Hannas blikk på ungdomsarbeid, del 2

Når jeg kikker på kalenderen min ser jeg at det er akkurat én måned igjen til jeg fullfører året mitt som Ucrew- ettåring i Carlisle. Dette året har flydd av gårde og det har lært meg så mye, så jeg vil ta med meg mer enn kun bagasje hjem herfra.

 

Før jeg ankom England hadde jeg en forestilling om hva livet mitt her ville se ut som og hva utfordringene mine ville være. Dette var langt fra virkeligheten. Hva jeg nå ser av min egen erfaring og fra de andre ettåringene sine, er at når en gir et år til Gud, og virkelig ser etter Hans vilje og hjerte, så vil Han begynne å gjøre sitt arbeid i deg, og det er ikke alltid komfortabelt.

 

Gud har lært meg så mye dette året gjennom mennesker og situasjoner. Jeg har alltid tenkt at min tro og tillit til Gud var sterk, og jeg var tilfreds med det. Men jeg lærte fort at mye av troen min kom fra støtten fra folk rundt meg. Denne ukjente situasjonen og tapet av støtteapparatet likt det jeg hadde hjemme lærte meg om hvordan stole på Gud. Tilliten jeg hadde til Han i Estland, hvor familien min og vennene mine alltid var til stede, er så annerledes fra hvordan den er nå, når den eneste som føles nær og som du alltid kan gå til er Gud. Det er selvfølgelig mange som støtter rundt deg, men det tar tid å bygge opp relasjoner og tillit.

 

Jeg kommer fra en tradisjonell kirke og metodene brukt til ungdomsarbeid er mye i den samme kategorien. Men her i England har jeg lært mer om andre måter å gjøre Guds rikes arbeid på. Church of England er del av en bevegelse som kalles «Fresh Expressions», hvor det tradisjonelle synet på kirke blir utfordret. I mitt arbeid gjennom Carlisle Network Youth Church betyr det at i stedet for å vente på at ungdommene skal komme til oss, så går vi ut. Dette betyr for eksempel at på tirsdagskveldene går vi ut i en park, deler ut kakaoer, samtaler med barna og ungdommene, og spiller av og til fotball. Dette arbeidet gjør at vi møter ungdom som aldri ville satt sin fot i en kirke. Ofte betyr det at i stedet for å bare lage en bibeltime eller planlegge en lovsangkveld, gir du ungdommene av din tid og din oppmerksomhet, som bygger veldig sterke relasjoner og tillit. Som igjen gjør at ungdommene spør deg om håpet i ditt liv. I løpet av året har jeg møtt ungdommer og liv som har gjort min verden så mye større. Noen ganger er dette historier som knuser hjertet ditt, eller det er historier som løfter deg opp. Du ser ungdommer som endrer seg og som lærer om Jesus ved bare å være tilstede og bli vist betingelsesløs kjærlighet. I starten av året ble vi fortalt at vi er her for å legge en ny stein til veggen dette arbeidet er, og at arbeidet ikke nødvendigvis viser frukter med en gang. Jeg har vært veldig heldig som har fått se litt frukt, som folk som arbeider med disse ungdommene har bygget over flere år. Og alt starter med et «Hei! Hvordan har du det?» til en ungdom på en sykkel i parken.

 

Gjennom dette året har veska mi med kunnskap definitivt blitt større. Først og fremst teoretisk kunnskap. Jeg har bøker som snakker om teorien bak denne typen ungdomsarbeid, og dette har gitt meg en mulighet til å få innsyn i hvordan det hele startet og hvorfor ting gjøres som de gjør. Når en bare ser en liten del av arbeidet, synes det kanskje verdiløst og nytteløst, og det er lett å dømme.  Men når en går dypere og gjør dette måned etter måned, får en se fruktene og hvordan det virkelig har en innvirkning på livene til ungdommene. I tillegg til dette har kunnskapen jeg har lært dette året kommet fra mine kolleger og folk jeg har møtt. Det har vært så mange flotte mennesker rundt meg dette året, og måten deres til å leve ut troen på har vært til eksempel. Tålmodigheten, kjærligheten og varmen de har for ungdommene og hengivenheten de har gjennom alt det vanskelige er så oppmuntrende, og taler sterkt om den ekte freden og gleden som leder deres hjerter og tanker.

 

Dette året har vært en velsignelse, og selv om arbeidsfeltet til de to landene er veldig forskjellig, er det mange ting jeg kunne tenke meg å sette ut i live i Estland. Da jeg først startet ettåringsåret mitt, så jeg ikke for meg hvor mye jeg ville komme til å like dette arbeidet og hvor mye kjærlighet jeg ville få for denne byen, menneskene rundt meg og ungdommene jeg ville arbeide med. Jeg vet at mitt kall er i Estland, men noen ganger føles tanken om å ikke komme tilbake neste år og fortsette arbeidet nesten umulig.

 

(Oversatt til norsk: S. Smith)

Les innlegget →

Passion play

For et år siden fikk vi en forespørsel om vi ville være med og arrangere et arrangement kalt Passion Play i sentrum av Carlisle i år, lørdag før palmesøndag. Arrangementet skulle være økumenisk og felleskirkelig med forestilling, stands og ulike steder hvor folk kunne engasjere seg og det var et ønske at det skulle være tilbud til voksne så vel som ungdom denne dagen, hvor vi skulle lede ungdomsdelen. Det var fint som Network Youth Church å bli anerkjent på denne måten, men vi tenkte at det kanskje ikke ville være så mange ungdommer ute en lørdag formiddag i påskeferien, og ville derfor gjerne gjøre ting på «vår» måte.

I ungdomsarbeidet vårt liker vi best når vi får være «ute» og møte ungdommene der de er, og derfor tok vi utgangspunkt i det når vi planla ungdomsopplegget for Passion Play. Vi la derfor mer vekt på å prøve og engasjere ungdommene vi ville treffe på heller enn å bruke mye ressurser på å lage til en mini ungdomsklubb, og fikk derfor laget til 100 gaveposer med innhold vi tenkte kunne appellere. I posen hadde vi en powerbank med inskripsjonen «life to the full», med henblikk på Jesu ord i Johannes 10: 10, så om ikke annet ville ungdommene i alle fall få med seg det budskapet hjem. For å få gaveposen måtte ungdommene i gjennom en slags «sporlek», og slik fikk vi utnyttet tiden vi fikk sammen med ungdommene før de stakk videre. Vi hadde også besøk av et UTeam fra Ålgård i Rogaland denne samme helga, og det var flott å ha hjelp også fra dem i sporleken.

Les innlegget →

Weekend med Carlisle- og Solway NYC

Den tredje helga i mars fikk ungdommer fra Carlisle NYC og naboprostiet; Solway NYC, muligheten til å bli med på en weekend til Knock. Weekenden var fylt med leker, aktiviteter, og viktigst av alt: glede og Gud!

På fredagen etter at vi hadde ankommet og rigget til, ble weekenden offisielt startet med en lek for hele gjengen. Ungdommene ble «Bibelsmuglere» og lederne «politi», men i stedet for ekte bibler smuglet de glow sticks. Grunnet det fantastiske engelske været var dette et godt valg, og armeen av sølete støvler som fylte gangen etterpå understreket dette. Reglene for leken ble glemt innen fem minutter var gått, men det var ikke så viktig. Etter leken var ferdig følte alle at de var del av teamet og weekenden fikk sådan en god start.

På lørdagen, etter en god natts søvn, noen aktiviteter og «tenkerom», ble ungdommene tatt med til Appelby sentrum hvor de fikk muligheten til å være med på en vid lek. Leken hadde oppgaver med alt fra å finne gatenavn til å skrive oppdiktede historier om de mystiske navnene de fant på slottsdøra. Etter leken var den lokale kirka full av våte, men glade ungdommer, som på trass av øsende regn hadde hatt det gøy! Dagen endte med teamleker som inkluderte huskeleker, biblequiz og en nerfgevær- konkurranse!

Søndag morgen var frokostbordet fullt av trøtte fjes. Denne tredje dagen inneholdt likevel flere aktiviteter og workshops, og selv om energinivået var lik null, var den siste dagen likevel en opplevelse!

Les innlegget →

Hva NMS muliggjør

Siden oppstarten i 2010 har målet for Network Youth Church (NYC) vært å ha en NYC i alle de 11 prostiene i Carlisle bispedømme. Pr juni 2018 var det etablert NYC i 10 av de 11 prostiene, og denne 10., Brampton NYC; det nordligste prostiet i bispedømmet, kom i gang mye takket være støtte fra NMS.

Her forteller Brampton NYC- leder; Ruth Hutchinson, om arbeidet hun har startet og bygger opp:

 

Bildet viser Brampton NYC- leder, Ruth Hutchinson

Ruth Hutchinson

«Da jeg først startet i Brampton prosti, begynte jeg med å møte folk og bli kjent med dem. Noen av disse var ungdommer, men jeg visste at det beste stedet for å arbeide med og møte flere unge var på skolen. Så jeg kontaktet skolen og spurte om jeg kunne bruke tid sammen med ungdommene i friminutt og lunsjpausene. Jeg følte at NYC kunne være med og hjelpe og støtte de unge på skolen, og spesielt ungdommene i år 7 som akkurat har startet på ungdomsskolen. Skolen lot meg få lov til å komme inn og bruke tid i oppholdsrommene, matsalen og steder der elevene er, for å snakke med dem og gjøre aktiviteter sammen med dem. Jeg har nå gjort dette siden oktober, og jeg har gledet meg over å bli kjent med de forskjellige ungdommene jeg har møtt.

 

På skolen gjør jeg mange ulike ting. Jeg prater med, og støtter enkeltelever når de deler det de synes er vanskelig med skoen, jeg spiller UNO eller gjør andre aktiviteter og leker i smågrupper med elever og jeg deler ut en ukequiz for å engasjere større grupper av elevene. Rundt 60 av disse quizene blir delt ut hver uke til elever i år 7 og 8, som er 11- 13 år gamle. I tillegg til disse aktivitetene, som foregår i elevenes oppholds værelser, er jeg med og driver skolelag på torsdager sammen med NISCU, som informeres om på quiz- arkene. Skolelaget kombinerer leker, konkurranser og aktiviteter med diskusjoner over temaer som berører unge i dag. Hver uke ser vi på et emne fra et kristent ståsted hvor elevene deler sine synspunkter, og vi ser på den kristne troen og hvordan vi kan leve den ut i verden i dag.

Å få være inne på skolen på denne måten har gjort at jeg har kunnet bli kjent med og få gå sammen med ungdom, og det gjør at de også kjenner meg igjen på eventer som utenfor skolen. Nylig fortalte skolen meg hvor mye de setter pris på at jeg har vært der.»

 

 

Tekst: Ruth Hutchinson, oversatt til norsk: Solgunn P. Smith

 


 

I starten av mars fikk vi være med da NMS og Carlisle bispedømme signerte avtaler for videre samarbeid, samt at Carlisle og Stavanger bispedømmer gjorde det samme. Vi gleder oss over denne relasjonen vi har, til begge bispedømmer, og ser fram til å fortsette arbeidet sammen.

Bildet viser fungerende biskop i Stavanger, Anne Lise Ådnøy, NMS England- misjonær, Kristian Tjemsland, landsstyreleder i nms, Helge Gaard, og Carlisle biskop, James Newcome.

Avtalene er signert!
fv: Fungerende biskop i Stavanger bispedømme; Anne Lise Ådnøy, NMS England misjonær; Kristian Tjemsland, landsstyreleder i NMS; Helge Gaard, og biskop i Carlisle bispedømme; James Newcome.

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp