

16 gumuz og mao ungdommer deltok på klima-workshopen i Assoa i oktober. Der hadde de mulighet til å diskutere effektene av klimaendringer i deres nærmiljø og å utvikle strategier for å dempe disse. Deltakerne foreslo konkrete tiltak for lokalsamfunnene deres.

Klima er et viktig tema i verden, men for det meste ikke så mye i fokus på landet i Afrika. Temaet for workshopen ble imidlertid foreslått av ungdommene selv. En av deltakerne var Rev. Sudi Gote, en ordinert pastor og gumuz bibeloversetter fra Blånildalen. Hun sier at hun lærte mye på workshopen, spesielt at klimaendringer påvirker alle på jorden, ikke bare de som bor på den nordlige halvkulen. I tillegg lærte hun at virkningene av klimaendringer ikke er begrenset til planter og dyr, men at de påvirker også menneskers helse, matsikkerhet, økonomisk vekst og politisk stabilitet. Hun sier:

Det er så liten interesse for alt dette i Kamashi-området. De tror at landsbygda ikke vil bli påvirket. Vårt folk er ikke klar over effektene av klimaendringer på hele deres eget liv og levebrød.

Reverend Sudi (t.h.) i samtale med Olana, koordinator for mao prosjektet. Sudi blir engasjert når det gjelder miljøet.

Klimaendringer er et globalt problem og må tas opp før det er for sent. Rev Sudi håper at hun kan inspirere andre til handling. Hun er fast bestemt på å gjøre en forskjell og bidra til å skape en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Ved å dele sin kunnskap med folket i Kamashi-området, håper Rev Sudi å inspirere og motivere andre.

  Gud skapte verden så vakkert. Vi er Guds barn. Vi er bare nødt til å ta vare på skapelsen hans, sier hun.

Å være kvinnelig pastor og drive aktiv bevisstgjøring om miljøet samtidig er ikke så lett. Det krever mot og engasjement for å kunne dele dette budskapet med verden. Derfor er hun en inspirasjon for mange i området. Det er tider når vi overser de små utfordringene vi møter hver dag fordi vi ser bare på de store problemene. Ofte glemmer folk at Gud skapte denne perfekte verden for hver enkelt av oss, og de fleste mener at spørsmålet om klimaforandring og miljøødeleggelse ikke bør stilles av pastorer, spesielt ikke av kvinnelige. De klandrer henne for å gjøre andre ting enn det en pastor burde si og gjøre.

Folk spør meg ofte hvorfor jeg snakker så mye om miljøet? De mener at jeg bare bør forkynne om Bibelen. Men de glemmer at det er Gud som har skapt alt så vakkert, og at det er mitt ansvar som pastor å minne dem om Guds store verk.

Drivkraften for miljøengasjementet til Sudi er Bibelen. Det å bevare Guds vakre skapelse er en oppgave enhver kristen har.

Videre sier Sudi at folk i Asosa-området er veldig opptatt med den daglige overlevelseskampen. De tror ikke at klimaendringene har noe med livet deres å gjøre, og mener at det hele er et vestlig problem, ikke noe afrikansk. Derfor er det viktig å bevisstgjøre dem om viktigheten av å være engasjert for miljøet på bakgrunn av evangeliet. Vi sliter med å brødfø familiene våre hver eneste dag. Derfor må vi få folk til å forstå sammenhengen med å beskytte miljøet og sørge for nok mat og rent vann.

Workshopen ble avsluttet med en felles forpliktelse til å samarbeide for å beskytte miljøet og adressere effektene av den globale oppvarmingen. Vi ble også enige om å organisere flere workshoper i fremtiden om dette temaet. Med dette fikk workshopen en vellykket avslutning med en god følelse av enhet, samarbeid og vilje til å bekjempe klimaendringer.

 

Les innlegget →

Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte. Salmene 150,4

Musikkstudioet i Kamashi er klart til bruk med Yohannes Mogess som leder. Fokus er på kristen musikk i gumuz-tradisjonen og på gumuz-språket.


Studioet ved ungdomssenteret i Kamashi er ferdig til bruk.

Gumuz-prosjektet i Kamashi har i mange år jobbet med bruken av gumuz-språket i sang og forkynnelse. Dette ble drevet frem av unge mennesker som ikke lot seg skremme til tross for motstand og vanskeligheter som forbudet av gumuz-musikk i kirken. I det siste har bruken av sanger på gumuz i menighetene økt betraktelig. Folk bare nyter det.

Kamashi ungdomssenter kommer nå til å tilby opplæring i gumuz-musikk for unge mennesker. Det er en viktig del av oppdraget til senteret i Kamashi å fremme gumuz-kultur og språk. For å etterkomme dette oppdraget, ble unge mennesker sent til Addis Abeba på trening, og et eget innspillingsstudio ble etablert i Kamashi. Studioet er nå ferdig og tatt i bruk, og Yohannes Moges er tilsatt som leder for studioet i Kamashi.


Yohannes Mogess er leder for musikkstudioet ved senteret.

Yohannes er 26 år gammel. Han har fire brødre og fire søstre. Ved siden av å være sykepleier, er han en talentfull musiker med utdanning i keyboard. Sammen med andre ungdommer fra Kamashi dro han til Madagaskar i 2016 på musikkutveksling og erfaringsdeling om bruk av musikk i kirken.

Skoleåret 2021/2022 ble Yohannes valgt ut blant mange unge musikere fra Kamashi til å gå på Mekane Yesus School for Music and Media. Der fikk han muligheten til å lære mer om ulike typer musikkstiler. Hovedutfordringen på skolen var mangelen på musikkinstrumenter for å øve etter timen. På grunn av økonomiske begrensninger kunne han ikke kjøpe instrumenter selv, og prosjektet hadde ikke ressurser til å gjøre det. Etter å ha kommet hjem til Kamashi var han ivrig etter å praktisere det han hadde lært på skolen. Nå har han planer om å fordype seg i noe som kalles «kulturmusikk» og spesielt om å utvide kunnskapen om gumuz-musikken.

Han håper å bringe gumuz-musikken og kulturen tilbake til folket sitt i fremtiden. Musikken og sangene som er en del av vår identitet er noe vi ikke kan leve foruten. Å miste dem vil være et tap av glede, stolthet og verdi. I tillegg til mer faglig kompetanse innen musikk, har det alltid vært et ønske av Yohannes å spille inn musikk. Han vil gjerne dele denne gleden og å gi sin musikk til hele folket.

Da Yohannes var ferdig med studiene, dro han tilbake til Kamashi og hjalp til å etablere et studio ved ungdomssenteret. Nå kan han dele sine kunnskaper om gumuz-musikk med andre unge mennesker i Kamashi. Han sier:

Tenk, nå hører folk på gumuz-sanger i radioen eller telefonen sine. Det er noe som virkelig gjør meg glad. I tillegg hjelper det til å utvikle gumuz-språk og -kultur. Det er som en drøm for meg, å se smilet og gleden i ansiktene til menneskene.

Ifølge Yohannes burde flere musikere i området jobbe med «kulturmusikk» for å øke forståelsen av og stoltheten over kulturen sin og skape samhold i samfunnet. Det er viktig å prise Gud med de talentene en har!

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp