Siden det nå er (u)lovlig lenge siden forrige blogginnlegg, blir det en punktvis oppdatering denne gangen. Og løsningsordet er…?

Konfirmirmasjonsskolen i Saku menighet var i våres mest digitalt, men de siste gangene før konfirmasjonsdagen (pinsedag) fikk vi vært fysisk sammen. Det var bare to konfirmanter i år, Gerda og Katre. Gerda ble også døpt (bildet). I løpet av vinteren og sommeren har vi også hatt tre barnedåp i Saku.

Oppstart av konfirmasjonskurs i Mustamäe ble utsatt til etter koronatiden – med oppstart i juni.

Risiko for en ny bølge med korona er det også i Estland, men akkurat nå er situasjonen rimelig under kontroll – omtrent som i Norge. Det meste av menighetsarbeidet ble tatt opp igjen fra og med midten av mai, men med mer utendørs aktivitet enn vanlig. Utover sommeren er det blitt åpnet opp for å arrangere leirer for barn og ungdom. Ungdomsleiren til menigheten i Saku, som skulle blitt arrangert i juni, måtte riktignok utgå, men barneleiren vår neste helg (7.-9. august) går av stabelen som planlagt! Vær gjerne med i bønn!

Oppstart av kirkebyggingen i Saku i mai har medført travle dager for bl.a. presten (altså undertegnede, som også fungerer som mediearbeider og eurorullemester)! Mesteparten av arbeidet foregår nå innendørs. Ventilasjons-anlegget er så å si ferdig, hovedsalen godt på vei. Kjøkken, foaje, kontor og toalett skal også gjøres – så langt vi kommer før kontoen går tom.

NMS og partnerne i Norge er svært viktige, men langt i fra de eneste som støtter kirkebygging i Estland. Over halvparten av pengene vi bygger for, er faktisk fra Estland. Og det er viktig og riktig! Det finnes både privatpersoner, firmaer, organisasjoner og vennskapsmenigheter blant støttespillerne, i tillegg til for eksempel tre kor, et dukketeater og en sportsklubb.

„Alt» vi trenger for å få bygget i Saku ferdig nå, er rundt to millioner kroner. I tillegg kommer inventar. En del av pengene til kirkeklokker har alt kommet inn – en lokal mann har „kjøpt“ den største klokka. 🙂 Målet er å bli såpass ferdig i denne byggeperioden at vi kan søke midlertid brukstillatelse og flytte inn før jul

„Sommermåneden“ kaller de juli her, og i sommermåneden fikk jeg med meg åpningen av det nye kommunehuset i Saku. Der var alle møblene kjøpt nye. – Hva med de gamle møblene, spurte jeg? De kan dere få, var svaret. Sammen med menighetsrådsleder Kristiina Seppel tok vi en befaring, og fant mange møbler som var i svært god stand! Disse har vi nå pakket inn og satt til lagring i ett av kjellerrommene i kirka!

Også i Mustamäe er det et (mer enn) halvferdig kirkebygg, men der står byggingen dessverre på stedet hvil fortsatt… Bønnetema!

Mustamäe menighet har derimot andre ting å glede seg over. Som for eksempel at akkurat nå er en gruppe derfra med 16 deltakere (de fleste ungdom) på vei til retreat Taize i Frankrike. De kjører biler, og besøker flere land underveis. Prest Tiina Klement er også med. Bildet er tatt ved kirka deres før avgang. Vær gjerne med i bønn for dem, særlig i forhold til trafikk og korona.

Mer å be for: Like før St. Hans tok Saku menighet avskjed med en kjær medarbeider, Titta Hämäläinen, som flyttet hjem til Finland. En annen frivillig medarbeider, Eleri Untera, skal til høsten studere et semester sykepleie i Finland. Vår bønn nå er at Gud vil sende de rette menneskene til menigheten vår istedenfor disse, og at Eleri og Titta vil være til velsignelse i Finland så lenge de er der!

Ettåringer (Ucrew) fra Norge har det vært hos oss helt siden 2012, men forrige skoleår var det ingen kvalifiserte som ungdommer som kom hit. Heller ikke dette skoleåret kommer det noen fra Norge, men derimot kommer det (forutsatt at det ikke blir avlyst på grunn av korona) – i samarbeid med NMS(U) – en fransk gutt (Etienne) og en engelsk gutt (Gareth) for å tjenestegjøre her. Det blir spennende! Gareth skal tjenestegjøre i sør-Estland, Etienne blir her i nord. Disse kommer fra NMS sine samarbeidskirker i England og Frankrike.

Radio-, kortfilm-, foto-, tekst- og annet mediearbeid for ungdom gjøres i kristen regi på en utmerket måte gjennom NMS-støttede Plussmeedia. I august er ungdommer og ledere herfra med på to nasjonale ungdomsleirer i Estland (den største leiren, Jäpe, og leiren for kunst- og kulturinteressert ungdom, Lifelaager) med seminarer og verksteder innenfor mediearbeid.

Det var godt og sterkt å feire gudstjeneste igjen på søndag her i Saku. Det var første gang siden 8. mars.

Mellom kvinnedagen (8. mars) og den estiske morsdagen (10. mai) har vi hatt gudstjenestefaste i Estland. Det vil si, mange kirker har hatt web-gudstjenester, blant dem Mustamäe menighet. Her i Saku har vi kun hatt webgudstjeneste på påskedag. Ellers har vi hatt minipreiker på Facebook og Youtube hver søndag, og i tillegg barnekirke-time og babysang hver uke. Møter og konfirmanttimer har funnet sted som normalt, men på elektroniske møteplattformer.

I forrige uke åpnet regjeringen for at en del aktiviteter igjen kan finne sted, blant annet innenfor kultur, idrett og religion. Betingelsen er at en tilfredsstiller bestemte krav, som tilgang på desinfiseringsmidler, god hygiene, at syke blir hjemme, begrenset antall (nå 100) og to meter mellom gudstjenestedeltakerne (unntak for nær familie).

Dette siste kravet er en utfordring både i Mustamäe og Saku menighet. Inne i Saku bedehus kan vi knapt være over ti mennesker om gangen.

Løsningen i Saku ble å holde denne første gudstjenesten i «det største rommet», altså ute. Vår Herre velsignet utegudstjenesten med den fineste vårdagen så langt i år. Allerede mandag, dagen etter, hadde vi for øvrig sludd her. Det var flott å være sammen – med 19 på gudstjeneste og fem barn samtidig inne i bedehuset (vi hadde ikke offisielt invitert til barnekirke, men hadde et opplegg for barn av gudstjenestedeltakere).

Til tross for unntakstilstand og koronatider, har vi feiret påske i Estland!

For esterne betyr påske vanligvis hjemmepåske, siden det bare er én ekstra fridag (langfredag). Dessuten er det ikke noe påskefjell å snakke om her heller. Det store Eggefjellet er høyest i Estland med sine 318 meter! I år var det likevel hjemmepåske på en ny måte, også for de kristne. For nå kunne vi ikke engang møtes i kirka.

Mest spesiell i vår menighet i Saku var skjærtorsdag, kvelden hvor vi minnes Jesu siste måltid. Lederen for styret i menigheten, Kristiina Seppel, får rett som det er noen gode idéer. Gode idéer kan ofte være arbeidskrevende for presten (altså meg), men heldigvis er hun flink til selv å ta ansvar selv eller involvere flere. Så jeg har bare godt å si om disse idéene.

I alle fall: Vi snakket om hva vi skulle gjøre på skjærtorsdag. «Hjemmenattverd» slik det har vært praktisert i enkelte menigheter både i Estland og Norge denne påsken, er ikke noe biskoppelig godkjent alternativ i den estiske lutherske kirken.  Så hva gjør man på en dag som mer enn noen annen dag i kirkeåret understreker fellesskapet? Vi pleier jo til og med å ha en åpen fellesskapskveld etter gudstjenesten denne spesielle kvelden.

– Jeg kan bake brød som vi kan dele ut til alle husstandene i menigheten, sa Kristiina. – Wow, må du tenke så stort, tenkte jeg. Usyret brød, da? spurte jeg. På Jesu tid kaltes jo påskefesten De usyrede brøds høytid, og Jesus delte selv brødet med disiplene den første skjærtorsdag. For kristne symboliserer det usyrede brød forresten Kristus som var uten synd, og som gis til oss syndere.

Og sånn ble det. Dvs. vi begrenset oss til de av medlemmene som bor i Saku kommune, men vi gav i tillegg brød til noen husstander i Saku som er aktive hos oss, men medlemmer andre steder. I tillegg sendte jeg ut forespørsel til medlemmene om noen ønsket nattverd hjem.

I bibelsk gresk er det ulike ord for tid. Kairos-tid er heller øyeblikkene, tid i generell forstand. Kronos-tid er tiden som går og går (jfr. «kronologisk»). «Korona-tid» er derimot noe helt nytt, og vi prøver å finne ut av hvordan vi skal takle det – også i Estland.

Det første tilfellet av koronaviruset i Estland ble funnet den 27. februar. Per 27. mars har 575 mennesker i Estland testet positivt på viruset. 40 av disse er på sykehus, sju i kritisk tilstand, og èn er død. Totalt er 8121 testet (kilde: Avisen Postimees).
Særlig mange syke i forhold til folketallet er det på øya Saaremaa, som hadde besøk av et italiensk volleyball-lag akkurat i det korona var i ferd med å bryte ut i Europa. I etterkant av dette har det vært rettet sterk kritikk mot enkeltpersoner over at man i det hele tatt tok imot italienerne, ettersom korona allerede hadde begynt å bre om seg i Italia på det tidspunktet. Men korona hadde vi nok hatt her uansett.

Restriksjonene på det livet vi har vært vant til å leve har gradvis blitt strengere og strengere. Den siste gudstjenesten ble feiret i kirkene 8. mars. Fra og med 13. mars har alle offentlige arrangement, også i menighetene, blitt avlyst. Skolene er erstattet av hjemmeskole. Barnehager er ennå åpne, men det er stort sett 1-2 barn på hver avdeling. Ute i det offentlige rom får man bare være med den nærmeste familien, eller to og to.

I Saku menighet har vi nå to søndager hatt åpen kirke i stedet for gudstjenester, med mulighet til stille bønn, lystenning og samtale. Vi har hatt noen få innom, både i den nye kirka (selv om den offisielt ikke er tatt i bruk ennå) og i bedehuset. Også i Mustamäe kirke er dørene åpne for bønn 1-2 ganger i uka.
Både jeg og et par andre i Saku menighet har laget korte videohilsener eller «minipreiker» som har blitt lagt ut på Facebook og Youtube. I likhet med noen andre prester og pastorer i Estland, ble jeg invitert til den kristelige TV-kanalen TV7 for noen dager siden for å lage et par oppmuntringshilsener også for dem. For meg er dette med å lage film noe nytt, og jeg lærer!

Så langt er det mer enn nok å gjøre av arbeid knyttet til både NMS og Saku menighet og kirkebygg, men  «koronatiden» har også gjort det nødvendig å bruke mer tid sammen med barna.
Vi starter etter planen på’n igjen med kirkebygging i Saku etter påske. I Mustamäe er det et usikkert håp om å bygge litt videre i mai.

Fra menighetens side har vi ellers sagt ifra til kommunen (og til folk ellers via lokalavisa etc.) at så langt vi har ressurser til det, er vi klare til å hjelpe under koronakrisa. Vi kan hjelpe med å kjøpe og levere mat eller medisiner til de som ikke klarer det på egen hånd og mangler andre til å hjelpe seg. Når det gjelder andre kirkelige handlinger, for eksempel begravelser, så kan de fortsatt gjennomføres, men med et minimalt antall mennesker. Jeg er mentalt forberedt på å få «korona-begravelser»,  selv om flertallet av begravelsene i Estland er ikke-religiøse seremonier (interessant nok hender det riktignok at begravelsesbyrået – etter pårørendes ønske – også leser Fader Vår-bønnen som en del av en ikke-religiøs seremoni!).

For NMS er koronaviruset en stor utfordring både i forhold til utført arbeid, medarbeidere og økonomi. Flere er blitt permittert, og vi vet ikke så mye om vår egen framtid heller i denne situasjonen. En slik usikkerhet deler vi med mange andre i Norge og Estland akkurat nå. I NMS merkes det særlig sterkt at gjenbruksbutikkene har stengt, og at kronekursen er så lav. Mange misjonærer er kalt hjem, men vi i Europa blir. For vår families del hører vi nå til «estisk NAV» pga. reglene i EU og EØS om dette, og det er ikke aktuelt å reise til Norge.

Esterne er vel omtrent som nordmenn – det blir mye korona om dagen. Samtidig har en del også her gjenoppdaget at det er et liv utenom jobb, fritidsaktiviteter, reiser og opplevelser. Ordet krise kommer fra gresk krisis, og betyr vendepunkt eller brå vending. Det er å håpe at vendingen i koronatiden til syvende og sist blir til det positive, selv om det ikke blir smertefritt å komme dit. Tiden vil vise hva og om koronatiden vil gjøre noe med esternes forhold til Gud og kirke.

Det er en tid for alt. Nå er det tid for å vende seg til Gud i bønn.

Bønneønsker:
– Be for Saku og Mustamäe menigheters medlemmer, deres helse og menighetenes rolle i koronakrisen.
– Be for kirkebyggingen og innsamlingene i Saku og Mustamäe.
– Be for det estiske folket – om at de kan finne håp og lys i en vanskelig tid.
– Be for NMS, de ansatte, ledelsen og arbeidet i Norge og ute i verden.