Estlands historie og nasjonalfølelse er tett knyttet til sangtradisjonene. Første helg i juli var igjen tusenvis av sangere samlet på scenen til laulupidu - som regnes som verdens største korfestival.

Bare på søndagen var det 32 000 korsangere og 58 000 publikummere på festivalområdet i Tallinn – til tross for delvis høljregn. Den første estiske nasjonale sangfestivalen fant sted så tidlig som i 1869. Den gang var Estland under den russiske tsaren, og samtidig sterkt preget av en såkalt baltisk-tysk overklasse (adel). De fleste sangene var da også av tysk opprinnelse, men et par estiske komponister var det. Siden ble de flere og mer estiskkomponert sang, og sangfestivalene spilte en stor rolle i den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet.

I 1910 ble sangfestivalen flyttet fra Tartu til Tallinn, og etter at Estland for første gang ble en selvstendig nasjon i 1918, ble det fiksert at sangfestivalen skulle arrangeres hvert femte år. Også i kommunisttiden ble det arrangert sangfestivaler, men med den forskjell at nasjonalpatriotiske og religiøse sanger var forbudt. Nå var sangene gjerne om «de store ledere» i Sovjetunionen og om naturen.

Estiske barn har for lengst skoleferie – selv om sommerværet lar vente på seg! I kirkene er det ikke feriestengt. Men det er lavere tempo enn ellers, og tid for å oppsummere det som var, samt se fram mot det som kommer.

Mange estiske familier forbereder seg til den store sang- og dansefestivalen den første uka i juli, som arrangeres hvert fjerde år. Der er det mange kirkekor som deltar, og flere av barna til våre menighetsmedlemmer. Dette halvåret har det vært flere store endringer i Saku menighet. Magne har sluttet som sokneprest og ble takket av den 30.mars. Ariel Süvari overtok nøklemakten, og det ser ut til å ha gått fint med overgangen! Menigheten har tatt Ariel vel imot, og han har et godt samarbeid med styret og andre i menigheten. Seinest i forrige uke ledet Ariel og noen fra styret et møte om å lage en utviklingsplan (arengukava) for menigheten – for de kommende fem årene. Det norske misjonsselskap (NMS) støtter menigheten så Ariel får lønn, men støtten blir litt mindre hvert år fram til og med 2027. Vi håper menigheten skal bli økonomisk «selvberget» på langsikt, selv om det er litt tøft (det er ingen offentlig støtte for å dekke kirkelig ansattes lønn i Estland, så det en ikke får i støtte fra NMS eller andre, må menigheten samle inn blant egne medlemmer og på gudstjenestene).

Endelig er ny heis installert i Saku kirke!

For at alle mennesker skal ha tilgang til kjeller og galleri, installeres nå heis i Saku kirke. Dette er også nødvendig for å få godkjent disse etasjene til bruk fra kommunen. Universell utforming er et krav som gjelder nye bygninger i hele Europa.

Det er et stort økonomisk løft for menigheten å installere heis, derfor har de ikke kunnet gjøre det før nå. Endelig har de fått inn nok midler til å gjennomføre dette store arbeidet. NMS har bidratt med midler, og menigheten har selv samlet inn en del. Som dere kan se av bildene er heisen installert, men trapperommet er ikke ferdig oppgradert ennå. Her tar vi en ting om gangen, slik at vi har kontroll på utgiftene.

Installasjonen startet i desember 2024, i mai 2025 var de ferdig installert, og de tekniske og sikkerhetsmessige testene var utført. I skrivende stund (26.5.2025) er fortsatt ikke heisen klar for bruk, da noen få endelige detaljer gjenstår. Dette skal skje i løpet av et par uker.

Trapperommet er ikke ferdig

Når dette leses, har mange nordmenn allerede påskeferie. Den estiske påsken har tre navn: Oppstandelseshøytid, kjøtt-takingshøytid og eggehøytid. Kristne bruker mest den første benevnelsen, selv om alle tre navnene kan knyttes til påskebudskapet. Først og fremst feires jo Jesu seier over døden. Men dessuten er det slutt på fastetiden, og dette feires med det nye livets symbol – egg.

Mens nordmenn blåser ut innholdet av egget, for så å male på det, pyntes estiske påskeegg på en annen måte. Man binder løkskall rundt egget og koker det. Resultatet blir unike mønstre. Det er også de som farger eggene. Påskeegg kan man spise selv, eller man kan gi de bort. Før egget skal spises, er det vanlig å «knekke» det: To personer dunker «enden» av egget sitt mot den andres egg. Den som får egget sitt først knust, har tapt (og siden egget er hardkokt, blir det ikke nevneverdig søl…).

I både Mustamäe og Saku menigheter feires «den store uka» («den stille uka» på norsk) med gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. På skjærtorsdag er det dessuten fellesskapskveld i etterkant av nattverdsgudstjenesten. Påskeaften arrangerer Saku menighet for tredje år på rad «Oppstandelseshøytidsfamiliedag» – altså en familiedag med fokus på påskeevangeliet. Her blir det både skuespill, eggepynting, forskjellige verksteder – og så brød og egg å spise til slutt. Ave er hovedansvarlig, skuespillerne og verkstedslederne er frivillige, mens jeg er med på gitar.