Én av aktivitetene i utdanningsprosjektet for språklige minoriteter i Etiopia er å tilby lese- og skriveopplæring for kvinner som aldri har kunnet gå på skolen, noe som skal også hjelpe døtrene. Det fungerer!

Mariyam (t.h.) som verken kunne lese eller skrive har en datter som går 10. klasse og ønsker å bli sykepleier. T.v. Læreren for Berta kvinnene og i midten Marit Mjølsneset, NMS kommunikasonsrådgiver

Først er vi bare imponert! Damene som er kledd i flotte fargerike kjoler som er vanlige i dette arabisk-prega området, leser med flyt og innlevelse på Berta språket, og ønsker å vise kunnskapene sine ved å skrive ord på tavlen – med latinske bokstaver.

Senere benytter Marit Mjølsneset, kommunikasjonsrådgiver i NMS, som er sammen med oss på denne turen, anledning til et lengre intervju med Mariyam Mohammed, en av de voksne elevene. Mariyam bekrefter hvor mye større verden har blitt etter at hun har fått lære betydningen av tall og bokstaver. Nå kan hun bruke mobiltelefonen og lese hva som står skrevet på skilt og er mye mindre avhengig av andre. Så sier hun følgende:

 

 

Nå har jeg forstått verdien av utdannelsen og kan hjelpe og motivere min datter. Jeg ønsker at alle barna mine skal utdanne seg, få en god jobb og bli fullverdige medlemmer av samfunnet.

Selv har Mariyam aldri gått på skolen. Foreldrene ville ikke sende henne på skolen fordi hun var jente. Det skal ikke gjenta seg!

Fekadu Deressa, lederen for SIL kontoret i Asosa (nr. 2 fra høyre) med staben sin – morsmåls-eksperter for de forskjellige indigene språkene i området, bl.a. Berta og Gumuz.

Før vi reiste ut til Berta landsbyen Abramo ca. 10 km vest for Asosa for å se på lese- og skriveopplæringen for kvinner (Functional Women’s Literacy programme), var vi innom det regionale utdanningskontoret for Benishangul Gumuz regionen. Her har SIL, vår partner i Etiopia, sitt kontor. Fekadu Deressa, leder for SIL kontoret i Asosa, ga oss en detaljert innføring av arbeidet og understreker det gode forholdet mellom SIL og det statlige utdanningskontoret.

 

 

Det er så viktig for staten å ha oss her at vi får gratis kontorplass! De ber oss om å være med når læreplaner utvikles, og vi bidrar gjerne med våre kunnskaper og understreker viktigheten av grunnopplæringen på morsmål.

Fekadu forklarer at  lese- og skriveopplæring for kvinner med minoritetsbakgrunn har to mål: det ene er at kvinnene skal kunne delta aktivt i samfunnet, og for å kunne dette må de lære å lese og skrive. Det andre er at de skal kunne bli bedre mødre, spesielt for døtrene sine. Ved å selv oppleve verdien av utdannelsen kan de spille en aktiv rolle for å sende jentene på skolen og motivere dem til å ta utdannelse. Begge deler fikk vi bekreftet da vi møtte damene i skole-hytta i Abramo.

Klaus-Christian Küspert

«Multi-Lingual-Education» -prosjektet i Benishangul Gumuz har som mål å forbedre utdanningsmulighetene for minoritetsgruppene i regionen. Ved å bruke morsmålet som undervisningsspråk fjernes språkbarrieren for læring og både elever og lærere settes i stand til å lære på språket de kjenner best.

I august 2019 fikk de første lærebøkene noensinne på Bambasi Mao sin siste finish. Det ble samlet innspill fra morsmålsbrukere før bøkene gikk i trykk. Prosjektets språkkonsulenter, Yasin og Asmamaw, leste opp linje for linje, og deltakerne diskuterte og kom med forbedringsforslag der de følte det var nødvendig. Diskusjonene ble ganske livlige, og deltakerne viste mye entusiasme og hadde mange ideer. Boken er nå ferdigstilt og innspillene fra workshopen er innarbeidet.

Under workshopen snakket vi med to av deltakerne fra Bambasi Mao-samfunnet, en kvinne og en mann som er henholdsvis 35 og 65 år gamle. De uttrykte engasjement for å støtte språket sitt og hadde mange interessante synspunkter. Her er noen av kommentarene deres:

Sugu Tato er veldig glad og entusiatisk over at Bambasi Mao er skriftspråk og at barna blir undervist på morsmålet deres.

Ms. Sugu Tato: «I mange år måtte barna våre lære på amharisk, noe som er vanskelig for dem å forstå. Nå får de sjansen til å lære på morsmålet vårt som er lett å forstå og uttrykke seg på. Dette gjør meg veldig glad og entusiastisk. Nå vil barna våre ikke lenger ha så mye fravær fra skolen, og det blir mindre «drop-out». Jeg skal mobilisere foreldre og samfunn ved å forklare dem fordelene av å lære på språket vårt.»

Mr. Senbeta Buna: «Jeg er heldig at jeg kan delta i denne workshopen. Det som gjør meg spesielt glad er å høre språket vårt lest opp av lærerne fra et papir hvor det står på trykk! Nå er språket vårt blitt like viktig som andre språk og vil få anerkjennelse også fra andre språkgrupper.

Jeg er så glad at jeg vil danse fordi språket vårt blir skolespråk.

Senbeta Buna synes det er viktig at barna sendes på skolen og at de ikke skal giftes bort altfor tidlig.

Men jeg ville være enda lykkeligere hvis jeg selv kunne få sjansen til å lese og skrive på språket mitt. For å styrke utdannelsen av Mao barna vil jeg oppfordre dem til ikke å være borte og droppe ut fra skolen. Jeg vil oppfordre dem til å være aktive i klassen og diskutere med lærerne og rektoren. Jeg anbefaler foreldrene å sende barna sine til skolen, hvis ikke vil jeg si fra til myndighetene. Barn skal sendes på skolen! Tidligere år var jeg invitert til en konfirmasjonsfeiring for Mao ungdommer, og jeg rådet alle foreldrene til at de ikke gifter bort barna deres så altfor tidlig. De skal først gå på skolen fordi det nå er på språket vårt.

Tekst: FekaduDeressa; foto: Muhammedawel Seid; bearbeidet av Mparany Rakotondrainy og Sonja Küspert

Nesten 50 år med gumuz misjon i Blånildalen. Mye gikk bra og i dag er de fleste gumuz kristne. Men det ble en misjon uten bibel på morsmål. Bedringen er i sikte!

Det var i 1970 at NMS ble kalt til Etiopia – med et eksplisitt oppdrag fra Mekane Yesus kirken: NMS misjonærene skulle jobbe blant gumuz folket i Blånildalen. Dette oppdraget ble tatt på alvor, og mange generasjoner norske og senere etiopiske misjonærer og evangelister la ned et formidabelt arbeid i dette området – og ble oppriktig glad i gumuz folket!

Arbeidet hadde mange gode og varige resultater: I dag er de fleste gumuz i Kamashi distriktet kristne, med Mekane Yesus som den største kirka. Oversettelsen av bibelen til gumuz språket har derimot aldri stått på agendaen. Det er forunderlig siden det er en vedtatt sannhet at forkynnelsen bør skje på morsmål, og som oftest var det å oversette Skriften noe av det første misjonærene gjør når de kom til en ny folkegruppe.

På 90-tallet ble Det nye testamentet oversatt av en tysk misjonær – i begynnelsen uten kirkes samtykke. Denne oversettelsen var raskt utsolgt og foreldet pga. bruken av amharisk alfabet. Menighetene i «dalen» har i mange år bedt om en nyoversettelse og overføring til det offisielle Gumuz alfabetet med latinske bokstaver, og endelig i 2017 kunne vi gå i gang!

Hambisa er koordinator for ungdomssenteret i Kamashi og leder oversetterteamet

I går fikk jeg beskjeden fra Hambisa, lederen av teamet til tre dyktige og engasjerte unge oversettere at den endelige versjonen av manuskriptet er levert til det etiopiske bibelselskapet. Det som kommer nå er en siste kvalitetssikring, så kan teksten sendes til trykking i Korea. Så gjenstår det å se om vi kan skrape sammen penger nok for å få noen tusen eksemplarer av det Nye testamentet trykket.

Vi er veldig glad og takknemlig for dette og har et visst håp om at vi kan invitere til en høytidelig overrekkelse av en fullstendig revidert utgave av Det nye testamente på «sør gumuz» i offisiell ortografi våren 2020.

I et møte med oversetterne ble det igjen lagt fram det store og presserende ønske av gumuz menighetene i «dalen» om en oversettelse også av Det gamle testamentet. Gumuz har nå minst 200.000 morsmålsbrukere, er offisielt undervisningsspråk i Kamashi zone uten at hele bibelen er oversatt til dette språket. Jeg håper at dette arbeidet kan prioriteres.

Hvis ingen støtter oss, begynner vi bare på egen hånd med å oversette Det gamle testamentet,

sier Hambisa med ettertrykk i stemmen og et svært bestemt uttrykk i ansiktet. Iflg. Hambisa ønsker «100 % av de kristne» en oversettelse av Det gamle testamentet. Når de leser fra Det gamle testamentet i kirka oversetter de som oftest spontant muntlig siden alt skal være på gumuz nå.

Lozran fra Sedal (Sirba) ønsker heller i dag enn i morgen  å starte med Det gamle testamentet

Hambisa, Lozran og Bayata, de dyktige NT oversetterne, står klare og er høyt motivert til å starte med oversettelsen av Det gamle testamentet; Adisse er interessert i å bli med – ikke bare for å ha  «gender balance». Men vi fraråder at de bare starter på egen hånd! Dette kommer vi til å gjøre i fellesskap, helst med oppstart i 2020 og med Bibelselskapet og SIL sin ekspertise i ryggen!

Klaus-Christian Küspert

”Ei kvinnes ledelse er så irrasjonell at hun ikke kan lede kveg ut av fjøset”. Dette er et av mange oromo ordtak som er kjent i Vest Etiopia. Det er kanskje ikke like ofte brukt nå lenger, men det gir oss likevel en pekepinn på en kulturell holdning til kvinner i lederposisjoner.

Dinkayew er ei av dem som utfordrer dette og mange andre tilsvarende ordtak og praksiser som kommuniserer et syn på kvinner som annenrangs borgere og mennesker av mindre verdi.
Hun vil kunne bane vei for at enda flere endrer sine holdninger i forhold til kvinner i lederposisjoner.

Dinkayew ble nylig valgt inn som første kvinnelige vise-president i Central Gibe synoden i Shewa. Dette er en av de seks synodene som er med i WEWEP prosjektet, hvor det gjennom de siste 9 årene har blitt jobbet mye nettopp med å bane vei for kvinner som henne.

Dinkayew er ikke redd for å ta ordet. Her presenterer hun fra gruppearbeid under prosjektets Tamar Campaign bibelstudie i Central Gibe synoden i april i år.

Hun er ingen lettvekter innenfor kirkens dører, men tar med seg erfaringer fra mange ulike verv både som frivillig og ansatt i synoden: leder i menighetens kor, medlem i menighetsrådet, leder av kvinnekomiteen, og etter hvert som ansatt i synodens kvinnedepartement. Siden hun ble uteksaminert med en teologigrad fra kirkens teologiske seminar i Addis Ababa er hun blitt ordinert til prest og leder for en av synodens menigheter.

Central Gibe synoden er forbilledlig i sitt arbeid med å bane vei for kvinnelige ledere. Det er ikke nok å ha kvoteplasser for synodens kvinner. Man må også klare å gjøre disse kvoteplassene attraktive for kvinnene. Det er mye som ikke er tilrettelagt for kvinners deltakelse selv om det står på et papir at man ønsker flere av dem inn i ledelsen. I denne synoden tok man noen konkrete grep som synes å bære frukt. For eksempel ble møtene for menighetsrådene flyttet fra kveld til dagtid, da samlinger på kveldene passer svært dårlig for mange kvinner og deres arbeidsoppgaver hjemme. Det ble også bestemt at på reiser skulle kvinnene få de mest komfortable og tryggeste soveplassene – noe som ikke er en selvfølge på reiser på landsbygda. Synoden bestemte seg også for å inkludere kvinnelig omskjæring som en praksis til gjenstand for kirketukt. Mekane Yesus har som nasjonal og internasjonal kirke offisielt fordømt praksisen med kvinnelig omskjæring. Men lokalt står den likevel sterkt mange steder, spesielt på landsbygda, til tross for at den er forbudt ved etiopisk lov. Central Gibe synoden håper deres bestemmelse vil bidra til å forsterke arbeidet med å bekjempe praksisen som ellers består i en rekke holdningsendrende aktiviteter.

Å jobbe strategisk med miljøet rundt kirkens ledere er noe Dinkayew har tro på. En del av dette handler om å være en god rollemodell for yngre kvinner. Dinkayew ønsker å inspirere unge jenter og kvinner til å ta utfordringene med å innta lederposisjoner. Hun understreker at uten Guds styrke ville hun ikke klare å stå i dette:

Det er Gud som har kalt og utfordret meg, og da vil Han stå sammen med meg i de utfordringene som ligger foran. Det er et stort ansvar, men jeg stoler på Guds styrke og ledelse

Og de som fremdeles måtte leve i troen på at kvinner ikke engang kvalifiserer til å lede mer enn kveg ut av fjøset vil bli utfordret nettopp av Dinkayews lederskap som synodens vise-president de neste årene. Det skal bli spennende å følge henne!

Tekst og foto: Marit Breen