Eit glimt frå ei anna verd

I denne artikkelen skal eg forklare nærmare om landet Madagaskar, som er nokså ansleis i forhold til biletane du har i hovudet. Det er mange som tar alle Afrikanske land i ein og samme kam, og uansett om landa er i same kontinent kan ulikhetane vera enorme.

Eg er ei 19 år gammal jenta frå Norge som er på utveksling på Madagaskar i 6mnd, og reiser gjennom NMS sitt utvekslingsprogram (Connect) på Hald internasjonale senter. Her har eg opplevd at alle mine tankar og forventingar til landet og Afrika generelt ikkje var som eg hadde trudd elle tv-skjermen har vist. Alt i denne artikkelen er tatt utifrå egne tankar og opplevingar, og absolutt ikkje ein fasit på noko.

 

Solskinnsøya aust for Mosambik, nemleg Madagaskar er ukjent for folk flest. Kanskje du har høyrt om baobab- tre, lemurar eller sett ein av dei mange Madagaskar filmane. Det er så mykje meir enn berre ei øy utanfor Afrika og eit av verdas fattigaste land.

 

Viss du skal samanlikna med Norge er det enorme forskjellar, og nokre av dei er veldig openbare. Som for eksempel så er me nordmenn kjende for vår intimsone og du har vel høyrt at me sitt ein og ein på bussen? I Madagaskar er det absolutt ingenting som heiter personlig mellomrom, viss du tar bussen og det ikkje er fleir seter igjen så deler du enten setet med ein vilt fremd person elles så kan du stå tett oppi folk.

 

Det er kanskje framstilt på internettet og TV at afrikanske land er så fattige og det kjem berre fram alle katastrofane som skjer og det er sant at over gjennomsnittet ikkje har så mykje pengar å forholda seg til, men uansett om dei har så lite er dei nokre av dei lykkelegaste personane i verda. Det er så fint å sjå at uansett om dei har altfor lite mat, pengar og klede så delar dei alltid på det de har, og alle skal få! Det er verkeleg noko me som kjem frå dei vestlige landa kan læra og kan prøva a setja pris på at me har muligheita til å få utdanning, får mat på bordet kvar dag og kan begynna å setja pris på ikkje berre dei store tinga her i livet, men også dei småtinga i kvardagen.

Les innlegget →

Når søppel preger hverdagen

- Folk flest er ikke klar over at deres handlinger kan ha påvirkning på den globale oppvarmingen ellers i verden.

Dette sier Miranto Andriamiarantiana som bor og studerer i Antananarivo, Madagaskars hovedstad. Hun er min kontaktperson dette året. I år studerer jeg på Hald Internasjonale Senter, og bor og jobber på Madagaskar i seks måneder. Det å bo i et annet land har fått meg til å reflektere over ulike ting. Det jeg har lagt spesielt merke til her er hvordan søppel preger hverdagen på en annen måte enn hjemme. Søppel er mer synlig i gatene her, og det fikk meg til å reflektere over og bli mer bevisst på problemstillinger vi står ovenfor både her og i Norge.

Les innlegget →

Psykiatri, omsorg og spiritualitet i en gassisk kontekst

- Det er et større problem at kristne i den vestlige verden benekter muligheten for demonbesettelser enn at vi i vår gassiske kontekst har vanskeligheter med å skille mellom ulike former for psykiske lidelser og besettelser.

Denne spissformuleringen kommer fra doktor Yvonne Andrianasolo (67).  Hun er innvidd hyrde og jobber som lege i omsorgsbyen på Ambohibao i Antananarivo. I en lengre periode bodde hun i Frankrike, og hun er derfor godt kjent med virkelighetsforståelsen i Europa. Hun ble hyrde i vekkelsesbevegelsen, i den såkalte ”fifohazana”, allerede i andre halvdel av 1970-årene, etter en lengre periode med innføring i bibeltekster, troslære, etikk, evangelisering, diakoni, forbønn og eksorsisme.

I løpet av et par formiddagstimer fikk jeg anledning til å stille Yvonne og hennes lege- og hyrdekollega Suzanne Rafaramalala (63) noen utfordrende spørsmål ”med vestlige øyne”. Jeg har lenge vært litt nysgjerrig på hvordan gassiske leger i hyrdebevegelsen ”fifohazana” bygger bro mellom sin medisinske fagkunnskap og tjenesten som innvidde hyrder.

De to kvinnene er vant til å ta del i utdrivelsesritualer, men det lyser mildhet og kjærlighet i deres øyne når vi snakker om deres holdning til okkulte fenomener. Begge har reflektert mye på forholdet mellom psykiske lidelser og såkalte ”besettelser”.

Les innlegget →

Veien mot trygge barnefødsler

På Madagaskar er det vanlig med tradisjonelle jordmødre, men de er uten utdannelse. Pga. dødsraten ved barnefødsler er det kun utdannet helsepersonell som har lov til å delta ved fødsler. Dette skaper praktiske problemer for gravide kvinner på landsbygda som ofte må gå i tre dager for å komme fram til nærmeste helsestasjon. Ingen lett oppgave når man er høygravid og fødselen nærmer seg.

«Dersom vi er med en kvinne som føder på veien, får vi lov å klippe navlestrengen?»

Jeg er på et møte for tradisjonelle jordmødre i Belanitra, en landsby som ligger 6 timer på humpete vei fra Antsirabe. Spørsmålet stilles av en tradisjonell jordmor som nettopp har fått vite at Madagaskar har innført en lov som forbyr tradisjonelle jordmødre å delta på fødsler. Det skal kun være utdannet helsepersonell som deltar. Problemet er at helseposten i Belanitra, som kvinnene da må gå til for å føde, har ansvar for et område på 3000 km2. Det betyr at noen kvinner må gå i tre dager for å komme frem til helseposten. Det betyr også at mange gravide ikke vil rekke frem til helseposten før fødselen starter. Og hva gjør man da? Spørsmålet er derfor helt reelt: Får den tradisjonelle jordmoren som følger den fødende kvinnen til helseposten lov til å klippe navlestrengen dersom fødselen starter på veien, eller vil hun bli straffet? I dette området vil en tradisjonell jordmor som hjelper til ved en fødsel kunne få en bot på 20 000 Ar. Det er en god ukeslønn på landsbygda – dersom man har arbeid.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp