Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også.

Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

«Men korset er tomt, graven er tom» synger vi i en påskesang for barn. Til og med kirka er sannsynligvis tom denne påskedagen i Estland. Men budskapet er ikke tomt, det er fylt – av glede. Denne verdens mørke har møtt sin overmann. De som nå sørger, skal glede seg!

Også her i Estland legger vi nå bak oss en vinter utenom det vanlige. Samtidig har Estland vært ett av de landene i Europa hvor livet har vært «minst unormalt». Estland er langt framme på IT, og mange har hatt muligheten til å jobbe hjemmefra. Esterne «av natur» ikke så veldig sosiale, og man har ikke sett behov for altfor mange advarsler mot å møte venner, besteforeldre osv.

Samtidig har smittetallet gradvis økt, særlig fra og med februar med nye virusvarianter. I skrivende stund er det over 1531 covid-smittede per dag i gjennomsnitt per 100 000 innbyggere, og det er helt i «verdenstoppen». Nabolandet Latvia har tilbudt esterne hjelp (utstyr, sykehusplasser), og det kan det faktisk bli behov for. Først ble kultur og kirker ble stengt for alle arrangementer fra 1. mars, og større barn måtte ha hjemmeundervisning. Så gikk det bare halvannen uke før regjeringen måtte erkjenne at det var nødvendig å gå tøffere til verks. Nå er skolene helt stengt (bare åpent for elever med læringsvansker), og de fleste butikkene likeså. Nedstenging skal etter planen vare til 11. april – minst!

Det betyr dessverre at det neppe blir offentlige gudstjenester i Estland på påskedag. Men flere kirker overfører gudstjenester denne dagen. Mustamäe menighet har for eksempel påskegudstjeneste på internett (zoom), mens vi i Saku menighet faktisk skal få gudstjenesten vår overført på statlig estisk TV! Det er spesielt – ellers har vi i Saku nå overføringer på Facebook og Youtube.

Arbeidet går sin gang til tross for nedstengning. Vi har „åpen kirke“ på bestemte tider, samt konfirmantundervisning, babysang og ungdomstreff på nett. Slik nås noen, ja til dels flere enn vanlig. Samtidig kan neppe møter på nett sammenliknes med fysiske møteplasser

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Siste gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne.

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger…