Tilbake til nms.no Estlandblogg
Meny
Foto: Veronica Garstad Last ned

Store ting - på godt og vondt

I Estland begynner vi å blir vant til at livet går (nesten som) normalt igjen. Men livet er ikke normalt for alle. Bak oss ligger halvannen uke med store forandringer for noen. Jeg skriver litt om det, men først om velsignelse av kirkas flagg.

I Estland er det tradisjon for at presten velsigner forskjellige gjenstander, steder osv. på en annen måte enn i Norge. Sannsynligvis er dette en påvirkning fra den ortodokse kirka, som ved siden av lutheranerne er det største kirkesamfunnet i Estland. I prinsippet kan presten velsigne nær sagt hva som helst, så lenge det er noe som er gagnlig for mennesker, kultur og natur. I liturgiboka for vigslinger og velsignelser er det for eksempel egne tekster og liturgier for velsignelse av hus, menighetshus, barnehjem, barnehage, skoler, sykehus, omsorgshjem, sosialhus, kommunehus, veier og annet som er knyttet til trafikk, fabrikk, sportsanlegg og fritidspark. I tillegg er det liturgier for velsignelse av såing og høsting, kirkelige symboler, korskjeder, første skoledag og flagg.

Les innlegget →

Mellom himmel og jord

I tiden før og etter den historiske vigslingen av Saku kirke, har jeg hatt en del samtaler med journalister. Ofte spør de etter forskjellene mellom liv og kirke i Norge og Estland.

Alle som spør kjenner i hvert fall til én veldig stor forskjell: I Norge er det fjell og vakker natur, i Estland er det ganske flatt (særlig i nord). Esterne er ellers ganske stolte av alt estisk, men innrømmer gjerne at „gresset er grønnere“ i Norge. Som fjell-elsker ser jeg poenget. Men man kan gripe saken an på en annen måte også: Der det er få fjell, er det desto mer himmel.  Ikke minst på sommeren, om man står på et litt høyere punkt, er dette et vakkert syn: Himmelen er stor og vid!

(Vårt brune, lave hus skimtes i midten av bildet: Esterne sier at vi bor „på fjellet“ – fjell er her definert på en ganske annen måte her enn i Norge…).

Som lokalbefolkning, familie og kirke lever vi i grenselandet mellom himmel og jord. Noen dager er det mye himmel;  andre dager mer jord. Siden det er lenge siden sist jeg skrev, og det virkelig har skjedd mye, skildrer jeg her bare stikkordsmessig litt om „verdens og himmelens gang“ her i Saku. Så får jeg skrive mer om andre prosjekter i Estland en annen gang.

Les innlegget →

«Den store uka»

Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også.

Les innlegget →

Hilsen fra vår engelske praktikant

Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp