Kristen videregående skole i Trøndelag (KVT) samler inn penger til NMS sitt migrasjonsprosjektet i Etiopia. På besøket her møtte de sterke historier om overgrep og utnyttelse av irregulære migranter, og desperasjon blant arbeidsledige unge mennesker i Addis Ababa.

I seks dager var elevene Maren, Maiken, Hannah og Aleksander i Etiopia sammen med læreren Frode Lund Winsnes og Espen Topland som jobber i seksjon Migrasjon i NMS Global i Norge. Vi tok dem med på møter med returmigranter, steder der kvinner får opplæring i business, mottak for returmigranter og møte med unge, fattige mennesker som har planer om å prøve lykken i utlandet. De besøkte også en Mekane Yesus jenteskole, hvor de snakket om migrasjon i Norge og svarte på spørsmål fra jevnaldrende etiopiske jenter i tilsvarende 2. og 3. klasse på videregående skole.

Etiopisk lunsj. Fra venstre: Espen (NMS), Miriam (Mekane Yesus, DASSC), Frode (lærer ved KVT), Maiken, Hannah, Aleksander og Maren (elever ved KVT)

Prosjektet KVT støtter ønsker å bygge en trygg fremtid for unge mennesker i Etiopia og dermed beskytte dem fra farene ved irregulær migrasjon. Irregulære migranter er personer som ikke har de nødvendige papirene eller tillatelsene de trenger for å kunne være i landet de kommer til. Irregulær migrasjon, spesielt til Libanon, Saudi Arabia eller andre land i Gulfen, er vanlig, og det er spesielt kvinner som er veldig sårbare for overgrep. De utnyttes på reisen, i huset der de jobber som hushjelp og når de vil reise tilbake. Mange kommer tilbake fattigere enn de var da de reiste ut, og har med seg traumer og vonde minner i stedet. Tilbake i Etiopia møter de skuffelsen fra familien som hadde håpet at de skulle tjene mye penger, og står igjen uten nettverk eller jobbmuligheter.

Ildsjelen bak prosjektet er Miriam Tesfaye (t.h.) fra Mekane Yesus kirkens utviklingsorganisasjon (DASSC). Her er hun sammen med en returmigrant

Prosjektet er i oppstartsfasen nå, og skal drive med holdningsskapende kampanjer mot irregulær migrasjon, blant annet gjennom å kurse prester og andre ledere som kan advare folk mot å migrere irregulært. Hovedfokuset skal være på å gi kurs til både returmigranter og unge mennesker som har planer om å migrere fordi de ikke ser noen framtid i Etiopia. Ved å knytte dem til  låne- og sparegrupper og gi dem yrkesrettet opplæring vil de kunne få jobb eller opprette sin egen business.

På toppbildet ser vi elevene hos Meskerem, en kvinne som klarte å opprette sitt eget kaffesalg i nærheten av universitetet i Addis Ababa. Hun drømmer om å starte en importforretning for byggematerialer. Av pengene hun tjener fra kaffesalg og kopiering/printing klarer hun å betale husleie og skolegangen til sønnen, og sparer litt penger til fremtiden. På det andre bildet øverst i artikkelen er elevene sammen med Teshay som returnerte uten penger fra Saudi Arabia. Hun har nå klart å starte sin egen frisørsalong med to ansatte. Det klarte hun med hjelp av kurs i business og økonomi og en låne- og sparegruppe i nærområdet. Nå sparer hun til en større skjønnhetssalong.

Denne damen forteller om psykisk trakassering i utlandet. Hun er nå del av et DASSC prosjekt som hjelper returmigranter

KVT elevene fikk se at dette virkelig fungerer, og de var ofte berørte av historiene som kvinnene fortalte til dem – om fattigdom og desperasjon som førte til migrasjon, om utnyttelsen av dem som arbeidskraft og som kvinner, om lønn som ikke ble utbetalt, om arbeidstider som overskred 20 timer i døgnet, om fengsling, vold og psykisk trakassering.

Det er mye godt en kan si om det som skjer i Etiopia for tiden. Men spøkelsene fra fortiden har ikke forsvunnet – langt ifra. I mange deler av landet er det brutale sammenstøt mellom etniske grupper, og vold og diskriminering av minoriteter har ikke blitt borte.

Oral Bible Story workshop for mao hozo

Ved månedsskifte januar/februar hadde vi andre runde av Oral Bible Story workshop for unge mennesker som snakker mao hozo, et minoritetsspråk langt vest i Etiopia. Hozo folket har gjennom århundrer vært utsatt for slavehandel, fordrivelse og diskriminering, og har den dag i dag en veldig lav status i samfunnet hvor alt offentlig liv domineres av majoritetsbefolkningen, oromo.

Med på workshopen var Mitiku og Mohammed, som allerede hadde deltatt i første runden i august 2018. De fortalte om hva som hadde skjedd etter den første workshopen. Det kom som en overraskelse, men var likevel en kjent historie.  Mitiku forteller:

I august i fjor, etter at jeg hadde deltatt i den første Oral Bible Story workshopen i Asosa, var jeg i fengsel i en uke og ble banket opp av det lokale politiet. De anklaget meg for å ha deltatt i opplæring som hadde som mål å ødelegge regjeringen. Senere slapp jeg ut fordi de ikke kunne finne bevis mot meg.

Historien til Mohammed, som kommer fra en annen landsby, er ganske lignende:

Etter workshopen ble jeg fengslet; politiet sa at opplæringen hadde vært ulovlig. Før var jeg med i vaktstyrken i landsbyen min og hadde egen pistol. Men da jeg gikk til dette Oral Bible Story kurset, lot jeg pistolen være hjemme. Da jeg kom hjem igjen ble jeg fratatt pistolen og utstøtt fra vakttjenesten. Jeg ble slått av de andre og de påsto at jeg ikke lenger var pålitelig.

Det må presiseres at workshopen på ingen måte hadde noen politisk agenda. Den ble holdt av SIL i samarbeid med Mekane Yesus kirken og hadde som mål å trene deltakere i å fortelle bibelhistorier på morsmålet sitt. Videre ble Fadervår for første gang oversatt til mao hozo språket.

Det var gripende historier og vitnesbyrd vi fikk høre av deltakerne ved mao hozo Oral Bible Story workshopen

Men i denne delen av landet er det åpenbart nok at medlemmer av en minoritetsgruppe samles og forteller om Gud på sine morsmål. Fadervår på et uforståelig språk blir så lett oppfattet som et angrep på statsmakten, og majoriteten slår hardt ned på de de oppfatter som en trussel.

Vi i NMS støtter evangeliseringsarbeidet blant mao og komo folket og beundrer Mitiku og Mohammed for deres mot og utholdenhet. Uten et brennende ønske om å få vite mer om Jesus og å lære å be og fortelle om Gud på sine morsmål hadde de neppe våget å komme til en ny Oral Bible Story workshop – med risiko for å bli fengslet og slått igjen når de vender tilbake til sine landsbyer.

Eller som Mitiku sa det:

Her har Gud åpnet en dør for oss for å kunne høre og lære Guds ord på vårt eget språk.

Yerichi hi diri gani!  – «Gud velsigne deg» på hozo!

Klaus-Christian Küspert

To ungdommer fra den Anglikanske kirken i Gambela dro til Sør-Afrika for DTS i september 2018 (Ungdom i Oppdrag – YWAM). Det var Nyariek Thiyang Mutthiang (Nuer) og Ajikune Ojaga Okony (Anuak). I tre måneder var de i Muizenberg ved Cape Town og lærte om temaet "Life together" før de dro på outreach til Djibouti.

Både Ajikune og Nyariek var veldig glade for å få anledningen til å gå til Sør-Afrika. Nyariek sa flere ganger at det var et stort privilegium for henne. Videre sier hun:

Dette er den første gangen jeg har vært ute av min by, og i begynnelsen var jeg litt redd. Men i  Muizenberg, føler jeg meg så glad. Jeg har fått venner fra hele verden, for eksempel fra europeiske land som Tyskland og Nederland. De er så hyggelige mennesker! Vi er sammen og bor sammen, ber sammen og synger sammen.

Hun lærte mye fra sitt opphold i Muizenberg, og det viktigste hun lærte var at selv om vi er forskjellige, kan vi leve sammen.

Ajikune sa at han virkelig likte Sør-Afrika. Men en ting som overrasket han var den store forskjellen mellom rik og fattig, veldig moderne byer og mindre utviklete landsbyer. Videre sier han:

Under mitt opphold på YWAM har jeg sett en enhet som jeg vil si er Guds rike på jord. I den første uken handlet det om oppdraget og hva som er Guds hjerte om misjon. En ting jeg har lært er å elske din Gud med hele ditt hjerte, sjel, sinn og all din styrke og elske dine nabo som deg selv. Hvis du elsker Gud, bør du elske det han elsker.

Han forteller videre at de i forelesningsfasen hadde samling med barn i lokalområdet hver fredag. På skolen ble han godt kjent med tre gutter, en fra Tyskland, en fra USA og en fra Sør-Afrika. Han sier: «Forholdet mellom oss på YWAM var nesten perfekt, selv om det ikke vil være fornuftig å si at det er perfekt ting i verden. Måten folk brydde seg om hverandre var utrolig. Fra dette forholdet og undervisningen på skolen fikk jeg mitt første inntrykk i hvordan det er å jobbe for Gud og elske ham og elske som Gud elsker.»

I min by i Gambella elsker alle sin egen stamme, men i Guds øyne er dette ikke sant. Jeg vil gjøre mitt beste for å få unge mennesker til å forstå hvor viktig det er å sette Gud først, og alt annet er underordnet. I Gambella setter folk stammen sin først, og Jesus i andre rekke. Jeg ønsker å forandre denne holdningen.

Teamet i Djibouti etter ankomst. Ajikune og Nyariek er første og andre til venstre.

Etter oppholdet i Muizenberg reiste de på outreach til den anglikanske kirken i Djibouti sammen med fire andre ungdommer. De gjorde frivillig arbeid på YWAM senteret i Djibouti sammen med forskjellige ungdommer fra lokalsamfunnet og underviste deltid på biblioteket. Biblioteket er et mobilt bibliotek, så noen ganger gikk de rundt landsbyen for å gi undervisning for barn. De gjorde også hjemmebesøk og snakket om evangeliet. Både Nyariek og Ajikune fikk veldig god erfaring med å dele evangeliet med mennesker i Djibouti.

En del av deres outreach var å forkynne til det muslimske samfunnet i området. De forkynte i kirken og oppmuntret folk med Guds ord, underviste unge mennesker på gaten og ga engelskkurs for barn sammen med mobilbiblioteket. De følte seg veldig privilegert, spesielt på gaten og lærte om resirkulering av søppel i landsbyen. De hadde aldri gjort noe slikt i Gambela. Noen ganger var det de små tingene som påvirket dem; for eksempel å ta vare på miljøet og lære å gjenvinne ting.

Nyariek forteller:

Vi har ikke sånn i min by, alle bare kaster søppel på gaten og overalt. Jeg er veldig glad for å få denne store muligheten. Jeg håper NMS vil fortsette å gi denne gode muligheten til andre ungdommer fordi vi trenger å lære mer og gå ut for å se hva som skjer i forskjellige områder og land.

Ajikune sier:

Jeg har mye å dele med mine kolleger i kirken når jeg kommer tilbake til Gambela. Dette er en veldig god opplevelse for meg! Jeg har fått venner og lært å forstå andres kultur og hvordan jeg kan dele tro og kjærlighet. Jeg har

Ajikune (3. fra venstre) lærer ungdommene i Gambella og teamet fra YWAM en dans ved en av kirkene i Gambella

også lært at våre muslimske venner er hyggelige mennesker. Jeg hadde en misforståelse om dem før fordi jeg lærte gale ting fra mitt samfunn. Men her i Djibouti er jeg helt uenig i hva folk tenker om muslimske folk. Takket være Gud har vi fått denne muligheten. Den eneste vanskelige tingen var at vi ikke var fri til å snakke om Jesus. Det har vi heldigvis i Gambella.

Tekst: Mparany Rakotondrainy, oversettelse: Sophie Küspert-Rakotondrainy. Foto: Elza Kamadu

I forrige uke leverte lederen av oversettelsesteamet nyoversettelsen av Det nye testamentet til Sør Gumuz til det etiopiske Bibelselskapet. Dermed har vi kommet et stort skritt videre mot målet at gumuz folket skal få Bibelen på sitt morsmål.

I 1970 ble NMS kalt til å jobbe blant gumuz folket langs Blånilen i Etiopia. Arbeidet bar frukter, og i dag er flertallet av gumuz befolkningen sør for Blånilen kristne. Mye av evangeliseringsarbeidet skjedde på oromo språket, og selv om antall gumuz morsmålsbrukere er ca. 200.000 mennesker, ble språket lite brukt. Dette har ført til forestillingen at gumuz språket ikke egner seg til gudstjenestebruk. Hambisa, lederen for oversetter-teamet, sier:

«Det er fremdeles mange av de eldre som tror at gumuz språket ikke egner seg til samtale med Gud eller forkynnelse av evangeliet. Men det har kommet en ny generasjon. En nyoversettelse av Det nye testamentet til den offisielle rettskrivningen vil ha en svært positiv virkning både innenfor og utenfor kirka.»

Hambisa Ayana er leder for ungdomssenteret i Kamashi og har ledet oversetter-teamet for Det nye testamentet. Han står også klar som oversetter for Det gamle testamentet!

På 90-tallet ble det laget en oversettelse av Det nye testamentet til sør gumuz, dialekten som brukes i Sirba – Kamashi – Agalo området, men da boken gikk i trykken i 2003, var den allerede foreldet: Myndighetene hadde i da bestemt at gumuz skulle skrives med latinske bokstaver, ikke med det etiopiske alfabetet. Likevel ble 2003 utgaven en suksess, og var utsolgt allerede i 2009. NMS fikk mange henvendelser fra menigheter i Blånildalen som ba om støtte til en nyutgave, men det har vært en lang og tung vei til prosjektet endelig er kommet i gang. For Mekane Yesus kirken hadde prosjektet lite preferanse, og det viste seg at det var mer en bare en teknisk øvelse å overføre teksten til det nye alfabetet. Det måtte gjøres en grundig revisjon av hele oversettelsen: i over 15 år som skolespråk har gumuz gjennomgått en betydelig utvikling.

Nå har vi kommet så langt at den reviderte teksten til Det nye testamentet kunne leveres til det etiopiske bibelselskapet. Manuskriptet er kvalitetssikret av et team av korrekturlesere bestående av teologer fra ulike kirker, morsmålslærere og spesialister fra SIL. Neste skritt er at bibelselskapet kvalitetssikrer en gang til og arbeider med layout. Så må vi finne midler til trykking av bøkene før vi kan sende manuskriptet til trykkeriet. Vi håper å få støtte fra det norske bibelselskapet – og fra ildsjeler som vil se gumuz testamentet på trykk!

Vi håper at gumuz folket får Det nye testamentet med fersk lukt fra trykkeriet til neste år – 50 år etter begynnelsen av gumuz misjonen gjennom NMS! Det store målet er imidlertid ikke nådd: hele Bibelen på sør gumuz. Vi jobber med saken!

Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert