Søndag den 2. juni ble endelig Mustamäe kirke innviet.

Kirken var fylt opp av gjester, menighetens medlemmer og nysgjerrige. Vi var omtrent 300 mennesker til stede, og noen måtte stå ute i gangen.

Det ble en festgudstjeneste vi vil huske lenge. Erkebiskop Urmas Viilma ledet gudstjenesten sammen med sokneprest Tiina Klement. Også andre prester fra Estland, Finland og Norge deltok og gjorde det hele til en fest.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe med taler og hilsner. NMS hadde med en skulptur av et barn i Guds hånd. Denne skulpturen er laget på Madagaskar, og i hilsenen minnet vi om at Mustamäe menighet står i et nettverk av menigheter og kirker i den verdensvide kirke. Vi står sammen med mange andre, og vi er alle trygt i Guds sterke hånd.

Den 25. august 2019 flyttet menigheten ut av kjellerlokalene i bydelshuset i Mustamäe, og inn i den uferdige kirkebygningen. I hele tiden fram til nå har de hatt sine gudstjenester i et lite møterom i kirken. Der har man hatt omtrent 30 sitteplasser, og det har gjort at de ikke har turt å reklamere for gudstjenestene blant folk bydelen. Nå kan menigheten med frimodighet invitere til gudstjenester og andre samlinger i kirkebygget, for de har brukstillatelse for store deler av bygget.

I kjelleren er det fortsatt mye som gjenstår før den kan tas i bruk. Det viktigste er allikevel at de har et fullt brukbart kirkerom, møterom, toaletter og garderobe. Også fire hybler og ungdomsrom sto klare til bruk, og NMS sin representant på innvielsen fikk overnatte i en av hyblene.

Som festgave hadde menigheten ønsket seg et bidrag til å fullføre kjøkkenet, og de fikk mange bidrag til dette. Dermed blir det forhåpentligvis ikke lenge før de også kan ta kjøkkenet i bruk.

Vi takker Gud og alle som har bidratt for at Mustamäe har fått sin kirke. Be gjerne om at kirken nå kan bli fylt opp av mennesker som ikke kjenner Gud, men som kan bli berørt av Jesu kjærlighet.

Det er spennende tider i Estland – på flere måter. Her kommer litt nytt om menighetene, om vigslingen av Mustamäe kirke, og om den politisk-kirkelige situasjonen.

Vår er konfirmasjonstid – både i Estland og Norge. Mange estiske menigheter har konfirmasjoner på pinsedagen, enten den er sein – eller tidlig (som i år). Mustamäe menighet kunne denne gangen glede seg over hele sju konfirmasjoner pinsedag. Det mest bemerkelsesverdige med dette, var at alle var unge, og at de har gått på ungdomskonfirmasjonskurs helt siden i høst. Det vanligste i Estland er nemlig voksne konfirmanter, og kursvarigheten er 3-4 måneder. Tradisjonen med ungdomskonfirmasjon falt bort i sovjettiden, da det var ulovlig med trosopplæring for barn og unge under 18 år.

På bildet sammen med konfirmantene er menighetsprest Tiina, diakon Ülle og ungdomsleder Maris. I anledning av at det var en norsk gruppe på besøk, fikk konfirmantene hvert sitt norske flagg å veive med.

I Saku menighet er det konfirmasjon den 2. juni. Fire konfirmanter i alderen 17 til 52 år har møttes ukentlig siden februar. Nå skal de fire bli både døpt og konfirmert på samme gudstjeneste.

Stor aktivitet

Det har vært arbeidsomme tider i både Mustamäe og Saku menigheter. Flere grupper har vært på besøk. Det har vært diverse møter og bønner, konserter og dugnader, prostiets barnedag (bildet) for Lääne-Harju prosti, som Saku hører til, og selvsagt gudstjenester, barnekirke (søndagsskole), ungdomskvelder og mye annet. Dessuten har det vært ikke mindre enn tre bispevigslinger i Estland, i sammenheng med at to biskoper har gått av med pensjon og opprettelsen av bispedømmer i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK) (tidligere var hele Estland og utenlands-menighetene ett og samme bispedømme).

Plussmeedia har vært en viktig samarbeidspartner for NMS i Estland i en årrekke, hele tiden med fokus på kristelig mediearbeid for ungdom av ungdom. Mens hovedfokuset i starten var utgivelsen av et fargerikt og ungdommelig blad, har det etter hvert blitt dreid mer mot radio, TV og internett. Fra og med i år kommer ikke bladet ut lenger, men arbeidet har ikke blitt mindre for det. Særlig TV-produksjon er et område i vekst. Mer om dette forhåpentligvis en annen gang!

Vigsling av Mustamäe kirke

Som mange norske har fått med seg, begynner hovedsalen i Mustamäe kirke og enkelte andre rom å bli ferdig. Det blir vigsling søndag den 2. juni klokka 15 (klokka 14 norsk tid). Det har vært en lang vei dit, men nå er dagen straks her. Mange gleder seg. Samtidig er det mye som gjenstår, for det er et stort bygg. Øverst på ønskelista til menigheten nå står forbønner og støtte til kirkekjøkkenet.

Mørke skyer

Når det gjelder de innenrikspolitiske og politisk-kirkelige forhold, er det en spenningsfylt tid. Flere tiltak (eller sanksjoner) innenriks rammer særlig den betydelige gruppen av russere som bor her. For eksempel har det estiske stortinget (Riigikogu) vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette må godkjennes av presidenten og rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Men det bidrar ikke til et lavere spenningsnivå overfor russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.

Hvorfor ønsket regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige «verdirommet» generelt. Den russisk-ortodokse estiske metropolitten, Eugen, har på sin side fra Ukraina-krigens start tatt avstand fra krigen, og tok igjen avstand fra Kyrill. Han skrev at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære». Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske stortinget for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en «terrorstøttende institusjon». Dette fordi at selv om kirken er selvstyrt, er kirkens øverste overhode likevel patriark Kyrill, og han er ikke blitt direkte fordømt. Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. Så her er det mange uavklarte spørsmål – og spenning i lufta både innenriks og utenriks.

Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.

Den russisk-ortodokse kirka i Estland bærer navnet Moskva-patriarkatets estiske ortodokse kirke (Moskva Patriarhaadi Eesti Õigeusu Kiriku, MPEÕK). At den bærer Moskva-patriarkatet i navnet var faktisk i sin tid et krav fra den estiske staten, for at det skulle være lettere å forstå hvilke menigheter som hører til Moskva-patriarkatet og hvilke som hører til Konstantinopel-patriarkatet. Ortodokse som er etnisk estiske er i stor grad medlemmer av den estiske apostolisk-ortodokse kirke (med patriarken i Konstantinopel som overhode), men du har også unntak. Den kjente estiske klassiske komponisten Arvo Pärt er blant dem som er russisk-ortodokse.

For øvrig er det relativt få russisktalende i våre estiske lutherske menigheter. Det er bare et par menigheter som har gudstjenester på både estisk og russisk. Samtidig når det diakonale arbeidet i EELK ut til en god del russisktalende – deriblant også til mange ukrainere.

Over 100 deltakere fra flere land deltok på årets nettverkssamling i Estland i april 2024.

Flest deltakere var det fra Norge, men vi registrerte deltakere også fra Estland, Frankrike, England, med flere.

Tema for årets samling var «The art of living together» («kunsten å leve sammen»), og mange glimrende bidragsytere belyste temaet fra ulike sider. Vi lærte om begrepet Conviviality, som er et samlebegrep for det hele samlingen ønsket å konsentrere seg om dette året, altså kunsten å leve sammen.

Under nettverkssamlingen fikk vi også høre gode eksempler på hva kunsten å leve sammen vil si lokalt i Mustamäe og i Saku menigheter, men også fra Konsistoriet (tilsvarer kirkerådet) i den estisk-lutherske kirken sitt perspektiv. I tillegg fikk vi innsikt i en masteroppgave om Use Your Talents fra den franske kirken. Fredag ettermiddag delte vi oss i grupper der noen besøkte det ukrainske kultursenteret, noen var på hjemmebesøk hos menighetsmedlemmer i Mustamäe menighet, en gruppe dro til ungdomsarbeidet med Plussmeedia, og sist dro en liten gruppe på besøk i Tallinn fengsel, et fengsel som Mustamäe menighet samarbeider med.

NMS har arrangert nettverkssamlinger i 20 år. Det startet som et nettverk for menigheter i Den norske kirke som hadde blitt plantet i samarbeid med NMS. Etter hvert ble nettverket utvidet til også å omfatte menigheter som ønsker å være misjonale. Enda senere ble også våre europeiske partnere invitert. For åtte år siden hadde vi vår første nettverkssamling utenfor Norge, da i et av våre samarbeidsland i Europa, også den gangen i Estland.

Denne gangen inviterte NMS også med menigheter som har et spesielt misjonsfokus på Estland. Vi fikk dermed to hovedgrupper av deltakere. De som er spesielt interessert i å jobbe for at sin menighet er misjonal, og den andre gruppen er de som ønsket å bli bedre kjent med misjonsprosjektene i Estland. Basert på tilbakemeldingene tror vi at det var et vellykket grep å kombinere disse to gruppene, og at begge gruppene hadde glede av samlingen.

Håper at vi blir like mange deltakere på neste nettverkssamling!

Magne Mølster med Guidet tur i gamlebyen i Tallinn. Foto: Maria Indrøy Risanger

Ungdom fra Veavågen menighet. Foto: Maria Indrøy Risanger

Erkebiskop Urmas Viilma med foredrag i Domkirken. Foto: Maria Indrøy Risanger

Tiina Klement, prest i Mustamäe menighet. Foto: Maria Indrøy Risanger

Diskusjon i grupper. Foto: Maria Indrøy Risanger

Nylig var det «misjonærdag» i Mustamäe kirke. Der fikk vi høre «nytt fra misjonsmarken» fra misjonærer med tjeneste i Estland. Alle unntatt NMS’ to misjonærer og ene ettåring er forresten finske. Dagen startet med at Tiina Klement fortalte om menighetsarbeidet i Mustamäe.

Det var tilbake i 2008 at Tiina Klement og noen få andre ildsjeler startet arbeidet som siden skulle bli til Mustamäe Maria Magdalena menighet (Mustamäe Maarja Magdaleena kogudus). Det begynte i hjemmene og med noen diakonale tiltak. I november 2010 ble menigheten offisielt stiftet. I flere år pågikk menighetens samlinger i kjelleren til bydelshuset i Mustamäe (en bydel med om lag 65 000 innbyggere i den estiske hovedstaden Tallinn). Det diakonale arbeidet ble raskt en viktig del av arbeidet, i tillegg til gudstjenestene.

Noen år seinere var det faktisk bydelslederen som tok initiativet til å bygge kirke i Mustamäe. Menigheten valgte å «hoppe på toget» selv om det var klart at det ville bli en stor utfordring for en liten menighet å bygge en stor kirke. NMS og menigheter i Norge har vært viktige støttespillere – men det har ikke minst også Tallinn by og Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELC).

I 2019 ble bydelshuset revet, og menigheten måtte dermed ut av lokalene sine. Samtidig var ett av rommene i den nye kirka allerede klar for bruk, og menigheten flyttet inn der – på et lite rom i et stort bygg. Den videre kirkebyggingen har tatt tid, men særlig det siste halve året har arbeidet kommet langt videre. Selve kirkerommet er så å si ferdig. Det er planlagt vigsling av kirka søndag 2. juni 2024, noe som er til stor glede for de rundt 140 medlemmene – og mange andre som med ujevne mellomrom tar turen innom menigheten med adresse Kiili 9, Tallinn.

ESTLAND: Menighetene i Saku og Mustamäe i Estland har fått nye kirkebygg. Her fra inngangen i Mustmäe–kirken i 2019 med prest Tiina Klement i spissen. Foto: Endel Apsalon