LYDEN AV BAMAKO

Lyden av Bamako
idet solen går ned

Biler og motorsykler som tuter i endeløse køer
Barn som leker i gatene så støvskyen står
Haner som galer og tyrkerduer som kurrer
Kvinner som krangler høylytt
Klikkingen i metall-sakser når knivsliperen passerer

Bønneropene fra et titalls moskeer
noen nærme og andre bare som en fjern aning
Vaktmannen som skrur opp vannkranen
sauen til naboen som breker
og taktfaste smell fra mortere til kvinner som forbereder kveldsmat

Så har utroperne i moskéene skrudd opp volumet
det nærmer seg bønnetid og de kjører nærmest en konkurranse
på hvem som har sterkest lydanlegg og hvem som roper finest
med og uten forvrenging fra middelmådige høyttalere

Klirring fra gryter
summing fra mygg

Lyden av Bamako i kveld

Så tvinger myggen meg innendørs
og lyden fra Bamako forsvinner
På vei inn i natten er det en annen monoton lyd som tar over
Brummingen fra en aircondition som
vibrerer i harde murvegger
og stenger lyden av Bamako ute

Lyden av Bamako
i natt

Skrevet av Ingvald Andersen Frøyen

Les innlegget →

Hva skjer?

Hva skjer
når en hel nasjon
mister troen på fremtiden?

Hva skjer
når et helt folk
føler seg sveket av sine folkevalgte?

Hva skjer
når et land
mister kontrollen over sine yttergrenser?

Jeg ser
at motløsheten brer om seg

Jeg ser
at sinnet har satt seg i folk;
at det nærmer seg hat

Jeg ser
at frykten har forandret folk
i måten de møter hverandre på
mistenksomme
lukkede

Jeg hører
at sinnet mot Frankrike og vesten tiltar

Jeg hører
skuffelsen over å være beleiret av militære
kringsatt av fiender
inntatt
ydmyket

Jeg hører
bebreidelsen som de sliter med å plassere
skal de skylde på en ytre fiende
eller skal de innrømme
at de også har sviktet selv

Jeg vet ikke
hva som skjer
men jeg frykter det trykket som bygger seg opp
av oppsamlet sinne, hat, fortvilelse, sult, smerte og ydmykelse

Jeg frykter
den mørke skyggen
den som har lagt seg som et teppe over landet
som gjør folk til fanger i sin egen landsby
og fanget i eget land
truet av jihadister og banditter som truer og plyndrer
stengt inne av internasjonale styrker
som vil hindre dem i å flykte
mot håpet
til Europa
dit det enda finnes en fremtid
i alle fall tror de det

Jeg frykter
hva som vil skje
om ikke landet får en ny president
et nytt lederskap som klarer å få tillit i folket
som viser handlekraft og mot
som søker rettferdighet for de undertrykte
som vil løfte de fattige opp

Jeg frykter anarkiet
at alt
alt det som er bygd opp
av samfunnsinstitusjoner og tillit til fellesskapsordninger
at det skal smuldre opp
at de onde kreftene skal seire
at de som lever av å spre ondskap skal lykkes med sin drøm
om evig kaos og forvirring

Jeg håper på!
Jeg håper på!

Jeg vet ikke!

Skrevet av: Ingvald Andersen Frøyen

 

Les innlegget →

Misjon i dag - ett eksempel

Åtte fulanimenn i ulik alder er samlet i et lite jordhus i en landsby noen få mil utenfor Bamako, hovedstaden i Mali.

Det er torsdag formiddag, temperaturen nærmer seg 40 varmegrader og misjonær Frode B. Sætre har kommet for den ukentlige samlingen. I løpet av de neste to timene blir det bibelundervisning, samtale, spørsmålsrunde og bønn, etterfulgt av en økt med lese- og skriveopplæring i fulani med latinske bokstaver.

Likt og ulikt

Alle disse mennene er muslimer og flere av dem er lærde og mestrer godt arabisk. Dette er ikke menn som har sagt at de vil bli kristne, men de vil gjerne lære mer og få ny kunnskap. Frode har sagt han gjerne vil dele sin kunnskap med dem. De er nysgjerrige på å finne ut hva som er likt og ulikt i Bibelen og Koranen. Det finnes ikke snev av fiendtlighet i innstillingen deres, tvert imot møter de oss med vennlige smil og gjestfrihet. Dagens tema er Abraham og Sara som får sønnen Isak. En fortelling som er kjent både fra Bibelen og Koranen, men som er ulikt fortalt i de to tekstene.

Rolig samtale

Frode leser først hele fortellingen i sin sammenheng på fulani. Deretter leses det hele på nytt av én av de eldre mennene som er en lærd moodibo (Koranlærer). Alle de andre følger med i sine egne kopier av 1. Mosebok på fulani. Noen har tekst med latinske bokstaver, mens de eldre kun kan arabiske bokstaver og har teksten på fulani med arabiske bokstaver. Så åpnes det for samtale og spørsmål ut fra det vi har lest. Frode forsøker å tegne de store linjene om Guds løfter. Han snakker rolig og søker hele veien å være ærlig mot teksten, men uten å skape unødig spenning. Han snakker om Guds løfter til Abraham og Sara. Om Isak som ble født etter Guds vilje og ikke etter menneskers vilje, som Ismael.

Ingen sammenligning

Han trekker varsomt linjene fremover mot Guds løfter i det nye testamente og en annen mann som ble født etter Guds vilje. Om løfter som også gjelder oss i dag, løfter om at vi kan bli barn av Gud, og ikke bare slaver. Om friheten barnet har i motsetning til de som må leve under loven og er slaver under den. Ikke én gang foretar Frode en sammenligning med islam eller Koranen. Han snakker rolig, holder blikkontakten, spør om de forstår. Dette er ikke en debatt som skal vinnes. Det er ikke harde ord, men en samtale preget av undring, åpenhet og nysgjerrighet, og vi vet hvor vi har hverandre.

Når det er store sammenfall mellom Bibelens fortelling og det de kjenner fra Koranen og Hadith, stadfester de det, smatter med munnen og sier: Slik står det også i vår bok. Dette er kjent. Når det måtte være ulikheter forblir de imidlertid stille og lytter. Samlingen avsluttes med at Frode ber meg be for de tilstedeværende og for det vi når har lest sammen. At vi må lære av Gud og finne den gode veien.

Jeg ber, og når jeg avslutter bønnen er alle med og sier: Aamina! 

Etter undervisningsøkten spiser vi sammen, fra felles matfat og praten går om løst og fast.

Hvordan foregår misjon i Mali i dag?

Akkurat slik jeg nettopp har beskrevet det. Noen ønsker å lære, få vite mer. Noen har hørt fra en venn at man kan få besøk og undervisning i «Tawretea, Zabura, Annababe og Linjiila», det vil si Mosebøkene, Salmene, Profetene og Evangeliet. Så får misjonæren en invitasjon til å besøke dem der de bor. Og undervisningen finner sted på en plass de har utvalgt og de ordner selv med alt det praktiske rundt samlingen. Matter å sitte på. Tavle å skrive på og et felles måltid mat. Ut av disse samlingene, på mange ulike steder, har noen få funnet veien frem til tro og blitt døpt. Mange andre er fremdeles muslimer, men de har uansett lært noe mer om hva kristen tro er og fått et møte med kristne som gode mennesker. Og alt har skjedd hjemme hos dem selv eller på stedet de har valgt ut som møtested. Slike møter bygger bro, og slike møter kan skape tro. Takk for at dere er med og gjør slike møter mulige ved å støtte NMS sitt arbeid i Mali gjennom økonomisk støtte og forbønn.

Les innlegget →

Mali – en oppdatering

I det norske nyhetsbildet kommer Vest-Afrika og Mali langt bak i leksa når nyhetssaker skal prioriteres og frontes. Derfor vil vi her gi en kort oppdatering og innføring i dagens situasjon og noen tanker om hva det kan ha å bety for NMS sitt arbeid i Mali.

Den nåværende krisen i Mali har vedvart siden starten på Libya-krigen i 2012. Krisen i Libya forplantet seg til Mali og på nyåret 2013 klarte opprørere fra Nord-Mali å komme seg helt sør til byen Konna i region Mopti før de ble stoppet av franske spesialstyrker som grep inn da de så at den maliske hær ble drevet på flukt.

Franskmennenes aksjon, Operation Serval, ble så etterfulgt av en resolusjon i FN sitt sikkerhetsråd i april 2013 som opprettet en fredsbevarende operasjon i Mali, forkortet MINUSMA. FN-operasjonen i Mali har blitt forlenget flere ganger, senest i juni 2017 ved Resolusjon 2364 i FN sitt sikkerhetsråd. FN-operasjonene har lidd store tap, både av materiell og personell, og bruker en stor del av sine ressurser på å beskytte seg selv. Oppgaven deres er primært å holde de stridende partene fra hverandre slik at det kan skapes fred gjennom forhandlinger.

I FN-resolusjonen fra juni 2017 sies det at «sikkerheten og stabiliteten i Mali er nøye forbundet med hele situasjonen i Sahel og Vest Afrika, samt den pågående situasjonen i Libya og Nord-Afrika». Krisen i Mali er med andre ord en transnasjonal krise, som omhandler internasjonal terrorisme, regional bandittvirksomhet og en utstrakt og lukrativ smuglervirksomhet med narkotika, våpen og mennesker. Det er med dette bakteppet at fem land nå har gått sammen for å bekjempe terrorismen over landegrensene i alliansen G5.

MINUSMA: forkortelsen for FN sine fredsbevarende styrker i Mali. For tiden 15.209 uniformert personell pluss en større sivil komponent.

 

BARKHANE: Frankrikes stående militære enhet i Vest-Afrika bestående av til enhver tid 4000 mann, droner, jagerfly, kamphelikoptere, mellom 3-400 militære kjøretøy 

 

G5: en ny allianse av fem Vestafrikanske land; Mauretania, Mali, Burkina-Faso, Niger og Tchad, som nå bygger opp en felles anti-terror hæravdeling med hovedbase i Sevare i Mali.

Mer enn en lokal konflikt
Foruten at krisen i Mali har regionale ringvirkninger, så stadfester også FN-resolusjonen at den er en trussel for internasjonal fred og sikkerhet. Dette sier også Det kongelige norske utenriksdepartement i Melding til Stortinget (Meld.St.36 – 2016-17) som handler om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Der sies det at «Ustabiliteten i beltet fra Sahel til Afrikas horn ventes å vedvare» og at «verdenssamfunnet må derfor være forberedt på at trusselen fra terrorisme og organisert kriminalitet vil vedvare i denne regionen.»

Kort fortalt betyr dette at Norsk UD ser på krisen i Mali og Vest-Afrika som noe mer enn en liten regional konflikt. Å sikre fred i Mali handler også om å sikre Europas yttergrenser. Å demme opp for flyktningestrømmen. Å bremse internasjonal terrorisme.

Religion politiseres
Et siste moment i den nåværende situasjonen er at det også utspiller seg en maktkamp i Mali mellom store aktører innenfor den muslimske og arabiske verden. Saudi Arabia og Qatar bruker store midler for å fremme sin form for islam, Wahabbia, mens interne krefter, støttet av Marokko,  ønsker å ta vare på den tradisjonelle formen for islam i Mali som tilhører den Malekittiske og sufi-vennlige tradisjonen. Religionen har dermed gjort sitt inntog på den politiske arena på en mer markant måte enn før i malisk politikk. Våren 2018 er det presidentvalg og mange er spent på hvordan det vil gå i dagens situasjon..

I dette landskapet skal vi som kristen misjon manøvrere, og man forstår fort at dette er komplisert. I forhold til lokale myndigheter. I forhold til sikkerhetsvurderinger for våre nasjonale medarbeidere og de kristne, og for våre misjonærer fra mange ulike land.

Mali er i en dyp krise, og trenger at alle gode venner ikke glemmer dem, men husker på dem og støtter dem gjennom de tunge dagene.

Tekst og foto: Ingvald Andersen Frøyen, rådgiver og misjonær i NMS

 

 

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp