Tilbake til nms.no Etiopiablogg
Meny
Foto: Ole Henrik Kalviknes Last ned

Besøk av prosjektlederen

I desember 2019 fikk ti nye kvinneambassadører opplæring. I vår skulle de hatt en oppfølgingssamling, men grunnet kommunikasjonsproblemer og korona pandemien var dette ikke mulig. Derfor besøkte prosjektlederen Desalegn dem hjemme.

Bildet viser ambassadøren Lomiche Abdisa sammen med kalven

Lomiche sammen med kalven

Politisk er det blitt roligere vest i Etiopia og det er prinsipielt mulig igjen å gjennomføre alle prosjektaktivitetene. Men så kom korona pandemien og det ble nye restriksjoner, f.eks. mot å gjennomføre kurs og samlinger. Derfor var det ikke mulig å invitere de ti nyopplærte kvinneambassadørene fra desember 2019 (se blogg artikel 26.2.2020) til Kamashi hvor de skulle utveksle sine suksesser, erfaringer, utfordringer og problemer. I stedet besøkte prosjektlederen Desalegn de ti kvinnene i hjemmene sine. Han traff ni av dem, den tiende fikk nylig barn og oppholdt seg hos foreldrene sine.

Bildet viser ambassadøren Sunke sammen med dattera si

Sunke valgte å ha småhandel som inntektsbringende aktivitet

Alle ni har det bra, er aktive og oppsøker gravide kvinner i nærmiljøet for å gi råd og oppfordre dem til å gå til svangerskapskontroll og føde ved en helseinstitusjon. Tilsammen har de besøkt 29 gravide kvinner, hvorav ni har født ved en helseinstitusjon, mens de andre fremdeles venter på fødselen. Heldigvis fungerer helsesentrene bra igjen, venterommene blir brukt og antall fødende stiger .

For å hjelpe ambassadørkvinnene, fikk alle en finansiell engangstøtte til å starte med inntektsgivende aktiviteter. Målet er å gjøre kvinnene uavhengig av prosjektet og gi dem inntekter til livets opphold. De fleste valgte å kjøpe gjeter; to valgte noe annet.

Lomiche Abdisa fikk i tillegg penger fra mannen sin og kunne kjøpe en gravid ku. Nå er kalven født og Lomiche er stolt eier av både ku og kalv.

Sunke Debela ville heller drive med småhandel enn med oppdrett av dyr, og det ser ut at hun både trives med det og får inn penger.

Tekst: Sonja Küspert, foto: Desalegn Asefa

 

Les innlegget →

Nytt fra "våre studenter" i Gambela

NMS støtter fire studenter i teologi ved St. Frumentius Anglican College i Gambela – to jenter og to gutter. Nå har studieleder Christopher Wilson sendt oss en oppdatering av situasjonen ved skolen i lys av den globale korona pandemien.

Som så mange andre skoler, måtte også St. Frumentius Anglican College avlyse vårens forelesningsrekke som etter planen skulle gå fra april til juni. Grunnen for det var både statlige korona-restriksjoner og manglende mulighet for utenlandske forelesere til å reise til Gambela. I stedet har St. Frumentius utvidet praksisperioden og sendt studentene til kirker og menigheter i Gambela og Benishangul Gumuz-regionene. Der jobber de som evangelister og hjelpeprester på heltid til det er mulig å gjenoppta undervisningen ved skolen.

Når det gjelder studentene som får NMS-stipend, betyr dette:

Simon Anthar (31) er snart ferdig med utdanningen.

Simon Anthar (31) er jumjum fra Sudan, og familien hans har bodd i en flyktningeleir siden de måtte flykte fra borgerkrigen for 8 år siden.Simon Anthar (31) er Jumjum fra Sudan. Fra høsten vil han være den første utdanna presten fra Jumjum folket.Simon Antar (tredje og siste år) vil kunne avslutte sitt studium som planlagt i juni 2020 ettersom han allerede har fått det nødvendige antallet studiepoeng til å fullføre graden. Det vil imidlertid ikke være noen offisiell avslutningsseremoni («graduation») før senere på året. Etter «graduation» vil Simon umiddelbart fungere som prest for Jumjum-menigheten i flyktningeleiren ved Sherkole nord for Asosa i Benishangul Gumuz hvor familien har bodd i snart ni år etter flukten fra borgerkrigen i Sudan. Senere ønsker han å fortsette med den teologiske utdanningen – han er desidert best i klassen.

 

Les innlegget →

Et stort skritt mot målet: EECMY Synode i Benishangul Gumuz

Allerede i 2013 ble det bestemt at Mekane Yesus menighetene i Didessa- og Blånildalen i vestlige Etiopia skulle organiseres i egen synode. Så skjedde veldig lite over lang tid. Nå har prosessen fått fart igjen og er meget lovende.

På torsdag i forrige uke møtte lederne for de 5 prostiene i Kamashi distrikt (Kamashi, Agalo, Yaso, Sedal og Belo Jiganfoy) ved ungdomssenteret i Kamashi. Temaet var informasjon fra møte med kirkeledelsen i Addis og detaljer om etableringen av ny EECMY Synode i denne delen av  i Benishangul Gumuz regionen.

Rev. Abera Negeri leder arbeidet med opprettelsen av egen EECMY Synode i Kamashi og Metekel distriktene. Han har i flere årtier vært en god og trofast partner for NMS sitt arbeid «i dalen»

Den andre uka i mars hadde Rev. Abera fra Kamashi og Rev. Dinka fra Agalo et lenge etterlengtet møte med presidenten av Mekane Yesus kirken, Rev. Yonas, ved hovedkontoret i Addis Abeba. Eneste tema var etableringen av synoden «i dalen». Allerede i 2013 bestemte generalforsamlingen til Mekane Yesus kirken at «parishes» i Kamashi distriktet –  for det meste bebodd av gumuz – skulle skilles ut fra Western Synod og Central Synod (Nekemte) og organiseres som egen synode. Etter en god start med aktiv hjelp fra NMS gikk saken imidlertid i langdrag, delvis på grunn av den politiske situasjonen, delvis på grunn av interne problemer i de berørte synodene  og muligens også på grunn av en viss passivitet i lokalsamfunnene i dalen.

På møtet i Kamashi kunne Rev. Abera fortelle at møtet med kirkepresidenten var en stor suksess. På sommerens kirkemøte skal det bestemmes at området registreres som «Synod under Construction» under navnet «Dall Dambe» (gumuz for «Blånil» og «Didessa» – de to største elvene i området). Dette gjør det mulig å velge en foreløpig ledelse med president og generalsekretær i spissen, og å ansette en prosjektleder for detaljene på de siste meterne for endelig etablering av synoden. Hvis alt fungerer kan dette skje allerede i høst.

Lederne for de 5 «parishes» i Kamashi distrikt tok imot informasjonen med stor glede og bekreftet at de skulle gjøre alt de kunne for drive frem prosessen til en god avslutning. Følgende ble bestemt:

– Hvert prosti lager et komplett register over alle kirkemedlemmer;

Gjestehuset på den nye synodetomta ble bygget med midler fra Frikirken og skal skaffe inntekter til driften av synoden.

– Alle medlemmene får opplæring om å skape egen inntekt til kirken; prestene og evangelisten må undervise dem og motivere dem til å bidra med de talentene de har;

– Det må jobbes hardt for å ferdigstille bygningene på den nye synodetomta (kontor og gjestehus);

– Den nye synoden trenger egen konto, kvitteringsblokker, stempel, osv. Og det bør ansettes en ansvarlig for at økonomien er under kontroll helt fra begynnelsen;

– Det bør allerede nå samles og spares penger for en høytidelig innvielsesfest for den nye synoden;

– Lederen for ungdomssenteret, Hambisa Ayana, ble bedt om å utarbeide en søknad til NMS om støtte til etableringsprosessen av ny EECMY synode i dalen.

Det mest gledelige av alt er at lederne for prostiene i dalen – uten unntak etniske gumuz – ikke lenger venter på at noen utenfra skal organisere for dem, men har tatt initiativet med opprettelsen av «Dall Dambe Syond» fullt ut i egne hender. Det er et sterkt og tydelig eierforhold som får meg til å tro a denne prosessen nå endelig vil føre frem. Søknaden om støtte fra NMS er mottatt; den omfatter mest stipend for utdanning av nye ledere, men også en del driftsstøtte og noen investeringer. Nå fremstår det å se om betingelsene ligger til rette for at NMS kan innvilge hele eller deler av søknaden, og hvem som følger opp prosessen. I alle fall har vi aldri vært så nær en egen synode i dalen som i dag!

Klaus-Christian Küspert

Les innlegget →

Dugnad i Kamashi

Ungdomssenteret i Kamashi har alltid vært et viktig møtested for ungdommer og unge voksne. Men når man ikke får lov til å møtes lenger for å beskytte seg selv og andre mot sykdommen, hva gjør man da? Hambisa Ayana, leder for senteret roper opp til dugnad.

Ingen slipper inn på Kamashi ungdomssenter uten å vaske hendene sine med såpe

Selv om ungdomssenteret ikke samler de unge på ett sted lenger, er senteret kanskje viktigere enn noensinne for befolkningen i Kamashi. Senterledelsen gikk foran med å opprette en håndvaskingsstasjon rett utenfor porten til senteret samtidig som Hambisa og hans gjeng med frivillige gikk rundt og informerte byen om korona, hvilke farer denne sykdommen bringer med seg, og hva folk kan gjøre for å beskytte seg selv. De var også de første som sluttet å håndhilse – ikke av mangel på respekt, men av nestekjærlighet.

Ungdomssenteret satte opp den første håndvaskingsstasjon i Kamashi

Viktigst av alt er at senteret nå viser hvilken verdi det har å ha en gjeng med motiverte ungdommer som ønsker å ta et tak. Senteret bruker sine frivillige til å hjelpe Røde Kors med korona forebygging, for eksempel ved å gå rundt i byen og fylle vann på håndvaskingsstasjonene. Og selv om ingen i Kamashi noensinne har hørt ordet ‘dugnad’, så vet de godt hva det betyr i praksis.

Hambisa Ayana og Mparany Rakotondrainy

 

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp