Fra kjeller til kirke

Det var min første tur til Estland. Som nestleder i seksjon Menighet i NMS Global ble jeg invitert av seksjonsleder Sven Skjold, til å bli med til Estland for å delta på 20 årsjubileet for Misjonsorganisasjonen Misjonikeskus i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK). I den forbindelsen fikk vi også anledning til å besøke kirken NMS støtter i Mustamäe, en bydel i utkanten av Tallin.

Jeg var forberedt på at det ville være kaldt i Tallin, men kulda beit mer i fra seg enn hva jeg hadde trodd. Så da vi på søndagsmorgen gikk for å finne oss en buss så hoppet vi på den første og beste bussen med skiltet «Mustamäe» uten å ta oss tid til å forsikre oss om at det var den riktige bussen; det var vel så viktig å komme seg inn i varmen som å ta riktig buss. Bussen vi kom på gikk som sagt, til bydelen Mustamäe, men den stoppet ikke helt der vi skulle. Vi måtte derfor ta beina fatt, og ved hjelp av Google Maps prøvde vi å finne fram til kirken vi skulle besøke. Vi gikk gjennom boligområder fullt med boligblokker fra 50-60-tallet. Det var helt tydelig at Mustamäe er en bydel hvor der bor mange mennesker. Mange av de gamle kirkene i sentrum er i dag i mye større grad omringet av butikk- og kontorlokaler, da bysentrumet ikke lenger er området hvor folk bor, men heller området hvor folk jobber. Ja, så tenk så flott å få ha kirke der hvor folk faktisk bor, slik som i Mustamäe.

Anonym inngang
Sven hadde vært i denne kirken to ganger før, men det han husket best var at kirken ikke var så lett å finne. Og det hadde han rett i. Vi kom omsider fram til et butikklokale ved siden av et murhus som kunne ligne på et offentlig kontorbygg av et slag. Vi måtte gå en hel runde rundt begge husene før Sven fikk øye på en ganske anonym kjellerinngang. Foruten det lille hvite skiltet over døra hvor det stod «EELK», så var det ikke mye som kunne røpe at det fantes en kirke her.

Lite, men rommer mange
Innenfor døra ble vi varmt møtt av pastor Tina Klement. Om ikke så lenge skulle søndagsskolen begynne, og mens Tina fortalte oss om kirken og arbeidet i menigheten begynte barna å strømme på. Det var noe eget over det lille kjellerlokalet. Menighetssalen var ikke så stor, men kunne romme opp til 50 mennesker. Der var et lite forværelse med et langbord hvor man kunne sitte og prate over en kaffe, eller barna kunne tegne. Der var også en liten kjøkkenkrok.

Nye veier i tidligere kommuniststat
At kirken har fått lov til å holde til i kjelleren av bydelshuset i en tidligere kommuniststat, er ganske utrolig. Og selv om kirken på utsiden virket anonym og bortgjemt, så har nok akkurat det at de har holdt til her i bydelshuset gjort at de er blitt lagt merke til av både folk og myndigheter; på en positiv måte. For ikke bare har bydelen gitt menigheten en tomt i byen for å bygge ny kirke, de har også bidratt med et betydelig beløp til byggingen. NMS har også samlet inn omtrent en million kroner til dette kirkebygget i år.

Og midt i Mustamäe i et boligområde i Tallin, på en tomt som var tiltenkt en sportshall, står nå den nye kirken. Kirken er ferdig på utsiden, og nå gjenstår bare det innvendige. Menigheten som tidligere var bortgjemt i en kjeller vil snart kunne flytte inn i en helt ny og moderne kirke, og «den fineste bygningen i hele Mustamäe», ifølge Tina.

Bønnesvar
Med tanke på historien, den korte frigjøringen Estland har hatt fra Sovjetunionen hvor religionsfiendtlig politikk var dominerende, og hvor kirken ble totalt fremmedgjort for den yngre generasjonen, så er det ganske utrolig at dette kirkebygget nå står som et signalbygg midt i bydelen, og det med støtte fra myndighetene. Men Tina forteller at medlemmene i menigheten er ikke overrasket; «Det var dette vi hadde som visjon og drøm da vi startet som husgruppe bare noen år tidligere, og det var jo dette vi ba om, og da kan vi ikke bli overrasket over at Gud svarer bønn».

Etter omvisningen i den nye kirken måtte Tina skynde seg videre. Hun var nemlig invitert til å holde juleandakt på en julefest til et politisk parti; en helt utenkelig tanke bare noen år tilbake. Den lille kjellermenigheten blir lagt merke til i Mustamäe.

Mer informasjon på engelsk om Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK).

Tekst: Sandra Bischler

 

Les innlegget →

Om agurker og raringer

Det er sommertid, og tradisjonelt tid for såkalt «agurknytt». Dette er et uttrykk som brukes om mediebransjen sommerstid, fordi det da gjerne er lite nytt. I tidligere tider ble sommervikarene i pressen sendt ut på torgene for å sjekke prisene på agurker og annet, og så skrive om det. I følge Wikipedia varer agurktid fra omkring midten av juni til slutten av august. I så måte burde dette blogginnlegget være godt innenfor.

Men hit jeg sitter har det nådd få agurknyheter i år. Det er jo snart valg, både i Norge og Estland. Dessuten kommer det daglig hoderystende halvsetninger fra lederen av et merkelig land i vest. Og det er bare å medgi det: Her i menighetsarbeidet i Estland har vi nå lite å stille opp mot det. Fra midten av juli til midten av august er det den absolutte lavsesong (mens vi venter på Saku barneleir, tak over Mustamäe kirke, forhåpentligvis nye konfirmanter og ny ettåring).

Men jeg vil gjerne skrive litt om noe jeg har tenkt på en stund: Er det store forskjeller mellom Norge og Estland? Landene ligger som kjent ikke langt fra hverandre – en drøy time med fly. Og for uinnvidde ser estere og nordmenn forbløffende like ut. Litt tydeligere forskjell på menn og kvinner i Estland, kanskje. Og så er estere litt skyere. Ellers ganske like nordmenn. Men ved siden av språk og geografi, er det mange forskjeller. Noen er mer kuriøse – andre dyptgripende. Hvem er rar? Hva er best? Slik vi gjør det i Norge, eller slik man gjør det i Estland? Det kommer jo helt an på perspektivet. Her kommer et ørlite og uvitenskapelig utvalg av forskjeller. Les – og døm selv!

AGURKER: I Norge er det en helt selvsagt ting at man kan kjøpe frukt og grønt på torget eller i butikken. I Estland har det ikke alltid vært slik – i Sovjettiden var det særdeles vanskelig å få kjøpt den slags. Det måtte man dyrke selv, i hage eller kolonihage. Den arven lever videre: Også i dag er det utbredt at man dyrker sine egne frukt og grønnsaker, sylter, presser osv. på en helt annen måte enn jeg er vant til fra Norge. Det er jo også et økonomisk spørsmål for mange.

SERVICE: I Norge er det en selvsagt ting at offentlige tjenestemenn, helsepersonell, bussjåfører, butikkselgere osv. opptrer profesjonelt og høflig. Unntakene bekrefter regelen. Slik er det ikke her. Kanskje er det en arv fra kommunisttiden, der man ikke trengte å yte service (for man fikk jo den samme lønna uansett). Her om dagen ble jeg skjelt ut under en røntgenundersøkelse fordi jeg misforstod hvor jeg skulle holde hendene mine… Heldigvis er service et større problem blant godt voksne servicearbeidere enn blant yngre. Så det er håp, heldigvis! Og noen ganger er det faktisk deilig å kunne gå inn i en butikk uten at det straks kommer en selger for å hjelpe meg…

PYNTER IKKE PÅ SANNHETEN: Esterne kan være direkte, særlig dersom de ikke er av den innesluttede typen. Da jeg anla skjegg (igjen) sist vinter fikk jeg straks høre fra to av damene i menigheten at det ikke var pent. Hun ene sa det til og med to ganger, for sikkerhets skyld. Sannsynligvis hadde de rett, men jeg ser ikke for meg at damene i min gamle menighet i Lunde og Flåbygd hadde sagt det på den måten. Nå har jeg forresten ikke skjegg lenger… J Den direkte talemåten har sine fordeler og ulemper. Men i alle fall kan man stole på at den som roser, virkelig mener det!

SMÅBARN OG PERMISJONER: Estiske politikere tar på alvor at en god del yngre mennesker flytter ut av landet, og legger til rette for at de som bor her skal få mange nok barn. En del velger bevisst å begrense antall barn til en eller to – av økonomiske grunner. Men nylig har regjeringen valgt en mer offensiv vei: Fortsatt gir staten 50 euro i barnetrygd for første, og det samme for andre barn, til sammen 100 euro for to. Men hvis man nå får et tredje barn i familien, øker den samlede barnetrygda til 200 euro, og i tillegg får man 300 euro i «storfamiliestøtte», altså til sammen 500 euro (ca. 4500 kroner) i måneden! Det er en god pott penger i estisk målestokk. I tillegg har Estland i en årrekke hatt halvannet års permisjon med full lønn for mor etter fødsel. Dette handler imidlertid ikke bare om «fertilitetspolitikk»: Det er et utbredt syn her at ut ifra et utviklingspsykologisk perspektiv er ettåringer er for unge til å skilles fra foreldre og hjem og gå i barnehage. De fleste venter til toårsalder, og mange også til tre år av hensyn til barnet. Tradisjonelt har barna vært bleiefrie når de begynner i barnehagen. Så hører det med til historien at barnehagegruppene er større og med færre voksne enn i Norge (to voksne på 24 barn for treåringer!). I Estland rister man forresten på hodet over at småbarn i Norden som ikke engang har fylt sitt første leveår, starter i barnehage, på samme måte som man rister på hodet i Norge over for eksempel USAs foreldrepermisjons-ordninger. Hjemmeværende mødre er ikke bare hjemme: Siden denne gruppa er såpass stor, er det en del aktiviteter i lokalsamfunnet for småbarn med foreldre (oftest med mødre, av og til fedre): Småbarnsgym, babysang (i menigheten), forelesninger om aktuelle temaer osv.

E-STLAND: Estland er blant verdens ledende nasjoner på digitale løsninger. Vi har jo bodd noen år utenfor Norge nå, og jeg er ikke helt «up-to-date» på situasjonen der hjemme. Men ett eksempel: Allerede da vi flyttet til Estland i 2011, var det elektroniske resepter. Dvs. at i samme øyeblikk som legen har skrevet en resept, kan du hente denne medisinen ved hjelp av ID-kortet ditt på hvilket som helst apotek. Du kan underskrive dokumenter og betale regninger, stemme og mere til med ID-kortet hjemme i stua di. Flere og flere hjemmeværende husmødre og eldre bestiller maten over nett – gratis kjørt hjem hvis man kjøper for over 40 euro.

ANDRE TING: Det er også mange andre forskjeller mellom de to land og folk. De har godt brød her, svart brød, men spiser likevel mindre brød enn i Norge. Til frokost spiser mange (særlig småbarnsfamilier) grøt, mens hovedmåltidet er midt på dagen (med brød ved siden av). Også til kvelden er det gjerne varm mat (suppe el.l.) og brød. Mange spiser lunsj ute i 12-13-tida, da er det spesielle lunsjtilbud på kaféer og restauranter, mandag til fredag. Estere er sakligere, og er uvant med «smalltalk». Å være stille sammen er helt normalt. Småbarn begynner pottetrening tidlig, noen fra fødselen av, og de blir «reinslige» før gjennomsnittlige norske barn. Gjennomsnittlig levealder er lavere, særlig for menn, som har ti år forventet lavere levealder enn kvinner. Det skyldes særlig alkohol og trafikk. Alkohol kan kjøpes fra klokka 10-22 i både sterke og svake varianter i alle butikker og bensinstasjoner(!).

Dette var agurknytt. En liten analyse og veiing av forskjeller, også når det gjelder agurker, i påvente av virkelige nyheter. Jeg kunne selvsagt også skrevet om mange andre ulikheter: Melk i posesalg, esternes definisjon av fjell, søndagsåpne butikker, om merverdiavgiftens kår blant håndverkere og mange andre ting. Men det får bli agurknytt en annen sommer.

Magne

Les innlegget →

Opplevelsen av å bygge kirke sammen

En lørdag i mai var hagen utenfor det grønnmalte, gamle bedehuset i Saku fylt opp av folk. Hvor mange som var innom „Saku kirkemarked“ - til støtte for kirkebygging i Saku - vet ingen nøyaktig. Kanskje 500 mennesker med stort og smått?

En del kom for å selge, enda flere kom for å kjøpe, flere kom som frivillige – i kaféen, ansiktsmaling, musikere, barneopplegg, info-boden, klessalg osv. Og så var det mange andre som kom og solgte sine varer. De fleste av selgerne gav en andel av dette til kirkebygg. Noen var der mest for å treffe folk og suge inn markedsstemningen i vakkert vårvær. Andre kom for å gjøre «et kupp“.

Noen barn med foreldre kom for å se dukketeateret om Noas ark. Atter andre forpliktet seg til å gi en bestemt sum til kirkebygg i løpet av året. Hele dagen var det musikk fra scenen. Vårt eget ensemble, Saku Gospel, var bare ett innslag.

– Hva synes du om dette? Er det ikke flott? spurte den vitale 90-åringen Alma Kallion meg da jeg traff henne på kaféen på markedet. Hvem vet om også hun, en av våre eldste medlemmer, får se kirkebygget i levende live?

Regnskapet viser et overskudd på 1600 euro (om lag 15000 kroner). Det er litt mer enn i fjor, som var første gang vi arrangerte kirkemarkedet. Det er ikke rare greiene i forhold til hele kirkebudsjettet på en million euro, men det viser våre partnere at her er det folkelig engasjement. Kirkemarkedet er dessuten et sted der lokale mennesker uten menighetstilknytning møter menigheten som levende ansikter. Det viktigste med kirkemarkedet er kanskje ikke pengene vi får inn, men at det i seg selv er et misjonsarrangement, en møteplass mellom mennesker og mennesker – og Gud.

Vår nyvalgte menighetsleder Kristiina Seppel (28), leder for arrangementskomitéen, delte i etterkant av markedet sine inntrykk fra dagen:

«Personlig erfarte jeg flere bønnesvar, alt fra vakkert vær til betydningsfulle møter. Jeg vil gjerne dele historien om ett slikt møte: På markedet trådte det mange mennesker inn i bedehuset for første gang i sitt liv. Noen av dem satt på kirkebenken og nøt stillheten, i ly for markedets larm. En av dem som kom inn, var en gammel dame. Jeg har aldri sett henne før, men med skjelvende hender åpnet dama pengepungen sin og sa at hun riktignok er lutfattig, men at hun ville gjøre en innsats for at kirka i Saku kan bli bygget.
Med tårer i øynene gav hun sine 5 euro. Tårene kom, slik jeg oppfattet det, ikke fordi hun gav fra seg pengene, men fordi at hun merket at dette handler om noe større enn det man kan kjøpe for penger. Jeg ble minnet om historien i Bibelen om enka som kom til tempelet og la to småmynter i tempelkista, verdt noen få øre. Hun gav riktignok lite, men alt hun hadde. Og Jesus sa etterpå at den kvinnen gav mer enn noen annen.
Jeg sa til den eldre dama at hennes gave var mer verdt enn gull, og at Gud sikkert ville velsigne henne. Møtet beveget oss begge til tårer. Vi klemte hverandre og jeg ønsket henne Guds velsignelse.“

Kirkebygg i Saku er fortsatt en litt fjern drøm, selv om byggestarten i vår søstermenighet i Mustamäe har gitt håp. Fra markedsdagen sitter jeg med en god følelse av at uansett når bygget reiser seg, er dette noe vi gjør mange sammen. Det gjør meg glad.

Tekst: Magne Mølster

Les innlegget →

Byggekontrakten underskrevet

14 mars skrev stiftelsen Mustamäe kirkebygg og byggefirmaet Ehitus5ECO under kontrakten. Kirkebygging i Mustamäe blir det, og bygginga begynner allerede om to uker! Om alt går bra, kan menigheten feire julegudstjenesten i nytt kirkebygg!

Fra tid til annen kommer spørsmål om hvordan det går med kirkebygging her i Estland. Det er konkrete planer om å bygge kirke for begge menighetene som er blitt til gjennom samarbeidet mellom NMS og den estiske kirka – i Mustamäe og Saku.

Rent formelt var de to kirkebyggingsprosjektene inntil i dag kommet like langt. Begge steder er det egne stiftelser som arbeider for kirkebygging. Men siden Tallinn by har tatt en aktiv rolle for kirkebygget i Mustamäe (som er en folkerik bydel i Tallinn), særlig på den økonomiske siden, er det dette bygget som ser ut til å reise seg først. Byen har gitt om lag 14 millioner kroner for at Mustamäe skal få sin kirke! For de som kjenner Estland, er dette kanskje overraskende. Generelt gis det ingen offentlig støtte til trosorganisasjoner her i landet, med mindre de har et middelalderbygg som er verneverdig. Men her handler det om politikk fram mot valget neste år, om en by som neste år feirer sitt 100-årsjubileum som „Tallinn“ by (tidligere Reval) i et fritt Estland – og sikkert også om Guds forsyn. I tillegg ser byen verdier i kirkas diakonale arbeid og mulighetene til å bruke kirka som konsertlokale.

Siden byen har det travelt med kirkebygginga– den skal jo i hvert fall i det ytre være ferdig til byjubiléet – begynner gravemaskinene å grave allerede om to uker. Så skal det støpes og bygges. Det er et „lite“ men… Menigheten må samle inn de resterende 4,5 millionene kroner som trengs for å få reisverket ferdig. Og det må de samle inn innen høsten, ellers står ikke kirka trygg for vind og regn til vinteren. Dessuten må det nevnes at interiøret i kirkebygget må tas seinere – etter hvert, og vil gi nye kostnader i årene som kommer.

Tiina Klement, presten i Mustamäe, sendte nylig ut en mail til menigheten, der hun skrev blant annet følgende om innsamlingen av penger fram til høsten:

«500 000 euro (ca. 4,5 millioner kroner) er mye penger, men jeg tror, at om vi sammen prøver å få til dette, klarer vi det. Jeg tror på dere! Planen er følgende: Vi lager en «500-klubb“. Det betyr at vi prøver å finne 500 mennesker som kan gi eller selv samle inn 1000 euro (ca. 9500 kroner), og så har vi samlet en halv million euro! Pengene trengs senest i september.
Er du klar for å være en av de 500? Jeg er det, for jeg ønsker av hele hjertet at kirka blir ferdig, og vil gjøre en innsats for dette. Det er mange måter å samle inn penger på, la oss bruke fantasien for å nå dette fantastiske målet,“ skriver Tiina.

I denne spesielle situasjonen, når mye penger trengs på kort tid, har NMS valgt å opprette et «spesialprosjekt» på kirkebygg i Mustamäe. Så dersom noen har lyst og mulighet til å støtte kirkebygging i Mustamäe spesielt, er det nå mulig: Aksjonen heter «Kirkebygg i Mustamäe». De som vil gi penger til dette spesielle formålet kan benytte kontonummer 8220 02 85057. Og så må giveren merke gaven med «aksjonsnummer 172703», slik at NMS vet hva pengene skal gis til.

Hjertelig til lykke, Tiina og Mustamäe menighet, med denne positive utviklingen og underskrevet byggekontrakt! Når det gjelder kirkebygget i Saku, så pågår sonderinger for å skaffe større sponsorer. Dessverre ser det ikke ut til at Saku kommune er blant disse, i hvert fall ikke med det aller første. Vi kan håpe og be om at det offentlige også her vil prioritere kirkebygg etter hvert, for de har i hvert fall sagt at de ønsker dette. Det er ellers mange andre privatpersoner og partnere som gir noe til kirkebyggene, deriblant NMS. Vi er takknemlige for det! Lokalt gjør vi en del for å samle inn penger, og vi har ønske om å gjøre enda mer. Siden kirkebygget i Saku er mindre, og tre ganger så rimelig som kirkebygget i Mustamäe, er det ingen grunn til å se mørkt på mulighetene her heller. Særlig ikke når vi ser hva som er mulig i byen…

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp