I månedsskiftet oktober/november 2024 kunne Remafi prosjektledelsen endelig besøke helsesenteret i Marolambo som ligger svært vanskelig tilgjengelig på østsiden av den store øya.

Remafi er et underprosjekt i det store helseprogrammet «Helsetjenester for mor og barn». Det administrerer 12 helsesentre spredt over store deler av øya som alle ligger på landsbygda. Her samarbeider de tett med de tradisjonelle fødselshjelpere eller «matronene» som ikke lenger får lov til å jobbe som jordmødre. De har arvet «yrket» sitt fra foreldrene, men har ingen formell utdanning. Men de er fortsatt viktige kontaktpersoner for gravide kvinner.

Remafi som er en forkortelse som betyr omtrent «bevisstgjøring om farlige fødsler», gir opplæring til de tradisjonelle fødselshjelperne ved å sensibilisere dem for faresignaler under svangerskapet. De skal overbevise gravide kvinner om at det er bedre å føde på helsestasjonene enn hjemme og gi informasjon om prevensjon for å forhindre tidlig svangerskap. Motivasjonen er at de får en liten gave for hver kvinne de henviser til helsesenteret og at de blir medlemmer i en spare- og lånegruppe hvor de har felles sparing, inntektsbringende aktiviteter og hvor de kan låne penger.

Turen til Marolambo måtte tas med småfly fordi veiene er for dårlige. Siste besøket var for to år siden. Det var tre Remafi ansatte som kunne reise, blant dem den nye prosjektlederen Fitiavana Santatriniaina Miandrisoa som tiltrådte denne stillingen etter Arlette hadde gått av med pensjon.

Besøksteamet sammen med sykepleieren George som leder helsesenteret (t.v.) og helsesjefen (4. t.v.). I midten er Fitiavana. På høyre side av henne sammen med barnet er Hasina og t.h. er Anja.

I løpet av det en ukes lange oppholdet møtte de ikke bare de ansatte ved helsesenteret og Remafi-medlemmene i Marolambo, men også viktige lokale personer som synodepresidenten, distriktssjefen, den statlige helsesjefen og ordføreren. Et godt samarbeid med disse personene er viktig for at prosjektet kan jobbe enda mer effektivt.

Et av målene av besøket var å snakke med hvert Remafi-medlem og påminne dem om funksjonene og ansvaret de har, identifisere og løse eventuelle utfordringer og konflikter, styrke samarbeidet mellom Remafi og helsestasjonslederen, evaluere de inntektsbringende aktivitetene (IGA) og å evangelisere.

Fitiavana frisker opp kunnskapen til Remafi medlemmene ved å peke på faresignalene.

28 av de 30 Remafi-medlemmene deltok i møtene. Ved siden av personlige samtaler fikk de oppfriskning av kunnskapene sine f.eks. hvordan å erkjenne faresignaler under svangerskap. Selv om fødselstall på helsesenteret i 2024 gikk betydelig ned sammenlignet med de to foregående årene, viste det seg at 75 % av kvinnene som fødte ved helsesenteret ble henvist av Remafi-medlemmene. Nedgang i fødselstall gjaldt for øvrig alle helseinstitusjonene i Marolambo, ikke bare det kirkelige helsesenteret.

Remafi-medlemmene kjenner også symptomene på kvinner som har fistel. De oppdaget ni kvinner med fistel som ble henvist til behandling og kan blir frisk igjen.

De inntektsbringende aktivitetene fungerer bra og medlemmene får utbetalt andelen deres to ganger i året. Sparegruppen kjøper inn ris når den er billig og selger den med gevinst til et senere tidspunkt når prisen har steget. I tillegg planlegger de å lage t-skjorter de vil selge.

Her er inngangen til helsesenteret som har ni forskjellige rom.

Det kirkelige helsesenteret har fire ansatte, to sykepleiere, en jordmor og en vaktmann. Ved siden av fødsler og svangerskapskontroll er også svangerskapsprevensjon en viktig del av oppgaveområdet. I 2024 var det mer enn dobbelt så mange kvinner som ba om denne tjenesten enn året før, til sammen 336 kvinner.

Besøkerteamet observerte en forbedring og fremgang ved helsesenteret sammenlignet med siste besøket i 2022, spesielt når det gjelder renslighet, organisering og ledelse. Marolambo ligger i et isolert område og det er ikke mange som kan komme innom. Derfor satte de ansatte spesielt stor pris på besøket og at arbeidet deres blir sett og verdsatt.

Landbruksskolen Tsarafototra ble lagt ned i 2010. Nå ønsker Den gassisk-lutherske kirken og NMS å gjenåpne skolen.

Mange som har fulgt med i NMS sitt arbeid de siste 30 årene vil kjenne til Tsarafototra, landbruksskolen i Morondava på Vest-Madagaskar som ble bygget opp i perioden 1991-1995 på området til det tidligere ungdomssenteret med samme navn.

Sammen med de to andre landbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana, var de tre viktige klimasonene dekket, både innland, østkyst og det tørre innlandsklimaet i vest og i sør.

På det første ordinære elevkullet fra 1994/95 kom de 48 studentene fra nettopp vest- og sørkysten. At så mange søkte seg til skolen allerede det første året ble en bekreftelse på at behovet var stort for en slik institusjon. Undervisningsplaner og pedagogisk opplegg fulgte i all hovedsak linjene fra de to andre landbruksskolene, men det ble lagt mer vekt på tilpasset, enkel teknologi og utfordringer med husdyrbruk og dyrking i tørre områder.

I perioden 1994 til 2010 utviklet skolen seg til en oase i et ellers tørt område, ikke minst takket være oppdemming av en stor dam midt på skolens 3000 dekar store område. Dammen sørget for tilgang til dyrkingsvann og var samtidig veldig rik på fisk, som ble benyttet som mat til studentene.

Skolen stengte portene i 2010 og bygningene har forfalt. Et trist syn, men vi har tro på at vi skal få skolen til å blomstre igjen! Foto: Arild Ø. Hansen

Men verken Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM), NMS eller skolen selv hadde forutsett at finansieringen av forskjellige årsaker skulle stoppe opp i 2010. Skolen ble derfor lagt ned og inventar, redskap og utstyr ble solgt for å finansiere avviklingen.

I årene som fulgte har det ikke blitt utført nødvendig vedlikehold på bygningene. Det er store, synlig skader på flere av husene og det er et trist syn som møter besøkende.

Men så, i løpet av noen måneder i 2023 og 2024, har både FLM og NMS fattet vedtak om å gjenåpne skolen dersom en greide å skaffe tilstrekkelig midler til rehabilitering av bygg og investering i nye driftsmidler. Behovet for skolen er ikke mindre i dag enn for 30 år siden, snarere tvert imot! Utfordringer med tilpasset dyrkingsteknologi er blitt enda mer aktuelt etter som en merker stadig mer negative virkninger av klimaendringer. Det er nå også uttrykt ønske om at Tsarafototra skal utvikles til senter for klimasmart dyrkingsteknologi, i tillegg til å utvikles til landbruksuniversitet med tilbud om inntil tre års bachelorprogram.

På Tsarafototra, i skyggen av store neem-trær, ble det diskutert og gjort vedtak om framtida for «Nye Tsarafototra». Foto: Arild Ø. Hansen

I en Workshop på Tsarafototra og Morondava i desember, med deltagelse fra ledelsen i FLM sentralt, synoden, NMS og andre fagpersoner ble det vedtatt at skolen skal ta opp 60 studenter allerede i september 2025!

Hvordan i all verden skal det gå til?

Internatbyggene mangler vegger, dører og vinduer må fullstendig rehabiliteres. Mye av trærne på området er blitt hogd til brensel for folk i området rundt. Foto: Arild Ø. Hansen

Husene er ikke beboelige, dører og vinduer er borte, det finnes ikke møbler, vann, elektrisitet, maskiner, kjøretøy eller noe form for undervisningsmateriell! I tillegg har privatpersoner tatt seg til rette og flyttet grensesteiner på flere kanter av eiendommen, slik at en må ta nye runder med eiendomskontoret i Morondava for å dokumentere at det faktisk er FLM som er rettmessige eiere av Tsarafototra! En av disse nybyggerne, en tidligere prest på Tsarafototra, har konvertert til Islam og har bygget en moské på skolens eiendom!

Det kan virke som utfordringene er i største laget kanskje, men på den annen side så er vi på Madagaskar! Kravene til at alt må være på «stell» er ikke de samme som i Norge. Vi må improvisere og finne løsninger som er akseptable for både studenter og ansatte. Vi har tro på at det kan gå, dersom finansieringen er på plass, vel og merke!

Elever og ansatte på Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo gjorde en enorm innsats ved å samle inn over 2 millioner kroner i sin årlige aksjon i perioden august-september 2024. Men vi trenger enda mye mer for å sikre oppstart av skolen på en forsvarlig måte.

Vi håper og ber om at NMS skal greie å skaffe nødvendige penger til dette viktige arbeidet!

Vi håper og tror at vår gamle bolig på nytt kan bli hjem for ansatte ved skolen. Eller kanskje skal det bygges om til gjestehus for besøkende? Det er mange tanker og ideer som ble diskutert disse dagene i begynnelsen av desember. Foto: Arild Ø. Hansen

Visste du dette om Madagaskar?

• Madagaskar har nå 30 millioner innbyggere, og en eksplosiv befolkningsvekst på 2,4%.
• 80% lever av jordbruk
• 77% av befolkningen lever i ekstrem fattigdom
• Over 50% av alle barn under 5 år er så underernærte at de får varige skader
• Mer enn hver tredje familie mangler til enhver tid nok mat
• Madagaskar er blant landene som er hardest rammet av klimaendringer

Til sammen betyr dette at det er et akutt behov for å øke matproduksjonen på Madagaskar!

Antall barn som går på skole på Madagaskar har gått ned fra 95% i 2008 til 65% i senere år. Madagaskar er nå det landet med det 5.laveste utdanningsnivået i verden.

Deling av kunnskap er svaret
Sammen med Den lutherske kirken (FLM) er menighetene som har misjonsavtale på Madagaskar med på å støtte to viktige landbruksskoler på Madagaskar. Kanskje blir det snart tre?

Tombontsoa er den største. Den ligger på høylandet midt på øya og har hele 400 studenter. Studentene er fordelt på tre ulike kurs. Omtrent 100 elever går på en ettårig jordbruksutdanning der de bor på internat. Så tilbyr skolen også treårig videregående skole med studieretning landbruk/naturbruk, og treårig bachelor-studium i landbruk/naturforvaltning.

Fihaonana ligger ved kysten i øst. Der er klimaet tropisk og fuktig og området er utsatt for sykloner. På Fihaonana er det plass til 50 elever som går på en ettårig agronomutdanning. De fleste av disse er ungdommer fra landsbygda.

I Morondava på vestkysten ligger Tsarafototra. Denne landbruksskolen ble lagt ned for 14 år siden, men det er et sterkt ønske at den blir startet opp igjen, blant annet fordi denne skolen ligger i en tredje klimasone med veldig tørre forhold. Klimaendringene på Madagaskar gjør at tørke er blitt et større problem. Derfor vil en landsbruksskole i denne klimasonen kunne bidra til både å forske fram og spre kunnskap om produksjon av mat når man rammes av tørke.

Landbruksskolen Tombonstoa har hele 400 studenter og skulle gjerne tatt inn enda flere. Foto: NMS Info

Studentene på jordbruksskolen har også skogplanting på timeplanen. Klima-smart jordbruk blir viktigere og viktigere på Madagaskar. Foto: NMS Info

Når de fattigste
De to treårige kursene på Tombontsoa er selv-finansierende ved at de som går der betaler skolepenger. Skolepengene fra de treårige kursene er også med på å dekke driften av det ettårige agronomkurset og internatet. Men det ettårige kurset er også avhengig av støtte utenfra.

Det er det ettårige kurset som når de fattigste, de som ellers ikke ville hatt mulighet til en tilsvarende utdanning. Med dette kurset får de også en startpakke som setter dem i stand til å klare seg selv som bønder. Den ettårige agronomutdannelsen på Tombontsoa og Fihaonana er derfor viktige bidrag til matsikkerhet og sysselsetting over hele Madagaskar. Foto: NMS info

Jordbruksskolene utdanner mennesker til bærekraftig bruk av naturressursene og til å sikre matproduksjon og matsikkerhet på øya. I en sitasjon med stor befolkningsvekst og allerede tydelige klimaendringer er det få ting som er viktigere å satse på enn jordbruksskoler for å motvirke fattigdom og sikre matsikkerhet og bærekraftig utvikling på Madagaskar.

Foto: Endre Hilleren

Barn på Madagaskar får livene sine ødelagt av at det ikke finnes nok mat.

Det kan vi gjøre noe med!

Sammen med Den lutherske kirken på Madagaskar kjemper vi for å snu utviklingen og gi håp til familier som strever i dypeste fattigdom.

Foto. Ole Martin Sandland

I høst fikk vi muligheten til å reise til Madagaskar som seniorvolontører. Det var et hyggelig gjensyn med mennesker og et unikt land.

Det var elleve år siden vi sist hadde undervisningsoppdrag på det teologiske seminaret SALT i Fianarantsoa. 26. oktober 2024 dro vi som pensjonister fra VID vitenskapelige høgskole og som seniorvolontører for NMS. På forhånd avtalte vi med SALT hvilke fag og hvilke studentgrupper vi skulle undervise. Jostein underviste ei uke «Temaer i Paulus’ teologi» for masterstudenter, og halvannen uke om «To testamenter i én bibel. Hvordan forholder Det gamle og Det nye testamentet seg til hverandre?» til både bachelor- og masterstudentene. Gerd Marie underviste vel to uker om Moses, Abraham og Jesus innen islamsk tenkning til bachelorstudentene og om kvalitativ forskningsmetode for masterstudentene. I bachelorgruppa endte kurset med en ekskursjon til en av byens moskéer og et litteratursøk- og skrivekurs på biblioteket.

Utflukt med studentene fra SALT til nasjonalparken Ranomafana nord for Fianarantsoa. Med på bildet er masterstudentene fra VID, Anna Melkeråen (t.v.) og Beate Erås (bak, t.h.), prest Richard Olsen Svane, Tromsø (i midten bak), Jean de Dieu (bak, 2. t.v.) og kona hans Mamy (t.h. for Jostein), og Holiharifetra (foran 4. t.v.)

Begge studentgrupper måtte ha oversettelse fra engelsk til gassisk selv om noen studenter er flinke i engelsk. For Jostein fungerte Jean de Dieu Rafalimanana som tolk. Han er til daglig NT-professor på SALT og har tidligere vært Josteins doktorgradsstudent. For Gerd Marie fungerte først to flinke studenter som tolker, og deretter overtok Holiharifetra Rakotondramiadana, som til daglig er leder for Gender and Justice i den gassisk-lutherske kirken, FLM.

Mange studenter satte stor pris på oss som gjesteprofessorer. De stilte mange spørsmål og var svært interesserte i å utvide sine kunnskaper. Men den økonomiske situasjonen for flere studenter gjør at de må ta småjobber som pianolærer o.l. og ikke kunne delta på alle de 72 obligatoriske undervisningstimene som vi tilbød.

Samtidig med oss var to VID-studenter og en norsk prest på SALT, Beate Erås, Anna Melkeråen og Richard Olsen Svane. Svært hyggelig for oss alle!

Jostein og Gerd Marie i hagen på Hotell Ambalakely.

Mens vi underviste på SALT, bodde vi på Hotel Ambalakely, som eies og drives av Hasina Randriamahazo og hennes mann Mamy, et ektepar som mange av dere kjenner. Vi hadde det svært godt der, fikk utmerket mat og kunne forberede undervisningen i skyggen under palmene og være utrustet for ettermiddagens undervisningsøkter. To kvelder underviste vi staben i Trans Groupe Hasina, reisebyrået som Hasina driver ved siden av hotellet. Noen av hotellets gjester deltok også, og vi fikk engasjerte samtaler om religionsdialog og om å lese Bibelen.

Mens vi bodde i Fianarantsoa, var Gerd Maries søster, tekstilkunstner Birgit Eide, på Lovasoa kultursenter i Antsirabe. Hun hadde samarbeid om tekstilprosjekter og silkevev med ulike aktører i Antsirabe og med fem elever på den norske skolen. Birgit hadde ferie til gode fra kulturskolen i Bergen og var en av de mange norske frivillige som bidro på Lovasoa og Ambalekely.

Den fjerde uka på Madagaskar tok vi tre ei privat ferieuke ved kysten av Morondava og Belo sur Mer. Sol og varmt saltvann gjorde underverker på stive rygger og ledd!

På bildet fra Musikk skaper liv, er VID-student Anna Melkeråen til venstre, min søster Birgit Eide (tekstilkunstner og frivillig på Lovasoa), Eline Rodvelt Hansen og mannen Dina med sønnen Henrik, som driver musikkskolen i Antsirabe.

Den femte uka var vi alle tre tilbake på Lovasoa, der Jostein og Gerd Marie foreleste for lærerne og stabene ved de seks regionale teologiske seminarene, bibelskolene og SALT, som var samlet der for sin årlige kompetanseoppbyggingskonferanse. Birgit hadde enda ei formings-økt med barn på FLMs barnehjem og med de norske elevene på Lovasoa. Anna Melkeråen, Birgit og Gerd Marie fikk dessuten et fantastisk møte med Dina og Eline Rodvelt Hansens musikkskole for fattige barn, Musikk skaper liv / Mozika Manova Fiainana. Vi vil også takke flere av de andre norske som bidro til et meningsfullt og rikt opphold, blant andre Margrete Tofte, Sara Lyngstad, Magnar og Turid Helgeland, Audhild og Hans Jacob Heum, og Sigrid og Kristoffer Hansen-Ekenes.

Vi er takknemlige for muligheten til å være seniorvolontører og frivillige for NMS og gjør det gjerne igjen hvis helse og muligheter tillater det!