Det har vært en intens og spennende desember måned på «misjonsmarken» i Estland. I skrivende stund er både menighetene i Mustamäe og Saku vertskap for grupper av unge voksne som deltar på det store europeiske Taize-nyttårstreffet i Tallinn.

Det er flott å møte disse ungdommene (eller unge voksne – alderen er 18 til 35 år). Når brødre og søstre i troen fra forskjellige land og kirkelige tradisjoner møtes, skjer det noe med oss. Det er noe med å se en større helhet av kirken, som jo er Kristi kropp i verden. Det skal ikke skjules at det er masse jobb med å motta alle som kommer. Vi snakker om til sammen nær 3500, som er blitt fordelt på menigheter fra ulike konfesjoner her i Nord-Estland. I Saku har vi ungdommer fra Polen, Litauen, Tyskland, Østerrike og Slovenia. De fleste bor hos vertsfamilier fra menigheten vår, mens noen bor i kirka. Det er fantastisk å se hvordan menighetsmedlemmene stiller opp og tar vare på dem som er kommet. Noen stiller hjemmet til rådighet; andre kommer med mat og snacks; hjelper til å lage mat i kirka, gjøre reint eller bidrar med gjennomføringen av taizebønnene.

To unge gutter

Men også i det små kan det være noe stort. Som da de to lokale ungguttene Kaspar og Marko (begge 22 år) dukket opp i kirka i Saku her på vårparten. Begge hadde en utfordrende tid bak seg, og møtte både omsorg og en levende Gud i fellesskapet og gudstjenesten. Kaspar møtte dessuten til sin overraskelse bestemoren sin der!

Fjerde søndag i advent ble Kaspar og Marko konfirmert og tatt opp i menigheten sammen med Marlen, Toomas og Virge. Marko var døpt som barn – de fire andre ble døpt i samme gudstjeneste. Og siden vi først var i gang, ble også 12-åringen Kalev døpt denne søndagen. Det var forresten første gang vi hadde med faddere i en dåp via internett – fra USA. Det var midt på natta for dem, men de var med hele gudstjenesten og svarte tilfredsstillende på prestens spørsmål.

Julevandringer og -konserter

I desember hadde vi for tredje år på rad julevandringer for barnehagebarn i Saku kirke. Dermed må vi kunne kalle det en tradisjon. Gledelig nok har interessen økt fra år til år, og det er også en del foreldre som blir med. I år (som tidligere) var det frivillige fra menigheten som fylte de forskjellige rollene. NMS var representert ved to engler (Ave og Ucrew-praktikant Eirik), samt undertegnede (som var gitarist og keiser Augustus’ budbærer). 276 barn og 92 voksne deltok på til sammen elleve forestillinger (blant de voksne var også en gruppe med utviklingshemmede – alle er forresten døpte og konfirmerte medlemmer av menigheten).

I desember har vi hatt sju kirkekonserter, som også er ny rekord på én måned. Spesielt viktig med tanke på menighetens misjon, var det at Saku musikkskole for første gang hadde flyttet sin julekonsert til kirka. Det var fullt hus og visstnok den beste julekonserten de noensinne har hatt.

Summasummarum: Det har vært en slitsom desember, men det har gått bra. Takk til Gud og takk for forbønn!

Det ble mye Saku denne gangen. Jeg lover at det blir mer om Mustamäe neste år. Fra mars av skal undertegnede være der ganske mye, hvis alt går etter planen.

Men la oss i hvert fall få med at Mustamäe menighets julemusikal gikk av stabelen for fullt hus også dette året, og også der har det vært julekonserter. Men aller mest har nok pastor Tiina hatt fokus på det store Taize-treffet, som hun (ved siden av blant andre erkebiskopen) har hatt en nøkkelrolle i fra det øyeblikket idéen ble født for noen år siden.

Hvordan kan kirken være et sted for tilhørighet, vekst og tjeneste? I denne artikkelen deler pastor Annely Neame sine erfaringer fra en inspirerende reise til Indonesia og reflekterer over hvordan kirken kan bli et sted der Guds hensikt oppfylles gjennom oss alle.

En sterk påminnelse om vår felles misjon

Under en reise til Medan, Indonesia, opplevde jeg en sterk påminnelse om hvordan Gud bruker oss til å oppfylle sin hensikt. Livet handler ikke bare om den enkeltes vei, men om et felles oppdrag vi deler. Dette ble tydelig gjennom en enkel, men kraftfull visuell øvelse med en Möbius-stripe – en papirstrimmel som, når den vris og limes sammen, viser hvordan tilsynelatende adskilte ting kan være en helhet.

På én side skrev vi «kirke» og på den andre «samfunn». Når strimmelen ble vridd og formet, gikk ordene i ett – akkurat som kirke og samfunn er uløselig knyttet sammen i Guds plan. Denne øvelsen illustrerte at vi alle er del av noe større.

Misjon som en del av hverdagen

Misjon handler ikke bare om arbeid i fjerne land, men om vår deltakelse i Guds oppdrag – Missio Dei. Kirken eksisterer for å tjene mennesker, samfunnet og skaperverket. For å forstå dette fullt ut må vi skifte tankesett: misjon handler om tilhørighet, omsorg og deling, ikke bare tradisjonelle ritualer.

Benjamin W. Wong, en arkitekt fra Hongkong, presenterte under konferansen konseptet «Missional Space» – steder der Guds nærvær oppleves gjennom hele livet, ikke bare i gudstjenesten. Han utfordret oss til å gjøre kirken til et sted for tilhørighet, et hjem for dem som søker en plass før de kanskje finner troen.

Tre rom for å tjene og vokse

Ben introduserte tre viktige «rom» hvor vi kan tjene og vokse:

• Hjemmet – stedet der tro og verdier formes.
• Arbeidsplassen – der vi bidrar til samfunnet gjennom våre talenter.
• Sosiale rom – steder som kafeer og parker hvor relasjoner skapes.

Men hva med kirken? Kan kirken bli et rom som virkelig føles som et fellesskap – «et sted hvor alle kjenner ditt navn», som Starbucks reklamerer for?

Kirken som et sted for fellesskap og vekst

Kirken kan være mye mer enn et sted for gudstjenester. Ved å åpne for kurs, kreative samlinger og generasjonsbyggende aktiviteter, kan den bli en arena for læring og fellesskap. Samtidig kan kirken kombinere entreprenørskap med samfunnstjeneste, som å arrangere markeder eller drive sosiale bedrifter som dekker lokale behov.

Den kan også være et rom for stillhet og helbredelse, med tilbud som kunst- og musikkterapi eller bare et sted for ro og bønn. Ved å møte dagens behov kan kirken bli et sted der alle føler tilhørighet og opplever Guds nærvær i hverdagen.

En kirke for vår tid

Ved å åpne kirken som et «tredje rom» skaper vi nye måter å møte menneskers behov og samtidig ivareta kirkens økonomi. Dette handler ikke bare om å løse problemer, men om å skape muligheter – der Guds kjærlighet formidles gjennom tilhørighet og handling.

Som Möbius-stripen minner oss på, er vi alle en del av noe større, uløselig knyttet sammen. Kirken kan være et sted hvor alle føler seg hjemme, uansett hvor de er på sin trosreise.

Denne reisen til Indonesia, som en del av «Use Your Talents – Asia»-konferansen, ble mulig takket være støtte fra Den norske misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband.

Hva vil det å gjøre disipler si for vår menighet? (Matteus 28,19).

Dette var et viktig spørsmål deltakerne på konferansen i Mustamäe kirke fikk, lørdag 2. november. Omtrent 75 mennesker fra cirka 20 menigheter rundt omkring i hele Estland var samlet til konferanse i Mustamäe kirke. Diskusjonen gikk ivrig i gruppene. Hver menighet diskuterte sammen etter en kort undervisningsbolk. Noen våget også å dele i storsamlingen hva gruppen hadde kommet fram til.

NMS har tatt initiativ til denne samlingen i Estland. Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK) har et prosjekt, Mission112, som NMS støtter. Dette er et prosjekt for menighetsutvikling utarbeidet av kirken selv. En hovedtanke i Mission112 er at lekfolket i menigheten skal få og ta ansvar. Dette prosjektet passer godt sammen med menighetsutviklingskonseptet Agenda1 som IMI-kirken og Normisjon utviklet og bruker i mange land. Agenda1 sendte representanter fra Norge og Finland som ledet oss trygt gjennom konferansen denne lørdagen. Håpet vårt er at mange av disse menighetene melder seg på et toårig løp med til sammen fire samlinger. Denne lørdagen var en kort samling som en smaksprøve på hva Agenda1 er, slik at menighetene kan gjøre seg opp en mening om de vil satse på dette.

Agenda1 er et læringsfellesskap der representanter fra menigheten møter sammen med andre menigheter over en toårsperiode. Man jobber sammen som enkeltmenigheter, og deler med de andre menighetene sine erfaringer, derfor kaller vi det et læringsfellesskap. Dette tror vi kan være veldig nyttig i den estiske konteksten. Det er et opplegg som har fungert i mange kulturer, og vi som følger opp menigheter i Estland, har savnet et slikt opplegg.

Hvis vi får til dette toårige løpet, har Bogafjell menighet i Sandnes sagt seg villige til å delta for å legge til rette for et slikt læringsfellesskap i Estland. Det har også en menighet i Finland, så dette kan bli et spennende multieuropeisk fellesskap.

Mustamäe menighet var vertskap i sin flotte ny-innviede kirke. Saku menighet sto for musikk og sang, og en gruppe av Taizé-brødre ledet oss i bønn og sangmeditasjon.

Vi som arrangerte var selv fornøyde med test-samlingen, så er vi svært spente på om noen melder seg på læringsfellesskap.

Bildet til venstre: Kadre, Kristiina og Magne sto for allsang og musikk. Bildet til høyre: Menigheten diskuterer spørsmålene sammen.

Bildet til venstre: Deltakerne følger nøye med. Bildet til høyre: Steve Bruns og Annely Neame underviser og oversetter. 

En ny sesong er for lengst i gang i misjonsarbeidet i Estland, og her er en liten oppsummering av det viktigste siden sist.

I september hadde jeg mulighet til å være med på en todagers tur for prester i prostiet. Det var spennende og mye inspirasjon å hente: Å se på gamle, flotte bygg og møte mennesker som tjener andre steder. Bildet er ruinene av et Maria-kapell, bygget på 1200-tallet, og det minner meg om Salme 145, vers 13: «Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.»