Tilbake til nms.no Englandblogg
Meny
Foto: Kristian Mjølsneset Last ned

Våre tidligere ettåringer; hvor er de nå?

Etter over ti år med ettåringer i England har vi møtt, investert i og blitt inspirert av over hundre fantastiske unge voksne. Unge voksne som selvisk har brukt et år av livet sitt til å tjene kirka i Cumbria, og som har tatt med seg det de har lært her hjem igjen. Ettåringer fra hele verden, slik som Daphne, som nå deler videre av det de selv fikk som ettåringer.

Fortell litt om hvem du er?

Jeg er Daphne Hwang fra Taiwan. Dette er navnet mitt på tradisjonell kinesisk: 黃子珞

Jeg liker å se filmer, lese bøker, spille piano, synge, og være ute og nyte solskinnet. Nå har jeg også en kanin som kjæledyr, og jeg har begynt med planter på balkongen min.

Bildet viser tidligere ettåring Daphne. som spiller piano

 

Hvordan endte du opp som ettåring?

Dette er et program i den lutherske kirke i Taiwan. I 2013 møtte jeg en jente som var i programmet, og hennes erfaring med å være ettåring oppmuntret meg slik at jeg bestemte meg for å søke, jeg også. Jeg begynte å be for tiden og muligheten til å dra. For meg syntes 2017 å være den beste tiden da det var rett etter jeg ville være uteksaminert fra universitetet, men før jeg begynte å jobbe. Men så ble det avlyst. Jeg ble lei meg og tenkte jeg måtte slutte å drømme om å dra til Storbritannia.

En dag da jeg spilte piano og lovpriste Gud fikk jeg en epost fra pastoren min som sa at nå er tiden inne til å søke! Jeg gråt og følte en takknemlighet til Gud som fortsatt husket drømmen min, og som var villig til å la den gå i oppfyllelse!

Dette er min lille historie om hvorfor jeg ville bli ettåring. Men flere historier skjedde da jeg startet prosessen med å søke om visum for å kunne dra. Disse er også utrolige, og jeg er så sikker på at Gud jobbet. Hvis ikke hadde jeg kanskje bare fortsatt å være i Taiwan.

 

Hvor og når var du ettåring, og hva gjorde du?

Jeg var ettåring i Grace kirka i Barrow fra september 2017 til juli 2018. Jeg ledet musikken og gjorde barnearbeid. I uka var jeg med i en gruppe som hjelper mødre å bli bedre kjent med Jesus. Jeg var der for å leke med barna.

Jeg elsket tiden min med alle folka, og jeg elsket å forberede meg til barnearbeidet. Når du skal lære barn om bibelen må du arbeide hardt ikke bare for å forstå bibelen, men også gjøre det forståelig og enkelt for å lære barn.

Her er en lenke til Grace kirka.

Bildet viser tidligere ettåring Daphne.

 

Når du ser tilbake, er det noe som utmerker seg spesielt?

For å være helt ærlig var det aller meste det året uventet, utfordrende og rart. Og jeg vet jeg også er rar. Hah! Det mest utfordrende var å tilpasse seg maten, været, språket og kulturen. Så jeg måtte alltid Google eller spørre folk hvorfor de gjorde det de gjorde. Jeg likte å observere ulikhetene og prøve å omfavne denne nye verdenen.

 

Hva er den ene, store tingen du lærte gjennom ditt ettåringsår?

Det er lettere å kjenne deg selv dypere når du er alene. Jeg hadde mye tid alene det året, og jeg liker å være for meg selv med Gud. Gjennom det året lærte jeg at Gud har kontroll på alt. Selv om jeg visste dette konseptet før, visste jeg ikke egentlig før jeg hadde opplevd hans karakter.

Jeg visste ikke at jeg hadde liten tro før jeg oppdaget at jeg alltid bekymret meg for ting. Jeg bekymret meg for livet i Storbritannia, familien, vennskap, kommende jobber, osv. Det meste av tiden følte jeg at alt jeg egentlig kan gjøre er å be og stole på Gud. Han viste meg at han bryr seg om meg og at han vil alltid være med meg. Fra jeg lærte dette har det vært lettere å stole på han og ta tilflukt i han.

Jeg lærte også mye om tjeneste. Ikke bære lærdom om hvordan tjeneste fungerer, men også hvordan det føles å være i et annet land. Jeg var så takknemlig for kjærlighet og aksept av mange folk. Når jeg nå er sammen med misjonærer i Taiwan vet jeg hva de trenger og hvordan hjelpe dem til å passe inn i kulturen vi er i. For meg, å vite hvordan jeg kan passe på disse folkene gir meg stor glede.

Bildet viser tidligere ettåring Daphne.

 

Hva gjør du nå?

Nå arbeider jeg som rådgiver på en videregående skole. Rådgiver betyr at jeg lærer elevene om alle mulige ting de trenger å lære om hvordan leve. Som hvordan forvalte tid og penger, hva er følelser og hvordan uttrykker man dem, hvordan ha en god relasjon til andre, hvilken skole som vil være et godt valg for dem i framtiden osv.

I kirka leder jeg ungdoms lovsangsteamet. Jeg nyter enhver sjanse til å synge og spille piano for Gud. Og jeg leder også en studentgruppe med ektemannen min. Vår visjon er å gjøre dem til Jesu disipler!

 

Ville du anbefalt andre å være ettåring?

Ja, jeg vil definitivt anbefale det for andre. Det er en flott mulighet for folk til å reflektere over troen sin. Å være et sted som er ukjent for oss hjelper oss til å dykke dypere ned i hjertene våre. Det er lettere å føle Guds nærvær når vi føler oss ensomme eller svake. Så om folk vil oppleve hans kjærlighet og nåde vil jeg anbefale dem å være ettåring.

 

 

Oversatt til norsk: S. Smith

Les innlegget →

Gleden i å samarbeide

Mye har vært annerledes, og mye har måttet endres på kort varsel dette siste året. Samlinger vi har planlagt har ikke kunnet funnet sted, og andre samlinger har vi måttet gjøre annerledes. I mars i fjor hadde vi planlagt å ha en ungdomsweekend sammen med 5 andre lokale menigheter, men som må mye annet måtte vi avlyse denne. Hvordan kunne vi likevel arbeide sammen for ungdommene våre selv om vi ikke kunne møtes fysisk?

Bildet viser Kristian på Alpha storsamlingen. Noe av det vi i Carlisle Network Youth Church har snakket om i det siste, er å tilby noe for ungdommene våre hvor de kan gå litt «dypere» med Gud. Med så mange av ungdommene våre fra kirkefremmede familier visste vi at dette ikke ville være noe for alle, men vi ville allikevel se på muligheten for å gi et tilbud til dem som var interessert. Da vi luftet dette for våre kollegaer i de andre menighetene vi har samarbeidet med, ble vi fort enige om at vi ville kjøre et felles Alphakurs over Zoom for ungdommene som ville være med.

Flere av ungdommene våre var interessert da vi snakket om Alpha med dem, og spesielt oppløftende var det at to av ungdommene våre som kanskje har minst kirkebakgrunn var interessert. Det endte likevel med at de ikke ble med, men med over 30 ungdommer totalt ble det fint allikevel. I gruppa hadde vi også med en fra Newcastle (ca. 1,5 time unna) og en annen fra Kendal (én time unna), noe som viser det positive ved å gjøre ting over nettet; det betyr ikke så mye hvor du blir med fra!

Bildet viser ungdomslederne Esther og Tori.

Ikke noe problem å samarbeide, når vi har så mange bra ledere å samarbeide med!
Her Esther og Tori.

Etter de første seks samlingene tok vi pause over påske, før vi startet opp igjen med de resterende seks samlingene. Disse handler mer konkret om det å være en disippel, så vi gav ungdommene muligheten til å stoppe etter de første seks dersom de syntes det ble for mye. Vi hadde likevel rundt 20 ungdommer som var med oss på de siste samlingene også.

Bildet viser ungdomsleder Ruth på Alpha storsamlingen.

Ungdomsleder Ruth er fornøyd.

Siden hele Alphakurset var over nett, og mange av ungdommene våre- og vi selv for den saks skyld- ikke hadde møtt hverandre fysisk, bestemte vi oss for å ha en siste samling fysisk. Sammen ble vi rundt 20 ungdommer pluss ledere på en stor plen hvor vi hadde litt leker, snacks og drøs. Det var fint for oss å endelig samle gjengen, men det syntes å være kjekt for ungdommene også å endelig få være sammen.

Nå drøfter vi hva vi skal gjøre videre med denne gruppa, og har allerede diskutert om vi skal fortsette med sosiale samlinger som den vi gjorde, eller om vi skal gjøre en slags bokklubb over Zoom. At vi vil fortsette å arbeide sammen med de andre menighetene, og la ungdommene våre få bli kjent med hverandre, vet vi i alle fall at vi vil gjøre.

Les innlegget →

Våre tidligere ettåringer; hvor er de nå?

Hvordan har det gått med ettåringene som har vært i England sammen med oss? Hvor er de, og hva gjør de nå? Katarina Kaleininkas var en av de to første estiske ettåringene vi fikk til England, og her forteller hun litt om ettåringsåret og hva som har skjedd siden.

Fortell litt om hvem du er?

Jeg heter Katarina. Jeg er 23 år, og kommer fra Estland. For tiden studerer jeg Materials Technology  på universitetet, og så jobber jeg som redaktør for det kristne ungdomsbladet Pluss.

Bildet viser tidligere ettåring Katarina.

Hvordan endte du opp som ettåring?

Hovedredaktøren for Pluss, Joel Reinardu, ringte meg en februar ettermiddag og spurte om jeg ville være interessert i å være del av Ucrew ettåringsprogrammet. Først var jeg litt sjokkert, og det var ikke før en måned senere at jeg svarte ja, men jeg kjente fra starten av at dette var det riktige for meg.

 

Hvor og når var du ettåring, og hva gjorde du?

Jeg var ettåring i Grange-Over-Sands; et lite havnesamfunn i nord- vest England. Jeg var der fra slutten av august 2017 til juli 2018. Hovedoppgavene mine var å hjelpe de lokale ungdomsarbeiderne med ungdomsarbeid på skolene, men også starte nye aktiviteter og bidra inn i de lokale ungdomskveldene.

Siden Grange er et lite samfunn var ungdomsaktivitetene ikke av så stor skala, men det gjorde at vi kunne ha flere mindre gruppeaktiviteter, og også nå ut til de omkringliggende landsbyene.

 

Når du ser tilbake, er det noe som utmerker seg spesielt?

Noe rart jeg så i England var pantomime; noe jeg aldri hadde hørt om før. Det er mye mer enn bare en form for teater. Gjennom ettåringsåret mitt var det en måte jeg kunne knytte kontakt og bli kjent med ungdommer på. Det var også veldig gøy, og selv om jeg ikke hadde noen rolle i produksjonen fikk jeg likevel sett mye av det som skjedde bak scenen, og jeg fikk hjulpet skuespillerne i forestillingene deres. Publikum blir også veldig engasjert, og ropene med svar til skuespillerne kan fort overraske deg første gang du ser og hører det. 😀

 

Hva er den ene, store tingen du lærte gjennom ditt ettåringsår?

En av de store tingene jeg lærte var at for å være involvert i menighet eller i ungdomsarbeid, så trengs et team. Å ha et nettverk, en vel gjennomtenkt plan og minst et par folk som er med og deler ansvaret er måten å gjøre noe bærekraftig. Målet må også være Gud- sentrert, og ikke bare noe som folk har lyst å gjøre eller noe de selv vil skal skje. Herren har lovet å være med sitt folk og hjelpe oss å gjøre hans vilje.

Dette var de store tingene jeg lærte gjennom mitt ettåringsår, og jeg lærer og utvikler meg stadig. Nå ber og lytter jeg alltid til Gud før jeg starter på noe. Å ha et bra team med folk jeg kan starte prosjekter med har også blitt mye viktigere.

 

Bildet viser tidligere ettåring Katarina sammen med teamet som lager ungdomsmagasinet.

Katarina, sammen med teamet som er ansvarlig for ungdomsmagasinet.

Hva gjør du nå?

Akkurat nå er jeg administrerende redaktør for Pluss bladet. Det er et estisk kristent ungdomsblad som er skrevet av og for ungdom. Jeg startet i denne jobben rett etter jeg var ferdig som ettåring. Det var virkelig et bønnesvar, siden jeg slet med å finne en håndterlig måte jeg kunne bidra inn i ungdomsarbeidet hjemme på. Nå hjelper jeg med å lede teamet, passer på at alle artiklene og bildene er sent inn i tide, og er med og tenker ut nye måter kristen ungdomsmedia kan nå enda flere estiske ungdommer.

 

Ville du anbefalt andre å være ettåring?

Jeg vil absolutt anbefale å være ettåring! Det er å sette deg selv i en ny situasjon, ofte utenfor komfortsonen, men det gir deg også tid til å tenke over hva som er virkelig viktig for deg, og lar deg oppdage hva du er lidenskapelig opptatt av. Det kan være tøft, men høydepunktene – nye eventyr, venner og opplevelser, gjør det alt verdt det i min mening.

 

 

(Oversatt til norsk av S. Smith)

Les innlegget →

Våre favoritter

"Du vet jo du er vår favoritt!" er noe vi sier ofte. Noen ganger for å tøyse med de som er til stede, men mest fordi vi faktisk mener det. Ungdommene våre er favoritter!

En frivillig leder i et ungdomsarbeid jeg var involvert i for en stund tilbake uttalte en gang at «Det er OK at vi har favoritter blant ungdommene, så lenge alle ungdommene føler at de er noen sin favoritt.» Dette er noe vi praktiserer mye i Carlisle Network Youth Church (NYC), litt uten å tenke over det. Vi har alle våre ungdommer vi liker å drøse med, tøyse med og henge med, og vi har alle våre favoritter vi husker på og bryr oss ekstra om. Og så er det naturligvis noen ungdommer som utmerker seg, som vi alle har som favoritt. En av disse er Ruth.*

Bildet er et illustrasjonsbilde som viser ungdom som spiller kort i parken.

I parken en tirsdagskveld.

Ruth og familien flyttet nord til Carlisle fra sørpå våren 2017. Flere av ungdommene i gata hvor de flyttet til var ungdommer som kom regelmessig på klubben vår i kirka i nabolaget, og slik ble Ruth og broren hennes også med. Siden har de trofast kommet på klubben, og så i parken da vi flyttet ut der. Uke etter uke. Broren til Ruth lot seg ikke stoppe selv da han brakk ankelen gjennom fotballspillingen i parken, og Ruth selv har vært så trofast at hun nå er en av våre unge ledere. Hettegenseren med logoen vår bærer hun med stolthet, og ikke bare i parken på tirsdagskveldene; også ellers har hun den på. Rett før påske var jeg forbi huset hennes med påskeegg til henne og broren, og da kom hun i NYC-genseren sin og fortalte at den brukte hun mye, også fordi den var «så god og varm!».

Familien til Ruth ville nok ikke kalt seg kristne, men vi har likevel fått et nært og godt forhold til henne og broren hennes. Også mora har vi blitt godt kjent med og har hatt gode samtaler med. Selv om Ruth selv kanskje ikke er med og deltar når vi for eksempel ber, er det hun som kjefter på de andre ungdommene om å være stille og vise respekt når vi gjør det. Hun er også den som gjentatte ganger har fortalt hvor takknemlig hun er for at hun har blitt kjent med oss og for at hun har fått bli en del av gruppa vår. Selv om hun kanskje ikke uttrykker med ord at hun er på vandring, tror vi absolutt at det skjer noe på innsiden av henne.

Bildet viser ledere og frivillige i Carlisle NYC.

Her er teamet i matchende NYC- tskjorter.

Hun er definitivt en favoritt, denne Ruth!

 

 

 

(*ikke hennes egentlige navn)

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp