Naboen fridde til prosjektlederens 13 år gamle datter

Helt siden 2009 har kampen mot kjønnslemlestelse av jenter vært en hovedsak for det diakonale arbeidet i Mali. Arbeidet ledes av Gabdo Cisse. Siden starten har 48 landsbyer i sentral-Mali erklært seg som omskjæringsfri sone. De siste to årene har fem nye landsbyer sluttet med omskjæring av jenter, og seks landsbyer har erklært at de ikke lenger vil godta barneekteskap.

Gabdo Cisse er er leder for landsbyutviklingsprosjektet NMS støtter i Mali. Til tross for både vanskelige og farlige arbeidsforhold er hun begeistret for jobben sin.
Foto: Stina M. Aa. Neergård 

Tålmodighetsarbeid
Holdningsendrende arbeid krever sin tid. Det går minst to –tre år fra prosjektet etablerer kontakt med en landsby til de som bor der er klare til å skrive under på at de ønsker å slutte med kjønnslemlestelse eller barneekteskap, kan Gabdo fortelle. I noen landsbyer har det tatt så mye som ti år.

Fra hus til hus
Prosjektet retter seg mot fem kommuner i et av Malis aller mest konfliktfylte områder: Fatoma, Konary, Sio, Mopti og Sokora. I Fatoma og Konary er det ikke lenger mulig å arrangere åpne folkemøter for å informere om og debattere jenters rettigheter. Å samle folk på den måten er blitt for farlig. I stedet går de fra hus til hus og snakker med folk.

– Vi er litt forsiktige med hvor vi går, slik at vi ikke havner hos noen som er med i en av de mange væpnede grupperingene, sier Gabdo.

Arbeidet fortsetter til tross for uroen som preger landet. Men noen landsbyer går det ikke lenger an å dra til i det hele tatt. Og før hvert besøk i landsbyene de samarbeider med rådfører de seg med hæren og myndighetene.

Også skoleklasser får besøk av prosjektarbeiderne. Her er det en 6. klasse som får undervisning om kjønnslemlestelse. Foto: PDRM, Mali

Evaluering
Nylig ble tretten landsbyer prosjektet tidligere har jobbet med undersøkt av familiedepartementet. Hadde avtalen de inngikk om å slutte med kjønnslemlestelse gitt varig endring? Det viste seg at alle de tretten landsbyene fremdeles stod fast på det de hadde lovet. Nå vil de snart få et sertifiseringsdiplom fra myndighetene som gratulasjon.

Barneekteskap er tvangsekteskap
Det er først de siste årene at diakoniprosjektet i Mali har blitt utvidet til også å omfatte kamp mot barneekteskap. Gabdo kan fortelle at fenomenet er et stort problem i Mali, og at det er jenter som rammes:

– Blant jenter som ikke går på skole er det vanlig å bli giftet bort i 12-14 års alderen, konstaterer Gabdo.

Urolighetene og de mange voldshandlingene i regionen fører i mange tilfeller til at skoleveien blir farlig. Det fører til at flere jenter slutter på skolen, noe som i neste omgang øker risikoen for barneekteskap.

For jenter som får skolegang er gjennomsnittsalderen for giftermål litt høyere, opp mot 15-16 år, men internasjonalt regnes dette fremdeles som barneekteskap. I malisk lovgiving derimot er det lovlig å gifte seg når man er 16 år, og med foreldrenes tillatelse kan det skje enda tidligere.

– Mali følger dessverre ikke internasjonale konvensjoner, sukker Gabdo. – Men jeg vil si at alle ekteskap som inngås før man er fylt atten bør regnes som tvangsekteskap. For jentene som utsettes for dette har ikke noe valg.

Fører til selvmord
Gabdo forklarer at barneekteskap fører til mange helseproblemer, både fysisk og psykisk. Kroppen til unge tenåringsjenter er ikke klar for graviditet og fødsel, og mange får derfor kroppslige skader. Det er også mange jenter som strever med å finne seg til rette hos svigerfamilien sin.

Noen ender med å rømme og blir borte. Andre ganger kan konsekvensene bli enda mer fatale. Gabdo vet om to jenter som har tatt livet sitt på grunn av tvangsekteskap.

– De fleste kvinner er mot barneekteskap, men tier om konsekvensene dette har, sier Gabdo trist. – Mennene på sin side er oftere pådrivere for slike ekteskap, fordi de er opptatt av ære og er redde for at jentene skal bli gravide utenfor ekteskap. Fattigdom gjør dessuten at det framstår som en god løsning å gifte bort jentene: Det blir en mindre munn å mette hjemme, og familien får medgift som gave av den kommende ektemannen til jenta.

Fridde til trettenåring
Nylig opplevde Gabdo at en godt voksen mann i nabolaget kom på døra for å spørre om han kunne få gifte seg med hennes tretten år gamle datter.  «Du vet tydeligvis ikke hva jeg jobber med», var det kontante svaret han fikk.

– Da han fikk høre om arbeidet vårt mente han at dette burde jeg slutte med, smiler Gando oppgitt. – Men jeg er virkelig glad for at vi fremdeles klarer å fortsette med prosjektet til tross for alle utfordringene i Mali!

9 år og gift
Ragnhild Mestad er spesialrådgiver i NMS og har ansvaret for å følge opp landsbyutviklingsprosjektet i Mali. Hun bekrefter at situasjonen for jenter i Mali har forverret seg kraftig de siste årene.

– Familiene har ikke mat nok til alle barna, da er veien kort til å gifte bort jentene. I land som har vært gjennom krig og islamistisk radikalisering ser vi at ekteskapslovene i større grad tillater religiøse ekteskap, der de som gifter seg ikke trenger å være til stede, og der jenter helt ned i 9-årsalderen giftes bort. Mange av disse barnebrudene skades for livet, forteller Ragnhild alvorlig.

– De skades av voldtekter, svangerskap og fødsler, for kroppene deres er jo ikke utvokst. Og om fødselen skulle gå bra, så er ikke alltid de unge mødrene istand til å ta vare på barna sine.

Motbakke og håp
Ragnhild innrømmer at arbeidet i Mali er tungt og at det til tider føles som å jobbe i motbakke. Utfordringene med manglende sikkerhet for de ansatte i prosjektene har ført til at arbeidet har måttet stanse arbeidet i enkelte landsbyer. Det er for eksempel stor fare for at prosjektansatte og lokale ledere som samarbeider med de prosjektansatte kidnappes og myrdes.  – Men det at vi fortsetter arbeidet er med på å gi håp til befolkningen, og jeg tror at det også bidrar til at flere gjør motstand mot de destruktive kreftene i samfunnet, forteller Ragnhild. – Derfor er det viktig å fortsette arbeidet alle steder hvor det er mulig.

Nytt prosjekt
Prosjektarbeidet slik det er nå vil fortsette ut 2026. Da starter en ny prosjektperiode med nytt arbeid. – Vi jobber for at arbeidet i Mali skal fortsette, sier Ragnhild.

“USE YOUR TALENTS” skaper håp om forandring i Mali

Diakonileder D.G. i Mali ser at ungdom i Mali trenger tro på framtiden. Hvis de får lære hvordan de kan tjene penger og bli økonomisk selvstendige, vil rekrutteringen til de ulike grupperingene av banditter som herjer i Mali synke.

Tjener mer enn foreldrene

– Vi ser at ungdommer kan få til svært mye, sier D.G.

– De kristne fulaniungdommene i byen S. har klart å bygge opp en kapital på over 70 000 kroner. Det startet med at hver ungdom betalte 2 kroner i uka til en felles kasse.

Takket være undervisning i tankegangen til metoden Use Your Talents er ungdommene nå økonomisk selvstendige og har egentlig bedre inntekt enn foreldrene sine. De investerer pengene i kassa i ulike prosjekter som går med overskudd, blant annet mikrokreditt-lån.

Fiskeoppdrett og fotmaling

Det er mange ulike aktiviteter som kan gi inntekter når kunnskap deles. D.G. forteller at en av ungdommene i Bamako har lært seg å drive med fiskeoppdrett og å dyrke papaya-frukt. Det han kan deler han gjerne med andre. En dame ble så begeistret for den store papaya-avlingen hun fikk etter å ha fått hjelp av denne ungdommen, at hun ga ham en motorsykkel som takk.

I en by som heter Fana har barna fått lære hvordan de kan drive med hånd- og fotmaling. Det er gammel tradisjon i Mali at man pynter hender og føtter med snirklete mønster i svart farge når man skal være ekstra fin. De som kan denne kunsten, kan lett tjene penger på å dekorere andres hender og føtter.

Se video av fotmalingen i vinduet under:

Føttene blir vakre med tradisjonell fotmaling. Først må man feste på tape der det ikke skal være svart maling. Foto: D.G/Mali

Til og med i Guinea

Til nå har arbeidet NMS støtter i Mali vært mest kjent som misjonen som deler evangeliet med fulanifolket. Men etter hvert er det også veldig mange som kjenner oss som «misjonen som kan kurse folk i Use Your Talents». D.G. blir invitert både hit og dit for å fortelle og for å holde kurs. Han har til og med vært i nabolandet Guinea og hatt kurs for ungdommer der.

– Det fine med Use Your Talents er at folk blir sine egne utviklingsledere, stråler D.G.

– Jeg opplever at denne metoden skaper løsninger og muligheter som varer. Når det kommer nye misjonærer sørger vi for at de får opplæring i tankegangen fra Use Your Talents. Alle har nytte av denne måten å tenke på.

Nytt håp

– Mennesker som lærer å bruke Use Your Talents-tankegang er med på å fremme stabilitet i Mali, konstaterer D.G.

Når unge mennesker ser at det er mulig å realisere drømmene sine og få håp for framtiden er det mindre fristende å ta imot tilbud om å få betalt for å bli med i en terrorgruppe. Å satse på Use Your Talents er kanskje noe av det mest fredsskapende vi kan gjøre for Mali i 2025!

D var gift med en av de første kristne fulaniene. I 2016 ble han skutt og drept i nærheten av boplassen han stammer fra.

Strålende av glede omfavner D eldstesønnen H.  Etter at hun ble enke betyr han alt for henne og for de mindre søsknene. Mot alle odds er H mastergrads-student i hovedstaden Bamako. Resten av familien bor fremdeles midt i de farligste områdene i Sentral-Mali.

Nå har hun kommet til Bamako for å være med på kvinnestevne, og der hjelper H til som tolk. For D er det umulig å skjule stoltheten og gleden når hun treffer ham igjen.

Sorg og frykt
Men det er langt fra noen selvfølge at det var slik det skulle bli. D blir alvorlig når hun tenker tilbake:

– Da jeg ble enke, ble jeg veldig redd. Jeg hadde ingen penger eller husdyr. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle betale husleie eller skaffe mat, langt mindre sende barna på skolen. Jeg tenkte at jeg ville bli nødt til å flytte tilbake til boplassene slekta mi kommer fra.

D grøsser mens hun forteller dette. Situasjonen for fulanier som fremdeles lever på tradisjonelt gjetervis på små boplasser i Sentral-Mali er nemlig ekstremt vanskelig. Mange fulanier har sluttet seg til militante grupper av islamister, ofte på grunn av løfter om penger, men også fordi de blir trakassert av den maliske hæren og politiet. Nå er det blitt slik at soldatene skyter først og spør etterpå når de ser fulanier utenfor allfarvei. Hvor mange av dem som blir skutt som faktisk er med i en militant gruppe er umulig å vite, men det er garantert mange uskyldige som blir drept.

Nå har jeg alt
D forteller at det som skjedde da mannen hennes ble drept var veldig trosstyrkende for henne. For da mannen døde og det kjentes som om grunnen raste under føttene hennes, så fantes det likevel et fjell å stå på. Både menigheten, misjonen og tidligere misjonærer har hjulpet familien, blant annet slik at H kunne fortsette studiene. Nå er H i ferd med å avslutte en mastergrad i jus med hovedvekt på menneskerettigheter.

– Jeg vil hilse så mye til alle i Norge! Tusen takk for hjelpen jeg har fått. Troen min har vokst veldig fordi dere ikke forlot meg. Et fulaniordtak sier at kua kan ikke takke slettene, men den spiser gresset der. På samme måte vet jeg ikke hvordan jeg skal takke dere. Jeg velsigner dere i Jesu navn. Nå har jeg alt og livet mitt har blitt godt!

Hjemme hos D samles familien til andakt og bønn hver kvelD Og hver søndag går de til gudstjeneste. Hun forteller at selv om hun og barna er kristne, så er de to eldste døtrene gift med muslimske menn. Når de kommer på besøk, gleder de seg spesielt til å være med på kveldsbønnen.

Barnebarnet og onkelen drept
D blir alvorlig igjen når hun snakker om de to eldste døtrene. For i fjor mistet hun sitt eldste barnebarn.

– Han var bare 15 år, og var ute og gikk med kameratene sine, hvisker D. – Da soldatene dukket opp ble de redde og begynte å løpe. Soldatene svarte med å skyte, og to av dem ble drept. En av dem var mitt barnebarn.

– I år skjedde det igjen. Jeg var på besøk hos moren min da det kom soldater. De var flere menn som var ute og gjette kyrne. Onkelen min løp hjem til hyttene sine. Men soldatene fant ham der og drepte ham og to andre. Det er på grunn av slike ting jeg er takknemlig for at vi kan bo i byen. Eldstesønnen min hadde kommet til å være i fare han også, hvis vi hadde flyttet tilbake til storfamilien da mannen min døde. Fulanimenn og gutter blir tvunget med i konfliktene med soldatene selv om de ikke vil.

Be for oss!
D er likevel helt klar på at hun er lykkelig og takknemlig.

– Jeg har lært meg å holde ut i prøvelser, konstaterer hun. – Også vet jeg hvor jeg skal når jeg dør. Det beste med å være kristen er å være frelst! Men vær gjerne med og be for barna mine!

Når oversettelsen av nye bibeltekster skal sjekkes har to muslimske menn en nøkkelrolle.

I et møterom i Bamako sitter fem menn rundt et rotete bord fullt av laptoper og drikkeflasker. Via den store skjermen på veggen har de med seg én – og noen ganger to – damer fra Europa. Slik skal de sitte fra morgen til kveld i to uker, og møysommelig jobbe seg gjennom bibelvers for bibelvers. For sånn foregår det når oversettelsen av en ny bok fra Bibelen er klar for «kontroll».

Tre profetbøker er ferdige

Når arbeidet med en ny bok i Bibelen starter, oversetter det lokale bibeloversetterteamet et førsteutkast av tekstene, og leser gjerne også tekstene for andre som kan gi tilbakemeldinger. Deretter er det tid for en kritisk gjennomlesing sammen med en profesjonell bibeloversetterkonsulent før den endelige oversettelsen bestemmes. Denne gangen er det tre gammeltestamentlige, profetiske bøker som skal kontrolleres: Joel, Daniels bok og Mika.

Dataskjermene viser bibeloversettelser på flere ulike språk side om side, sammen med lange kolonner med notater og merknader til den foreslåtte oversettelsen til fulani.

Konsulenten fra Den kristne språk/oversetterorganisasjonen SIL har kommet helt fra Storbritannia. Det lokale oversetterteamet i Bamako består av «Amadou» og «Ba», den ene ung og den andre gammel. Ba var en sentral medarbeider da Det nye testamente ble oversatt og er nå blitt hyret inn på nytt. Amadou er en ung kristen fulani som nå leder hele bibeloversettelsesarbeidet. En del hjelp og støtte har de fra tre damer med lang erfaring fra Mali: en engelsk bibeloversetter som tidligere bodde i Mali, en tidligere amerikansk misjonær og tidligere NMS-misjonær Anne Lise Matre. Og det er disse som veksler på å være med på kontrollen av tekstene via internett.

Vers for vers

Men de viktigste personene i møterommet er egentlig verken oversetterne eller konsulenten som er kommet. Ved siden av Amadou sitter to fulanimenn som ikke har peiling på verken Bibelen eller oversettelsesarbeid. Men de har fulani som morsmål og snakker godt fransk, og det er disse to som på mange måter gjør den største jobben når ny-oversatte bibeltekster skal gjennomgås.

Kontrollen foregår ved at Amadou leser verset som skal gjennomgås på fulani, slik oversettelsen er foreslått. Deretter bytter de to fulaniene på å oversette verset de nettopp hørte lest på fulani til fransk. Konsulenten som er kommet fra Storbritannia kan ikke fulani. Men når han får høre hvordan de to fulanimennene spontant oversetter verset til fransk kan han vurdere om oversettelsen til fulani er presis nok og teologisk korrekt. Alle de fem mennene i rommet, og også damene på skjermen tar del i samtalen rundt hvert vers. Er det brukt riktig form av verbet? Hvordan blir metaforene som brukes forstått? Hvert eneste vers må vurderes nøye. Kommentarene og endringsforslagene noteres av Amadou, som får ansvar for å rette tekstene i tråd med rådene fra konsulenten. Det er en møysommelig jobb og framdriften går i rykk og napp.

– Som regel er oversettelsen nokså riktig, forklarer konsulenten fra Storbritannia.

– Men plutselig kan ett enkelt vers ta veldig lang tid.

Utydelighet bevares

Det er viktig at oversettelsen skal svare til originalteksten. Hvis det er noe som er utydelig i originalteksten må man godta utydelighet i oversettelsen også.

– I de profetiske bøkene kan det for eksempel være uklart om det er Gud eller profeten som snakker. Da må vi la den tvetydigheten bli med videre. Vi kan ikke forklare eller tolke mer enn det originalteksten gjør på hebraisk, sier Amadou.

Gir nye tanker

Amadou forteller at selv om det er lange dager på et trangt møterom, så er det både spennende og givende å gå gjennom tekstene på denne måten.

– Det var spesielt kjekt å jobbe med Daniels bok, for den er full av spennende historier. Fulaniene som sitter og oversetter tilbake til fransk er ikke kristne, men de gir uttrykk for at tekstene berører dem. Det er sterkt å være vitne til. «Dette gir meg mange nye tanker», sa en av dem nettopp, forteller han.

Når gjennomgangen er ferdig for denne gang venter nye bøker og nye oppgaver.

– De neste bøkene som står for tur, og som vi egentlig allerede er i gang med å oversette, er Josva, Dommernes bok og Salmenes bok, forteller Amadou entusiastisk.