Like før Per Ivar Våje satte seg på flyet til Etiopia, rakk vi å få til et intervju med ham om det han holder på med. Hva gjør egentlig en spesialrådgiver for matsikkerhet og miljø i Øst-Afrika?

Per Ivar Våje kommer til NMS sin julemesse i Lilleborg kirke, 22. og 23. november. Julemessa drives av frivillige, og de støtter ulike prosjekter der NMS har sine samarbeidsland. Matsikkerhet og miljø er et av de tiltakene NMS gir sin støtte til.

– Når du ikke er på jobb i Etiopia eller på Madagaskar, så har du en kontorplass i NMS Lilleborg, nederst på Torshov. Hva er din oppgave som spesialrådgiver for NMS, Det Norske Misjonsselskap?

– NMS har tre hovedmål å jobbe for, forteller Per Ivar: Vi skal utrydde fattigdom, bekjempe urettferdighet, og dele troen på Jesus. – Misjon handler ikke bare om å fortelle om Jesus. Like viktig er å bidra til at folk får et bedre liv her og nå. Vi skal vise i ord og handling at Gud bryr seg om alle mennesker.  – Skal den kristne troen være troverdig, må vi imøtekomme de utfordringene mennesker har i livet her og nå!

Men hvorfor Madagaskar?

Helt siden 1866 har NMS sendt misjonærer til denne store øya som ligger i sør-østre delen av Afrika. I alle år siden da har NMS jobbet for å bygge og styrke en nasjonal kirke og for at mennesker skal få et bedre liv. I 1965 ble den første jordbruksskolen etablert innenfor den Gassisk Lutherske Kirken, med støtte fra NMS og andre. Men folketallet vokser raskt og fattigdommen har økt de siste årene, derfor er det et økende problem at mange ikke får nok mat. I 2008 bodde det 20 millioner på Madagaskar, mens nå er det rundt 30 millioner.

– Hvorfor denne økningen?

– I et land som ligner lite på vår norske velferdsstat, er det lurt å få mange barn som kan ta seg av deg når du blir gammel. Sjøl om det er stor dødelighet blant folk – med 19,3 år i gjennomsnitt – er det barna og de unge som må bære landet videre. Vaksiner og kamp mot malaria har redusert barnedødeligheten, men fortsatt er det mange som dør i 40-50 og 60-årsalder fordi de ikke har råd til den medisinske behandlingen som kreves, og som enkelt ville blitt behandlet i Norge. Erfaring fra mange land tilsier at noe av det mest effektive for å få ned antall barnefødsler er å satse på økt utdanning og særlig for jenter og kvinner. På Madagaskar har dessverre også andelen som går på skole gått ned fra rundt 95 prosent i 2008 til 65 prosent i 2023.

KG samlet inn 2.2 millioner

Naivo (William Joseph Ranaivomanantsoa) er nasjonal leder for utviklingsarbeidet (FANILO) i den gassiske lutherske kirken, og er for tiden fungerende leder for MIHASOA, prosjektet som jobber med Klimasmart jordbruk i Sør.

De siste årene har det på Madagaskar vært mye snakk om tørke og flom – samtidig. Dette fører til dårlige avlinger for hele landet. Hvordan kan det være både tørke og flom i samme periode på samme øy?

– Det handler om at Madagaskar er en stor øy (ca. dobbelt så stor som Norge) som da selvsagt har ulikt klima og natur ulike steder. Det kommer fuktige vinder fra øst som hvert år bringer med seg sykloner med kraftig vind og mye nedbør. Men syklonene kommer oftere og kraftigere enn før. Andre steder, som i sør og i vest, er det tørt og her slipper de ofte unna syklonene, og har opplevd kraftigere tørke enn før. Dette er et mønster vi ser over hele kloden som følge av klimaendringene. Vi får mer ekstremvær. For å takle disse endringene må også jordbruket tilpasse seg. «Klimasmart jordbruk» kaller vi det, og NMS satser nå på dette med et eget prosjekt på Sør-Madagaskar. Dette blir også undervist om på jordbruksskolene og hele KG (Kristelig Gymnasium) har i år hatt sin store aksjonsdag der de samlet de inn mer enn 2 millioner kroner til å støtte jordbruksskolene på Madagaskar.

Ungdommene har sett behovene, og har samarbeidet med NMS for å nå sine mål. Men også det voksne misjonsfolket har jobbet hardt for mer klimasmart jordbruk på Madagaskar.

– Rundt 77 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, forteller Våje, samtidig som at 80% lever av jordbruk og fiske. Derfor er det så viktig å gjøre noe med jordbruket både for å sikre matproduksjon, men også fordi bedre inntekt fra jordbruket er det mest effektive i kampen mot fattigdom.

Julemessa på Torshov trår til

Det er godt samarbeid mellom nasjonale og internasjonale medarbeidere. De fleste på bildet er mest involvert i «Use Your Talents. F.v: Desrie-Victor Gaius Ben-Besoa, UYT leder på Madagaskar; Ajithsen Selvadhas fra India; Sigurd Haus, konsulent i UYT; Per Ivar Våje og Zo Ramiandra Rakotoarison som nettopp avsluttet sin Doktorgradsoppgave på VID om UYT.

Hvert år har den årlige julemessa for NMS her i Oslo sine prosjekter de vil gi sin støtte til. Det er ikke alle som tenker at klimasmart jordbruk er så veldig «evangelisk». Men NMS jobber for at folk skal få en bedre hverdag. Per Ivar Våje stikker innom julemessa fredag 22. november kl. 13 for å fortelle mer om hva det betyr i praksis. Gratis adgang.

– Det er ganske smart å jobbe for at det praktiske livet skal bli bedre. Det er sånn vi som misjonsorganisasjon må tenke. Og dette skal vi på Torshov også kunne være med på!

Fra kl. 11 på begge dagene er Julemessa i gang. Åresalg, julebakst, håndarbeider, molter og kransekake – ja, til og med rømmegrøt eller elgsuppe får vi kjøpt i kafeen. Og fra kl. 12 på lørdagen er det juleverksted for barna – helt gratis. Før om årene har samlet salg på julemessa ligget rundt 2-300 000 kroner. Julemessekomiteen håper på stappfullt hus, og du kan få deg en trivelig møteplass i november. Gratis inngang, og bruk noen av dine penger via cash, vipps eller bankkort.

I oktober besøkte en liten delegasjon fra Norge blindeskolen i Antsirabe. Lærere og elevene tok imot dem, fikk gaver og hadde en veldig fin stund sammen.

En oktoberdag var jeg så heldig å få være flue på veggen under et besøk på blindeskolen Fofaja i Antsirabe. Skolen er en internatskole, med ca. 75 barn i alderen 6 til 25 år fra store deler av landet. De fleste kommer fra fattige familier, og det er bare en liten andel som klarer å betale den årlige avgiften på ca. 1000 norske kroner for kost, losji og lønn til lærerne.

Ulf Nilsen akkompagnerer sangen på det medbrakte elektriske pianoet.

Skolen er derfor helt avhengig av støtte for å kunne opprettholde et tilbud til disse elevene. Barna reiser kun hjem til familien sin noen få uker i året. Rektor kunne fortelle at noen av de fattigste har gått synlig ned i vekt når de kommer tilbake til skolen etter endt sommerferie. På skolen får de 3 måltider om dagen. Det er det ikke alle som får når de er hjemme.

Det var Ulf Nilsen og Marianne Tollefsen, begge norske og født blinde, som besøkte skolen. De hadde med seg ledsagerne Stephanie Dietrich og Estrid Hessellund. Turen var godt forberedt, med ekstra kofferter fulle av Lego til både lek og læring. I tillegg til mengder med vanlig Lego, hadde nemlig KABB (Kristent arbeid blant blinde) gitt hele 9 sett med Braille-Lego til skolen.

Barna er ivrige i å bruke Logobrikkene de fikk i gave.

For uinnvidde: Braille-Lego er Lego med blindeskrift på hver kloss, noen med bokstaver, og andre med tall og matematiske symboler. Et fantastisk pedagogisk hjelpemiddel i flere fag! Og som om ikke det var nok, hadde en privat innsamling sørget for nok midler til å kjøpe inn og overrekke skolen et elektrisk piano.

Marianne Tollefsen i dialog med rektoren Ernest Solohery.

Dagen startet med høytidelig mottagelse på rektors kontor, etterfulgt av en fellessamling for hele skolen. To av de eldste elevene ledet andaktsstunden, som bestod av bønn, høytlesing fra Bibelen og flere fellessanger. Gjestene ble grundig presentert, og gavene høytidelig overrakt. Gjestene fra Norge la vekt på å formidle alt man kan gjøre som blind, og ba barna om å bruke de andre sansene sine ekstra godt. «Bruk ørene og hendene deres, og lær dere så mye dere kan om verden rundt dere,» var budskapet. Ulf Nilsen, som til vanlig er organist i Oslo, innviet pianoet ettertrykkelig. Barna sang med av full hals, og det var mye klapping og glade ansikter å se! Marianne hadde med seg noen av barna til stavkonkurranse med Braille-Lego, mens noen andre fikk være med Ulf å forsøke seg på det nyinnkjøpte pianoet. Både ledsagerne og jeg ble sterkt berørt av å få være der, og merke den overstrømmende, gjensidige gleden – både fra barna og besøket fra Norge.

Her er gjestene sammen med rektoren og NMS medarbeider. F,v.: Stephanie Dietrich, Ulf Nilsen, Estrid Hessellund, NMS MEAL koordinator Rivosoa Nasoloniaina og rektoren ved skolen Ernest Solohery.

Øst-Afrika-seksjonen har hatt en meningsfull samling av alle medarbeiderne fra Etiopia, Madagaskar, Norge og Tyskland i midten av september. Møtestedet var på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, hvor det tidligere var en norsk skole.

Et nytt semester begynner og alle er med med stor entusiasme. Foto: Margrethe Berg Heggebø

I forbindelse med seksjonssamlingen har mange av oss vært på feltbesøk, hvor rådgiverne har fulgt opp ulike prosjekter. På en av skolene vi støtter, for barn med hørselshemming, fikk vi være med på åpningen av nytt semester. Det var godt å være sammen med barn og lærere, som ba og sang med tegnspråk. En av misjonærene har lært seg gassisk tegnspråk og ble en viktig brobygger for kommunikasjon. Leder for døveskolearbeidet i Den gassisk-lutherske kirke sa at vårt besøk ga dem mye oppmuntring og styrke.

Hyrdene i Tobyen Ambohimahazo tar vare på alle som trenger hjelp og omsorg. Foto Margrethe Berg Heggebø

På et omsorgssenter (en såkalt Toby) fikk vi være med på gudstjeneste med tale, sang og forbønn. Det gjorde sterkt inntrykk å besøke en «hyrde» (nesten som diakon) som jobber og bor der med familien sin. Hun hadde mye engasjement for å dele Guds barmhjertighet. Hun og de andre hyrdene viser at de bryr seg ved å hjelpe, gi mat og bidra med forbønn og samtaler, fordi når ingen andre bryr seg om dem, så trenger de å merke omsorg. På senteret kommer kvinner som opplever vold i hjemmet, unge menn som har begynt å ruse seg under universitetsutdanning og flere som har fått kastet forbannelser over seg, forteller kvinnen. NMS har akkurat startet et samarbeid om å styrke arbeidet med psykisk helsebehandling i tobyene. Snart reiser to personer fra vårt psykiske helseteam av frivillige i Norge for å bidra i en workshop sammen med kirkens helsedepartement og arbeidere i tobyene. Målet er å finne ut om man kan bruke metoder fra familieterapi i Norge og tilpasse det til en annen kontekst. Hyrdebevegelsen ønsker å fortsette med forbønn, men også lære nye tilnærminger i behandlingen av psykisk helse.

Helsesenteret i Vorehe fikk også et besøk. Simonette leder dette helsesenteret på et lite tettsted i sør, nord for Toliara. Befolkningen får kvalifisert hjelp og mange gravide kommer til svangerskapskontroll og fødsel. Også skolene i og rundt Vorehe som får NMS støtte ble besøkt. Det betyr mye å bli sett og hørt.

Etter samlingen ble det avholdt både «Use Your Talents» workshop og to workshoper om klimasmart landbruk, en på fransk og en på engelsk. To av oss dro til Det teologiske seminaret SALT i Fianarantsoa for å undervise studentene. På veien hjem ble det også stopp i Etiopia, for noen som bor i Europa, for å være med på en tverrkulturell trening i regi av SIL.

På selve seksjonssamlingen fikk vi bli bedre kjent og sammensveiset som kollegaer, blant annet ved å se hverandres gaver og talenter. Vi har fått ny kunnskap om beredskap og sikkerhetsrutiner, Guds ord, vår relasjon til Jesus, Bibeloversettelse, miljø, gender, Use Your Talents og mye mye mer. Vi har bedt, kjent på Guds velsignelse, hatt måltidsfellesskap og blitt inspirert.

Kirkens generalsekretæren Kotobesoa holdt prekenen på gudstjenesten. Foto: Egil Helland

På toppen av alt fikk vi en felles tur til Mangarano, der det tidligere har vært et leprasenter med opptil 800 pasienter på det meste. Her fikk vi sett barnehjemmet, boligene og kirken på senteret. Leprasenteret skal nå restaureres og settes i stand til å bli et psykososialt helsesenter. Dette er enda en satsing sammen med kirken, der kirken ønsker økt kompetanse innen psykisk helse. Kirkens generalsekretær var med til Mangarano og det ble holdt gudstjeneste sammen med lokalbefolkningen på flere språk. Det var gripende å gå til nattverd med flere nasjoner representert, med søstre og brødre som bøyde kne sammen for å ta imot nattverd.

Arild Bakke overrekker boka til Clarisse og Jao. Foto Egil Helland

På siste dagen av seksjonssamlingen kunne rektor på lærerhøyskolen, Clarisse, og hennes kollega, Jao, ta imot en gave fra NMS: Forlaget Vakoka Vakiteny trykker bøker på gassisk og ett av dem er et lite hefte med mange leker som kan brukes i skolen, Mihisa 1. De aller fleste lekene trenger ikke utstyr, noe som er spesielt bra for skolene på landet, hvor tilgangen til materiell er svært begrenset. Lekene skal gi avveksling i skolehverdagen, og kan godt brukes innen undervisningen, for å styrke matematikk og aktivisere språkferdigheter. Men det er viktig i seg selv å bare gjøre noe gøy sammen. Disse bøkene skal gis som gave til alle avgangselever i årene som kommer. Slik kan fremtidige lærerne kjenne til boka og hvordan de kan bruke den.

Befolkningen i Vorehe nyter godt av engasjerte mennesker, som f.eks. de ansatte ved kirkens helsestasjon. I spissen er Simonette, jordmoren som vier livet sitt til tjenesten for medborgere.

Vorehe, hvor Mikea lever

Her er hele staben utenfor behandlingsrommet. De jobber godt sammen og trives i lag.

Vorehe ligger sørvest på Madagaskar, cirka 110 kilometer nord-vest for Toliara. Noen lesere vil umiddelbart forbinde Vorehe med Laila Sivertsen, som tjenestegjorde blant Mikea-folket for NMS i mange år og satte varige spor. Vorehe har nå 12 355 innbyggerne og vokser fortsatt.

I 1988 ble det bygd et lite helsesenter, som i årenes løp ble påbygdd og utvidet. Helsestasjonen. som er et underprosjekt av det store helseprogrammet «Helsetjenester for mor og barn» har åpen seks dager i uken, har seks ansatte og blir ledet av Simonette, en liten kvinne med stor energi. Hun tok utdanningen sin i Antsirabe ved SEFAM, kirkens opplæringssenter for sykepleiere og jordmødre.

Under det tredje og siste året hadde foreldrene problemer med å betale for utdanningen til Simonette. Pengene rakk ikke til for familien på seks fordi alle fire barn tok høyere utdanning. Heldigvis fikk Simonette hjelp gjennom NMS-prosjektet «Støtte til fattige elever og studenter» og kunne fullføre utdanningen. Rett etter eksamenen for åtte år siden, reiste hun tilbake til Vorehe hvor hun og familien har røttene sine. Nå gir hun mangfoldig tilbake den hjelpen hun selv engang fikk.

Helsesenteret

Daglig kommer det mange pasienter til helsesenteret i Vorehe som har som motto: «Vi behandler, Jesus helbreder». Mange av pasientene er gravide kvinner. Graviditetsraten er svært høy, i gjennomsnitt får en kvinne seks til åtte barn, men det forekommer at noen har 12 eller enda flere barn. Familieplanleggingen er viktig, og kvinnene kan velge mellom mange forskjellige prevensjonsmetoder.

Men selv om kvinnene har tilgang til prevensjon, ønsker de ofte å ha mange barn. I tillegg er det slik at jenter gifter seg ofte unge og får det første barnet før de fyller 18 år, av og til allerede som 14-åringer.

Tuberkulose er en av de vanligste sykdommene, etterfulgt av malaria. Helsesenteret har et eget bygg for tuberkulosepasienter.

Simonette på behandlingsrommet, hvor det også finnes en ultralydmaskin.

Simonette elsker jobben sin, hun elsker å hjelpe syke mennesker. Det er belastende for henne når pasientene ikke følger hennes råd som er til deres eget beste. Nylig kom en mann til behandling, men med de begrensede midlene i Vorehe kunne hun ikke hjelpe ham. Hun anbefalte derfor sterkt at han skulle dra til Toliara for videre behandling. Mannen ignorerte rådet og døde bare noen dager senere. Oppmuntrende er at helsesenteret vokser og at arbeidsmiljøet og samarbeidet med kollegaene er bra.

Mobil klinikk

Augustin (til venstre) tar også imot pasienter og betjener den mobilen klinikken. Med på bildet er Fabien som både er farmasøyt og casher.

En gang i måneden på en lørdag drar enten Simonette eller sykepleieren Augustin til en av landsbyene som ligger rundt om Vorehe. Som fremkomstmiddel bruker de da enten motorsykkel eller oksekjerre. Med denne formen for «mobil klinikk» når de enda flere pasienter, bygger tillit og kan behandle pasienter som har problemer med å komme seg til helsesenteret. Etter et slikt besøk er ofte isen brutt, og folk tør å besøke helsestasjonen i Vorehe på et senere tidspunkt.

Jevnaldrende støttespillere

Simonette samarbeider med 12 unge, jevnaldrende støttespillere eller medhjelpere, som bor rundt om Vorehe og som har kontakt med andre unge mennesker som trenger helseråd. De er nærmest de syke som har behov for hjelp og henviser pasientene til helsesenteret, hvor de får fagkyndig behandling.

Onde dager

Venterommet er i det fri, i skyggen.

Fremdeles følger de aller fleste innbyggerne i og rundt Vorehe den tradisjonelle troen, og det finnes bare få kristne i området. Dessverre er den tradisjonelle troen forbundet med mye frykt – frykt for onde makter, frykt for å bli straffet hvis man gjør noe forfedrene ikke liker.

For å få råd og hjelp oppsøker mange et medium som står i forbindelse med åndene. Etter en fødsel går moren med den nyfødte babyen til en slik person og den bestemmer avhengig omstendighetene om babyen er født på en god eller ond dag. Hvis det er en ond dag, så bringer dette ulykke med seg og kvinnen kan ikke beholde barnet. Hun kan gi det til en annen person, legge det i skogen til å dø, eller kan utsette det for en prøve. Prøven kan bestå i at barnet blir lagt på en sti hvor kyrne går på beite. Hvis det er heldig og overlever, var dommen feil og det kan bli hos moren sin.

Kristne kvinner følger ikke lenger denne tradisjonen og kan trygt beholdet barnet uansett dagen det ble født på.