Tilbake til nms.no Etiopiablogg
Meny
Foto: Ole Henrik Kalviknes Last ned

Nok et skritt mot bibelen på Mao

Neste skritt i et stort og viktig arbeid er tatt: Med utviklingen av en ortografi (rettskriving) og ordbok blir det lagt et solid grunnlag for en senere bibeloversettelse.

Slik ser det ut gjennom skjermen min når vi jobber med ordboka. F.v. språkinformantene Olana Lencha og Milki Kadiro, t.h. Yonathan Argegnehu fra SIL

Endelig! Våre Mao-informanter Olana og Milki har ventet lenge på at arbeidet med ordboka på morsmålet deres skulle begynne (jfr. artikkelen “Et språk som ikke burde være” av 18. november 2020). De to unge mennene kom til Addis med lange ordlister i bagasjen, og deres iver og forventning inspirerer. Før vi kan begynne med ordboka, må vi imidlertid avklare noen grunnleggende spørsmål, som dette:

Hva skal språket egentlig kalles? Mao-gruppene i Vest-Etiopia snakker svært forskjellige språk. For språket til våre informanter, har begrepet hozo etablert seg i vitenskapen, men denne betegnelsen blir avvist av mange brukere fordi den bare gjelder en bestemt klan. For Olana og Milki er det klart: språket skal kalles ak’mo wandi, “folkets munn”; dette begrepet vil bli forstått og brukt av alle. Så bruker vi det og ser om navnet får gjennomslag.

De første ordene er ført i programmet. Ak’mo wandi (hozo) til venstre, så oversettelsen til engelsk, oromo og amharisk. Det er fortsatt en lang vei til alle ordene er sjekket og kommentert, men det er en god begynnelse.

Fra SIL fikk vi et utmerket program for å lage en ordbok, og Mao-vennene våre vil endelig komme i gang og skrive inn ord. Igjen må jeg be dem om tålmodighet: for å kunne skrive et språk trenger vi en rettskrivning, og denne rettskrivningen må følge visse regler for å gjengi lydene og ordene til et språk på en riktig og konsekvent måte. Det er for eksempel en hørbar forskjell mellom wadzi ‘stein’ og wadzi ‘fisk’, men ligger den i lengden på a-lyden, eller er det forskjellige toner, og hvordan skal en skrive denne forskjellen? Skal man skrive de spesielle P-, T- og K-lydene, som finnes på mange språk i Etiopia, i Oromno-tradisjonen som ph, x og q, eller som p ’, t‘ og k‘, og trenger vi en æ som på norsk, eller er det en a-variant? Kan vi altså skrive kabbi, eller må vi skrive kæbbi for ‘fugl’?

Uken går med intensive diskusjoner, og jeg er glad for kollegenes engasjement og deres tydelige meninger. Fredag ​​ettermiddag er så de første 500 ordene av minst 10.000 i programmet, forhåpentligvis med en stavemåte som tåler både en andre og tredje sjekk. Vi ble hjulpet av Yonathan Argegnehu fra SIL i Etiopia, som snakker både engelsk , amharisk og oromo og er en på alle måter vennlig og hjelpsom person.

Etter jul fortsetter vi, jeg selv i Bayern på PC-en og kollegene på SIL-kontoret i Addis.

Det fungerer!

Å jobbe med ak‘mo wandi-ordboken er mye mer enn en vitenskapelig fingerøvelse! Ak’mo wandi (hozo) er et språk som kan dø ut, og samfunnet sliter med å overleve som en etnisk gruppe; det at det snart vil komme en ordbok om deres språk, er ikke til å undervurdere. Og for oss som misjonsorganisasjon legger dette arbeidet til rette for bibeloversettelse, slik at denne Mao-gruppen en dag kan høre evangeliet om vår Herre Jesus Kristus på deres morsmål.

Les innlegget →

"Alle vil høre det!" Det nye testamentet på gumuz som app

Først ble Det nye testamentet sør gumuz grundig revidert og skrevet med latinske bokstaver. Nå er det spilt inn som lydfil. Forventningen er stor: snart vil de kunne høre og lese budskapet på telefonen.

Hambisa Ayana leser inn Det nye testamentet på Sør Gumuz. Til venstre Beyata Mekonnen, en av oversetterne

Hambisa Ayana, Lozran Ayana og Beyata Mekonnen, de tre trofaste bibeloversettere fra Kamashi, har akkurat lest ferdig Det nye testamentet på gumuz. For dette arbeidet stilte SIL sitt profesjonelle studio i Addis Abeba til rådighet, og oversetterne fikk teknisk hjelp fra Israel Tigistu og Lombiso Daniel fra SIL. Å lese selve tekstene tok bare to uker, men Hambisa, lederen av teamet, regner med at det vil ta ytterligere 2 uker før alt er korrigert og klart for publisering. Hambisa forteller:

Å lese de fire evangeliene på gumuz i sammenheng var spesielt givende. Det ga oss en dypere forståelse av budskapet i Det nye testamentet!

Det som nå kommer er mindre spennende; alt må sjekkes igjen, og noen rettelser vil være nødvendig. Hambisa og hans kolleger jobber samtidig med at teksten til det reviderte nye testamentet på gumuz  i den offisielle ortografien med latinske bokstaver publiseres elektronisk. Evangeliet på sør gumuz vil så være tilgjengelig muntlig og skriftlig på et SD-kort senest i midten av desember.

Israel og Lombiso (f.v.) fra SIL helper Beyata og Hambisa med det tekniske

Det skal kopieres 200 SD-kort for smarttelefoner. Disse overleveres til lederne til den nye Dall Dambe-synoden (gumuz for elvene Blå Nil og Didessa) i en offisiell seremoni. Kirken vil så distribuere disse SD-kortene til ansatte og selge dem til interesserte for en rimelig pris.

Alle mennesker som forstår gumuz venter med lengsel på det å kunne høre Det nye testamentet på deres språk, barn, unge og gamle, prester, evangelister og vanlige folk, forteller Hambisa med åpenbar entusiasme og full av forventning. I tillegg er tekstversjonen spesielt viktig for elever og unge som nå lærer gumuz i latinsk skrift på skolen.

Videre forklarer Hambisa at appen vil bli brukt i mange sammenhenger, fra søndagsprogrammer i menighetene til private bibelstudiegrupper og individuell lytting og lesing.

Alle mennesker vil bruke det til å høre evangeliet på morsmålet og til å forstå Guds ord på den rette måten.

På slutten av intervjuet spør Hambisa om det er mulig å kjøpe noen soloppladbare spillere fra SIL slik at tekstene i Det nye testamentet kan spilles på større arrangementer. Det er en god idé, men dessverre ikke del av budsjettet.

Tekst: Klaus-Christian Küspert, foto: Hambisa Ayana

Les innlegget →

Utdanning frigjør fra undertrykking i Etiopia

Den kvinnelige teologistudenten Sinkinesh Garcho i Addis Abeba forteller frimodig om hvordan utdanning har frigjort henne og gitt henne nye fremtidsmuligheter. Hennes nærmeste hadde liten tro på utdanning, men nå studerer hun på masternivå i teologi og drømmer om å kunne ta en doktorgrad.

En onkel ble redningen

– I mitt oppvekstmiljø var det negative holdninger til at jenter skulle få utdanning. Hvis en jente fikk muligheten til å gå på skole, var det en utbredt forståelse at hun ikke skulle fortsette utover barneskolenivået. Normalt skulle jentene gifte seg når de ble tretten år gamle. Jeg var imidlertid svært motivert for å få meg en utdanning, og jeg fikk støtte fra en onkel som selv hadde måttet slutte tidlig på skolen.

Sinkinesh Garcho er en målbevisst ung kvinne som kan oppnå mye for kvinner og deres rett på utdanning

Dette forteller Sinkinesh Garcho (35), som nettopp har startet på mastergradsstudiet i teologi på høgskolesenteret til Mekane Yesus-kirken i Addis Abeba. Hun forteller åpent om undertrykkelse i barndomsårene. Hennes onkel, som var villig til å bryte med tradisjonelle forestillinger, ble et viktig redskap til at hun kunne få gleden av høyere utdanning.

Sinkinesh Garcho har fått et stipend fra Det Norske Misjonsselskap, i et samarbeidsprosjekt med Presteforeningen. I perioden 2020-2023 får ti kvinner stipender til å ta mastergrader innen teologi eller ledelse. Det er kvinndepartementet i kirken, med dets leder Tadelech Loha i spissen, som administrerer ordningen.

Motivert for utdanning

– Da jeg hadde gjort meg ferdig med videregående, gikk jeg to år på en bibelskole. I forlengelsen av dette fikk jeg anledning til å praktisere det jeg hadde lært i min hjemmemenighet. Deretter åpnet det seg en mulighet for å fortsette med teologiske studier, til dels med støtte fra mine foreldre som opprinnelig hadde vært negative til utdanning. I 2018 lyktes det meg å bli ferdig med en bachelorgrad i teologi, forteller Sinkinesh og fortsetter:

– Alle hindringene jeg møtte i min oppvekst, har bare gjort meg enda mere motivert for utdanning. Jeg tror at analfabetisme bidrar til «åndelig blindhet». Min bacheloroppgave hadde tittelen: «Å mobilisere kvinner for en tjeneste med undervisning, forkynnelse og ledelse». Motivasjonen for min avhandling var å utfordre negative forestillinger rundt kvinners muligheter til å gjøre en tjeneste i kirke og samfunn.

Den ferske mastergradsstudenten er opptatt av at kvinner skal ha samme muligheter som menn, i kraft av at de er «skapt i Guds bilde». Hun mener at mange afrikaneres negative syn på kvinner, hustruer og unge jenter er preget av deres kulturelle briller. Det finnes et destruktivt kvinnesyn som en må ta et oppgjør med. Undervisning og opplæring er, ifølge Sinkinesh, den beste måten en kan gi kvinner verdighet, og å frigjøre dem fra kulturelle fordommer.

Takknemlig og optimistisk

Sr. Tedelech, MA, leder kvinnedepartementet i Mekane Yesus kirken

Sinkinesh Garcho takker kvinnedepartementet i Mekane-Yesus-kirken og Det Norske Misjonsselskap for stipendet.

– Jeg takker Gud for at han har latt dere være redskaper for at jeg skulle kunne følge et masterprogram i teologi. Gjennom høyere utdanning blir jeg nå utrustet til en tjeneste i kirken. Om Gud vil, håper jeg å ta en doktorgrad i fremtiden. Mitt mål er å bli stadig bedre til å konfrontere kulturelle misforståelser i lys av en bibelsk forståelse. Jeg har en visjon om å være et instrument for å frigjøre kvinner overalt hvor Gud sender meg. Det er et privilegium og en stor glede å kunne bidra i Guds plan og misjon, avslutter Sinkinesh.

Informasjon om stipendprogrammet:

Det Norske Misjonsselskap har i samarbeid med Presteforeningen i endel år gitt støtte til høyere utdanning for kvinner innen henholdsvis teologi og ledelse i Mekane Yesus-kirken i Etiopia. De siste fire studentene i det gamle stipendprogrammet fikk sine diplomer litt forsinket under koronapandemien. I oktober 2020 ble det tatt opp fem nye studenter. Studentene Sinkinesh Garcho, Nardos Hiruy og Jrgfe Boneya har begynt på det toårige masterstudiet i teologi, mens Asebech Haile og Abjedo Autol har fått stipender til å ta mastergrad i ledelse. Ytterligere fem kvinnelige studenter får komme inn på denne stipendordningen i 2021. Studiene skjer på høgskolesenteret til Mekane Yesus-kirken i Addis Abeba, og det er kvinnedepartementet i kirken som administrerer stipendordningen.

Toppbildet viser blant annet de fire studentene som fikk sine diplomer i høst. Fra venstre: Rev. Dr. Bakure Dabba, kvinnedepartementet; Tadelech Loha, leder for kvinnedepartementet; Worknesh Genno, NMS Etiopia feltkoordinator; Habtame Merga og Ayelu Gudeta, begge med Master i «Organisational Leadership»; Aster Wakjira og Rajitu Almadi, begge med Bachelor i teologi; Abebech Kussa,  kvinnedepartementet og Sophie Küspert-Rakotondrainy, rådgiver NMS Etiopia, med Anna Sophia på armen.

Tekst: Arild Bakke, foto: Tadelech Loha

 

Les innlegget →

Den eventyrlige reisen

Hambisa og Lozrans reise til Addis Abeba for å spille inn den nye versjonen av det Nye Testamemtet på gumuz var et eventyr få mennesker som vil lese dette noen gang har opplevd.

Hambisa og Lozran (f.v.) – de to mest ivrige bibeloversetterne

I mer enn to år har Hambisa, Lozran og teamet i Kamashi ventet på å gjøre lydopptak for det reviderte Nye Testamentet på gumuz. SIL er en god samarbeidspartner til kirkene, og de har et studio der de kan ta opp en lydversjon av hele Bibelen. Derfor skulle teamet fra Kamashi komme til Addis Abeba, allerede i fjor. Men hver gang de skulle reise kom noe i veien – for det meste politiske uroligheter som gjorde at veiene ble stengt og det ble livsfarlig å kjøre mellom byene.

Godt å være tre personer som fører motorsykkelen gjennom elva.

 

I store deler av 2020 prøvde de igjen å komme, men det var fortsatt for utrygt. Hambisa og Lozran spurte om de kunne bruke bilen fra staten for å komme seg fra Kamashi til Asosa gjennom Blånildalen. Det var fortsatt for utrygt å reise på den gode veien via høylandet. Veien i dalen er dårlig – det er høyt gress og mange hull. De ble eninge med det statlige kontoret om en dato for reisen, men da dagen kom, hadde det regnet så mye at veien var ufremkommelig.

En dårlig vei – bra at motorsykkelen er liten og lett å få opp igjen.

Hambisa og Lozran var redde for at denne innspillingen av det Nye Testamentet aldri ville skje. Derfor bestemte de seg for å ta den lille motorsykkelen som tilhører ungdomssenteret i Kamashi og kjørte på den lange og dårlige veien langs Blånilen. I begynnelsen var de redde, men så ble det ganske morsomt, forteller Hambisa. Underveis måtte de krysse elver, kjøre gjennom steinras, bære sykkelen over trestammer og bane vei gjennom mannshøyt gress. Til slutt – etter 12 timer – kom de frem til Sedal der de fikk tatt offentlig transport til Asosa dagen etter. Fra Asosa tok de fly, og nå er de trygt fremme i Addis Abeba.

Fremme ved SIL – nå kan innspillingene av Nye tesatamentet på gumuz starte

På mandag begynte de å spille inn på det Nye Testamentet. Arbeidet deres vil vare i mer enn 20 dager. De føler seg lettet og fulle av nytt mot fordi de greide å komme til Addis Abeba. Drømmen om å utføre dette viktige og spennende arbeidet ble oppfylt.

Tekst: Mparany Rakotondrainy, oversettelse Sophie Küspert-Rakotondrainy, foto: Lozran Ayana

 

 

 

 

Lozran har lagt ut en filmsnutt på youtube hvor man ser litt av den eventyrlige reisen: https://www.facebook.com/696881363751024/videos/213587200320153

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp