Kirken er ikke en ensartet bygning, men en levende og mangfoldig hage. Noen planter står som gamle trær med dype røtter, mens andre er små og blomstrer for en sesong. Biskop Rob Saner-Haigh fra Carlisle bispedømme brukte dette hagebildet for å forklare kirkens blandede økologi—en forståelse av at både etablerte tradisjoner og nye trosfellesskap har sin plass i Guds rike. Vi må pleie både de dype røttene og de nye spirene, og omfavne forandring og fornyelse.

Den kongelige hagen: Gamle trær og ny vekst

I sin presentasjon på Rydal Hall malte biskop Rob Saner-Haigh et sterkt bilde av kirken som en hage. I denne visjonen står de eldgamle trærne—symboler på de historiske menighetene og tradisjonene—solid plantet med dype røtter. De beriker jorden, beskytter mot erosjon og gir ly til mindre planter. Disse trærne er essensielle; de representerer historien, visdommen og trofastheten gjennom generasjoner.

Men en hage består ikke bare av trær. Den trenger også mindre planter—noen flerårige, noen ettårige, noen som krever omsorg, og andre som vokser naturlig. Disse representerer de nyere uttrykkene for kirke: nye fellesskap, pionérarbeid og innovative misjonsinitiativer som Network Youth Church (NYC) og menighetsplanting på landsbygda. De trenger ikke alle å vokse seg til store trær; deres rolle er annerledes, men like viktig. Deres tilstedeværelse beriker troens økosystem og sikrer at nytt liv fortsetter å vokse.

Å møte forandring uten frykt

Et av de mest innsiktsfulle poengene i biskop Robs metafor er erkjennelsen av at planter og trær i en hage også dør. Årstidene skifter, og noen former for kirkeliv kan ta slutt, påpeker Rob. «Men likevel sørger ikke vi kristne slik som de uten håp. Vi tror jo på oppstandelsen. På en ny skapelse, en ny himmel og en ny jord. Når en menighet skrumper inn eller et misjonsinitiativ avsluttes, må vi feire hva det har betydd for den større hagen. Dets liv har beriket jorden, gitt næring til andre og åpnet veien for ny vekst».

Dette perspektivet er avgjørende for vår forståelse av kirkens misjon i dag. Det inviterer oss til å balansere stabilitet og forandring, til å hedre gamle tradisjoner samtidig som vi omfavner nye former for gudstjeneste, fellesskap og disippelskap. Det minner oss om at nedgang ikke nødvendigvis er et tegn på fiasko, men en naturlig del av fornyelsens syklus i Guds rike.

Partnerskapets rolle i å dyrke vekst

Carlisle bispedømme, i samarbeid med NMS, har omfavnet denne blandede økologien [mixted ecology] gjennom initiativer som NYC og menighetsplanting på landsbygda. Disse innsatsene viser skjønnheten i samarbeid—der ulike deler av hagen jobber sammen for å støtte og opprettholde hverandre.

På partnermøtet på Rydal Hall ble nettopp betydningen av partnerskap i misjon understreket. Akkurat som en godt vedlikeholdt hage trenger både erfarne gartnere og nye hender som er villige til å plante og eksperimentere, blomstrer kirken når erfarne ledere og pionérer arbeider side om side. Den delte forpliktelsen mellom NMS og Carlisle bispedømme vitner om dette, med kontinuerlig støtte til ungdomsarbeid, misjonsutsendinger og innovative menighetsplantingsprosjekter.

En hage av håp

Når vi reflekterer over bildet av kirken som en hage, blir vi minnet om at hver plante, enten gammel eller ny, har sin plass i Guds kongelige hage. Og det er viktig å poengtere at ikke alle planter skal vokse opp til store trær. Vi må motstå fristelsen til å måle suksess kun i antall, form eller varighet. I stedet bør vi feire mangfoldet og erkjenne at ulike planter tjener forskjellige formål—noen gir ly, andre gir sesongens skjønnhet, men alle bidrar til at Guds rike blomstrer.

Må vi fortsette å stelle denne hagen med visdom, tålmodighet og tro, vel vitende om at Gud er den sanne gartneren, som bringer liv, fornyelse og oppstandelse i hver eneste sesong.

På Traitor Youth Camp var engasjementet smittende – ikke bare blant ungdommene, men også blant de eldre som var frivillige, og som viste en enestående dedikasjon. De stilte opp, betalte for å delta og tok ansvar og utviste engasjement. Også blant de eldste deltakerne var de ivrige etter å få muligheten til å være ungdomsledere. Sammen skapte unge og godt voksne en leir som var en stor inspirasjon for oss i NMS å besøke.

The Traitors Leirprogram

I en tid hvor ungdom ofte overlates til seg selv eller til sine jevnaldrende, viste Traitor Youth Camp hvor viktig det er at voksne engasjerer seg. Langt utenfor allfarsvei, på en nedslitt brakkeby som for 20 år siden ble overtatt av en kristen organisasjon kunne en lokal Network Youth Church-gruppe (NYC) samlet 52 ungdommer i alderen 10-18 år, støttet av 13 ledere – hvorav kun én var lønnet. Mange av deltakerne kom ikke fra kristne hjem, men hadde blitt med Yvette i sin lokale NYC-gruppe som samles to ganger uka. Men leirene de arrangerte to helger i året var absolutt høydepunktet.

De 12 lederne som var frivillige som ikke bare ga av sin tid, men som til og med betalte for å delta som frivillig leder. Dette sier mye om deres dedikasjon og vilje til å bidra.

De fleste av de frivillige var altså godt voksne. De gav ikke bare av sin tid som frivillige ledere, men de måtte betale for å være med som ledere. Dette gjorde de for å holde leirkostnadene nede for ungdommene. Og der var ingen spesialbehandling for de frivillige, også de måtte sove på firemannsrom. Dette gjorde virkelig inntrykk på oss fra NMS som var på besøk. Som en av de frivillige sa: «Ungdommene er vår misjon – det er vårt ansvar å bidra til at de får trygge rammer hvor de kan utforske tro»

Men det var tydelig at de frivilliges engasjement gjorde også inntrykk på ungdommene. Tilliten og tonen mellom de frivillige og ungdommene vitnet om at ungdommene satte pris på å bli sett av voksne. De lyttet, deltok og rakte opp hånden i undervisningen – engasjert og ivrige etter å bidra med tanker og refleksjoner.

Nedenfor følger et brev vi mottok 8. januar 2025 fra St. Aidan – menighetsplantingen NMS støtter i en landsby kalt Bridekirk i Carlisle bispedømme, Cumbria distrikt (Brevet er oversatt av Sven Skjold).

Hei, og godt nyttår! Det er en stund siden, og mye har skjedd i menighetslivet i St. Aidan siden vi skrev sist, så vi tenkte vi skulle sende en oppdatering.

I september begynte vi å møtes ukentlig søndag ettermiddager i en landsby som heter Bridekirk. Dette har vært et flott sted for oss da vi fikk mulighet til å ønske flere lokale familier velkommen inn i kirken. Det er mange barn og unge som kommer, alle får mulighet til å møte Gud og andre mennesker, lære av Bibelen og tilbe. Menigheten er nå godt etablert, og mange kaller St. Aidan’s sin kirke.

Mye av de siste månedene gikk med til å forberede seg til å utfordre folk fra kirken til frivillig tjeneste på ulike områder av kirkelivet og lage retningslinjer og prosedyrer. Selv om disse jobbene kan være kjedelige, er de livsviktige, og vi er nå i stand til å la kirkemedlemmer ha tjenester i menigheten. Dette er en glede. Vennligst be om at folk vil bruke gavene som Gud har gitt dem til å bygge og vokse hans rike gjennom livet til St. Aidan’s.

Det er ikke lenge siden vi feiret jul og kjente på julegleden! Det var fantastisk å feire jul sammen for første gang som menighet. Vi holdt tre spesielle gudstjenester, sang julesanger, tente lys, ba og takket for Jesu, vår gave, verdens lys. Vi var henrykte over at vår «julekveldskrybbetjeneste» (Oversetter tror dette er en slags familiegudstjeneste) (ledet i fellesskap mellom St. Aidan’s og St. Bridget’s Bridekirk). Denne ble veldig godt besøkt av mange fra det bredere samfunnet. Be gjerne om at noen av disse familiene og enkeltpersonene vil holde kontakten med St. Aidan’s.

Gudstjeneste i St. Aidan, ny menighet i Carlisle bispedømme, Bridekirk.

Når vi nå er i starten av 2025, er det med mye håp for fremtiden. På søndagene som nærmer seg, starter vi året med å se på menighetens visjon, for at Guds rike også skal komme i Cumbria slik som er i himmelen. Be om at alle i St. Aidan’s, fra de yngste til de eldste, må bli med på visjonen og våge å leve ut sin tro. Be også for Alfakursene som vi skal ha denne våren. Vi ønsker at mange vil delta og, om Gud vil, finne fram til troen.

Vi er fortsatt utrolig takknemlige overfor Det Norske Misjonsselskap for støtten, omsorgen og oppmuntringen de har gitt oss i St. Aidan’s. Vi gleder oss veldig til besøket av NMS-representanter i februar. Jeg har lovet å prøve å lære litt norsk før da! Takk for deres samarbeid i evangeliet! (Skrevet på norsk, oversetteres anmerkning)

La oss be sammen om at vi vil se Guds rike komme i Cumbria slik som i himmelen.

Med takknemlighet, John Freeman og Steve Weston St. Aidan’s, Cumbria.

John Freeman, prest i ny menighet i Bridekirk, Carlisle bispedømme.

Brasilianske misjonærer med fortid i Norge blir nye misjonærer i England.

I november 2022 avsluttet NMS sin siste misjonær til Carlisle, Solgunn Smith, sin tjeneste der, noen måneder tidligere hadde også familien Tjemsland avsluttet sin tjeneste. Siden har vi ikke hatt misjonærer i England, selv om vi gjerne skulle hatt det. På grunn av Brexit og andre hindringer, har vi ikke kunnet rekruttere misjonærer, men vi har ønsket det sterkt. Derfor er det spesielt flott at vi nå har fått en ny familie som misjonærer til Carlisle. For å få det til har vi vært i forhandlinger med vår partner i Carlisle, Carlisle bispedømme, sammen med partner i Brasil, Missão Zero, om å rekruttere brasilianske misjonærer til England.

Derfor var vi spesielt glade da Karla Kruger og Samuel Coswig landet med barna Thomas (9) og Kaleb (11) på engelsk jord og flyttet inn i huset som Carlisle bispedømme hadde gjort klar til dem nå i september. De er ansatt av bispedømmet, utsendt av Missão Zero og støttet av de to partene og NMS i et trepart-samarbeid.

Karla og Samuel skal jobbe med ungdomsarbeid, slik våre tidligere misjonærer har gjort det. Halvparten av tiden skal de jobbe med Network Youth Church (NYC), også det slik som våre misjonærer har vært engasjert i siden starten i 2010. I tillegg skal ekteparet være med som menighetsplantere for en menighet i vest-Carlisle by. De skal være barne- og ungdomspastorer og ha ansvar for alt som har med barn, ungdom og familiearbeid å gjøre i denne menigheten. Så skal de jobbe sammen med en lokal prest om det å plante denne nye menigheten.

Karla og Samuel har studert på FATEV, fakultetet i Brasil som NMS har støttet i mange år. De har også gått på HALD internasjonale skole i Mandal, (Karla 2005/6, Samuel i 2001/2), så begge to snakker litt norsk. Dernest har de vært misjonærer i eget land. De ble plassert i nord-Øst-Brasil, der det er svært annerledes enn i byene de vokste opp sør i Brasil. I nord-Øst var de med på å plante en ny menighet i en fattig kontekst. De siste årene har de vært prestepar i en mer tradisjonell luthersk menighet sør i Brasil. Hele tiden har de jobbet mye med ungdom og disippelskap.

«Vi ser at høsten er moden her» sier Karla når vi spør om forventninger de har til å være misjonærer i England. Det er mye vi kan gjøre, mulighetene er så mange. Vi ser at det mangler arbeid for tenåringer, og vi vil gi dem noe å søke sammen mot. Det å utruste ledere, jobbe med disippelskap og det å gå sammen med mennesker et stykke i livet, blir viktig for oss fyller Samuel inn.

Forbønn

Når vi spør om det er noe de vil at vi skal be for, svarer de at de vil gjerne at vi ber for barna, Thomas og Kaleb, at de får venner på skolen og kommer greit inn i skolemiljøet. Dernest at de får visdom og kjærlighet til å jobbe med barn og unge her hvor det er så store behov. At de kan være åpne for å lære av mennesker og hva Gud gjør her på dette stedet.