En tid for alt

I bibelsk gresk er det ulike ord for tid. Kairos-tid er heller øyeblikkene, tid i generell forstand. Kronos-tid er tiden som går og går (jfr. «kronologisk»). «Korona-tid» er derimot noe helt nytt, og vi prøver å finne ut av hvordan vi skal takle det – også i Estland.

Det første tilfellet av koronaviruset i Estland ble funnet den 27. februar. Per 27. mars har 575 mennesker i Estland testet positivt på viruset. 40 av disse er på sykehus, sju i kritisk tilstand, og èn er død. Totalt er 8121 testet (kilde: Avisen Postimees).
Særlig mange syke i forhold til folketallet er det på øya Saaremaa, som hadde besøk av et italiensk volleyball-lag akkurat i det korona var i ferd med å bryte ut i Europa. I etterkant av dette har det vært rettet sterk kritikk mot enkeltpersoner over at man i det hele tatt tok imot italienerne, ettersom korona allerede hadde begynt å bre om seg i Italia på det tidspunktet. Men korona hadde vi nok hatt her uansett.

Restriksjonene på det livet vi har vært vant til å leve har gradvis blitt strengere og strengere. Den siste gudstjenesten ble feiret i kirkene 8. mars. Fra og med 13. mars har alle offentlige arrangement, også i menighetene, blitt avlyst. Skolene er erstattet av hjemmeskole. Barnehager er ennå åpne, men det er stort sett 1-2 barn på hver avdeling. Ute i det offentlige rom får man bare være med den nærmeste familien, eller to og to.

I Saku menighet har vi nå to søndager hatt åpen kirke i stedet for gudstjenester, med mulighet til stille bønn, lystenning og samtale. Vi har hatt noen få innom, både i den nye kirka (selv om den offisielt ikke er tatt i bruk ennå) og i bedehuset. Også i Mustamäe kirke er dørene åpne for bønn 1-2 ganger i uka.
Både jeg og et par andre i Saku menighet har laget korte videohilsener eller «minipreiker» som har blitt lagt ut på Facebook og Youtube. I likhet med noen andre prester og pastorer i Estland, ble jeg invitert til den kristelige TV-kanalen TV7 for noen dager siden for å lage et par oppmuntringshilsener også for dem. For meg er dette med å lage film noe nytt, og jeg lærer!

Så langt er det mer enn nok å gjøre av arbeid knyttet til både NMS og Saku menighet og kirkebygg, men  «koronatiden» har også gjort det nødvendig å bruke mer tid sammen med barna.
Vi starter etter planen på’n igjen med kirkebygging i Saku etter påske. I Mustamäe er det et usikkert håp om å bygge litt videre i mai.

Fra menighetens side har vi ellers sagt ifra til kommunen (og til folk ellers via lokalavisa etc.) at så langt vi har ressurser til det, er vi klare til å hjelpe under koronakrisa. Vi kan hjelpe med å kjøpe og levere mat eller medisiner til de som ikke klarer det på egen hånd og mangler andre til å hjelpe seg. Når det gjelder andre kirkelige handlinger, for eksempel begravelser, så kan de fortsatt gjennomføres, men med et minimalt antall mennesker. Jeg er mentalt forberedt på å få «korona-begravelser»,  selv om flertallet av begravelsene i Estland er ikke-religiøse seremonier (interessant nok hender det riktignok at begravelsesbyrået – etter pårørendes ønske – også leser Fader Vår-bønnen som en del av en ikke-religiøs seremoni!).

For NMS er koronaviruset en stor utfordring både i forhold til utført arbeid, medarbeidere og økonomi. Flere er blitt permittert, og vi vet ikke så mye om vår egen framtid heller i denne situasjonen. En slik usikkerhet deler vi med mange andre i Norge og Estland akkurat nå. I NMS merkes det særlig sterkt at gjenbruksbutikkene har stengt, og at kronekursen er så lav. Mange misjonærer er kalt hjem, men vi i Europa blir. For vår families del hører vi nå til «estisk NAV» pga. reglene i EU og EØS om dette, og det er ikke aktuelt å reise til Norge.

Esterne er vel omtrent som nordmenn – det blir mye korona om dagen. Samtidig har en del også her gjenoppdaget at det er et liv utenom jobb, fritidsaktiviteter, reiser og opplevelser. Ordet krise kommer fra gresk krisis, og betyr vendepunkt eller brå vending. Det er å håpe at vendingen i koronatiden til syvende og sist blir til det positive, selv om det ikke blir smertefritt å komme dit. Tiden vil vise hva og om koronatiden vil gjøre noe med esternes forhold til Gud og kirke.

Det er en tid for alt. Nå er det tid for å vende seg til Gud i bønn.

Bønneønsker:
– Be for Saku og Mustamäe menigheters medlemmer, deres helse og menighetenes rolle i koronakrisen.
– Be for kirkebyggingen og innsamlingene i Saku og Mustamäe.
– Be for det estiske folket – om at de kan finne håp og lys i en vanskelig tid.
– Be for NMS, de ansatte, ledelsen og arbeidet i Norge og ute i verden.

Les innlegget →

Aldri så galt…

Denne helga skulle jeg vært i Carlisle, England, på inspirerende dager sammen med «Nettverk for menighetsplanting» i NMS. Deltakere var ventet fra Norge, England, Frankrike - og Estland. Vi skulle delta med seks her fra Estland - alle involvert i menighetsplanting, Takket være Korona-viruset gikk det annerledes.

Konferansen i England ble nemlig avlyst, og vi «estiske» måtte bli hjemme, selv om flere hadde gledet seg veldig.

Så fikk jeg en idé om å arrangere noe lokalt i Estland i stedet, her i Saku hvor vi bor, siden vi nå uansett hadde satt av disse dagene. Invitasjon ble sendt på mail til de som skulle vært med til England, samt til et par andre grupper som nylig har dannet eller prøver å plante menighet i EELK. Selv om invitasjonen kom på to-tre dagers varsel, var vi ti stykker som var samlet i går, fredag. Det var ingen proffe foredragsholdere, men vi fikk høre hverandres historier, både om det som går bra og om det vi har av vanskeligheter, til inspirasjon og lærdom. Og ikke minst fikk vi bedt for hverandre.

Dette var historisk! Riktignok har det vært konferanser angående menighetsplanting i Estland tidligere, men de har vært enten økumeniske, eller i regi av baptister eller pinsevenner. Nå er det for første gang i historien så «utbredt» med menighetsplanting i EELK at det er mulig å snakke om en bevegelse!

Menighetsplanting innenfor EELK er viktig, fordi EELK er den tradisjonelle folkekirken i Estland, som tradisjonelt har hatt menigheter overalt hvor det bor mange folk. Imidlertid ble det en forandring på dette i løpet av 50 år med kommunisme og sovjetstyre. I denne perioden var det store folkeforflytninger i Estland, uten at det ble bygget kirker eller dannet nye menigheter. Snarere tvert imot: Kirkebygg ble tatt i bruk til andre formål! I dag er det særlig i de store bydelene i Tallinn, samt i de folkerike forstedene og sentraene rundt hovedstaden, at det er behov for å plante og bygge opp nye menigheter. Dette, sammen med barne- og ungdomsarbeid, er hovedfokuset for NMS sitt arbeid i Estland.

NMS ble umiddelbart med på å sponse lunsjen til vår spontane minikonferanse, og alle var enige om at det hadde vært en fin og viktig dag. Flere har i etterkant gitt uttrykk for at vi må møtes på liknende vis med jevne mellomrom. Kanskje dette er starten på et nettverk for menighetsplanting i EELK?

Les innlegget →

Ungdomsarbeid med positivt fortegn

De fleste estiske ungdommer vokser opp i familier der kristen tro og ritualer som dåp og konfirmasjon er fraværende. Kommunisttidens strenge forbud mot trosopplæring og konfirmasjon for alle under 18 år bærer fortsatt sine «frukter». Desto mer inspirerende er det å møte ungdommer her som velger å følge Jesus, og som gjør det til tross for at de skiller seg ut fra mengden.

Samtidig trenger alle fellesskap. Kristne ungdommer i Estland ikke minst. Noen har funnet et slikt fellesskap i det NMS-støttede arbeidet Plussmeedia. Om lag 30 aktive ungdommer deler tid og talenter på mediearbeid som når langt ut: Vi snakker om det kristne ungdomsbladet Pluss, kortfilmproduksjon (se plussmeedia.ee, også engelsk side), radiosendingen Plusspunkt, samt nyheter om kristne ungdomsarrangement på hjemmesiden.

Idéen er altså denne: Medieinteresserte ungdommer fra mange ulike menigheter kommer jevnlig sammen til redaksjonsmøter eller til inspirasjonsleirer sammen med tilsvarende grupper i nabolandene Russland og Finland. Her deler de liv og tro, får undervisning i mediearbeid – og bibelundervisning. I mellom treffpunktene jobber de med oppgavene de har fått, enkeltvis eller i smågrupper.

Les innlegget →

Det begynte med bønn

Saku kirkebygg er nå såpass ferdig at vi kunne invitere Sakus innbyggere på julekonsert! 300 mennesker fant veien til kirka en stormfull, mørk og våt onsdagskveld før jul. De fleste måtte stå, men pensjonister, barn og de med skrøpelig helse fikk sitte. Med sitteplass var også Mihkel Reinup (85) til stede, som rørt kunne konstatere at Gud svarer på bønner.

Mihkel har allerede et par årtier vært den store bønneinitiatoren i Saku. Sammen med noen andre eldre møttes de i hjemmene og ba frimodig om barn og unge til menigheten, om prest og organist, om eget kirkebygg i Saku. De fleste bønnene er allerede besvart, nå er enda et bønnesvar godt på vei.

Det var den samme Mihkel som tok det første spadetaket på kirketomta den 11. april. Siden da har det gått fort framover med byggingen. Og det har blitt fint – et bygg som både er sakralt og moderne. Det mest spesielle er solpanelene på søndre side av kirketaket. På nordsiden er det liknende plater uten solceller. Panelene er tak og panel i ett – teknologien har kommet så langt at en slik løsning var både praktisk og estetisk sett mulig. Vi håper på å spare inn utgiftene til solpanel i løpet av ti år, kanskje før.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp