Ayeles store drøm er å tilbe Gud med musikk og synge på sitt eget språk. Han har lagt ned mye arbeid og har aldri gitt opp å lære å spille piano.

Ayele fremfører en av sine sanger

Ayele Enjifata er 29 år gammel og fra Kamashi, der han ble født og vokste opp. I et par år nå har han bodd i Addis Abeba. I fjor begynte han på Mekane Yesus School of Music and Media. På grunn av Covid-19-krisen ble skolen stengt. Likevel fortsatte han med musikken sin og har en visjon om å spille inn mer musikk og sanger på egen hånd. Han liker å synge på tre forskjellige språk: Gumuz, Amharisk og Oromo.

Da han var 16 år gammel, pleide Ayele å lytte til forskjellig åndelig musikk og likte å synge i kirken. De ulike musikkstilene tiltrakk ham. Han var nysgjerrig på å se på hvordan folk spilte piano for å få det til å høres bra ut. Musikkinteressen vokste sakte inne i ham, og han drømte om å spille piano selv.

En dag i kirken hans inviterte menighetsrådet profesjonelle musikklærere fra et annet område til å gi opplæring for ungdommene i menigheten. Ayele ble valgt ut for å lære seg piano. På kurset var han veldig ivrig og ble best av alle deltakerne på å spille piano og lage sanger. Etter dette latet Ayele som om kjøkkenbordet hjemmet var et piano og «øvde» på det. På grunn av iveren hans inviterte kirken ham til å bli med å spille piano i kirken.

Etter hvert fikk Ayele muligheten til å spille i kirken hver søndag. Drømmen hans gikk i oppfylling. Kirken ansatte ham midlertidig, men han ville lære mer. Han ønsket å lære mer om Gud også. Han søkte om å få studere teologi og ba kirkens eldste om å sende ham til bibelskolen, men de godkjente ikke søknaden hans.

Ayele synger med full innlevelse

Ayele har lagt ned mye hardt arbeid for å oppnå sin drøm. Derfor ga Kamashi Youth Network Project i fjor et stipend til ham. Deretter begynte han på Mekan Yesus School of Music and Media for å bli bedre til å spille piano. På skolen lærte han ikke bare musikk, men også om lydanlegg og andre tekniske ferdigheter. Etter ett år på denne musikkskolen, er han klar til å lære opp andre fra sitt område. Han planlegger å samle forskjellige sanger fra unge mennesker og spille i forskjellige stiler.

På grunn av pandemien stengte musikkskolen. Ayele kan ikke lenger øve piano sammen med vennene sine. Ikke bare musikken stoppet, men teologikurset hans også. Alt har blitt vanskelig og er uforutsigbart. Ayele vet ikke når han kan komme tilbake til skolen igjen. For øyeblikket er han hjemme og leser bibel- og pianomodulene sine, ber og hører på musikk.

Drømmen hans er fortsatt der. Han vil spre Guds ord ved å synge og spille musikk med unge mennesker, og han ønsker å åpne et privat musikkstudio. Han drømmer om å gjøre en stor innsats for å finne Herrens tapte sauer. Det er spesielt arbeid med ungdom som inspirerer ham, og han planlegger å spille inn tradisjonelle Gumuz-sanger i forskjellige landsbyer.

Tekst: Mparany Rakotondrainy, oversettelse Sophie Küspert-Rakotondrainy, foto Ayele Enjifata

Mange av dere var med å støtte koronatiltakene som ble dratt i gang gjennom prosjektet som jobber for å styrke kvinners posisjon i kirke og samfunn i Vest-Etiopia. Her er en oppdatering!

Siden siste blogginnlegg om oppstarten av dette initiativet, har staben lyktes i å nå rundt til alle kommuner og nettverk og levert fra seg det innkjøpte materiellet som nå skal distribueres. Distribueringen foregår hovedsakelig gjennom koordineringen som myndighetene har satt opp gjennom helsedepartementet i hver kommune.

Viruset kommer stadig nærmere
Staben hadde i utgangspunktet bestemt seg for å starte med kommunen der koordineringskontoret befinner seg, men da de forstod at viruset stadig sprer seg nærmere Vest-Etiopia (fra Addis Ababa) valgte de å starte i området nærmest Addis. Per 25.juni er det 5034 registrert smittede i Etiopia, 78 døde, og tallet for smittede stiger mer nå enn tidligere. Det ryktes at smittede nå befinner seg også på landsbygda, og i byer lengre vekk fra Addis og andre byer der smitten har vært høyest til nå. Dette henger sannsynligvis sammen med evnen til å teste og registrere tilfeller. Men når jeg snakker med våre kollegaer i vest forteller de at ennå har de ikke hørt om personer som har korona-symptomer eller om økt dødelighet i sine områder. Vi får håpe dette betyr at smitten foreløpig begrenser seg, og at man evner å beskytte områder utover på landsbygda. Men her er mye uvisst og folk lever mer og mer i frykt for hvordan dette skal utvikle seg framover.

Overrekkelse av materiell i Mendi. Her er det synodepresidenten som overrekker til en representant fra den tekniske komiteen i kommunen

Jeritu viser fram flasker av antibac ved helsemyndighetenes kontor. Central Gibe synodens president står ved siden av og blir slik en viktig representant for kirken og viser dens engasjement

Informasjonsmøte om bruk av materiell (før regelen om at ikke flere enn fire personer har lov til å samles)

Ber om forbønn og takker for støtten
Staben har bedt om forbønn hele veien når de har reist rundt til områdene for å levere materiell. Av bildene ser vi at de synes å beskytte seg og ta forhåndsregler. Hyppig håndvask og avstand er også her de mest effektive forebyggende tiltakene, men de er sjelden enkle å overholde når man er slik på reise til områder der vann ikke alltid er lett tilgjengelig, ei heller såpe, og folk lever tett på hverandre. Helsemyndighetene er ansvarlig for COVID 19-respons og koordinering av denne i hver kommune gjennom såkalte tekniske komiteer. Gjennom nettverket som det NMS-støttede prosjektet har opprettet med sentrale instanser i kommunen, for å forebygge vold mot kvinner og tradisjonelt skadelige tradisjoner, observeres det at samarbeidet med helsemyndighetene fungerer veldig bra. I flere kommuner har staben sett at de fleste som er med i disse nettverkene nå også er medlemmer av de tekniske komiteene. De er derfor godt kjent med at kirken stiller seg til disposisjon og deltar i samfunnet. Flere ber staben hilse tilbake til kirkeledelsen og NMS og takk for den viktige støtten.

Overrekkelse til en av de tekniske komiteene

Kjemper to kamper
Tross utfordringene opplever man et samhold når man drar i samme retning på denne måten. Kanskje kan tiltakene også bidra positivt til å skape fredelige allianser blant grupperinger som står mot hverandre? I Vest-Etiopia fortsetter nemlig den politiske konflikten mellom opposisjonen og myndighetene å utspille seg med voldelige kamper mellom soldater på hver side. Dette har også gjort det vanskelig å reise rundt å foreta innkjøp og distribuere materiell, men heldigvis er staben nå trygt tilbake i sine hjem, uten smitte. Jeritu, leder for prosjektet og også initiativtaker til koronatiltakene, uttrykker dette som at «vi kjemper mellom to ulike kamper»: Viruset og kampen mellom soldatene. Sistnevnte er det omtrent umulig å komme unna, da soldater ber om skyss når man er på reise, eller de kommer på døra di og ber om vann eller mat. Det er ingen tvil om at våre venner i Vest Etiopia trenger vår støtte og bønn i denne tiden.

Teamet var lenge usikre på om de evnet å nå Begi området med materiell på grunn av den pågående politiske konflikten. Men bildet viser at de lyktes også her. Til høyre i bildet er Begi Gidami’s synodepresident.

Overrekkelse til helsepersonell i Begi

Neste skritt i arbeidet med å oversette Det gamle testamente til Gumuz er tatt. Oversetterne og plasseringen av oversettelseskontoret er bestemt. Oppstart av arbeidet avhenger av Corona situasjonen i Etiopia.

Sammen med det etiopiske bibelselskapet har vi rekruttert teamet for oversettelse av Det gamle testamentet til Gumuz-språket («Sør-Gumuz»). Gruppen består av tre oversettere, Zegeye Belew, Lozran Ayana og prest Sudi Gote. Zegeye vil fungere som leder for teamet. Teamet har gode kunnskaper og mye erfaring fra prosjekt- og kirkelig arbeid, og oversetterne utfyller hverandre på ideelt vis.

De tre heltidsoversetterne får administrativ hjelp fra teamet til Kamashi ungdomssenter, Hambisa Ayana og Addise Ferrede. Senteret stiller også et kontor for oversettelsesteamet og legger til rette for gode arbeidsforhold.

Zegeye Belew (25) fra Kamashi kommer til å lede oversetterteamet.

Zegaye Belew (25), teamlederen, er opprinnelig fra Kamashi. De siste 4 årene har han tatt utdannelse i sykepleie ved universitetet i Asosa; der var han et aktivt medlem av El Bethel-kirken. Hele tiden mens han levde i Asosa hadde Zegeye nær kontakt med hjemstedet og jobbet som frivillig leder ved ungdomssenteret i alle feriene.

«Det har lenge vært drømmen min å hjelpe til med å oversette Bibelen til morsmålet mitt. Nå går denne drømmen i oppfyllelse! Hele Gumuz-samfunnet vil dra nytte av dette viktige arbeidet!»

Ved siden av å være bevisst og stolt bruker av morsmålet sitt, har Zegeye gode engelskkunnskaper, er sosialt og kirkelig aktiv og har gode organisasjonsevner. Og det viktigste: Han er av hele sitt hjerte med i dette arbeidet!

Lozran Ayana (30) fra Sedal har vært med å revidere Det nye testamentet på Gumuz.

Lozran Ayana (30) kommer fra Sedal, tidligere Sirba Abeya, der han jobbet som frivillig ungdomsleder og evangelist for Mekane Yesus kirken. Lozran holder for tiden på med deltidsstudium i IT og har tatt sommerkurs i teologi. Han var sterkt involvert i revisjonen av Det nye testamentet i Gumuz, som snart kommer på trykk. I denne forbindelsen fikk han opplæring fra SIL. Lozran lærte seg engelsk i Sør-Afrika, hvor han ved hjelp av et NMS-stipend gikk på Ungdom i Oppdrag sin disippeltrening skole i Cape Town.

Rev. Sudi Gote tilfører teamet viktig teologisk kompetanse.

Den tredje i oversettelsesteamet er prest Sudi Gote (28); hun er også fra Sedal. Rev. Sudi har tatt bachelorgrad i teologi, støttet av et stipend fra NMS, og jobber for tiden som prest i Sedal. Hun er den første Gumuz-kvinnen som har blitt ordinert. Etter å ha fullført oversettelsesprosjektet vil Rev. Sudi vende tilbake til jobben som prest. Utfordringen for Sudi vil bli å flytte fra Sedal til Kamashi sammen med de tre barna sine.

De tre oversetterne vil få støtte av medarbeiderne ved ungdomssenteret i Kamashi hvor også kontoret vil være lokalisert.

Hambisa Ayana leder ungdomssenteret i Kamashi og skal bistå teamet ved administrative og organisatoriske oppgaver

Hambisa Ayana (28), koordinator for senteret og frivillig medarbeider i revisjonen av Det nye testamentet, vil sørge for gode arbeidsforhold og at teamet får nødvendig utstyr, mens kasserer Adisse Ferede (27) skal holde orden i prosjektets økonomi.

Som rådgiver vil jeg selv ha privilegiet til å bistå oversetterteamet med råd og handling, og håper å kunne bidra til kvalitetssikring av oversettelsen.

Hvis alt hadde gått etter planen, ville de tre oversetterne nå være i Addis Abeba ved bibelselskapet for å få kurs i oversettelse av Det gamle testamentet; selve oversettelsesarbeidet skulle starte i juli. Dessverre har korona-pandemien ført til forandringer i timeplanen og bibelselskapet har bestemt seg for ikke å holde kurssamlinger nå. Men kanskje vi likevel kan begynne å oversette snart? Teamet har utmerkete forutsetninger og er høyt motivert, og takket være elektroniske medier kan vi samarbeide på tvers av kontinenter.

Tekst: Klaus-Christian Küspert; Foto: Klaus-Christian Küspert og Mparany Rakotondrainy

NMS sitt arbeid med Mao og Komo språk i vest-Etiopia har nå pågått i mer enn et tiår. Men hvor langt har vi egentlig kommet? Olana forteller oss at vi bør spørre mer.

Olana Lencha (25) er blant de mest aktive i arbeidet med minoritetsspråk i kirka

Olana Lencha er en tankefull ung mann på 25. Han er første generasjon kristen, og i hans familie er det bare han og broren som er kristne. Når Olana får stilt et spørsmål, liker han å ta en pause og tenke seg godt om før han svarer. Men når han svarer kommer det ofte et godt overveid svar og han har mange ideer for hvordan vi bør jobbe med Mao språkarbeid i fremtiden.

Olana er del av prosjekt-teamet til vårt nye Mao prosjekt. Det er første gang vi har et team som består av folk fra ulike organisasjoner og kirker der også mennesker med Mao-språk som morsmål er representert. Olanas morsmål er et språk ofte kalt Hozo eller Shulyo. Det er historisk at dette arbeidet nå ikke lenger drives ‘av’ oss/kirken ‘for’ Mao-folk, men i tett samarbeid med Mao-folk.

Mennesker som snakker morsmålet til Olana har ikke noe alfabet på sitt morsmål. De har ingen lærere, ingen prester, helsearbeidere eller politikere som snakker dette språket. I kirkene er det mange Mao kristne, men (nesten) ingen som snakker, synger eller ber på språket deres i gudstjenesten.

For å få et bedre grunnlag for vårt arbeid og finne ut hvor langt vi egentlig har kommet og hva det er best å fokusere på fremover, vil vi gjennomføre en stor undersøkelse – en slags baseline survey. Så snart corona-restriksjonene er løftet i Vest-Etiopia, skal vi reise i mindre team for å besøke så mange menigheter som mulig, både i Mekane Yesus kirken, i Pinsekirken og i den Ortodokse kirken.

Olana og andre som er fra noen av disse menighetene vil være nøkkelpersoner for å finne ut hva som egentlig foregår. Hvor mange mennesker er det i kirkene som snakker ulike Mao og Komo språk? På hvilke måter (hvis i det hele tatt) kan de bruke språkene i kirke og samfunn? Har de etablert noen nettverk eller måter å samarbeide på på tvers av menigheter eller kirkesamfunn? Hvordan er kirkenes holdning til disse minoritetsgruppene og hvilke strategier har de for å inkludere dem?