Meny

Drømmen

Gi en gave
Foto: Eivind Hauglid Last ned
– Det var drømmen som gjorde meg urolig. Jeg drømte den samme drømmen om igjen og om igjen, og jeg følte jeg måtte prate med noen om den, forteller Siripon, en kvinne i 20-årene fra Thailand.
Tilbake

Illustrasjonsfoto fra Bangkok

Siripon var buddhist i likhet med de fleste andre fra Thailand. Hele sitt liv har hun blitt lært opp til å være buddhist, en sann Buddhas etterfølger. Og hun har virkelig prøvd å gå på den veien som Buddha lærte folk å gå.
– Jeg hadde det vanskelig i livet mitt, det var mye å tenke på. Jeg forsøkte å gjøre alt det jeg kunne for å være en god buddhist, men jeg kjente ikke at det hjalp på situasjonen min.

– Buddha er ingen gud, han var bare et veldig godt menneske og en god veiviser. Vi kan ikke be til Buddha.

Samtidig tenkte jeg på drømmen som kom så ofte. Jo oftere den kom, dess mer fikk jeg behov for å gå til noen å snakke om den. Vanskene i livet mitt og drømmen måtte vel henge sammen på et vis? Men hvem skulle hjelpe meg med alt?

Bussturen
– Jeg visste om en kirke i Bangkok. Jeg hadde hørt at de kristne tok seg av hverandre, at man tilber en gud i kristendommen og at det er et liv etter døden. Jeg gikk til kirken for å få hjelp til å tyde drømmen min av noen utenforstående. Jeg traff både prest (en misjonær fra Norge) og en evangelist der, og fikk prate med dem.
– Jeg har hatt en drøm, sa jeg.
– Hva har du drømt om? spurte de. 
– Jeg var passasjer i en buss. Bussen kjørte langt av sted, og etter en god stund oppdaget jeg at den ikke hadde sjåfør! Dette er hele drømmen, den slutter der, sa jeg.
– Hva tror du selv at drømmen kan bety? spurte de. 
– Jeg tror kanskje den har noe med min livssituasjon å gjøre, sa jeg, med trykk på kanskje. Så fortalte jeg at jeg følte jeg ikke hadde noen leder i livet mitt, og at læren fra Buddha ikke kunne hjelpe meg slik jeg trengte det. Den kristne religionen hadde jeg ikke våget å tro på enda, jeg visste for lite.

– Men jeg trenger en «sjåfør» i livet mitt.

Og jeg vil gjerne lære mer om kristendommen, sa jeg.

En levende Gud
– Ønsket mitt ble oppfylt. Jeg fikk lære at Gud er en levende gud, en gud som bryr seg om hver og en, en jeg kan be til når som helst. Jeg fikk høre om Jesus som elsker meg, og fikk lære mer om den kristne tro. Jeg trengte noe i livet mitt som var større enn meg selv, og drømmen min ble avgjørende for mitt valg!  Nå er jeg kristen, og jeg har fått den aller beste sjåføren til bussreisen min!

Veien til Jesus
Siripon trengte noen som var større enn henne selv å tro på. En gud som kunne lede henne videre. Det fikk hun fordi vi kunne vise henne veien til Jesus. Du kan være med og la flere som Siripon få oppleve Jesus ved å støtte dette arbeidet. Jesus er en nå en leder som er med i livet til Siripon alle dager. De vanskelige også.

Hva gjør NMS her?

Vi er med på å gi barn og unge en bedre start i livet og mulighet til å gå på skole. Videre støtter vi et hjem for unge enslige mødre som ikke har noe sted å gjøre av seg. Slik samarbeider vi med Den evangelisk-lutherske kirke for å vise Guds kjærlighet i ord og handling. Kirken er ung, etablert i 1994, som et resultat av arbeidet vi startet i 1976. Den er en minoritetskirke i et buddhistisk land, har lite penger og er avhengig av støtte. Derfor bidrar vi også gjennom opplæring og kursing for kirkens medarbeidere og medlemmer.
Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp