Hva vil det å gjøre disipler si for vår menighet? (Matteus 28,19).

Dette var et viktig spørsmål deltakerne på konferansen i Mustamäe kirke fikk, lørdag 2. november. Omtrent 75 mennesker fra cirka 20 menigheter rundt omkring i hele Estland var samlet til konferanse i Mustamäe kirke. Diskusjonen gikk ivrig i gruppene. Hver menighet diskuterte sammen etter en kort undervisningsbolk. Noen våget også å dele i storsamlingen hva gruppen hadde kommet fram til.

NMS har tatt initiativ til denne samlingen i Estland. Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK) har et prosjekt, Mission112, som NMS støtter. Dette er et prosjekt for menighetsutvikling utarbeidet av kirken selv. En hovedtanke i Mission112 er at lekfolket i menigheten skal få og ta ansvar. Dette prosjektet passer godt sammen med menighetsutviklingskonseptet Agenda1 som IMI-kirken og Normisjon utviklet og bruker i mange land. Agenda1 sendte representanter fra Norge og Finland som ledet oss trygt gjennom konferansen denne lørdagen. Håpet vårt er at mange av disse menighetene melder seg på et toårig løp med til sammen fire samlinger. Denne lørdagen var en kort samling som en smaksprøve på hva Agenda1 er, slik at menighetene kan gjøre seg opp en mening om de vil satse på dette.

Agenda1 er et læringsfellesskap der representanter fra menigheten møter sammen med andre menigheter over en toårsperiode. Man jobber sammen som enkeltmenigheter, og deler med de andre menighetene sine erfaringer, derfor kaller vi det et læringsfellesskap. Dette tror vi kan være veldig nyttig i den estiske konteksten. Det er et opplegg som har fungert i mange kulturer, og vi som følger opp menigheter i Estland, har savnet et slikt opplegg.

Hvis vi får til dette toårige løpet, har Bogafjell menighet i Sandnes sagt seg villige til å delta for å legge til rette for et slikt læringsfellesskap i Estland. Det har også en menighet i Finland, så dette kan bli et spennende multieuropeisk fellesskap.

Mustamäe menighet var vertskap i sin flotte ny-innviede kirke. Saku menighet sto for musikk og sang, og en gruppe av Taizé-brødre ledet oss i bønn og sangmeditasjon.

Vi som arrangerte var selv fornøyde med test-samlingen, så er vi svært spente på om noen melder seg på læringsfellesskap.

Bildet til venstre: Kadre, Kristiina og Magne sto for allsang og musikk. Bildet til høyre: Menigheten diskuterer spørsmålene sammen.

Bildet til venstre: Deltakerne følger nøye med. Bildet til høyre: Steve Bruns og Annely Neame underviser og oversetter. 

En ny sesong er for lengst i gang i misjonsarbeidet i Estland, og her er en liten oppsummering av det viktigste siden sist.

I september hadde jeg mulighet til å være med på en todagers tur for prester i prostiet. Det var spennende og mye inspirasjon å hente: Å se på gamle, flotte bygg og møte mennesker som tjener andre steder. Bildet er ruinene av et Maria-kapell, bygget på 1200-tallet, og det minner meg om Salme 145, vers 13: «Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.»

Søndag den 2. juni ble endelig Mustamäe kirke innviet.

Kirken var fylt opp av gjester, menighetens medlemmer og nysgjerrige. Vi var omtrent 300 mennesker til stede, og noen måtte stå ute i gangen.

Det ble en festgudstjeneste vi vil huske lenge. Erkebiskop Urmas Viilma ledet gudstjenesten sammen med sokneprest Tiina Klement. Også andre prester fra Estland, Finland og Norge deltok og gjorde det hele til en fest.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe med taler og hilsner. NMS hadde med en skulptur av et barn i Guds hånd. Denne skulpturen er laget på Madagaskar, og i hilsenen minnet vi om at Mustamäe menighet står i et nettverk av menigheter og kirker i den verdensvide kirke. Vi står sammen med mange andre, og vi er alle trygt i Guds sterke hånd.

Den 25. august 2019 flyttet menigheten ut av kjellerlokalene i bydelshuset i Mustamäe, og inn i den uferdige kirkebygningen. I hele tiden fram til nå har de hatt sine gudstjenester i et lite møterom i kirken. Der har man hatt omtrent 30 sitteplasser, og det har gjort at de ikke har turt å reklamere for gudstjenestene blant folk bydelen. Nå kan menigheten med frimodighet invitere til gudstjenester og andre samlinger i kirkebygget, for de har brukstillatelse for store deler av bygget.

I kjelleren er det fortsatt mye som gjenstår før den kan tas i bruk. Det viktigste er allikevel at de har et fullt brukbart kirkerom, møterom, toaletter og garderobe. Også fire hybler og ungdomsrom sto klare til bruk, og NMS sin representant på innvielsen fikk overnatte i en av hyblene.

Som festgave hadde menigheten ønsket seg et bidrag til å fullføre kjøkkenet, og de fikk mange bidrag til dette. Dermed blir det forhåpentligvis ikke lenge før de også kan ta kjøkkenet i bruk.

Vi takker Gud og alle som har bidratt for at Mustamäe har fått sin kirke. Be gjerne om at kirken nå kan bli fylt opp av mennesker som ikke kjenner Gud, men som kan bli berørt av Jesu kjærlighet.

Det er spennende tider i Estland – på flere måter. Her kommer litt nytt om menighetene, om vigslingen av Mustamäe kirke, og om den politisk-kirkelige situasjonen.

Vår er konfirmasjonstid – både i Estland og Norge. Mange estiske menigheter har konfirmasjoner på pinsedagen, enten den er sein – eller tidlig (som i år). Mustamäe menighet kunne denne gangen glede seg over hele sju konfirmasjoner pinsedag. Det mest bemerkelsesverdige med dette, var at alle var unge, og at de har gått på ungdomskonfirmasjonskurs helt siden i høst. Det vanligste i Estland er nemlig voksne konfirmanter, og kursvarigheten er 3-4 måneder. Tradisjonen med ungdomskonfirmasjon falt bort i sovjettiden, da det var ulovlig med trosopplæring for barn og unge under 18 år.

På bildet sammen med konfirmantene er menighetsprest Tiina, diakon Ülle og ungdomsleder Maris. I anledning av at det var en norsk gruppe på besøk, fikk konfirmantene hvert sitt norske flagg å veive med.

I Saku menighet er det konfirmasjon den 2. juni. Fire konfirmanter i alderen 17 til 52 år har møttes ukentlig siden februar. Nå skal de fire bli både døpt og konfirmert på samme gudstjeneste.

Stor aktivitet

Det har vært arbeidsomme tider i både Mustamäe og Saku menigheter. Flere grupper har vært på besøk. Det har vært diverse møter og bønner, konserter og dugnader, prostiets barnedag (bildet) for Lääne-Harju prosti, som Saku hører til, og selvsagt gudstjenester, barnekirke (søndagsskole), ungdomskvelder og mye annet. Dessuten har det vært ikke mindre enn tre bispevigslinger i Estland, i sammenheng med at to biskoper har gått av med pensjon og opprettelsen av bispedømmer i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK) (tidligere var hele Estland og utenlands-menighetene ett og samme bispedømme).

Plussmeedia har vært en viktig samarbeidspartner for NMS i Estland i en årrekke, hele tiden med fokus på kristelig mediearbeid for ungdom av ungdom. Mens hovedfokuset i starten var utgivelsen av et fargerikt og ungdommelig blad, har det etter hvert blitt dreid mer mot radio, TV og internett. Fra og med i år kommer ikke bladet ut lenger, men arbeidet har ikke blitt mindre for det. Særlig TV-produksjon er et område i vekst. Mer om dette forhåpentligvis en annen gang!

Vigsling av Mustamäe kirke

Som mange norske har fått med seg, begynner hovedsalen i Mustamäe kirke og enkelte andre rom å bli ferdig. Det blir vigsling søndag den 2. juni klokka 15 (klokka 14 norsk tid). Det har vært en lang vei dit, men nå er dagen straks her. Mange gleder seg. Samtidig er det mye som gjenstår, for det er et stort bygg. Øverst på ønskelista til menigheten nå står forbønner og støtte til kirkekjøkkenet.

Mørke skyer

Når det gjelder de innenrikspolitiske og politisk-kirkelige forhold, er det en spenningsfylt tid. Flere tiltak (eller sanksjoner) innenriks rammer særlig den betydelige gruppen av russere som bor her. For eksempel har det estiske stortinget (Riigikogu) vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette må godkjennes av presidenten og rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Men det bidrar ikke til et lavere spenningsnivå overfor russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.

Hvorfor ønsket regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige «verdirommet» generelt. Den russisk-ortodokse estiske metropolitten, Eugen, har på sin side fra Ukraina-krigens start tatt avstand fra krigen, og tok igjen avstand fra Kyrill. Han skrev at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære». Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske stortinget for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en «terrorstøttende institusjon». Dette fordi at selv om kirken er selvstyrt, er kirkens øverste overhode likevel patriark Kyrill, og han er ikke blitt direkte fordømt. Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. Så her er det mange uavklarte spørsmål – og spenning i lufta både innenriks og utenriks.

Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.

Den russisk-ortodokse kirka i Estland bærer navnet Moskva-patriarkatets estiske ortodokse kirke (Moskva Patriarhaadi Eesti Õigeusu Kiriku, MPEÕK). At den bærer Moskva-patriarkatet i navnet var faktisk i sin tid et krav fra den estiske staten, for at det skulle være lettere å forstå hvilke menigheter som hører til Moskva-patriarkatet og hvilke som hører til Konstantinopel-patriarkatet. Ortodokse som er etnisk estiske er i stor grad medlemmer av den estiske apostolisk-ortodokse kirke (med patriarken i Konstantinopel som overhode), men du har også unntak. Den kjente estiske klassiske komponisten Arvo Pärt er blant dem som er russisk-ortodokse.

For øvrig er det relativt få russisktalende i våre estiske lutherske menigheter. Det er bare et par menigheter som har gudstjenester på både estisk og russisk. Samtidig når det diakonale arbeidet i EELK ut til en god del russisktalende – deriblant også til mange ukrainere.