Tjueen barn og tenåringer deltok på sommerleir i Bamako

I midten av september var barn og ungdommer fra kristne fulanifamilier i Mali på leir. Mange måtte reise langt for være med. Leiren hjelper ungdommene til å bli trygge i troen, og til å leve som kristne. I tillegg viser det seg at de som er med blir flinkere på skolen.

Farlig reise

Tenåringene fra byen D i nord-øst-Mali har reist den lengste veien for å være med på sommerleir i Bamako. To hele dager med buss. Hele den første dagsreisen går med til de første tjue milene av den åtti mil lange reisen til hovedstaden. Asfalten er ødelagt og bussen kjører like mye i grøftene som på veien. Men det som tar aller lengst tid er alle kontrollpostene. Konfliktnivået i dette området av Mali er høyt, og den maliske hæren kriger med islamister og etniske grupperinger, som også slåss mot hverandre. Derfor har myndighetene mange kontroller langs veiene for å sjekke at alle har gyldige papirer. Foreldrene og menighetene som sender ungdommene på leir ber til Gud om at bussen skal komme trygt fram og at de ikke kommer ut for landeveisrøvere eller angrep fra militsgrupper.

Vokser i troen

I Bamako venter årets store høydepunkt. For andre år på rad er barn og ungdommer i alderen 12-16 år på ti dagers «feriekoloni». Der får de møte andre barn og ungdommer fra kristne fulani-familier. Det er sang og lek og fellesskap og ikke minst undervisning. I år er det tjueen barn på leiren og fem av dem kommer fra D, som ligger midt i et av Malis mest urolige områder, og som ellers er avsondret fra det meste.

Seksten år gamle Ba forteller at sommerleiren betyr mye for ham.

– Jeg får hjelp til å vokse i troen på Jesus og til å stole på Gud, sier han.

– I år har vi blant annet lært om det fjerde budet; å elske og ære sine foreldre, vi har lært om hvor viktig det er å velge gode venner og vi har hatt kurs i førstehjelp.

Rakel er femten år. Hun synes at det beste med sommerleiren er å synge.

– Og så likte jeg undervisningen vi fikk om hvordan vi skal jobbe godt på skolen, sier hun.

Flere står på eksamen

Det siste er både viktig og relevant, for i Mali er det slett ingen selvfølge at man står på eksamen. Fire av de fem tenåringene som er kommet fra D. skal ta eksamen på grunnskolen til våren. Sommerleiren kan hjelpe dem med å klare det. Påfallende mange av de som var på leiren i fjor, og som hadde eksamen dette året fikk nemlig bestått.

Lederne på sommerleiren forteller at de legger stor vekt på å oppmuntre barna til å gjøre sitt beste på skolen. De lærer dem om studieteknikk, og alt som skjer på leiren foregår på både fulani og fransk. Slik blir tenåringene bedre i fransk både skriftlig og muntlig, noe som er kjempeviktig for å lykkes på skolen.

– Det var helt fantastisk i fjor å se hvilken forandring sommerleiren skapte i barna og tenåringene som kom, sier Rose, som er hovedleder.

Ledet gudstjenesten selv

Leiren ble avsluttet med gudstjeneste søndag formiddag. Hele ansvaret for gudstjenesten var overlatt til deltakerne.

Adam (16) var liturg. Han hadde samme oppgaven på leiren i fjor og forteller at han drømmer om å bli prest. Faren hans var den aller første som ble døpt da misjonsarbeidet startet i Mali.

– Jeg synes det er gøy å lede gudstjenesten, sier han.

– Jeg har sett hvordan de voksne gjør det hjemme i S. der jeg kommer fra. Sommerleir er kjempeviktig. I fjor strøk jeg på ungdomsskoleeksamen, så var jeg på sommerleir og i år stod jeg.

Kommer nærmere Gud

Adam hadde liturgien på fulani, og Rakel oversatte til fransk. Prekenen derimot ble holdt på fransk av tretten år gamle Jam. Da oversatte Rakel til fulani.

– Jeg har sett hvordan faren min gjør når han oversetter mellom fulani og fransk, også tenkte jeg at jeg også kan klare det, smiler Rakel beskjedent.

Og det gjorde hun sannelig med glans.

Jam kan fortelle at det er første gang han har hatt en preken.

– Men jeg har hatt andakt når vi har husandakter hjemme, sier han.

– Og en av lederne hjalp meg med å gå gjennom manuset mitt. Jeg tror ikke jeg skal bli prest, for jeg har lyst til å bli dataingeniør. Men jeg vil gjerne vitne for kollegaene mine.

– Sommerleiren gjør at vi kommer nærmere Gud, og hjelper oss til å holde motet oppe. Det betyr veldig mye for meg, sier Jam til slutt.

Også hjemreisen gikk bra, og både ledere og deltakere kom trygt hjem. Nå er det bare å be om at det skal bli mulig å arrangere sommerleir neste år også.

I vinter ble endelig alle Mosebøkene ferdige. De er trykket med latinske (altså våre) bokstaver, og i skrivende stund er man i ferd med å trykke dem med arabiske bokstaver også.

Jeg var i et selskap for et par år siden.

«Hva holder du på med?»

«Jeg oversetter Det gamle testamentet til et afrikansk språk.»

«Åh. Trenger egentlig Afrika Det gamle testamentet?»

I samtalen som fulgte, skjønte jeg at mennesket ved siden av meg tenkte at Afrika verken trenger Det gamle eller Det nye testamentet, de er vel salige i sin egen tro? Men spørsmålet om Afrika trenger Det gamle testamentet når langt inn i kirker og kristne organisasjoner, til og med i organisasjoner som driver med bibeloversettelse. Tanken er at Det nye testamentet er nok, og at Det gamle testamentet kan forvirre mer enn det bygger opp. Oversett bibelhistorien og de viktigste profetene, sier de.

Har de rett? Kan Det gamle testamentet forvirre?

Absolutt. For Det gamle testamentet gir uttrykk for jødenes tro, en tro som Jesus tok et oppgjør med. Men for å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde, da trenger vi Det gamle testamentet, også lovene og reglene i Mosebøkene.

Det gamle testamentet ble begynt oversatt til fulani for 20 år siden, Ketil Vestbøstad ledet teamet. De oversatte 1. og halve 2. Mosebok pluss deler av 4. Mosebok. Så ble det stopp veldig lenge. For ti år siden kom jeg med i teamet og ledet Ketils medarbeidere, først i oversettelsen av noen historiske bøker, så i resten av Mosebøkene. Underveis har vi hatt en stopp til, men i vinter ble endelig alle Mosebøkene ferdige. De er trykket med latinske (altså våre) bokstaver, og i skrivende stund er man i ferd med å trykke dem med arabiske bokstaver også.

Som bildet viser, er bøkene flotte. Trykkingen har vært et økonomisk løft. Om ikke lenge skal vi også trykke Josva – 2. Kongebok, men da trykker vi bare billige paperbacks. For, som en kristen fulani sier: Det er bare vi kristne som er interessert i å lese bibelhistorien. Men Mosebøkene, Tawreeta Muusaa, den vil alle lese.

Årsaken til at Mosebøkene er etterspurt, er at de er nevnt i Koranen. Linjiila, evangeliet, er også nevnt, derfor har vi også trykket Det nye testamentet som fine bøker, med både latinske og arabiske bokstaver.

Men altså, forvirrer Mosebøkene?

3. Mosebok med alle sine lover om mat og om renselse fra urenhet, om ofringer og om sykdommer, er det med på å bygge opp? En gang vi leste nettopp 3. Mosebok på fulani sammen med en kristen og en muslim, ble forholdet mellom Moseloven og Jesus et tema mellom dem. For muslimen ble forvirret, har dere slike lover i kristendommen? De er mye strengere enn de muslimske lovene. Men den kristne – som aldri hadde lest Moseloven før – greide å sette Moseloven inn i sin rette sammenheng. Det har seg slik, forklarte han, at jødene forsøkte å holde alle disse strenge lovene. Men de greide det ikke. Det er derfor Jesus kom! Han oppfylte loven, og han er selv blitt et offer for å rense oss fra synd.

Slik er Tawreeta Muusaa med på å få kristne og muslimer til å snakke sammen om tro.

I snart 40 år har NMS vore med på arbeidet med å dela evangeliet med maliske fulaniar. Dei siste ti åra har arbeidet vorte gjort vanskeleg av ein stadig forverra sikkerheitssituasjon.

«I kuldetida kjem eg på besøk til dykk, gjerne i ein månads tid. Då ønskjer eg å få undervisning om Jesus sin veg.»

Fulanien som sa desse orda har kuflokkane sine sør-aust i Guinea, medan familien bur over grensa til Elfenbeinskysten. Sjølv om han er født og oppvaksen i Elfenbeinskysten omtalar guineanarane både han og andre fulaniar i området som maliarar. Årsaka er at familiane deira opphaveleg kjem frå Mali, og at dei i løpet av 2-3 generasjonar har migrert sørover mot grønare beitemarker.

I snart 40 år har NMS vore med på arbeidet med å dela evangeliet med maliske fulaniar. Dei siste ti åra har arbeidet vorte gjort vanskeleg av ein stadig forverra sikkerheitssituasjon. Militante islamistar, ulike væpna grupper og Mali sin hær angrip kvarandre. NMS støttar misjonærar frå vår kamerunesiske søsterkyrkje som framleis bur og jobbar i landet.

På grunn av den uforutsigbare sikkerheitssituasjonen har misjonen i Mali bestemt seg for å undersøkja mogelegheita for å jobba blant maliske fulaniar utanfor landet sine grenser. Difor har eg det siste arbeidsåret budd i Guinea, like sør-vest for Mali. Eg har hatt tre fokusområder i jobben som NMS-misjonær basert i Guinea:

1. Å kartlegga i kva område i Guinea ein finn konsentrasjonar av maliske fulaniar.
2. Å etablera ein stad nært Mali der me kan ta i mot folk for fellesskap og undervisning.
3. Å byggja relasjonar og tillit til guineanske kyrkjer og kristne.

Dette arbeidet gjer eg saman med ein kristen fulani frå Mali, som lenge har hatt kyrne sine i Guinea.

Nyleg var me på besøk i sør-aust Guinea, invitert av ein guineansk misjonær som tipsa oss om at det er mange maliske fulaniar i området. Me fann at den vesle byen han bur i er full av maliske fulaniar. Mange er der med kuflokkane sine, medan andre jobbar som gjetarar. Dei fleste har komen via Elfenbeinskysten, medan andre har komen direkte frå Mali. Dei fleste har familiane sine i Elfenbeinskysten, medan andre bur i Guinea saman med familiane sine. Me møtte flest folk med bakgrunn frå Mopti-regionen, men også folk frå Segou- og Koulikoro-regionane.

Dagane vart nytta til å bli kjent med folk på to av dei faste møteplassane til fulaniane i byen: ved eit apotek for dyremedisinar og på ei matte under eit mangotre. Om kveldane kom folk på besøk til oss. Fleire personar signaliserte interesse for å få undervisning i kristen tru. Ein ung rik mann (i form av mange kyr) vart med oss tilbake til nord-Guinea for å få bibelundervisning nokre dagar. Før han reiste sørover igjen uttrykte han eit ønskje om å følgja Jesus, og at han vil koma tilbake etter regntida for meir undervisning.

Etter besøket i sør-Guinea er me oppmuntra og har fått nytt håp for arbeidet blant maliske fulanarar basert i Guinea.

«La oss forene oss, og bekjempe omskjæring av jenter og barneekteskap», står det på fanen fra det integrerte prosjektet under årets 8. mars-markering i Mopti.

Årets 8. mars-parade i gikk av stabelen i Mopti, med stort engasjement for kvinners rettigheter. Utviklingsprosjektet PDRM (Utviklingsprosjektet på landsbygda i Mopti region), som NMS støtter gjennom partnerorganisasjonen MELM (Evangelisk-luthersk misjon i Mali) var med med sine paroler: «Nei til barneekteskap og omskjæring av jenter», «Ingen fred uten kvinner», «PDRM sier ja til økonomisk frigjøring av kvinner», og «kvinners rett til å ta beslutninger for eget liv».

La oss mobilisere og kjempe mot barneekteskap og omskjæring av jenter!

Se bilder fra 8. mars-markeringen i bildekarusellen under.