Ny statsminister på Madagaskar

President Hery Rajaonarimampianina har utnevnt 57 år gamle Christian Ntsay fra Antsiranana som ny statsminister på Madagaskar. Dette skjedde bare noen få timer etter at statsminister Olivier Mahafaly hadde overlevert sin avskjedssøknad til presidenten på Iavoloha. På en pressekonferanse uttalte president Rajaonarimampianina at den nye statsministeren ‘‘har den nødvendige erfaring og dyktighet for å kunne skape forsoning”.

Christian Ntsay har vært regional representant for Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) i Madagaskar, Mauritius, Komorene og Seychellene, med sete i Antananarivo, de siste ti årene. Dette er en FN-organisasjon som fremmer sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidsrettigheter. Den nye statsministeren har et meget godt omdømme i ILO, og han ble tildelt organisasjonens høyeste pris for godt lederskap på hovedkontoret i Geneve i april 2017. Dette var for øvrig første gang organisasjonen gav en slik form for anerkjennelse.

Le Monde og andre fransktalende aviser skriver på sine nettsider at Christian Ntsay er tidligere arbeidsminister på Madagaskar. Dette er feil. Han var turistminister i regjeringen til Jacques Sylla i 2002-2003, det første året Marc Ravalomanana var president. Det blir imidlertid understreket at den nye statsministeren ikke er medlem av noe politisk parti. Nettopp hans politiske nøytralitet blir fremhevet som en stor styrke når han nå skal lede landet frem til presidentvalget senere i år.

Den nye regjeringssjefen har en solid CV. Han har høyere økonomiutdannelse fra Paris og universitetet i Antananarivo. Foruten at han har erfaring som både minister i Sylla-regjeringen og leder i FN-systemet, har han vært konsulent for Verdensbanken, FNs utviklingsprogram (PNUD), FNs befolkningsfond (UNFPA) og EU. Videre har han hatt sentrale roller i skipsverftet Secren i Antsiranana og i det tidligere statseide oljeselskapet Solima. I en periode har han også vært styreleder for det populære 5 stjerners-hotellet Andilana Beach på Nosy Be. Han er for øvrig bror til Cécille Manorohanta, nåværende rektor på universitetet i Antananarivo og tidligere forsvarsminister.

Regjeringsskiftet skjer på bakgrunn av kjennelsene til forfatningsdomstolen (HCC) av 25. mai og 1. juni. HCC gav ikke opposisjonspartiene MAPAR, TIM og MMM medhold i kravet om at president Rajaonarimampianina må gå av på grunn av brudd på grunnloven, men erklærte at det må skje et regjeringsskifte. Siste frist for utnevnelse av en ‘‘samlende statsminister” var 5. juni, ifølge forfatningsdomstolens siste kjennelse. Som en følge av domstolens uttalelse av 25. mai har det for øvrig den siste uken blitt etablert en riksrett, over tre år senere enn det gjeldende grunnlov foreskriver.

Den nye statsministeren har en uke på å stable på beina en ny regjering. President Rajaonarimampianina har gitt beskjed om at avgående regjering fungerer som et forretningsministerium inntil ny regjering kan ta over. Hvis det ikke skulle bli den nødvendige politiske enighet om etableringen av en ny samlingsregjering, har avtroppende forsvarsminister Béni Rasolofonirina, i forståelse med andre ledere for ordensmakten, anbefalt at presidenten erklærer unntakstilstand og overlater makten til de militære. Paragraf 61 i grunnloven gir ryggdekning for dette når det er fare for kaos og uorden i landet.

Det var like etter utnevnelsen mye usikkerhet om Christian Ntsay har vært blant de kandidatene opposisjonen har nominert til stillingen som statsminister. Opposisjonspartiet MAPAR, som er det største partiet i parlamentet, har argumentert for retten til å ha en viktig rolle i utnevnelsen av ny statsminister. Parlamentsmedlem Hanitra Razafimanantsoa i TIM, som har ledet opposisjonens demonstrasjoner på 13. mai-plassen sammen med Christine Razanamahasoa i MAPAR, uttrykte umiddelbart stor misnøye med at ikke en fra opposisjonsgruppen «Parlamentarikere for Forandring» ble utnevnt som ny statsminister. Men nå har Christine Razanamahasoa, som står nær ekspresident Andry Rajoelina, offentlig bekreftet at Christian Ntsay var blant de tre navnene som stod på den andre listen fra partiet MAPAR. Hun selv stod på den første listen, men denne listen ble avvist av presidenten. Presidenten stilte som betingelse at kandidaten til statsministerposten skal være samlende, ha mye administrativ kapasitet og være kystgasser.

De store hovedstadsavisene uttrykker tilfredshet ved valget av ny statsminister. Den Afrikanske Union har allerede offisielt gratulert Madagaskar med det som har skjedd. De neste dagene vil vise om opposisjonen velger å samarbeide med den nyutnevnte statsministeren eller om den heller vil lede landet mot en periode med militærstyre.

Fortsatt er det mye uro blant streikende funksjonærer. Christian Ntsay får nå en stor og krevende jobb med å bygge ny tillit i den offentlige administrasjon, skape åpen kommunikasjon til den politiske opposisjon og lede landet på en troverdig måte frem til presidentvalget senere i år.

Arild M. Bakke, på bakkekontakten.com

Les innlegget →

Sparing og investering, hvordan kommer vi i gang?

Formidling, forståelse og kontekst. Ethos, logos og pathos.

Det var en stor glede for meg å få bli med misjonsprest Arild Bakke på rundreise i Tulear-synoden i april. Vi deltok på synodemøtet som ble avholdt i Morombe, lengst nord i synoden. Der var prester og lekfolk samlet for å diskutere felles utfordringer og for å løse pågående uenigheter.

Arild hadde et to-dagers seminar om tjenende lederskap, hvor han brukte moderne lederskapsteori, bibelske prinsipper, kirkens utforming og erfaringer fra Metoo-kampanjen og annet maktmisbruk til å utfordre kirkens ledere i deres tjeneste. Jeg ble invitert til å holde en kort leksjon om økonomisk forvaltning og langsiktig bærekraft i kirkens arbeid. Det ble en øyeåpner for meg. Når vi diskuterer bærekraft i et økonomisk perspektiv er det naturlig å peke på utvikling over tid. Det er klart at utfordringene som Madagaskar og FLM står i når det gjelder forvaltning ikke kan løses på ett år. Det trengs en tilnærming hvor en fokuserer på langsiktige løsninger som er oppnåelige i den gjeldende kontekst. Jeg trodde det var det jeg presenterte. Men til min forundring ble jeg møtt med latter da jeg delte en enkel tilnærming til inntektsbringende aktiviteter med lav risiko og god avkastning på 10 og 20 års sikt. Å skulle vente 10 år på avkastningen fra dagens strev ga ikke mye mening. Skal vi spare og investere for å få et bedre liv i en fjern fremtid som vi kanskje aldri får oppleve? Og hvorfor skal vi tenke på fremtiden når vi har endeløse utfordringer i dag? Det er mange gode grunner til at jeg fikk den mottagelsen jeg fikk. Skal vi prioritere endring på lang sikt når vi ikke har råd til medisiner, skolepenger og mat i dag? Jeg kunne gitt meg da disse spørsmålene kom, og akseptert at sparing og investering er urealistisk i den situasjonen som disse menighetslederne står i. Men jeg ga meg ikke. For dessverre er det slik at det ikke finnes noen annen vei. Om gasserne skal komme ut av fattigdommen, som i takt med befolkningsveksten dessverre er økende, så er sparing og investering eneste vei, om det så tar 20 år. Men hvordan skal vi komme i gang?

Les innlegget →

Tahirys historie

Tahiry Sylvie Rasoarimalal mistet muligheten til å ta høyere utdanning da faren døde. Moren er vaskekone, og trengte hjelp av Tahiry hjemme fordi situasjonen ble så vanskelig.

I 2009 meldte hun seg på SDL, kirkens diakonale arbeid. SDL hjalp Tahiry med å etablere seg med en liten kiosk, kostnaden for dette var omtrent 400 kroner. Med disse pengene kunne hun kjøpe et lite bord, solskjerm og tre mobiltelefoner.

Fra dette utgangspunktet har hun utviklet kiosken sin, og har klart å utvide sortimentet gradvis. Nå har hun både kiosk, motorsykkel og annet utstyr. Hun har også fått råd til å gifte seg og gi barnet sitt god skolegang. Tahiry minner om at vi må være tålmodige i livet, dette lærte hun på SDL.

Tahiry takker SDL og bidragsyterne, uten deres hjelp ville hun aldri kommet i den situasjonen hun er i nå.

Les innlegget →

Lovasoa Cross-Cultural Competence Center

Kultur og kompetansesenteret i Antsirabe er etablert på området til den gamle norske skolen, og har fått navnet Lovasoa, som betyr den gode arven. Her har NMS og FLM opprettet et senter med gjestehus, bibliotek, arkiv og musikkstudio med støtte fra NORAD.

På Lovasoa får norske studenter oppleve og ta del i arven etter 150 år med norsk misjonsarbeid på Madagaskar. I løpet av det siste året har omtrent 120 norske studenter besøkt Lovasoa.

Studenter samlet for samvær og deling av opplevelser

De har blant annet tatt del i arbeid på sykehus, døve- og blindeskoler, fengsel, omsorgslandsbyer for psykisk syke og barnehjem. Her får studentene et innblikk i hva misjonen har bidratt med på Madagaskar, og kirkens bidrag i det gassiske samfunnet i dag.

Studentenes opplevelser fører ofte til et større engasjement, og mange penger har blitt samlet inn til gode formål. Dette har ført til bedre levekår for menneskene som bor ved institusjoner som samarbeider med Lovasoa. Institusjonene får også støtte fra Lovasoa for å legge til rette for studenter, dette skal bidra til å styrke institusjonene og motivere til samarbeid og utveksling.

Lovasoa er også et senter for lokal kompetanseutvikling, og legger til rette for samarbeid mellom institusjoner i Norge og på Madagaskar. Lovasoa har blant annet tilrettelagt for konferanser om landbruksutvikling, sosialt entreprenørskap og overgrep mot barn.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp