Da det sluttet for tidlig..

Vi har hatt ettåringer her i Cumbria i ti år nå; de fleste gjennom nms sitt ettåringsprogram Ucrew. Ettåringer som bringer med seg sine erfaringer, talenter og kunnskap, og, ikke minst, sin ungdommelige iver.

Så også i år. Vi har vært velsignet med 5 flotte unge damer som ettåringer, som hver for seg har beriket sine placements med sine gaver, sine vitnesbyrd, sitt tjenersinn og sin glede. Og så, denne siste uka, var det plutselig slutt.

Ettåringene våre har blitt kalt hjem til sine respektive hjemland, i tråd med nasjonale retningslinjer. Og selv om det er riktig å sende dem hjem, betyr ikke det at det ikke på samme tid er vanskelig.

Vi kommer til å savne klemmene, latteren som sitter så løst og de festlige misforståelsene som oppstår når det skal snakkes et andre- eller tredje språk! Vi vil savne engasjementet, villigheten til å være med og bidra, og omtanken for de rundt. Og vi vil savne hvordan de har inspirert oss andre til å enda mer søke Gud og tjene vår neste.

Bildet viser ettåringene i England 2019/2020.

Ettåringene våre.
Bak f.v: Lisa Marie Bredland, Sophie Zahl, Maria- Kristiina Luik.
Foran f.v: Sarah Nixon, Chao Yun Tiao.

Farvel for nå, kjære ettåringer! Dere vil bli dypt savnet! Men husk; #OnceAnInternAlwaysAnIntern !

Les innlegget →

Sophies observasjoner

Sophie er Ucrew-ettåring i Whitehaven, vest i Cumbria fylke dette skoleåret. Her er noen av hennes observasjoner om Whitehaven.

Kirkene i Whitehaven

Bildet viser St James kirke i Whitehaven

St James kirka, Whitehaven

Whitehaven er en liten by med ca. 23 000 mennesker. I Whitehaven er det flere ulike kirkesamfunn. Disse kirkene har alle ulike synsvinkler på kristendommen. Selv om det har ulike synsvinkler, så samarbeider kirkene med hverandre gjennom flere ulike prosjekter. En grunn til at kirkene klarer det er kanskje at de alle møtes hver onsdag morgen til felles frokost. Ved å spise frokost sammen skaper de en fellesskapsfølelse som bidrar til at kirkesamfunnene samarbeider bedre. Her er kirkene som deltar:

–          Whitehaven United reformed Church

–          Saint Peter`s Parish Church Kells

–          St James’ s Church

–          Hensingham Methodist Church

–          St John´s Church

–          The Salvation Army

 

Et av prosjektene Whitehaven United Reformed Church, The Salvation Army og St James’s Church samarbeider om er Food Share. Dette prosjektet går ut på at vi deler ut poser med forskjellige matvarer til folk som trenger hjelp. Hver uke er den gjennomsnittlige antall mennesker som kommer rundt 20. Det pleier som regel å være flere på slutten av måneden. Matutdelingen er i Reformed Church, men det er St James`s Church som betaler for dette prosjektet. Denne oppgaven skal nå bli gitt til The Salvation Army.

 

Historie og geografi

Whitehaven ligger på vestkysten av Cumbria nær Lake District. Byen har en befolkning på ca. 23 000 mennesker. Byen vokste etter at det ble startet drift av kullgruver fra 1700 tallet og handel med de amerikanske koloniene fra 1800 tallet. Flere av de eldre i byen har hatt ektefeller som har jobbet i kullindustrien i Whitehaven, men de siste årene har det ikke vært noe drift i kullgruvene. Dette vil endre seg, siden Storbritannias regjering i november 2019 ga grønt lys for at gruvedriften kan starte opp igjen. Det vil gi flere arbeidsplasser i dette området. Den største industrien i området nå er Sellafield Nuclear Power Station som er en stor arbeidsplasser i dette lokal samfunnet. Om man klarer å etablere flere arbeidsplasser i dette området vil det føre til at flere bosetter seg i Whitehaven. Det ville bety mye for denne byen.  Grunnen til at det er viktig å få flere arbeidsplasser i Whitehaven er at gruppen som er over 65år er større enn gruppen fra 0 – 15år. Det betyr at det er en overvekt av eldre i befolkningen i Whitehaven.

Menigheten St James`s Church i Whitehaven består av tre området, Bransty, Hillcrest og Harbour. Disse tre områdene er spredt utover et stort område, og de har ingen direkte møteplass mellom hverandre. Dette betyr at det er vanskelig å komme i kontakt med folkene som bor i disse områdene. Disse tre områdene er heller ikke de områdene med størst sosiale problemer i Whitehaven, men det jeg fant ut var at det var et høyt antall voldelige og seksuelle forbrytelser som skjedde her. Dette var noe som jeg ble svært overasket over. Det er viktig for kirken å lese og undersøke hvordan tilstanden er i det området kirken ligger. Det vil føre til at de som arbeider og er aktive i kirken lettere kan forstå hvordan mennesker har det og møte deres behov. Det kan også føre til at de lettere kan avdekke om noen blir utsatt for vold, psykisk eller fysiske overgrep eller noe kriminelt. Her en noen punkter for hva de må se etter hos mennesker de kommer i kontakt med. Det kan også være en kombinasjon av dem:

·         Angst, frykt, tristhet og skam

·         Søvnforstyrrelser

·         Konsentrasjons- og hukommelsesvansker

·         Økt irritasjon og sinne

·         Bagatellisering av hendelsen og å føle tvil om hva som egentlig skjedde

·         Utagering

·         Isolasjon

·         Ensomhet, følelse av å være helt alene

 

Kirkedeltagelse

I St James`s er det 175 mennesker som står på The Church Electoral Roll. Dette er en liste over mennesker som har rett til å delta og stemme under det årlige kirkemøtet for menighetskirkerådet. Det er ikke obligatorisk for medlemmene å delta. De som står på denne listen blir oppfordret av kirken til å ha en regelmessig økonomisk forpliktelse til kirken. Grunnen til at kirken ber om økonomisk støtte er at Church of England krever inn en årlig sum hvert år. Hvis menigheten ikke betaler denne summen mottar ikke St. James støtte fra sentralstyret for driftskostnadene. Dette er noe St. James sliter med. Derfor har Church of England forslått å dele denne kostnaden med en av de andre kirkene i Whitehaven. Under ser du en tabell som viser hvor mange som gir støtte til St James`s. Det er totalt 82 mennesker som gir støtte til kirken regelmessig. Men det er også 38 mennesker som ikke gir noe økonomisk støtte til kirken. Det kan ha ulike årsaker til at ikke alle har anledning til å gi økonomisk støtte til kirken. En gang i måneden går kirken hjem til 19 mennesker og gir dem nattverd, disse menneskene er eldre som ikke klarer å gå ut av huset. Kirken krever ikke noe økonomisk støtte fra personer som mottar denne diakonale hjelpen.

St James`s Church har vært i Whitehaven i mer enn 200 hundre år. Tidligere hadde kirken to kirkebygninger. Etter at den ene brant ned, så ble restene av bygningen gjort om til en kafe. De fleste som jobber i kaféen er frivillige arbeidere. Kaféen er ikke en stor bedrift som går med store overskudd, men kirken er mer opptatt av at det skal være et sted hvor folk kan sitte og snakke. De mener også at de trenger ikke å føle seg presset til å kjøpe noe i kaféen. En gang i uken blir det holdt en liten gudstjeneste her. Gjennomsnittlig er det ca. 11 personer som møter opp. Det er tilsammen ca. 4 gudstjenester i uken på forskjellige plasser, med 2 gudstjenester på søndag. Jeg har regnet ut at 70 % av deltagerne er over 65 år, hvis ikke kirken klarer å knytte til seg flere medlemmer vil det bety at kirken vil antallet medlemmer bli mye mindre om ikke så lenge. Derfor prøver kirken å finne nye måter å få flere yngre mennesker til å komme til kirken. Vi opplever at dette ikke er noe lett, fordi kirken ikke har klart å etablere noen direkte møteplasser for menneskene som bor i området

Tiltak for å øke oppslutningen om kirken

Både foran og bak kirken ligger det to skoler, Junior School og Infant School. Leseren og presten har hver sin skole som de besøker flere ganger i måneden. Ved å gjøre dette får kirken kontakt med barna noe som vi opplever som svært positivt, men kirken trenger også å få kontakt med foreldrene til disse barna. Presten har derfor startet en liten gratiskafe for foreldrene hvor de kan droppe innen etter at de har levert barna på skolen. I løpet av de siste ukene har vi prøvd å få foreldrene til å komme innom kafeen, men det har ikke vært så mange av foreldrene som har utnyttet denne muligheten. Dette er en veldig godt forsøk, men jeg tror at de trenger å gjøre dette bedre kjent. Kanskje kunne vi kunne spørre rektorene på skolene om å informere foreldre om dette tilbudet? Når du gir bare enn lapp til barna som de skal ta med hjem, så forsvinner de fort bort. Det kan også være at mange av foreldrene jobber, og da skal de som regel komme seg til jobben etter å ha levere barna på skolen. Kirken ønsker også å styrke bruken av sosiale medier til å spre informasjon om tilbudene i kirken.

Det er mange utfordringer for kirken i Whitehaven, og det er viktig at kirken bruker sine ressurser på en måte som både kommer lokalmiljøet og medlemmene i kirken tilgode.

 

Les innlegget →

Takknemlig

Carlisle Network Youth Church (NYC) er del av Carlisle bispedømme sin store satsing på barn- og unge, og er også del av noe som kalles «Fresh Expressions»; en ny måte å være kirke på. Visjonen til NYC er å skape tilknytning til en generasjon, og målgruppen for arbeidet er de ungdommene som de lokale kirkene ikke kommer i kontakt med. De ungdommene som ikke har vokst opp i kristne familier, som ikke har kristne venner, og som ikke vet noe mer om Jesus og tro enn det lille som blir undervist i religions- og etikktimene på skolen. Som vil si de aller fleste ungdommene i bispedømmet.

Og hvordan går vi da fram for å møte disse ungdommene, for å skape et arbeid med og for dem, når våre «tradisjonelle» måter å gjøre ungdomsarbeid ikke synes å nå langt nok ut? Og når vi så har tanker, visjoner og drømmer om hvordan dette arbeidet skal se ut, men ikke har en menighet som «sender» oss ut, som vi kan finne støtte i, og som vi kan rekruttere frivillige fra? Hvordan starte et arbeid ut av ingenting; ingen ungdommer, ingen frivillige, og særs lite materielle ressurser?

Da trenger vi tid. Tid til å be, tid til å møte ungdommer der de er og høre hva de vil, tid til å dele visjonen og drømmene for arbeidet med de som vil høre, og tid til å investere i ledere som vil være med på laget.

Nå, 7- 8 år etter oppstarten av Carlisle NYC er vi i kontakt med rundt 200 ulike ungdommer hver måned, vi gir ledertrening til ca 6 ungdommer, og vi bygger langsomt opp et team av partnere som er med oss i arbeidet; både i form av lokale kirker og frivillige ledere.

(Mange av våre frivillige ledere er ettåringer som kommer til oss gjennom Ucrew- dersom du har lyst å vite mer om hva det er, eller har lyst å tilbringe et år feks i England som ettåring, kan du se her.)

 

Nå i januar inviterte vi våre partnere og frivillige til en «takkefest» hvor vi fikk vise dem hvor mye vi setter pris på dem og samarbeidet med dem, hvor vi fikk delt hvor langt vi har kommet med arbeidet med dem på laget, og hvor vi fikk understreket at dette ikke er gjennomførbart uten dem.

Vi vet at mange av dere i Norge er også våre partnere, selv om vi ikke alltid ser dere fysisk. Vit at denne takken er også til dere. Uten dere hadde det ikke vært noe Carlisle NYC. Uten dere hadde ikke disse 200 ungdommene hatt en relasjon til noen kristne. Uten dere hadde ikke 5000 kakaoer blitt delt ut til ungdom som et første kontaktpunkt med kirke. Uten dere hadde ikke ettåringer fått opplevd nye måter å gjøre misjon og menighetsarbeid på, som igjen inspirerer dem til videre tjeneste på sine hjemsteder.

Og uten dere hadde vi ikke kunnet bekjempe urettferdighet, delt tro og utryddet fattigdom.

 

 

På festen hadde vi også en aldri så liten Kahoot; dersom du har lyst kan du prøve deg på den og se om du lærer noe nytt om arbeidet vi driver i Carlisle NYC!

Les innlegget →

Bønnesvar

Det finnes mange ulike innfallsvinkler til ungdomsarbeid, og mange ulike måter å drive et ungdomsarbeid på.

Her i Carlisle er vi ikke så opptatt av å finne «den ene» måten å gjøre arbeidet på, da de ulike gruppene vi er involvert i representerer vidt forskjellige typer ungdom, så vi fokuserer heller på hvordan vi kan tilrettelegge arbeidet best mulig for den aktuelle målgruppen. Derfor er det at vi gjør litt av alt når det kommer til metoder: Vi gjør «normale» ungdomsgrupper med aktiviteter, lovsang, smågrupper og andakt i de økumeniske gruppene våre for ungdom med kirkebakgrunn. Vi gjør lavterskel ungdomsklubb med snacks og spill sammen med kirker som har ungdom som bor i nabolaget. Vi gjør skolelag med leker og samtaler om tro sammen med skolelagsorganisasjonen NISCU. Og vi gjør såkalt detached- arbeid selv ute i de mer belastede områdene i byen for å bygge relasjoner med ungdom som henger der. På denne måten har vi jevnlig kontakt med ca. 200 ungdom hver måned.

 

Selv om 200 ungdom er en del, og en betraktelig større andel ungdom enn kirken hadde kontakt med for bare 10 år siden, er det likevel ikke så mange når vi vet at det bor ca. 11 000 ungdom i byen og omegn. Problemet er bare å ha ressurser nok, muligheter nok og måter nok til å komme i kontakt med dem. Hva vi derfor alltid har hatt lyst til er å få være mer til stede på ungdomsskolene, her hvor alle ungdommene, uansett kirketilhørighet og geografisk tilhørighet, tilbringer store deler av dagen sin. Det å få lov til å bare være, henge med ungdommene, være tilgjengelig for samtaler, og få være en positiv faktor i miljøet er noe vi har ønsket oss og bedt om i flere år. Samtidig tror vi det er noe ungdommene trenger og søker etter; trofaste voksne som er til stede for dem, som kan lytte til dem og som kan heie på dem. Men siden vi arbeider for kirken er det ikke så lett å «selge» dette inn for skolene, som er nødt til å holde en nøytral profil.

 

På en av ungdomsskolene i byen har vi vært med og gjort skolelag lenge, men når det nærmer seg eksamensperioden har de hvert år bedt oss om å ikke komme inn siden de trenger rommet vi har brukt til å avholde eksamener. Etter eksamenene er over har vi fått komme tilbake igjen. Men dette året var det annerledes. De ba oss slutte å komme tidlig i vår, og vi trodde det betydde at vi fikk komme tilbake igjen i slutten av mai etter eksamenene, men selv etter gjentatte spørsmål fra oss fikk vi ikke noe respons. Da skoleåret startet igjen i september var vi heller ikke inne, siden vi enda ikke hadde hørt noe tilbake fra skolen. Vi syntes dette var veldig trist, da flere av ungdommene vi kjente fra dette skolelaget var ungdommer vi ikke hadde kontakt med andre steder. Selv med alternative forslag fra oss til skolen med tilbud om hva vi kunne være med på, fikk vi ikke noen respons.

 

Før det plutselig løsnet rett før høstferien. Da fikk vi endelig til svar at ikke bare kunne vi holde skolelag igjen (og på et annet rom, som betyr at skolen sannsynligvis ikke trenger det til eksamensperioden til våren), men vi kunne også få holde såkalte assemblies, være med i utvalgte religionstimer, og vi kunne også få lov til å vandre rundt i kantina under lunsjen den dagen vi gjorde skolelag. Som var akkurat hva vi hadde ønsket oss. Lenge.

 

Så nå, samtidig som noen av teamet vårt gjør skolelag, får noen andre på teamet anledning til å vandre rundt i kantina. Henge med ungdommene der. Snakke med dem. Fleipe med dem. Og generelt være en positiv faktor i skolemiljøet. Vi kunne ikke vært mer fornøyd!

 

Takk Gud for bønnesvar!

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp