Tilbake til nms.no Madagaskarblogg
Meny
Last ned

Stort engasjement for Bibelen på gassisk tegnspråk

22.-25. juli var 43 døve fra store deler av Madagaskar samlet til språkverkstedet ‘Discover Your Sign Language’ for å utforske og leke med det gassiske tegnspråket, og få en første innføring i hva bibeloversettelse er.


Sigrid har stor kompetanse i tegnspråk og ledet gjennom samlingen på en profesjonell og god måte.

Det er NMS sin partner på Madagaskar, Together in Bible Translation (TiBT), som står bak. Et team fra TiBT og Madagaskars Døveforbund (FMM) forberedte og gjennomførte dette viktige første verkstedet med representanter fra døvesamfunnet på Madagaskar. Utsending Sigrid Hansen-Ekenes ledet samlingen og mange av øktene på programmet. Hun er også i prosessen mot å bli oversetter-konsulent for dette prosjektet.

Gassiske døve er en kulturell og språklig minoritet. For mennesker som er født døve, er ikke talespråket i landet deres hjertespråk. Det er heller ikke ett felles tegnspråk i hele verden, selv om mange tror det. En regner med at antallet er mellom 300-500* ulike tegnspråk i verden. For at gassiske døve skal få en dypere forståelse av Guds Ord og muligheten til å studere det på egenhånd og i grupper uten assistanse fra hørende, trengs en egen bibeloversettelse til gassisk tegnspråk.

Derfor var det ikke rart at engasjementet og stemningen var på topp disse dagene. Noe av det som engasjerte mest, var kanskje økta da vi filmet en standard ordliste på 100 ord som brukes i språkundersøkelser verden over, den såkalte Swadesh-lista. Én og én kom frem og ble filmet mens de sa tegnet vi ba om. Når det var flere varianter, gikk det nesten litt sport i å være først ute med å si det. En av hensiktene med ordlista er å få en forståelse av eventuelle dialektforskjeller i språket.

På programmet stod også presentasjon av tegnspråkhistorie internasjonalt og på Madagaskar. Døvemiljøet er nokså tett og mange kjenner hverandre, og historien er fortsatt relativt ung – den første døveskolen ble ikke starta før i 1948, og flere av deltakerne kjente godt de aller første elevene. Dermed ble denne «historie-timen» alt annet enn tørre fakta. Mange ville ha ordet og bidra i formidlinga!

Fra gjenfortelling til oversettelse


Det er full konsentrasjon i gruppen.

Noen av de sentrale aktivitetene i løpet av uka, var gruppeoppgavene på dag to og tre. Først skulle alle fortelle en historie fra livet og filme den. Deretter skulle gruppa velge ut den beste som skulle vises for alle. I neste runde fikk gruppene utdelt hver sin bibelhistorie. Alle i gruppa fortalte den samme historien, og så skulle gruppa velge den beste og vise til alle. Hvorfor valgte de akkurat denne versjonen? Hva var bra med den? For mange var kvaliteten på tegnspråket avgjørende. «Dette var så klart og tydelig, akkurat slik det skal være!» lød en tilbakemelding.

Gjenfortelling er en av de viktigste bibelundervisnings-metodene på døveskolene på Madagaskar. Men hva er egentlig forskjellen på å gjenfortelle en historie fra Bibelen og å oversette den? Det ble temaet i tredje og siste gruppeoppgave. Når vi oversetter må alle ingrediensene i «oppskriften» være med, ingenting kan legges til og trekkes fra. Men vi kan tilsette litt salt og pepper for å fremheve det som allerede er der!


Stort engasjement når gruppa sammen leter etter den beste oversettelsen av bibelteksten.

Før denne siste aktiviteten, hadde vi en gjennomgang av de ulike stegene i oversettelsesprosessen frem til ferdig og godkjent oversettelse. Deretter jobba alle gruppene med Joh 21,1-11 da Jesus møter disiplene på stranda etter oppstandelsen, og lagde noen utkast som ble filma. Deretter valgte hver gruppe ut et av utkastene de hadde laget som ble vist for alle. Det er en ganske komplisert tekst å oversette med mange navn, forflytninger og andre detaljer. Resultatene var flotte! Og vi fikk god anledning til å diskutere og peke på forskjellene mellom oversettelse og gjenfortelling i praksis.

Andre høydepunkt i løpet av uka var den daglige morgenandakten, visning av den helt nye Jesus-filmen på ASL (amerikansk tegnspråk), og en festlig underholdningskveld i god gassisk ånd den siste kvelden. Deltagerne reiste fornøyde hjem med mye å tenke på. Bibeloversettelse er ikke gjort i en fei. Hos mange var det født en drøm: tenk å få Bibelen på vårt eget tegnspråk!

 

* Kildehenvisning:

www.deafbiblesociety.com

https://www.sil.org/sign-languages

Les innlegget →

Ny satsing på Mangarano

Den tidligere spedalske kolonien Mangarano skal istandsettes til å bli et psykososialt helsesenter. NMS støtter dette gjennom årets sommerkampanje.

bildet viser den gamle kirka

Den flotte kirken har ikke vært i bruk på mange år. Den er for stor til en såpass liten forsamling. Dessuten er taket lekk flere steder.

Før i tiden var spedalskhet en vanlig sykdom på Madagaskar, og siden den er svært smittsom, var et avsidesliggende sted fordelaktig for å behandle syke. Mangarano, 15 km sørvest for Antsirabe, var et passende sted for dette. Det ble bygget mange hus og en stor kirke, og det nye senteret kunne tas i drift i 1919. I dag kan spedalskhet behandles, og senteret på Mangarano er heldigvis ikke lenger nødvendig. I 2015 avsluttet NMS den økonomiske støtten til Mangarano, og 19. juli samme år ble spedalskelandsbyen Mangarano offisielt avviklet. Det er bare noen få mennesker igjen som bor på Mangarano. Husene og kirka står der fremdeles, men tidens tann har tæret på bygningene. Kristin Hulbak Skaar skrev om Mangarano den 13. november 2023 og du kan finne blogg artikkelen hennes i 2023 – 2 NMS Madagaskar Blogg magasinet på side 9 – 11 eller på nettet: https://nms.no/madagaskar/2023/11/10/mangarano-de-utstottes-by/.

Nå ser den lutherske kirken på Madagaskar, FLM, og NMS et nytt formål for denne tidligere spedalskkolonien. Psykiske lidelser er stadig mer i fokus også på Madagaskar, men helsevesenet har få ressurser rettet mot psykisk helse. For eksempel er det kun 26 psykiatere på hele øya for en befolkning på 30 millioner. I Norge har vi til sammenlikning 2200 psykiatere for en befolkning på bare 5 ½ millioner. FLM og NMS har derfor bestemt at det skal etableres et senter for psykososiale lidelser på Mangarano. Samtidig startes det et omfattende prosjekt som skal utruste de 152 omsorgssentrene (toby) som kirka driver til å ta bedre vare på mennesker med psykiske lidelser.

Det som før var leprasykdommen, noe som ødela mange menneskers liv, ser ut til å være psykiske lidelser i dag. Traumatiske belastninger, vedvarende fattigdom og sult ødelegger den mentale helsen. Mange får aldri hjelp. Ungdommer havner i rus, og familier kastes ut i bunnløs fattigdom når foreldre ikke er i stand til å forsørge seg selv og barna. Ved å få dette senteret for psykososial helse som skal drives av kirkas helseavdeling, kan det tilbys profesjonell hjelp til de som trenger det for å finne en vei ut av lidelsen.

For at dette arbeidet kan starte på Mangarano, trenger de 24 bygningene omfattende restaurering, og det må bygges en del nytt. Ved å støtte sommeraksjonen til NMS kan du være med å gi Mangarano et nytt liv og hjelpe de mange menneskene som sliter med psykiske lidelser.

Les innlegget →

Næringslivsgruppe på tur til Madagaskar

I mai-juni ble det gjennomført en inspirasjonstur på Madagaskar med en gruppe frivillige fra næringslivet. Dette ga sterke inntrykk.

I løpet av det siste året har jeg lagt til rette for en gruppe frivillige som vil være med å skape bedre muligheter for samarbeid mellom NMS og næringslivet i Norge. De frivillige er:

  • Jan Kåre Aurdal (leder for regionrådet på Sunnmøre) fra Sykkylven.
  • Per Winsnes (tidligere ansvarlig for samfunnsansvar i Rosenborg Ballklubb).
  • Knut Johan Rønningen (tidligere ansvarlig for etablering av opplæringssentre for Rolls Roys Marine) fra Ulsteinvik.
  • Rune Bratseth (tidligere kaptein for Norges fotballandslag, nå programleder i den nye kristne TV-satsingen TVL).
  • Regionkoordinator i NMS-Stavanger, Nils Endre Eikeland er også nylig engasjert i gruppa.

I mai-juni reiste tre av oss på en inspirasjonstur til Madagaskar. Dette fordi vi har valgt å satse på klimasmart jordbruk på Madagaskar som ett av to hovedprosjekt vi vil presentere for næringslivet. Jan Kåre og Knut Johan ble med på denne reisen, med tidligere Madagaskar-misjonær og nåværende seksjonsleder for NMS Øst-Afrika Arild Bakke som reiseleder og tilrettelegger

Opplevelsene var mange, og det var ikke bare jordbruksprosjekter og bønder vi fikk møte. I tillegg til jordbruksprosjektene og jordbruksskolene ble det også besøk på flere teologisk seminar og bibelskoler, døveskolen FOFAMA og andre skoler for barn med spesielle behov.


Matematikkundervisning med punktskriftark og bønner å telle med. FOTO: Øyvind Ulland Eriksen

Det sterkeste inntrykket, fikk vi i møte med barna og historiene på skolen Sejafa i Farafangana. Denne skolen var i utgangspunktet en spesialskole for barn son var svaksynte og blinde og hørselshemmede og døve. Men skolen åpnet også for barn uten spesielle behov og ble en slags omvendt integreringsskole. Skolen ble etter hvert også en trygg havn og et skjulested for barn med albinisme. I området er det en grusom praksis der barn med albinisme blir kidnappet for å ofre øynene deres til åndene. Denne ofringen gjør de fordi de tror det vil gi dem et bedre liv, bedre avlinger eller lykkes med å finne gull. Barna kidnappes og på brutalt vis blir øynene stukket ut for å ofres. Noen av barna dør. Ett av barna vi møtte på skolen var nylig berget fra kidnappere like før øynene ble tatt.


Politi holder vakt 24/7. FOTO: Øyvind Ulland Eriksen

På grunn av den høye risikoen har skolen fått døgnkontinuerlig politivakt, alle dager gjennom hele året. Rektor ved skolen er ei dedikert dame med en tydelig tilstedeværelse, utstråling og varme som var umulig å overse. Barna møtte oss med nysgjerrige blikk, engasjert sang og store smil. Tenk så fantastisk at noen mennesker vier livet sitt til å lete opp, berge og beskytte de aller mest utsatte og sårbare barna! Og dette får vi være en del av.


Bonden får opplæring av prosjektet Mihasoa. FOTO: Arild M. Bakke

Når det gjelder jordbruksprosjekter var vi spesielt interessert i å se nærmere på det helt nye prosjektet Mihasoa. Dette er opplæring i klimasmart jordbruk. Her lærer de nye jordbruksmetoder som de igjen lærer bort til andre som igjen lærer det bort. De kunne fortelle at det i hele 2022 ikke hadde kommet en eneste dråpe regn i området. Det er et ekstremt utsatt tørkeområde, noe som ikke bare medfører dårlige avlinger, men også dårlig helse og hygiene. For å kunne dyrke mat i områder med så lite nedbør er det viktig å dyrke planter som trenger lite vann. Bønner er en slik plante. På åkeren plantet de i tillegg ei rekke med hekkplanter hver tiende meter. Dette for å hindre vinden i å tørke ut jorda. Hekkplanten var også en matplante. De planter også trær for å hindre uttørking og erosjon. Det var flott å se starten av et prosjekt som har potensiale i seg til å bety mye for mange i hele regionen.

Det var ellers flott å se at mye av støtten som kommer fra Norge til jordbruksskolene og andre institusjoner ofte går til å sponse de aller fattigste slik at alle kan få mulighet til et bedre liv og en lysere fremtid. Jeg ble oppriktig glad over de mulighetene vi, sammen med de lokale aktørene, gir til de som trenger det aller mest.

De frivillige som var med på turen fortalte at det var fantastisk å se hvor mye forskjellig og hvor bra det er alt det som NMS er med på. Selv om de hadde hørt mye om NMS og Madagaskar tidligere så var det overraskende og imponerende å se den enorme variasjonen i ulike prosjekter og hvor stort behovet er for mer innsats.

«Tenk at vi er med på så mye flott arbeid som betyr så mye for så mange. Det er jo helt fantastisk å se hva NMS sammen med de lokale partnerne kan få til!»

Og jeg var så hjertens enig. For selv om jeg har jobbet i NMS i tolv år og har fått sett mye av arbeidet både i Mali, Estland og Thailand, blir jeg stadig overrasket og imponert når jeg får se nye prosjekter og møte nye mennesker med et engasjement og en integritet som virkelig utgjør en forskjell.

Nå håper vi næringslivsaktører i Norge også vil få opp øynene for det meningsfulle i å gjøre noe ekstra for og sammen med de som er mest utsatt.

Sammen forandrer vi verden!

Les innlegget →

Studenter med store visjoner

Da jeg i mars besøkte lærerhøyskolen SFM i Fandriana, traff jeg elever som får hjelp gjennom prosjektet "Støtte til fattige elever", og jeg fikk muligheten til å undervise noen av studentene i første-året.

SFM = Sekoly Fanomanana Mpampianatra


Clarisse er leder ved SFM og samarbeider godt med staben ved skolen.

SFM er den lutherske skolen for lærerstudenter som ligger i Fandriana, litt sør for Antsirabe. Elevene kommer fra hele øya. Utdanningen tar to år og studentene utdannes til å bli enten barneskolelærer eller lærere i ungdomsskoler og videregående skoler. Skolen har til sammen 110 elever, litt flere kvinner enn menn. 32 ansatte tar vare på dem. Tabao Clarisse Jean Marie er rektor ved skolen.

Møtet med lærerne og studentene

Jeg traff de fleste av lærerne og ansatte ved SFM og fikk høre om deres ansvar og hilste på hver og en. De gjorde alle sammen et engasjert og svært oppegående inntrykk på meg. Selv om noen av studentene var på praksis ved forskjellige skoler, fikk jeg likevel muligheten til å treffe 19 av 23 studenter som får støtte gjennom NMS-prosjektet «Støtte til fattige elever». På bildet øverst kan dere se studentene sammen med rektoren Clarisse og meg.

Undervisning


Da vi gjennomførte lekene, var alle fullt engasjert og fokusert. Vi lo mye, og elevene vant alltid.

Jeg fikk også muligheten til å undervise noen av studentene i første klasse. Det er en stor hjelp at jeg snakker gassisk, noe som gir meg direkte kontakt med dem. I begynnelsen snakket jeg om den unike naturen på Madagaskar og at den må tas vare på og gis videre til neste generasjon; 80 – 90 % av plantene og 95 % av dyrene er endemiske, det vil si at de finnes kun på Madagaskar. Mange er truet av utryddelse eller er allerede utryddet. En stor fare er blant annet den skadelige tradisjonen med å brenne ned naturen hvert år. Undervisning i miljøvern er en viktig oppgave for alle lærerne.

Jeg snakket også om alternative undervisningsmetoder, som for eksempel å samle frø fra endemiske trær og å lage planteskoler. Eller å dekorere skoleveggene med bilder, et kart over Madagaskar, dyr eller noe lignende.

For å bryte opp de til tider monotone undervisningstimene, lekte jeg leker med studentene og noen av lærerne som jeg tok fra boken «Mihisa 1» av Vakoka Vakiteny, et gassisk barnebokforlag. Jeg valgte flere leker, hvor det ikke var nødvendig med utstyr, og elevene likte det veldig godt. Det var også en blind elev i klassen som kunne delta på samme måte som de andre, noe som var et godt eksempel på inkluderingen, og som gjorde meg svært glad. Jeg håper elevene vil bruke disse lekene når de er lærere. Boka er et godt hjelpemiddel, og ved siden av at lekene er morsomme, gir de også muligheten til å repetere det elevene har lært, for eksempel multiplikasjon.

Studenter med visjoner


Rosa vil starte en luthersk skole når hun er ferdig med utdanningen sin.

Jeg intervjuet sju studenter og vil presentere fire av dem her. Andriamaolisoa Tojonirina Rosa Estelle er 19 år gammel og kommer fra Betafo. Foreldrene er bønder som har seks barn. Bestemoren hennes var lærer, og det er grunnen for at Rosa også vil bli lærer. Hennes eldste bror studerer også ved SFM. Han ble sendt og støttes av den lutherske skolen og skal etter endt utdanning jobbe som lærer i Antsirabe. Rosa har store ambisjoner. Hun har planer om å starte en luthersk skole med hjelp av kirken i Tritiva, hvor det ikke finnes en skole i dag. Hun liker best fransk.


Også Aurelien vil gjerne starte en luthersk skole på hjemplassen sin, på Ambohangibe nord på øya.

Beanjara Aurelien er 23 år gammel og kommer fra nærheten av Sambava nord på Madagaskar. Aurelien har fem søsken. Faren er evangelist og mora jobber på gården. Selv om det er flere skoler rundt hjemplassen hans, vil også han gjerne starte opp en luthersk skole med hjelp av kirken etter endt utdanning. Han liker best engelsk.


Amos snakker godt engelsk og ønsker å formidle kunnskapen sin til andre.

Raharinoronirina Amos Marcel er allerede 28 år gammel. Amos er foreldreløs. Han kommer fra sør, er Androy, og vokste opp hos tanten sin i Fianarantsoa, som er teolog. Hun støtter ham også finansielt mens han går på SFM, men klarer ikke å betale alt. Amos snakker bra engelsk, og planen hans er å bygge opp et senter, hvor han tilbyr engelskundervisning til elever og lærere. Engelsk er nå et vanlig skolefag på Madagaskar, men de fleste lærere, særlig ute på landet, har dårlig kunnskap og kan ikke tilby en god nok undervisning. På senteret hans skal tilbudet være rimeligere enn på de dyre private skolene i de store byene.


Alphine ble sendt av den lutherske skolen fra hjemplassen til Fandriana og skal etter endt studiet tilbake dit.

Den 23 år gamle Toandrovonisoa Alphine kommer fra Vondroso sørøst på Madagaskar. Alphine har tre eldre søsken, faren er lærer og forbildet hennes, mora jobber på gården. Den lutherske skolen sendte henne til Fandriana og støtter henne også finansielt, men det er ikke nok, så hun trenger også litt hjelp fra prosjektet. Etter endt utdanning skal hun dra tilbake til skolen som sendte henne. Hun liker best engelsk.

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp