Antikorrupsjonssjef på besøk i Norge

- Kantina til antikorrupsjonsorganet BIANCO i Antananarivo heter Oslo. Dette henger igjen fra tiden da BIANCO ble grunnlagt og Norge spilte en sentral rolle, forteller nasjonal antikorrupsjonsdirektør Jean Louis Andriamifidy.

Direktør Andriamifidy begynte i sin lederstilling i BIANCO i 2014. Han var ikke ansatt da antikorrupsjonsenheten ble etablert i perioden fra 2004, men flere av hans nære medarbeidere forteller med entusiasme om samarbeidet med norske myndigheter i denne startfasen. Når korrupsjonsjeger Andriamifidy kommer til Norge 27. til 31. oktober i år, så ser han dette som en enestående mulighet til å styrke tidligere bånd og relasjoner. Som aktiv medlem i Den gassisk-lutherske kirke (FLM), partnerkirken til NMS, er han også glad for muligheten til å besøke Misjonsmarka i Stavanger.

Jean Louis Andriamifidy snakker begeistret om besøket til to av lederne i Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar (VNM) hos BIANCO for et par år siden. Hans tur til Norge blir på sett og vis en gjenvisitt. Det blir trolig også møter i utenriksdepartementet i Oslo.

Denne gassiske samfunnstoppen er stadig på farten, og han blir ofte intervjuet av gassiske medier. Han var på et seminar noen timers kjøretur fra hovedstaden da jeg ba om en samtale. Selv om programmet hans var fullt resten av uken, så ville han gjerne få til et møte før han skulle dra videre til en konferanse i Tanzania. Vi ble enige om å møtes hjemme hos oss i Villa Stavanger på lørdagskvelden, ettersom han likevel skulle samme vei for å rekke utenlandsflyet. Slik fikk vi to timer sammen på et tidspunkt da mange i Norge slapper av i godstolen og forsyner seg med ukens hjemmelagde pizza eller taco.

Et par måneder tidligere møttes vi på hans kontor i antikorrupsjonssenteret på Ambohibao i hovedstaden. Herfra leder han en organisasjon med omlag 170 ansatte. Men selv om han har mange underordnede, så lagde han selv kaffe til meg. Fra en skuff trakk han også frem gassisk sjokolade. Det er ikke mange mannlige statsfunksjonærer på Madagaskar som hadde gjort det samme.

Autoritet og mildhet
Når Andriamifidy legger ut om det ene vanskelige og utfordrende temaet etter det andre i stuen vår denne lørdagskvelden, så slår det meg at han har en sjelden god kombinasjon av autoritet og mildhet. Hans øyne stråler av trygghet når han snakker om beintøffe valg og følelsesladde konfrontasjoner i kampen mot korrupsjon. Han rygger ikke tilbake fra å sette ministre og andre høyt oppe på samfunnsstigen på plass, hvis det er det riktige. Til gjengjeld blir han høyt respektert for sin integritet og handlekraft.

Antikorrupsjonsdirektøren er utdannet jurist, og han har i mange år jobbet som aktor i det gassiske rettsvesenet. En periode hadde han dessuten ansvar for utdanningen av fremtidige dommere. Men han er også en ivrig bibelleser. Når han sitter på sin faste plass i den store FLM-kirken på Ambohibao søndag formiddag, legger vi merke til at han leser i sin bibel med innlevelse, særlig hvis det blir for lange offerkøer eller langtekkelige kunngjøringer. Det siste er det ofte.

Interessen for Bibelen viser seg også i hans frivillige engasjement i den gassiske bibelleseringen (FMMB). Han forteller at han finner mye inspirasjon til antikorrupsjonsarbeidet i Bibelen, og han understreker at kristne menigheter bør stå i frontlinjen i kampen mot bestikkelser, smøring og urett.

Arbeidet til BIANCO
Jeg har notert noen spørsmål på blokken min, og jeg starter intervjuet med å spørre Andriamifidy om hva slags oppgaver BIANCO har.

– En tredjedel av BIANCOs kapasitet går til forebyggende antikorrupsjon. Vi bidrar til at det blir satt opp informasjonsplakater om bestikkelsesproblemet på offentlige kontorer. Dessuten underviser vi om ulike temaer innen antikorrupsjon på seminarer og møter, både i den offentlige sektor og i det sivile samfunn. Vi er også med på å utarbeide tiltaksplaner og internreglement for å forhindre smøring og bestikkelser. Men omlag to tredjedeler av vår arbeidskapasitet går til etterforskning i korrupsjons- og underslagssaker og til forberedelse av rettslige tiltaler, sier Andriamifidy.

Antikorrupsjonsdirektøren har vært en pådriver for å få etablert en uavhengig domstol for korrupsjonssaker. I juni i år ble en slik rettsinstans (Pôle Anti-Corruption) etablert i hovedstaden Antananarivo, og etter planen vil den første regionale domstolen komme i funksjon i provinshovedstaden Toamasina i første halvdel av 2019. Prosessen rundt underslagssaken i Madagaskars Røde Kors, som er blitt kjent i Norge, kan stå som eksempel på hvordan arbeidsfordelingen nå fungerer.

– Vi fikk en anmeldelse fra Norges Røde Kors av deres søsterorganisasjon på Madagaskar i midten av juli. Da vi hadde satt oss inn i realitetene i saken, splittet vi etterforskningen i to. Det som gikk på manipulering av vekslingskurser, gjorde vi oss ferdig med først, mens etterforskningen av forfalskninger og manglende bilag i regnskapet vil foregå frem til månedsskiftet oktober/november. Fredag 28. september kunne BIANCO på grunnlag av de foreløpige resultatene av etterforskningen føre ni personer frem for den nye antikorrupsjonsdomstolen. Samme dag ble tre personer varetektsfengslet og to ble pålagt meldeplikt, mens de fire siste ble satt fri i påvente av ytterligere etterforskning og avhør, forteller Andriamifidy.

Direktøren sier at han har advart sentrale folk i antikorrupsjonsdomstolen mot selv å la seg smøre. BIANCO vil følge nøye med på hvordan ulike saker blir behandlet i domstolen i tiden fremover, og Andriamifidy sitter selv i domstolens kontrollkommisjon. Han er stort sett fornøyd med den første behandlingen i retten av anklagene mot sentrale ledere i Madagaskars Røde Kors. Men utfra hans kjennskap til etterforskningen mener han likevel at også en fjerde person burde vært varetektsfengslet. Han er heller ikke helt tilfreds med at denne rettsinstansen nylig var ettergivende overfor tidligere presidentrådgiver Claudine, som ble varetektsfengslet i 2017 på grunnlag av BIANCOs etterforskning.

Madagaskars nye riksrett
Direktøren uttrykker fortsatt optimisme på korrupsjonsdomstolens vegne. Det samme vil han ikke si om Madagaskars nye riksrett (Haut Cour de Justice), som også ble opprettet i juni. Denne rettsinstansen har vært skrevet inn i Madagaskars grunnlov i årtier, men den ble først etablert etter at landets president ble satt under sterkt press av politiske demonstrasjoner i april og mai i år. Det gikk så langt at folk krevde presidentens avgang, fordi han ikke hadde respektert konstitusjonens paragraf om å få en riksrett opp å gå. Men Jean Louis Andriamifidy synes ikke det er grunn til å hylle at politiske gateprotester gav landet en riksrett.

– Det er selvfølgelig nærliggende å tenke positivt om at vi endelig har fått en riksrett. Denne rettsinstansen kan jo dømme både president og regjeringsmedlemmer. Jeg tenker imidlertid ikke positivt om det som har skjedd, sier antikorrupsjonsdirektøren.

– Dette nye organet er blitt veldig politisert. Med den sammensetningen som riksretten har fått, vil det bli svært vanskelig å få dømt ministre for korrupsjon og underslag. Nå som vi endelig har fått en antikorrupsjonsdomstol, ville det vært mye bedre om BIANCO kunne presentere saker mot ministre direkte for denne domstolen. Jeg mener at alle, uansett rang, stilling eller bakgrunn, bør behandles likt i rettssystemet.

– Vi får i praksis en test på denne typen rettsforfølgelse når BIANCO om kort tid presenterer en alvorlig anklagesak mot en nylig avgått minister. Vi hadde denne personen inne til avhør allerede mens vedkommende var minister, og nå er vi klare til å overdra saken til rettssystemet, sier Madagaskars antikorrupsjonssjef med et forsiktig smil.

Status for antikorrupsjon
– Hvordan er status for antikorrupsjonsarbeidet på Madagaskar akkurat nå? Ser du noen tendens?

– Tendensen er positiv. De som leser halvårsrapporter på vår hjemmeside, vil se at vi har lyktes med å kjøre saker mot flere personer høyt oppe på samfunnsstigen dette året. Jeg er ellers oppmuntret over at statsminister og justisminister i samlingsregjeringen setter nye standarder. Begge har et sterkt fokus på antikorrupsjon. Når statsministeren har kjørt en tøff linje i forhold til at statens biler skal ha røde skilt, er dette en realisering av hva vi i BIANCO har anbefalt over lengre tid. Med den nye praksisen blir statsfunksjonærer tvunget til å skille mellom offentlige og private anliggender. En kan ikke lenger bruke statens biler til å kjøre til private selskaper eller reise på ferieturer.

– Du må jo være svært utsatt som antikorrupsjonsleder. Er du ikke redd for at noen vil ta livet av deg?

– Jeg har to bevæpnede livvakter. Hvis jeg hadde villet, kunne jeg nok ha fått mange flere vakter. Men jeg skiller mellom trusler og hva folk vil kunne gjøre i praksis. Om en gruppering i samfunnet skulle ha som mål å drepe meg, vil de nok uansett klare det. De mange truslene jeg får, bryr jeg meg egentlig lite om. Og det interessante er at folk høyt oppe i landets politiske ledelse i mindre grad enn tidligere presser meg. De vet at det ikke fører frem.

– Som BIANCO-sjef har jeg et spesielt rettsvern. Jeg kan ikke bli avsatt uten at jeg har gjort et alvorlig lovbrudd. Dessuten har jeg en grunnleggende tillit til min Herre og Mester. Det er godt å kunne legge alt i hans hender, sier Andriamifidy.

Kirkene og antikorrupsjon
– Jeg forstår jo at du har et sterkt kristent engasjement. Hvordan har det egentlig vært for deg å snakke om korrupsjon i de store kirkesamfunnene på Madagaskar?

– Generelt møter vi mye positiv samarbeidsvilje hos kirkene i Det felles-økumeniske rådet (FFKM). Særlig har Den reformerte kirke (FJKM) vist stor interesse for å samarbeide om antikorrupsjon. Akkurat nå har vi tre ulike prosjekter sammen med dette kirkesamfunnet. Men det er sårt for meg at det har vært motstand i min egen kirke. Kirkepresidenten i Den gassisk-lutherske kirke (FLM) kommuniserer tydelig at han ikke ønsker å ha noe samarbeid med oss, sier Andriamifidy mens han strekker ut sine hender og ser oppgitt ut.

Antikorrupsjonsdirektøren er glad for at visepresidenten i FLM har tatt initiativ til å få utarbeidet en ny valglov i kirken. BIANCO har sagt ja til å bistå med konsulenthjelp.

I boken ”Madagaskar”, som ble skrevet av journalist Cornelius Munkvik i samarbeid med undertegnede, er det et intervju med Jean Louis Andriamifidy. Her snakker han åpent om at korrupsjon får innpass i kirkene, ofte under skjul av snedige begrunnelser:

– Av det leser jeg at vi har en for grunn forståelse av Den hellige skrift. Det sier meg at vi trenger å fordype oss i hva Bibelen sier om bestikkelser. ”Målet helliger middelet”, heter det. På Madagaskar er det mange som tenker at dersom en oppnår noe positivt med korrupsjon, så er det greit. BIANCO er motivert for å hjelpe kirkene til å definere hva som er kultur og hva som er bestikkelser. Vi må ta et oppgjør med korrupsjon.

– Om en prest i en preken bruker fem minutter på å snakke ned korrupsjon, betyr det mer enn flere timers formaning av en av BIANCOs medarbeidere. Problemet med korrupsjon på Madagaskar er at den finnes fra de laveste samfunnslag til dem som sitter på toppen. Vi forsøker å opplyse folk om at det finnes to parter i korrupsjon. Dem som bestikker og dem som lar seg bestikke. Dersom mottakeren velger å si nei, er problemet løst, sier Jean Louis i Madagaskar-boken, som kom ut i 2017.

Det blir stadig sene kvelder og mange tøffe kamper for Jean Louis Andriamifidy. Nå gleder han seg til å trekke forfriskende høstluft og motta nye impulser under sitt besøk i Norge i slutten av oktober. Han har kommunisert at han heller vil bo privat enn på hotell, og han legger ikke skjul på at han liker en kaffekopp og litt sjokolade i sofakroken. Han er en liketil og uhøytidelig mann av folket, men når det er nødvendig går han i skuddlinjen for å kjempe for rett og verdighet.

Tekst: Arild M. Bakke

Les innlegget →

Ny statsminister på Madagaskar

President Hery Rajaonarimampianina har utnevnt 57 år gamle Christian Ntsay fra Antsiranana som ny statsminister på Madagaskar. Dette skjedde bare noen få timer etter at statsminister Olivier Mahafaly hadde overlevert sin avskjedssøknad til presidenten på Iavoloha. På en pressekonferanse uttalte president Rajaonarimampianina at den nye statsministeren ‘‘har den nødvendige erfaring og dyktighet for å kunne skape forsoning”.

Christian Ntsay har vært regional representant for Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) i Madagaskar, Mauritius, Komorene og Seychellene, med sete i Antananarivo, de siste ti årene. Dette er en FN-organisasjon som fremmer sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidsrettigheter. Den nye statsministeren har et meget godt omdømme i ILO, og han ble tildelt organisasjonens høyeste pris for godt lederskap på hovedkontoret i Geneve i april 2017. Dette var for øvrig første gang organisasjonen gav en slik form for anerkjennelse.

Le Monde og andre fransktalende aviser skriver på sine nettsider at Christian Ntsay er tidligere arbeidsminister på Madagaskar. Dette er feil. Han var turistminister i regjeringen til Jacques Sylla i 2002-2003, det første året Marc Ravalomanana var president. Det blir imidlertid understreket at den nye statsministeren ikke er medlem av noe politisk parti. Nettopp hans politiske nøytralitet blir fremhevet som en stor styrke når han nå skal lede landet frem til presidentvalget senere i år.

Den nye regjeringssjefen har en solid CV. Han har høyere økonomiutdannelse fra Paris og universitetet i Antananarivo. Foruten at han har erfaring som både minister i Sylla-regjeringen og leder i FN-systemet, har han vært konsulent for Verdensbanken, FNs utviklingsprogram (PNUD), FNs befolkningsfond (UNFPA) og EU. Videre har han hatt sentrale roller i skipsverftet Secren i Antsiranana og i det tidligere statseide oljeselskapet Solima. I en periode har han også vært styreleder for det populære 5 stjerners-hotellet Andilana Beach på Nosy Be. Han er for øvrig bror til Cécille Manorohanta, nåværende rektor på universitetet i Antananarivo og tidligere forsvarsminister.

Regjeringsskiftet skjer på bakgrunn av kjennelsene til forfatningsdomstolen (HCC) av 25. mai og 1. juni. HCC gav ikke opposisjonspartiene MAPAR, TIM og MMM medhold i kravet om at president Rajaonarimampianina må gå av på grunn av brudd på grunnloven, men erklærte at det må skje et regjeringsskifte. Siste frist for utnevnelse av en ‘‘samlende statsminister” var 5. juni, ifølge forfatningsdomstolens siste kjennelse. Som en følge av domstolens uttalelse av 25. mai har det for øvrig den siste uken blitt etablert en riksrett, over tre år senere enn det gjeldende grunnlov foreskriver.

Den nye statsministeren har en uke på å stable på beina en ny regjering. President Rajaonarimampianina har gitt beskjed om at avgående regjering fungerer som et forretningsministerium inntil ny regjering kan ta over. Hvis det ikke skulle bli den nødvendige politiske enighet om etableringen av en ny samlingsregjering, har avtroppende forsvarsminister Béni Rasolofonirina, i forståelse med andre ledere for ordensmakten, anbefalt at presidenten erklærer unntakstilstand og overlater makten til de militære. Paragraf 61 i grunnloven gir ryggdekning for dette når det er fare for kaos og uorden i landet.

Det var like etter utnevnelsen mye usikkerhet om Christian Ntsay har vært blant de kandidatene opposisjonen har nominert til stillingen som statsminister. Opposisjonspartiet MAPAR, som er det største partiet i parlamentet, har argumentert for retten til å ha en viktig rolle i utnevnelsen av ny statsminister. Parlamentsmedlem Hanitra Razafimanantsoa i TIM, som har ledet opposisjonens demonstrasjoner på 13. mai-plassen sammen med Christine Razanamahasoa i MAPAR, uttrykte umiddelbart stor misnøye med at ikke en fra opposisjonsgruppen «Parlamentarikere for Forandring» ble utnevnt som ny statsminister. Men nå har Christine Razanamahasoa, som står nær ekspresident Andry Rajoelina, offentlig bekreftet at Christian Ntsay var blant de tre navnene som stod på den andre listen fra partiet MAPAR. Hun selv stod på den første listen, men denne listen ble avvist av presidenten. Presidenten stilte som betingelse at kandidaten til statsministerposten skal være samlende, ha mye administrativ kapasitet og være kystgasser.

De store hovedstadsavisene uttrykker tilfredshet ved valget av ny statsminister. Den Afrikanske Union har allerede offisielt gratulert Madagaskar med det som har skjedd. De neste dagene vil vise om opposisjonen velger å samarbeide med den nyutnevnte statsministeren eller om den heller vil lede landet mot en periode med militærstyre.

Fortsatt er det mye uro blant streikende funksjonærer. Christian Ntsay får nå en stor og krevende jobb med å bygge ny tillit i den offentlige administrasjon, skape åpen kommunikasjon til den politiske opposisjon og lede landet på en troverdig måte frem til presidentvalget senere i år.

Arild M. Bakke, på bakkekontakten.com

Les innlegget →

Sparing og investering, hvordan kommer vi i gang?

Formidling, forståelse og kontekst. Ethos, logos og pathos.

Det var en stor glede for meg å få bli med misjonsprest Arild Bakke på rundreise i Tulear-synoden i april. Vi deltok på synodemøtet som ble avholdt i Morombe, lengst nord i synoden. Der var prester og lekfolk samlet for å diskutere felles utfordringer og for å løse pågående uenigheter.

Arild hadde et to-dagers seminar om tjenende lederskap, hvor han brukte moderne lederskapsteori, bibelske prinsipper, kirkens utforming og erfaringer fra Metoo-kampanjen og annet maktmisbruk til å utfordre kirkens ledere i deres tjeneste. Jeg ble invitert til å holde en kort leksjon om økonomisk forvaltning og langsiktig bærekraft i kirkens arbeid. Det ble en øyeåpner for meg. Når vi diskuterer bærekraft i et økonomisk perspektiv er det naturlig å peke på utvikling over tid. Det er klart at utfordringene som Madagaskar og FLM står i når det gjelder forvaltning ikke kan løses på ett år. Det trengs en tilnærming hvor en fokuserer på langsiktige løsninger som er oppnåelige i den gjeldende kontekst. Jeg trodde det var det jeg presenterte. Men til min forundring ble jeg møtt med latter da jeg delte en enkel tilnærming til inntektsbringende aktiviteter med lav risiko og god avkastning på 10 og 20 års sikt. Å skulle vente 10 år på avkastningen fra dagens strev ga ikke mye mening. Skal vi spare og investere for å få et bedre liv i en fjern fremtid som vi kanskje aldri får oppleve? Og hvorfor skal vi tenke på fremtiden når vi har endeløse utfordringer i dag? Det er mange gode grunner til at jeg fikk den mottagelsen jeg fikk. Skal vi prioritere endring på lang sikt når vi ikke har råd til medisiner, skolepenger og mat i dag? Jeg kunne gitt meg da disse spørsmålene kom, og akseptert at sparing og investering er urealistisk i den situasjonen som disse menighetslederne står i. Men jeg ga meg ikke. For dessverre er det slik at det ikke finnes noen annen vei. Om gasserne skal komme ut av fattigdommen, som i takt med befolkningsveksten dessverre er økende, så er sparing og investering eneste vei, om det så tar 20 år. Men hvordan skal vi komme i gang?

Les innlegget →

Tahirys historie

Tahiry Sylvie Rasoarimalal mistet muligheten til å ta høyere utdanning da faren døde. Moren er vaskekone, og trengte hjelp av Tahiry hjemme fordi situasjonen ble så vanskelig.

I 2009 meldte hun seg på SDL, kirkens diakonale arbeid. SDL hjalp Tahiry med å etablere seg med en liten kiosk, kostnaden for dette var omtrent 400 kroner. Med disse pengene kunne hun kjøpe et lite bord, solskjerm og tre mobiltelefoner.

Fra dette utgangspunktet har hun utviklet kiosken sin, og har klart å utvide sortimentet gradvis. Nå har hun både kiosk, motorsykkel og annet utstyr. Hun har også fått råd til å gifte seg og gi barnet sitt god skolegang. Tahiry minner om at vi må være tålmodige i livet, dette lærte hun på SDL.

Tahiry takker SDL og bidragsyterne, uten deres hjelp ville hun aldri kommet i den situasjonen hun er i nå.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp