Mali – en oppdatering

I det norske nyhetsbildet kommer Vest-Afrika og Mali langt bak i leksa når nyhetssaker skal prioriteres og frontes. Derfor vil vi her gi en kort oppdatering og innføring i dagens situasjon og noen tanker om hva det kan ha å bety for NMS sitt arbeid i Mali.

Den nåværende krisen i Mali har vedvart siden starten på Libya-krigen i 2012. Krisen i Libya forplantet seg til Mali og på nyåret 2013 klarte opprørere fra Nord-Mali å komme seg helt sør til byen Konna i region Mopti før de ble stoppet av franske spesialstyrker som grep inn da de så at den maliske hær ble drevet på flukt.

Franskmennenes aksjon, Operation Serval, ble så etterfulgt av en resolusjon i FN sitt sikkerhetsråd i april 2013 som opprettet en fredsbevarende operasjon i Mali, forkortet MINUSMA. FN-operasjonen i Mali har blitt forlenget flere ganger, senest i juni 2017 ved Resolusjon 2364 i FN sitt sikkerhetsråd. FN-operasjonene har lidd store tap, både av materiell og personell, og bruker en stor del av sine ressurser på å beskytte seg selv. Oppgaven deres er primært å holde de stridende partene fra hverandre slik at det kan skapes fred gjennom forhandlinger.

I FN-resolusjonen fra juni 2017 sies det at «sikkerheten og stabiliteten i Mali er nøye forbundet med hele situasjonen i Sahel og Vest Afrika, samt den pågående situasjonen i Libya og Nord-Afrika». Krisen i Mali er med andre ord en transnasjonal krise, som omhandler internasjonal terrorisme, regional bandittvirksomhet og en utstrakt og lukrativ smuglervirksomhet med narkotika, våpen og mennesker. Det er med dette bakteppet at fem land nå har gått sammen for å bekjempe terrorismen over landegrensene i alliansen G5.

MINUSMA: forkortelsen for FN sine fredsbevarende styrker i Mali. For tiden 15.209 uniformert personell pluss en større sivil komponent.

 

BARKHANE: Frankrikes stående militære enhet i Vest-Afrika bestående av til enhver tid 4000 mann, droner, jagerfly, kamphelikoptere, mellom 3-400 militære kjøretøy 

 

G5: en ny allianse av fem Vestafrikanske land; Mauretania, Mali, Burkina-Faso, Niger og Tchad, som nå bygger opp en felles anti-terror hæravdeling med hovedbase i Sevare i Mali.

Mer enn en lokal konflikt
Foruten at krisen i Mali har regionale ringvirkninger, så stadfester også FN-resolusjonen at den er en trussel for internasjonal fred og sikkerhet. Dette sier også Det kongelige norske utenriksdepartement i Melding til Stortinget (Meld.St.36 – 2016-17) som handler om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Der sies det at «Ustabiliteten i beltet fra Sahel til Afrikas horn ventes å vedvare» og at «verdenssamfunnet må derfor være forberedt på at trusselen fra terrorisme og organisert kriminalitet vil vedvare i denne regionen.»

Kort fortalt betyr dette at Norsk UD ser på krisen i Mali og Vest-Afrika som noe mer enn en liten regional konflikt. Å sikre fred i Mali handler også om å sikre Europas yttergrenser. Å demme opp for flyktningestrømmen. Å bremse internasjonal terrorisme.

Religion politiseres
Et siste moment i den nåværende situasjonen er at det også utspiller seg en maktkamp i Mali mellom store aktører innenfor den muslimske og arabiske verden. Saudi Arabia og Qatar bruker store midler for å fremme sin form for islam, Wahabbia, mens interne krefter, støttet av Marokko,  ønsker å ta vare på den tradisjonelle formen for islam i Mali som tilhører den Malekittiske og sufi-vennlige tradisjonen. Religionen har dermed gjort sitt inntog på den politiske arena på en mer markant måte enn før i malisk politikk. Våren 2018 er det presidentvalg og mange er spent på hvordan det vil gå i dagens situasjon..

I dette landskapet skal vi som kristen misjon manøvrere, og man forstår fort at dette er komplisert. I forhold til lokale myndigheter. I forhold til sikkerhetsvurderinger for våre nasjonale medarbeidere og de kristne, og for våre misjonærer fra mange ulike land.

Mali er i en dyp krise, og trenger at alle gode venner ikke glemmer dem, men husker på dem og støtter dem gjennom de tunge dagene.

Tekst og foto: Ingvald Andersen Frøyen, rådgiver og misjonær i NMS

 

 

 

Les innlegget →

Eg kjenner ei stor glede her

Under årets påskegudstene bøyer ein av dei som nettopp hadde vorte døypt seg fram, slår seg forsiktig på brystet, smiler og seier: «Eg kjenner ei stor glede her!» Til vanleg pleier han å seia: «For ein muslim er det svært vanskeleg å sjå Jesusvegen. Men når du først ser den, så er den god! Der finn du kvile!»

Det evangeliserande arbeidet blant dei fulanitalande folka i Mali er prega av to ting for tida.

Først av alt av at militante islamistar utgjer ein stor trussel i delar av landet, spesielt der det meste av det evangeliserande misjonsarbeid tradisjonelt har vore. Den vanskelege sikkerhetssituasjonen har gjort at dei fleste av misjonærane har flytta sørover i landet. Det er likevel nokre misjonærar som er igjen i det urolege området, saman med dei lokale kristne. Desse treng forbøn og støtte i ein vanskeleg situasjon.

Det andre som pregar det evangeliserande arbeidet i Mali er den store openheita for evangeliet. I det nordlege området der misjonen jobbar og der trusselen frå militant islamisme er størst, er det fleire personar som ønskjer kristen undervisning. Hausten 2017 håpar me å starta opplæring av 3-5 personar i desse områda som har bedd om undervisning. Lenger sør i landet er det etablert fleire grupper som møtest kvar veke for blant anna å lesa Bibelen saman på fulani. Til påske 2017 vart fire fulaniar døypte, og ein femte person skal døypast til pinse. Misjonærane har blitt inviterte for å koma og undervisa fleire stadar enn dei har kapasitet til å følgja opp, og dei vonar å starta opp nye stadar til hausten. Misjonen og dei lokale kristne heldt stadig fram med å produsera kristne radioprogram og litteratur, og mange er interesserte i desse tinga. Ein av talarane på årets store fulanisamling vart i si tid sjølve kristen gjennom å lytta til radioprogramma som NMS sin samarbeidsorganisasjon i Mali produserer.

I Matteusevangeliet (9,36-38) står det om Jesus:

Då han såg alt folket, fekk han inderleg medkjensle med dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan gjetar. Då sa han til læresveinane: «Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»

Tekst: Frode Brügger Sætre

 

Les innlegget →

Draumen om eiga kyrkje

Som eit resultat av blant anna NMS sitt misjonsarbeid i Mali finst det i dag to fulanitalande kyrkjelydar i landet. Begge stadar er det folk frå 4-5 familiar knytt til kyrkjelyden, og alle har bakgrunn som muslimar.

Over lengre tid har dei kristne ytra ønskje om å få sitt eige gudshus, ein stad som er deira, der dei kan møtast til gudsteneste og bøn. Dei siste åra har misjonen difor hjelpe dei lokale kristne med å kjøpa tomt og byggja tenlege kyrkjebygg båe desse stadane. No nærmar arbeidet slutten.

I den nordlegaste kyrkjelyden er kyrkjebygget i sement ferdig. Det einaste som står att å gjera er å installera det elektriske anlegget. Den nye kyrkja vert allereie nytta til gudstenester, medan den gamle kyrkjebygningen skal nyttast til sundagsskule.

I den sørlegaste kyrkjelyden er kyrkjebygget ferdig, og borna har fått sitt eige skuggetak til søndagsskulen. Kyrkjelyden har likevel ikkje byrja å feira gudsteneste her endå, sidan tomta først må godkjennast for gudstenestebruk av guvernøren i regionen. Misjonen hjelper kyrkjelyden med den naudsynte dialogen med styresmaktene. Ein vonar at den naudsynte godkjenninga for bruk av tomta til gudstenestefeiring vil ordna seg innan kort tid, slik at også kyrkjelyden her kan byrja å feira gudsteneste i eiga kyrkje.

Tekst: Frode Brügger Sætre

 

Les innlegget →

Hva betyr det for mennesker å få Bibelen på eget språk?

Muusa er en kristen fulani i Mali. Han arbeider som bibeloversetter, men han våger ikke å kalle seg «bibeloversetter» enda, for han har vært medlem i teamet i kun ett år. Dessuten har han bare ungdomsskoleeksamen – med ikke spesielt gode karakterer, understreker han.

Men Esters bok finnes nå på fulani fordi Muusa har oversatt den, og nå holder han på med 5.Mosebok, så bibeloversetter er han! Han jobber sammen med meg, gammel Mali-misjonær, ganske sikkert med bedre karakterer fra ungdomsskolen enn Muusa. Men så hadde jeg ni års skolegang før eksamen, Muusa hadde bare hatt to år på skolen da han tok eksamen som trettiåring.

Jeg spør Muusa om han kan huske sitt første møte med Bibelen. Han forteller:

– Da jeg var liten bodde det norske misjonærer i landsbyen vår. En kveld viste de film om Jesus med tekst dubbet på fulani. Det var utrolig gøy at de snakket fulani på film! Filmen lærte meg fortellingen om Jesus, og da jeg etter hvert kunne lese Bibelen selv, var det Lukasevangeliet jeg ble mest glad i.

(Her må vi føye til at Jesus-filmen er laget på grunnlag av nettopp Lukasevangeliet. Dubbingen av filmteksten ble organisert av bibeloversetterteamet i Mali på 90-tallet.)

Du kjente allerede til Koranen?

– Nesten alle fulanier i Mali er muslimer, så vi er omringet at bønnerop og koranskoler. Også jeg ble sendt på koranskole der vi lærte å sitere koranen på arabisk.

Skjønte du det dere leste?

– Ikke i det hele tatt!

Hvorfor lærte dere det da?

– For å kunne be.

På arabisk?

– Ja, koranlæreren sa at det gir velsignelse å be på arabisk. Nå i ettertid tenker jeg at islam i Mali i høy grad dreier seg om skikker og tradisjoner. En muslim behøver ikke å forstå islam, han skal akseptere islam.

Koranskole-tida ble kort for Muusas del, han måtte tidlig ut og gjete familiens sauer. Men han lærte å lese og skrive fulani gjennom NMS sitt leseopplæringsprogram, og han tok bibelhefter med seg ut på beitet.

– Jeg gikk der og famlet meg fram i lesinga. Det var faktisk en god måte å lære utenat på. Ofte var vi flere gjetergutter som holdt oss i nærheten av hverandre, så jeg leste høyt for dem. Josef-fortellingen gjorde enormt inntrykk på oss, vi syntes fryktelig synd på Josef. Men fortellingen viste oss også at Gud har makt til å gjøre noe godt ut av det vonde. For meg var det aller viktigst. De andre var nok mer opptatt av at det gikk an å skrive vårt språk. Det gjorde dem stolte!

Mange av fortellingene i GT handler om gjetere og nomader og var svært gjenkjennelige for Muusa og gjetervennene hans.

Hvis Bibelen ikke hadde vært oversatt til fulani, hvordan ville du da ha fått kjennskap til Jesus?

– Da måtte jeg ha lært fransk først. Eller bambara. Men det ville aldri ha blitt det samme.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp