Visste du dette om Madagaskar?

• Madagaskar har nå 30 millioner innbyggere, og en eksplosiv befolkningsvekst på 2,4%.
• 80% lever av jordbruk
• 77% av befolkningen lever i ekstrem fattigdom
• Over 50% av alle barn under 5 år er så underernærte at de får varige skader
• Mer enn hver tredje familie mangler til enhver tid nok mat
• Madagaskar er blant landene som er hardest rammet av klimaendringer

Til sammen betyr dette at det er et akutt behov for å øke matproduksjonen på Madagaskar!

Antall barn som går på skole på Madagaskar har gått ned fra 95% i 2008 til 65% i senere år. Madagaskar er nå det landet med det 5.laveste utdanningsnivået i verden.

Deling av kunnskap er svaret
Sammen med Den lutherske kirken (FLM) er menighetene som har misjonsavtale på Madagaskar med på å støtte to viktige landbruksskoler på Madagaskar. Kanskje blir det snart tre?

Tombontsoa er den største. Den ligger på høylandet midt på øya og har hele 400 studenter. Studentene er fordelt på tre ulike kurs. Omtrent 100 elever går på en ettårig jordbruksutdanning der de bor på internat. Så tilbyr skolen også treårig videregående skole med studieretning landbruk/naturbruk, og treårig bachelor-studium i landbruk/naturforvaltning.

Fihaonana ligger ved kysten i øst. Der er klimaet tropisk og fuktig og området er utsatt for sykloner. På Fihaonana er det plass til 50 elever som går på en ettårig agronomutdanning. De fleste av disse er ungdommer fra landsbygda.

I Morondava på vestkysten ligger Tsarafototra. Denne landbruksskolen ble lagt ned for 14 år siden, men det er et sterkt ønske at den blir startet opp igjen, blant annet fordi denne skolen ligger i en tredje klimasone med veldig tørre forhold. Klimaendringene på Madagaskar gjør at tørke er blitt et større problem. Derfor vil en landsbruksskole i denne klimasonen kunne bidra til både å forske fram og spre kunnskap om produksjon av mat når man rammes av tørke.

Landbruksskolen Tombonstoa har hele 400 studenter og skulle gjerne tatt inn enda flere. Foto: NMS Info

Studentene på jordbruksskolen har også skogplanting på timeplanen. Klima-smart jordbruk blir viktigere og viktigere på Madagaskar. Foto: NMS Info

Når de fattigste
De to treårige kursene på Tombontsoa er selv-finansierende ved at de som går der betaler skolepenger. Skolepengene fra de treårige kursene er også med på å dekke driften av det ettårige agronomkurset og internatet. Men det ettårige kurset er også avhengig av støtte utenfra.

Det er det ettårige kurset som når de fattigste, de som ellers ikke ville hatt mulighet til en tilsvarende utdanning. Med dette kurset får de også en startpakke som setter dem i stand til å klare seg selv som bønder. Den ettårige agronomutdannelsen på Tombontsoa og Fihaonana er derfor viktige bidrag til matsikkerhet og sysselsetting over hele Madagaskar. Foto: NMS info

Jordbruksskolene utdanner mennesker til bærekraftig bruk av naturressursene og til å sikre matproduksjon og matsikkerhet på øya. I en sitasjon med stor befolkningsvekst og allerede tydelige klimaendringer er det få ting som er viktigere å satse på enn jordbruksskoler for å motvirke fattigdom og sikre matsikkerhet og bærekraftig utvikling på Madagaskar.

Foto: Endre Hilleren

Barn på Madagaskar får livene sine ødelagt av at det ikke finnes nok mat.

Det kan vi gjøre noe med!

Sammen med Den lutherske kirken på Madagaskar kjemper vi for å snu utviklingen og gi håp til familier som strever i dypeste fattigdom.

Foto. Ole Martin Sandland

I høst fikk vi muligheten til å reise til Madagaskar som seniorvolontører. Det var et hyggelig gjensyn med mennesker og et unikt land.

Det var elleve år siden vi sist hadde undervisningsoppdrag på det teologiske seminaret SALT i Fianarantsoa. 26. oktober 2024 dro vi som pensjonister fra VID vitenskapelige høgskole og som seniorvolontører for NMS. På forhånd avtalte vi med SALT hvilke fag og hvilke studentgrupper vi skulle undervise. Jostein underviste ei uke «Temaer i Paulus’ teologi» for masterstudenter, og halvannen uke om «To testamenter i én bibel. Hvordan forholder Det gamle og Det nye testamentet seg til hverandre?» til både bachelor- og masterstudentene. Gerd Marie underviste vel to uker om Moses, Abraham og Jesus innen islamsk tenkning til bachelorstudentene og om kvalitativ forskningsmetode for masterstudentene. I bachelorgruppa endte kurset med en ekskursjon til en av byens moskéer og et litteratursøk- og skrivekurs på biblioteket.

Utflukt med studentene fra SALT til nasjonalparken Ranomafana nord for Fianarantsoa. Med på bildet er masterstudentene fra VID, Anna Melkeråen (t.v.) og Beate Erås (bak, t.h.), prest Richard Olsen Svane, Tromsø (i midten bak), Jean de Dieu (bak, 2. t.v.) og kona hans Mamy (t.h. for Jostein), og Holiharifetra (foran 4. t.v.)

Begge studentgrupper måtte ha oversettelse fra engelsk til gassisk selv om noen studenter er flinke i engelsk. For Jostein fungerte Jean de Dieu Rafalimanana som tolk. Han er til daglig NT-professor på SALT og har tidligere vært Josteins doktorgradsstudent. For Gerd Marie fungerte først to flinke studenter som tolker, og deretter overtok Holiharifetra Rakotondramiadana, som til daglig er leder for Gender and Justice i den gassisk-lutherske kirken, FLM.

Mange studenter satte stor pris på oss som gjesteprofessorer. De stilte mange spørsmål og var svært interesserte i å utvide sine kunnskaper. Men den økonomiske situasjonen for flere studenter gjør at de må ta småjobber som pianolærer o.l. og ikke kunne delta på alle de 72 obligatoriske undervisningstimene som vi tilbød.

Samtidig med oss var to VID-studenter og en norsk prest på SALT, Beate Erås, Anna Melkeråen og Richard Olsen Svane. Svært hyggelig for oss alle!

Jostein og Gerd Marie i hagen på Hotell Ambalakely.

Mens vi underviste på SALT, bodde vi på Hotel Ambalakely, som eies og drives av Hasina Randriamahazo og hennes mann Mamy, et ektepar som mange av dere kjenner. Vi hadde det svært godt der, fikk utmerket mat og kunne forberede undervisningen i skyggen under palmene og være utrustet for ettermiddagens undervisningsøkter. To kvelder underviste vi staben i Trans Groupe Hasina, reisebyrået som Hasina driver ved siden av hotellet. Noen av hotellets gjester deltok også, og vi fikk engasjerte samtaler om religionsdialog og om å lese Bibelen.

Mens vi bodde i Fianarantsoa, var Gerd Maries søster, tekstilkunstner Birgit Eide, på Lovasoa kultursenter i Antsirabe. Hun hadde samarbeid om tekstilprosjekter og silkevev med ulike aktører i Antsirabe og med fem elever på den norske skolen. Birgit hadde ferie til gode fra kulturskolen i Bergen og var en av de mange norske frivillige som bidro på Lovasoa og Ambalekely.

Den fjerde uka på Madagaskar tok vi tre ei privat ferieuke ved kysten av Morondava og Belo sur Mer. Sol og varmt saltvann gjorde underverker på stive rygger og ledd!

På bildet fra Musikk skaper liv, er VID-student Anna Melkeråen til venstre, min søster Birgit Eide (tekstilkunstner og frivillig på Lovasoa), Eline Rodvelt Hansen og mannen Dina med sønnen Henrik, som driver musikkskolen i Antsirabe.

Den femte uka var vi alle tre tilbake på Lovasoa, der Jostein og Gerd Marie foreleste for lærerne og stabene ved de seks regionale teologiske seminarene, bibelskolene og SALT, som var samlet der for sin årlige kompetanseoppbyggingskonferanse. Birgit hadde enda ei formings-økt med barn på FLMs barnehjem og med de norske elevene på Lovasoa. Anna Melkeråen, Birgit og Gerd Marie fikk dessuten et fantastisk møte med Dina og Eline Rodvelt Hansens musikkskole for fattige barn, Musikk skaper liv / Mozika Manova Fiainana. Vi vil også takke flere av de andre norske som bidro til et meningsfullt og rikt opphold, blant andre Margrete Tofte, Sara Lyngstad, Magnar og Turid Helgeland, Audhild og Hans Jacob Heum, og Sigrid og Kristoffer Hansen-Ekenes.

Vi er takknemlige for muligheten til å være seniorvolontører og frivillige for NMS og gjør det gjerne igjen hvis helse og muligheter tillater det!

Vi har bodd på Madagaskar siden august 2022. I år er det andre gang vi som familie feirer jul her ute. Forrige jul var vi nemlig i Norge i forbindelse med bryllupet til Sigrids lillebror. Det var flott med hvit jul, men samtidig gleder vi oss til helgrønn midtsommer-jul i år.

Da Sigrid vokste opp som misjonærbarn på Madagaskar, var hennes foreldre opptatt av at jula skulle være likest mulig uavhengig av om de var i Norge eller på Madagaskar. Litt slik har vi tenkt også; vi forsøker å holde på noen faste tradisjoner som skaper sammenheng og gjenkjennelse.

I adventstida bruker vi lilla farger og hjemmesydd julekalender fra Sigrids barndom som jentene åpner hver dag. Vi baker pepperkaker og kakemenn lørdag før første søndag i advent og hver søndag i advent pakker vi gradvis ut julekrybba, én og én figur. Både sauer, engler, gjetere og Josef og Maria har det for vane å gjemme seg på underlige steder i huset. Ja, selv Jesus må leites fram før han plasseres i sentrum av krybba på selve julaften. I år får vi besøk av mine foreldre. Det hadde vi for to år siden også. Det gleder vi oss veldig til! De blir hos oss i nesten tre uker.

På onsdag skrev Katrine Helland om utvekslingsprogrammet og nå forteller Sophie Zephora Zahl om sine opplevelser i ukene sine som utvekslingsstudent på Madagaskar.

Vi er fire sykepleiestudenter fra VID vitenskapelige høgskole som er på utveksling til Madagaskar. Under oppholdet fikk vi en unik mulighet til å være med på et spennende syprosjekt i landsbyen Masoromena. Stedet ligger omtrent tre timers motorsykkeltur fra distriktshovedstaden Betafo. Før avreisen var vi alle sammen spente og nysgjerrige på hva vi skulle oppleve, og så fram til å lære mer om syprosjektet, som er privat organisert. Prosjektet i Masoromena drives av en gassisk kvinne, Voahangy og Anne-Mette fra Norge. Voahangy var med på turen, og til vår fordel snakker hun norsk.

På vei opp til Masoromena på en motorsykkel, og bilde av Ingeborg Klungerbo og hennes pilot.

Prosjektet ble startet i 2010 ved at det ble skaffet en lærer til landsbyen. Siden landsbyen ikke hadde økonomi til å betale for læreres lønn, foregår finansieringen gjennom faste bidragsytere og enkelt bidrag. I dag har skolen snart 200 elever og tre lærere. I 2016 ble det installert vannkraner på to steder i landsbyen. Dette har fått en stor betydning for folkehelsen til innbyggerne i landsbyen, da det har redusert risikoen for sykdom som følge av usikker vannkvalitet.

Et eksempel på hvordan trusene skal se ut.

Selve syprosjektet vi skulle delta i, hadde som mål å lære innbyggerne å sy truser, boksere og gjenbrukbare bind, både til seg selv og til barna på skolen. En skredder ble leid inn for ti dager for å lære opp deltakerne. Selv om han først og fremst var skredder, var det fint å se at hans kompetanse på andre områder også ble verdsatt og benyttet i landsbyen. Han likte seg veldig godt der oppe, og fortalte Voahangy at han gjerne ville komme tilbake.

Noen av jentene som deltar i sy prosjektet som henter symaskinene.

Det ble kjøpt inn to symaskiner til prosjektet, og i tillegg lånte de tre maskiner fra private personer i landsbyen. Fem av kvinnene og jentene hadde allerede vært i storbyen Antsirabe for å lære seg å sy. Vi fikk se at de var svært motiverte for kurset. Dette var åpenbart at prosjektet fungerer og at det ga positive resultater for deltakerne. Når de lærer å sy, åpner det blant annet for muligheten til ekstrainntekter i fremtiden.

En kvinne på vei hjem samme med barna sine.

Alle prosjektene i Masoromena har fått støtte fra Norge, men Voahangy var svært tydelig på at landsbyen må ta ansvar og bidra selv også. Selv om vi har midler til å hjelpe, er det viktig at prosjektene blir bærekraftige og kan stå på egne ben, uten at de skal måtte blir avhengig av kontinuerlig finansiering fra Norge.