Jeg vil takke den første personen som delte evangeliet med foreldrene mine!

«Lobbo» (25) er vokst opp i et av Malis mest urolige og farlige områder. Likevel ønsker hun å dele et vitnesbyrd om takknemlighet og Guds mirakler:

«Jeg kan ikke si noe annet til Gud enn å takke ham. Jeg har vokst opp med kristne foreldre. De har vært gode mot meg. Da de var små ble de slått og behandlet dårlig, men sånn har det ikke vært for meg.

Og i alt som skjer meg merker jeg at Gud er med. Jeg har klart meg bra på skolen og i år bestod jeg videregående skole. Jeg er den første og eneste i vår familie som har fullført skolegangen.

Jeg takker Herren så mye for alt det som han har gjort for meg!»

«Lobbo» takker Gud for at foreldrene hennes ble kristne. Det har forandret hele framtiden hennes: Istedenfor å bli barnebrud har hun fått eksamen fra videregående skole. Av sikkerhetsgrunner skriver vi ikke det ekte navnet hennes på internett, og viser heller ikke bilde av ansiktet hennes. Foto: Stina Neergård

Guds mirakler
«Jeg skulle gjerne takket den første personen som delte evangeliet med mine foreldre. Hvis det ikke hadde vært for den personen ville jeg ikke vært her i dag.
Jeg hadde ikke kommet til å få skolegang. Jeg ville vært giftet bort for lenge siden og allerede hatt mange barn. Og jeg ville mest sannsynlig ikke vært i noe lykkelig ekteskap.

Dette er som Guds mirakler for meg.

Lærte teater på søndagsskolen
Da jeg gikk på barneskolen ble jeg ertet fordi jeg var kristen. De andre elevene likte meg ikke. Men en dag spurte læreren om det var noen som likte å spille teater. Jeg meldte meg, for vi hadde ofte dramatiseringer og små teaterstykker på søndagsskolen da jeg var liten. Det var noen misjonærer som var med som ledere på søndagsskolen som var flinke med drama, og jeg lærte mye av dem. Læreren så at jeg var god til å spille teater, og han fikk meg inn på et kurs som varte i ti dager. Vi fikk til og med betaling for å være med på kurset. Jeg ga litt av pengene til foreldrene mine og for resten av pengene kjøpte jeg sko som jeg kunne selge med fortjeneste.  Fordi jeg fikk dette kurset blir jeg også hyret inn som dramalærer i forskjellige sammenhenger.

Inspirert av Use Your Talents
I hjembyen vår har vi hatt en gruppe med fem ungdommer. Vi startet i 2022. Hver torsdag ga vi 100 cfa i kassa vår. Det holdt vi på med helt til vi hadde så mye at alle kunne få 10 000 cfa hver. Slik kunne vi kjøpe inn ting vi kan drive handel med og selge videre. Det var til og med noen som kjøpte en sau.

I 2022 fikk jeg reise på Use Your Talents-konferanse i Kamerun. Pastor Salomon som er misjonær ordnet det så jeg fikk bli med. Jeg måtte dra til Bamako for å ordne pass og visum og alle papirer, og så dro vi til Kamerun. Vi lærte om lederskap og om hvordan man er en god leder. Vi lærte om å bruke de talentene vi har.  Det hjalp meg mye.

Vil dele evangeliet
Jeg er med i styret for de kristne fulaniungdommene i Mali. Vi arrangerer leirer og andre aktiviteter. Når vi er på leir har vi undervisning og lovsang.  Sist hadde vi to temaer:«Å være disippel», og «Å velge ektefelle».

Min drøm for framtida er å være med på å dele evangeliet om Jesus. Jeg vil at flere skal få høre det, slik foreldrene mine fikk. Også har jeg lyst til å bli sekretær.

Be gjerne om at jeg får mulighet til å fortsette med utdannelse, og at jeg finner den rette mannen å gifte meg med!»

Naboen fridde til prosjektlederens 13 år gamle datter

Helt siden 2009 har kampen mot kjønnslemlestelse av jenter vært en hovedsak for det diakonale arbeidet i Mali. Arbeidet ledes av Gabdo Cisse. Siden starten har 48 landsbyer i sentral-Mali erklært seg som omskjæringsfri sone. De siste to årene har fem nye landsbyer sluttet med omskjæring av jenter, og seks landsbyer har erklært at de ikke lenger vil godta barneekteskap.

Gabdo Cisse er er leder for landsbyutviklingsprosjektet NMS støtter i Mali. Til tross for både vanskelige og farlige arbeidsforhold er hun begeistret for jobben sin.
Foto: Stina M. Aa. Neergård 

Tålmodighetsarbeid
Holdningsendrende arbeid krever sin tid. Det går minst to –tre år fra prosjektet etablerer kontakt med en landsby til de som bor der er klare til å skrive under på at de ønsker å slutte med kjønnslemlestelse eller barneekteskap, kan Gabdo fortelle. I noen landsbyer har det tatt så mye som ti år.

Fra hus til hus
Prosjektet retter seg mot fem kommuner i et av Malis aller mest konfliktfylte områder: Fatoma, Konary, Sio, Mopti og Sokora. I Fatoma og Konary er det ikke lenger mulig å arrangere åpne folkemøter for å informere om og debattere jenters rettigheter. Å samle folk på den måten er blitt for farlig. I stedet går de fra hus til hus og snakker med folk.

– Vi er litt forsiktige med hvor vi går, slik at vi ikke havner hos noen som er med i en av de mange væpnede grupperingene, sier Gabdo.

Arbeidet fortsetter til tross for uroen som preger landet. Men noen landsbyer går det ikke lenger an å dra til i det hele tatt. Og før hvert besøk i landsbyene de samarbeider med rådfører de seg med hæren og myndighetene.

Også skoleklasser får besøk av prosjektarbeiderne. Her er det en 6. klasse som får undervisning om kjønnslemlestelse. Foto: PDRM, Mali

Evaluering
Nylig ble tretten landsbyer prosjektet tidligere har jobbet med undersøkt av familiedepartementet. Hadde avtalen de inngikk om å slutte med kjønnslemlestelse gitt varig endring? Det viste seg at alle de tretten landsbyene fremdeles stod fast på det de hadde lovet. Nå vil de snart få et sertifiseringsdiplom fra myndighetene som gratulasjon.

Barneekteskap er tvangsekteskap
Det er først de siste årene at diakoniprosjektet i Mali har blitt utvidet til også å omfatte kamp mot barneekteskap. Gabdo kan fortelle at fenomenet er et stort problem i Mali, og at det er jenter som rammes:

– Blant jenter som ikke går på skole er det vanlig å bli giftet bort i 12-14 års alderen, konstaterer Gabdo.

Urolighetene og de mange voldshandlingene i regionen fører i mange tilfeller til at skoleveien blir farlig. Det fører til at flere jenter slutter på skolen, noe som i neste omgang øker risikoen for barneekteskap.

For jenter som får skolegang er gjennomsnittsalderen for giftermål litt høyere, opp mot 15-16 år, men internasjonalt regnes dette fremdeles som barneekteskap. I malisk lovgiving derimot er det lovlig å gifte seg når man er 16 år, og med foreldrenes tillatelse kan det skje enda tidligere.

– Mali følger dessverre ikke internasjonale konvensjoner, sukker Gabdo. – Men jeg vil si at alle ekteskap som inngås før man er fylt atten bør regnes som tvangsekteskap. For jentene som utsettes for dette har ikke noe valg.

Fører til selvmord
Gabdo forklarer at barneekteskap fører til mange helseproblemer, både fysisk og psykisk. Kroppen til unge tenåringsjenter er ikke klar for graviditet og fødsel, og mange får derfor kroppslige skader. Det er også mange jenter som strever med å finne seg til rette hos svigerfamilien sin.

Noen ender med å rømme og blir borte. Andre ganger kan konsekvensene bli enda mer fatale. Gabdo vet om to jenter som har tatt livet sitt på grunn av tvangsekteskap.

– De fleste kvinner er mot barneekteskap, men tier om konsekvensene dette har, sier Gabdo trist. – Mennene på sin side er oftere pådrivere for slike ekteskap, fordi de er opptatt av ære og er redde for at jentene skal bli gravide utenfor ekteskap. Fattigdom gjør dessuten at det framstår som en god løsning å gifte bort jentene: Det blir en mindre munn å mette hjemme, og familien får medgift som gave av den kommende ektemannen til jenta.

Fridde til trettenåring
Nylig opplevde Gabdo at en godt voksen mann i nabolaget kom på døra for å spørre om han kunne få gifte seg med hennes tretten år gamle datter.  «Du vet tydeligvis ikke hva jeg jobber med», var det kontante svaret han fikk.

– Da han fikk høre om arbeidet vårt mente han at dette burde jeg slutte med, smiler Gando oppgitt. – Men jeg er virkelig glad for at vi fremdeles klarer å fortsette med prosjektet til tross for alle utfordringene i Mali!

9 år og gift
Ragnhild Mestad er spesialrådgiver i NMS og har ansvaret for å følge opp landsbyutviklingsprosjektet i Mali. Hun bekrefter at situasjonen for jenter i Mali har forverret seg kraftig de siste årene.

– Familiene har ikke mat nok til alle barna, da er veien kort til å gifte bort jentene. I land som har vært gjennom krig og islamistisk radikalisering ser vi at ekteskapslovene i større grad tillater religiøse ekteskap, der de som gifter seg ikke trenger å være til stede, og der jenter helt ned i 9-årsalderen giftes bort. Mange av disse barnebrudene skades for livet, forteller Ragnhild alvorlig.

– De skades av voldtekter, svangerskap og fødsler, for kroppene deres er jo ikke utvokst. Og om fødselen skulle gå bra, så er ikke alltid de unge mødrene istand til å ta vare på barna sine.

Motbakke og håp
Ragnhild innrømmer at arbeidet i Mali er tungt og at det til tider føles som å jobbe i motbakke. Utfordringene med manglende sikkerhet for de ansatte i prosjektene har ført til at arbeidet har måttet stanse arbeidet i enkelte landsbyer. Det er for eksempel stor fare for at prosjektansatte og lokale ledere som samarbeider med de prosjektansatte kidnappes og myrdes.  – Men det at vi fortsetter arbeidet er med på å gi håp til befolkningen, og jeg tror at det også bidrar til at flere gjør motstand mot de destruktive kreftene i samfunnet, forteller Ragnhild. – Derfor er det viktig å fortsette arbeidet alle steder hvor det er mulig.

Nytt prosjekt
Prosjektarbeidet slik det er nå vil fortsette ut 2026. Da starter en ny prosjektperiode med nytt arbeid. – Vi jobber for at arbeidet i Mali skal fortsette, sier Ragnhild.

“USE YOUR TALENTS” skaper håp om forandring i Mali

Diakonileder D.G. i Mali ser at ungdom i Mali trenger tro på framtiden. Hvis de får lære hvordan de kan tjene penger og bli økonomisk selvstendige, vil rekrutteringen til de ulike grupperingene av banditter som herjer i Mali synke.

Tjener mer enn foreldrene

– Vi ser at ungdommer kan få til svært mye, sier D.G.

– De kristne fulaniungdommene i byen S. har klart å bygge opp en kapital på over 70 000 kroner. Det startet med at hver ungdom betalte 2 kroner i uka til en felles kasse.

Takket være undervisning i tankegangen til metoden Use Your Talents er ungdommene nå økonomisk selvstendige og har egentlig bedre inntekt enn foreldrene sine. De investerer pengene i kassa i ulike prosjekter som går med overskudd, blant annet mikrokreditt-lån.

Fiskeoppdrett og fotmaling

Det er mange ulike aktiviteter som kan gi inntekter når kunnskap deles. D.G. forteller at en av ungdommene i Bamako har lært seg å drive med fiskeoppdrett og å dyrke papaya-frukt. Det han kan deler han gjerne med andre. En dame ble så begeistret for den store papaya-avlingen hun fikk etter å ha fått hjelp av denne ungdommen, at hun ga ham en motorsykkel som takk.

I en by som heter Fana har barna fått lære hvordan de kan drive med hånd- og fotmaling. Det er gammel tradisjon i Mali at man pynter hender og føtter med snirklete mønster i svart farge når man skal være ekstra fin. De som kan denne kunsten, kan lett tjene penger på å dekorere andres hender og føtter.

Se video av fotmalingen i vinduet under:

Føttene blir vakre med tradisjonell fotmaling. Først må man feste på tape der det ikke skal være svart maling. Foto: D.G/Mali

Til og med i Guinea

Til nå har arbeidet NMS støtter i Mali vært mest kjent som misjonen som deler evangeliet med fulanifolket. Men etter hvert er det også veldig mange som kjenner oss som «misjonen som kan kurse folk i Use Your Talents». D.G. blir invitert både hit og dit for å fortelle og for å holde kurs. Han har til og med vært i nabolandet Guinea og hatt kurs for ungdommer der.

– Det fine med Use Your Talents er at folk blir sine egne utviklingsledere, stråler D.G.

– Jeg opplever at denne metoden skaper løsninger og muligheter som varer. Når det kommer nye misjonærer sørger vi for at de får opplæring i tankegangen fra Use Your Talents. Alle har nytte av denne måten å tenke på.

Nytt håp

– Mennesker som lærer å bruke Use Your Talents-tankegang er med på å fremme stabilitet i Mali, konstaterer D.G.

Når unge mennesker ser at det er mulig å realisere drømmene sine og få håp for framtiden er det mindre fristende å ta imot tilbud om å få betalt for å bli med i en terrorgruppe. Å satse på Use Your Talents er kanskje noe av det mest fredsskapende vi kan gjøre for Mali i 2025!

D var gift med en av de første kristne fulaniene. I 2016 ble han skutt og drept i nærheten av boplassen han stammer fra.

Strålende av glede omfavner D eldstesønnen H.  Etter at hun ble enke betyr han alt for henne og for de mindre søsknene. Mot alle odds er H mastergrads-student i hovedstaden Bamako. Resten av familien bor fremdeles midt i de farligste områdene i Sentral-Mali.

Nå har hun kommet til Bamako for å være med på kvinnestevne, og der hjelper H til som tolk. For D er det umulig å skjule stoltheten og gleden når hun treffer ham igjen.

Sorg og frykt
Men det er langt fra noen selvfølge at det var slik det skulle bli. D blir alvorlig når hun tenker tilbake:

– Da jeg ble enke, ble jeg veldig redd. Jeg hadde ingen penger eller husdyr. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle betale husleie eller skaffe mat, langt mindre sende barna på skolen. Jeg tenkte at jeg ville bli nødt til å flytte tilbake til boplassene slekta mi kommer fra.

D grøsser mens hun forteller dette. Situasjonen for fulanier som fremdeles lever på tradisjonelt gjetervis på små boplasser i Sentral-Mali er nemlig ekstremt vanskelig. Mange fulanier har sluttet seg til militante grupper av islamister, ofte på grunn av løfter om penger, men også fordi de blir trakassert av den maliske hæren og politiet. Nå er det blitt slik at soldatene skyter først og spør etterpå når de ser fulanier utenfor allfarvei. Hvor mange av dem som blir skutt som faktisk er med i en militant gruppe er umulig å vite, men det er garantert mange uskyldige som blir drept.

Nå har jeg alt
D forteller at det som skjedde da mannen hennes ble drept var veldig trosstyrkende for henne. For da mannen døde og det kjentes som om grunnen raste under føttene hennes, så fantes det likevel et fjell å stå på. Både menigheten, misjonen og tidligere misjonærer har hjulpet familien, blant annet slik at H kunne fortsette studiene. Nå er H i ferd med å avslutte en mastergrad i jus med hovedvekt på menneskerettigheter.

– Jeg vil hilse så mye til alle i Norge! Tusen takk for hjelpen jeg har fått. Troen min har vokst veldig fordi dere ikke forlot meg. Et fulaniordtak sier at kua kan ikke takke slettene, men den spiser gresset der. På samme måte vet jeg ikke hvordan jeg skal takke dere. Jeg velsigner dere i Jesu navn. Nå har jeg alt og livet mitt har blitt godt!

Hjemme hos D samles familien til andakt og bønn hver kvelD Og hver søndag går de til gudstjeneste. Hun forteller at selv om hun og barna er kristne, så er de to eldste døtrene gift med muslimske menn. Når de kommer på besøk, gleder de seg spesielt til å være med på kveldsbønnen.

Barnebarnet og onkelen drept
D blir alvorlig igjen når hun snakker om de to eldste døtrene. For i fjor mistet hun sitt eldste barnebarn.

– Han var bare 15 år, og var ute og gikk med kameratene sine, hvisker D. – Da soldatene dukket opp ble de redde og begynte å løpe. Soldatene svarte med å skyte, og to av dem ble drept. En av dem var mitt barnebarn.

– I år skjedde det igjen. Jeg var på besøk hos moren min da det kom soldater. De var flere menn som var ute og gjette kyrne. Onkelen min løp hjem til hyttene sine. Men soldatene fant ham der og drepte ham og to andre. Det er på grunn av slike ting jeg er takknemlig for at vi kan bo i byen. Eldstesønnen min hadde kommet til å være i fare han også, hvis vi hadde flyttet tilbake til storfamilien da mannen min døde. Fulanimenn og gutter blir tvunget med i konfliktene med soldatene selv om de ikke vil.

Be for oss!
D er likevel helt klar på at hun er lykkelig og takknemlig.

– Jeg har lært meg å holde ut i prøvelser, konstaterer hun. – Også vet jeg hvor jeg skal når jeg dør. Det beste med å være kristen er å være frelst! Men vær gjerne med og be for barna mine!