LYDEN AV BAMAKO

Lyden av Bamako
idet solen går ned

Biler og motorsykler som tuter i endeløse køer
Barn som leker i gatene så støvskyen står
Haner som galer og tyrkerduer som kurrer
Kvinner som krangler høylytt
Klikkingen i metall-sakser når knivsliperen passerer

Bønneropene fra et titalls moskeer
noen nærme og andre bare som en fjern aning
Vaktmannen som skrur opp vannkranen
sauen til naboen som breker
og taktfaste smell fra mortere til kvinner som forbereder kveldsmat

Så har utroperne i moskéene skrudd opp volumet
det nærmer seg bønnetid og de kjører nærmest en konkurranse
på hvem som har sterkest lydanlegg og hvem som roper finest
med og uten forvrenging fra middelmådige høyttalere

Klirring fra gryter
summing fra mygg

Lyden av Bamako i kveld

Så tvinger myggen meg innendørs
og lyden fra Bamako forsvinner
På vei inn i natten er det en annen monoton lyd som tar over
Brummingen fra en aircondition som
vibrerer i harde murvegger
og stenger lyden av Bamako ute

Lyden av Bamako
i natt

Skrevet av Ingvald Andersen Frøyen

Les innlegget →

Hva skjer?

Hva skjer
når en hel nasjon
mister troen på fremtiden?

Hva skjer
når et helt folk
føler seg sveket av sine folkevalgte?

Hva skjer
når et land
mister kontrollen over sine yttergrenser?

Jeg ser
at motløsheten brer om seg

Jeg ser
at sinnet har satt seg i folk;
at det nærmer seg hat

Jeg ser
at frykten har forandret folk
i måten de møter hverandre på
mistenksomme
lukkede

Jeg hører
at sinnet mot Frankrike og vesten tiltar

Jeg hører
skuffelsen over å være beleiret av militære
kringsatt av fiender
inntatt
ydmyket

Jeg hører
bebreidelsen som de sliter med å plassere
skal de skylde på en ytre fiende
eller skal de innrømme
at de også har sviktet selv

Jeg vet ikke
hva som skjer
men jeg frykter det trykket som bygger seg opp
av oppsamlet sinne, hat, fortvilelse, sult, smerte og ydmykelse

Jeg frykter
den mørke skyggen
den som har lagt seg som et teppe over landet
som gjør folk til fanger i sin egen landsby
og fanget i eget land
truet av jihadister og banditter som truer og plyndrer
stengt inne av internasjonale styrker
som vil hindre dem i å flykte
mot håpet
til Europa
dit det enda finnes en fremtid
i alle fall tror de det

Jeg frykter
hva som vil skje
om ikke landet får en ny president
et nytt lederskap som klarer å få tillit i folket
som viser handlekraft og mot
som søker rettferdighet for de undertrykte
som vil løfte de fattige opp

Jeg frykter anarkiet
at alt
alt det som er bygd opp
av samfunnsinstitusjoner og tillit til fellesskapsordninger
at det skal smuldre opp
at de onde kreftene skal seire
at de som lever av å spre ondskap skal lykkes med sin drøm
om evig kaos og forvirring

Jeg håper på!
Jeg håper på!

Jeg vet ikke!

Skrevet av: Ingvald Andersen Frøyen

 

Les innlegget →

Mali – en oppdatering

I det norske nyhetsbildet kommer Vest-Afrika og Mali langt bak i leksa når nyhetssaker skal prioriteres og frontes. Derfor vil vi her gi en kort oppdatering og innføring i dagens situasjon og noen tanker om hva det kan ha å bety for NMS sitt arbeid i Mali.

Den nåværende krisen i Mali har vedvart siden starten på Libya-krigen i 2012. Krisen i Libya forplantet seg til Mali og på nyåret 2013 klarte opprørere fra Nord-Mali å komme seg helt sør til byen Konna i region Mopti før de ble stoppet av franske spesialstyrker som grep inn da de så at den maliske hær ble drevet på flukt.

Franskmennenes aksjon, Operation Serval, ble så etterfulgt av en resolusjon i FN sitt sikkerhetsråd i april 2013 som opprettet en fredsbevarende operasjon i Mali, forkortet MINUSMA. FN-operasjonen i Mali har blitt forlenget flere ganger, senest i juni 2017 ved Resolusjon 2364 i FN sitt sikkerhetsråd. FN-operasjonene har lidd store tap, både av materiell og personell, og bruker en stor del av sine ressurser på å beskytte seg selv. Oppgaven deres er primært å holde de stridende partene fra hverandre slik at det kan skapes fred gjennom forhandlinger.

I FN-resolusjonen fra juni 2017 sies det at «sikkerheten og stabiliteten i Mali er nøye forbundet med hele situasjonen i Sahel og Vest Afrika, samt den pågående situasjonen i Libya og Nord-Afrika». Krisen i Mali er med andre ord en transnasjonal krise, som omhandler internasjonal terrorisme, regional bandittvirksomhet og en utstrakt og lukrativ smuglervirksomhet med narkotika, våpen og mennesker. Det er med dette bakteppet at fem land nå har gått sammen for å bekjempe terrorismen over landegrensene i alliansen G5.

MINUSMA: forkortelsen for FN sine fredsbevarende styrker i Mali. For tiden 15.209 uniformert personell pluss en større sivil komponent.

 

BARKHANE: Frankrikes stående militære enhet i Vest-Afrika bestående av til enhver tid 4000 mann, droner, jagerfly, kamphelikoptere, mellom 3-400 militære kjøretøy 

 

G5: en ny allianse av fem Vestafrikanske land; Mauretania, Mali, Burkina-Faso, Niger og Tchad, som nå bygger opp en felles anti-terror hæravdeling med hovedbase i Sevare i Mali.

Mer enn en lokal konflikt
Foruten at krisen i Mali har regionale ringvirkninger, så stadfester også FN-resolusjonen at den er en trussel for internasjonal fred og sikkerhet. Dette sier også Det kongelige norske utenriksdepartement i Melding til Stortinget (Meld.St.36 – 2016-17) som handler om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Der sies det at «Ustabiliteten i beltet fra Sahel til Afrikas horn ventes å vedvare» og at «verdenssamfunnet må derfor være forberedt på at trusselen fra terrorisme og organisert kriminalitet vil vedvare i denne regionen.»

Kort fortalt betyr dette at Norsk UD ser på krisen i Mali og Vest-Afrika som noe mer enn en liten regional konflikt. Å sikre fred i Mali handler også om å sikre Europas yttergrenser. Å demme opp for flyktningestrømmen. Å bremse internasjonal terrorisme.

Religion politiseres
Et siste moment i den nåværende situasjonen er at det også utspiller seg en maktkamp i Mali mellom store aktører innenfor den muslimske og arabiske verden. Saudi Arabia og Qatar bruker store midler for å fremme sin form for islam, Wahabbia, mens interne krefter, støttet av Marokko,  ønsker å ta vare på den tradisjonelle formen for islam i Mali som tilhører den Malekittiske og sufi-vennlige tradisjonen. Religionen har dermed gjort sitt inntog på den politiske arena på en mer markant måte enn før i malisk politikk. Våren 2018 er det presidentvalg og mange er spent på hvordan det vil gå i dagens situasjon..

I dette landskapet skal vi som kristen misjon manøvrere, og man forstår fort at dette er komplisert. I forhold til lokale myndigheter. I forhold til sikkerhetsvurderinger for våre nasjonale medarbeidere og de kristne, og for våre misjonærer fra mange ulike land.

Mali er i en dyp krise, og trenger at alle gode venner ikke glemmer dem, men husker på dem og støtter dem gjennom de tunge dagene.

Tekst og foto: Ingvald Andersen Frøyen, rådgiver og misjonær i NMS

 

 

 

Les innlegget →

Eg kjenner ei stor glede her

Under årets påskegudstene bøyer ein av dei som nettopp hadde vorte døypt seg fram, slår seg forsiktig på brystet, smiler og seier: «Eg kjenner ei stor glede her!» Til vanleg pleier han å seia: «For ein muslim er det svært vanskeleg å sjå Jesusvegen. Men når du først ser den, så er den god! Der finn du kvile!»

Det evangeliserande arbeidet blant dei fulanitalande folka i Mali er prega av to ting for tida.

Først av alt av at militante islamistar utgjer ein stor trussel i delar av landet, spesielt der det meste av det evangeliserande misjonsarbeid tradisjonelt har vore. Den vanskelege sikkerhetssituasjonen har gjort at dei fleste av misjonærane har flytta sørover i landet. Det er likevel nokre misjonærar som er igjen i det urolege området, saman med dei lokale kristne. Desse treng forbøn og støtte i ein vanskeleg situasjon.

Det andre som pregar det evangeliserande arbeidet i Mali er den store openheita for evangeliet. I det nordlege området der misjonen jobbar og der trusselen frå militant islamisme er størst, er det fleire personar som ønskjer kristen undervisning. Hausten 2017 håpar me å starta opplæring av 3-5 personar i desse områda som har bedd om undervisning. Lenger sør i landet er det etablert fleire grupper som møtest kvar veke for blant anna å lesa Bibelen saman på fulani. Til påske 2017 vart fire fulaniar døypte, og ein femte person skal døypast til pinse. Misjonærane har blitt inviterte for å koma og undervisa fleire stadar enn dei har kapasitet til å følgja opp, og dei vonar å starta opp nye stadar til hausten. Misjonen og dei lokale kristne heldt stadig fram med å produsera kristne radioprogram og litteratur, og mange er interesserte i desse tinga. Ein av talarane på årets store fulanisamling vart i si tid sjølve kristen gjennom å lytta til radioprogramma som NMS sin samarbeidsorganisasjon i Mali produserer.

I Matteusevangeliet (9,36-38) står det om Jesus:

Då han såg alt folket, fekk han inderleg medkjensle med dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan gjetar. Då sa han til læresveinane: «Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»

Tekst: Frode Brügger Sætre

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp