På synoden i Sète i 2025 tok Den forente protestantiske kirke i Frankrike (EPUdF) et nytt og viktig steg i sitt flerårige arbeid med å fornye kirkens forståelse av tjeneste og misjon. Den nye "særskilte tjenesten" ble nå konkretisert som diakonitjeneste– et valg som tydelig understreker kirkens ønske om å være en kirke av vitner, dypt forankret i tjeneste for andre.

Siden 2021 startet EPUdF en prosess kalt «Kirkens misjon og tjenester» (Mission de l’Église et les ministères). Etter ett års arbeid vedtok den nasjonale synoden i 2022 det som kalles «Misjonsdokument for en kirke av vitner» (la Charte pour une Église de témoins), et dokument fullt av mot og håp. Dette dokumentet satte tonen for en kirke som ikke først og fremst eksisterer for seg selv, men for andre. En kirke som ønsker å vitne – i ord og handling – om Guds kjærlighet i verden. Det var et kall til å gjenoppdage misjonen som glede, som fellesskap, og som tjeneste i en verden i endring.

Etter å ha vedtatt hvordan kirken forstår sitt oppdrag i og for denne verden i vår tid, var neste spørsmål: Hvordan skal kirken organisere sine tjenesteordninger for å best imøtekomme dette oppdraget kirken er invitert til å delta i? På synoden i Toulon i 2024, ble det derfor vedtatt at EPUdF skulle åpne opp for flere tjenesteordninger (ministères) enn bare pastor, som har vært tilfellet frem til nå. Dermed vedtok synoden å opprette en såkalt «særskilt tjeneste» (ministère particulier), som kunne være et redskap for menigheter med ulike behov, ressurser og kontekster. Dette skulle være et supplement til den tradisjonelle prestetjenesten – en ny tjenesteform tilpasset en kirke i misjonal bevegelse.

Videre utgjorde vedtakene et betydelig skifte for kirken med tre klare prioriteringer – å leve hele kirkens liv i et misjonalt perspektiv, styrke vitnesbyrdet gjennom nye og tilpassede tjenester, og fornye all opplæring med fokus på vitnetjeneste. Med dette markerer kirken et tydelig brudd med en tidligere tenkning hvor man i stor grad har bygget på at tro og kristen identitet ble videreført naturlig fra én generasjon til den neste innen familien.

Denne nye retningen forutsetter en mer bevisst og aktiv tilnærming til det å være kirke. Det handler ikke lenger bare om å forvalte en arv, men om å gi den videre gjennom levende engasjement, tilstedeværelse og tjeneste i møte med samtiden og lokalsamfunnet.

Men spørsmålet mange stilte seg frem mot synoden i Sète i 2025, var: Hvordan skal dette ministeriet konkret se ut? Skal hver lokal menighet ha mulighet til å definere dette etter egne behov, eller burde heller kirken gi tydeligere rammer for denne tjenesteordningen?

Nå er svaret kommet: Synoden har valgt å konkretisere den særskilte tjenesten som en diakontjeneste. Dette er ikke et lite skritt, men en tydelig teologisk og kirkelig markering. Diakontjenestens innhold ble forstått og definert i lys av kirkens kall til å være et levende vitne – særlig gjennom handling og nærvær.

Hvorfor ble nettopp betegnelsen «diakon» valgt? Synoden uttrykker tydelig at diakoniens tjeneste er nært knyttet til vitnesbyrdet i praksis – til det å tjene andre med evangeliet i hånden og kjærlighet i blikket. Ved å bruke begrepet «diakon», knyttes tjenesten til en kirkelig og teologisk tradisjon som forener diakoni, solidaritet og misjon.

Diakontjenesten defineres som en personlig, vigslet tjeneste i kirkens navn, og ikke bare som en lokal funksjon. Det gjør denne tjenesten til et bindeledd mellom lokal kontekst og hele kirkens kall – en konkretgjøring av EPUdF sitt slagord: «En kirke av vitner» (Une Église de témoins).

Valget av en diakonal forståelse fremfor en mer åpen og lokal definisjon, som opprinnelig ble foreslått, speiler også et ønske om å holde sammen om kirkens enhet, samtidig som man åpner for mangfold og kontekstuell fleksibilitet. Det gir tydelig rammeverk og samtidig nok rom for lokale uttrykk.

Dette er radikalt – ikke i betydningen revolusjonært, men i betydningen å vende tilbake til røttene. For i det å løfte frem diakonen som et synlig vitne, velger kirken å gå til kjernen av evangeliet: å elske Gud og tjene sin neste.

Etter åtte år med Emmanuelle Seyboldt ved roret, har Den Forenente Protestantiske Kirken i Frankrike fått ny kirkepresident. Pastoren og teologen Christian Baccuet ble valgt under synodemøtet i Sète.

Christian Baccuet – Ny Kirkepreseiden for EPUdF

Den Forenente Protestantiske Kirken i Frankrike (Église protestante unie de France, EPUdF) har fått ny kirkepresident. Under kirkens nasjonale synode, som ble avholdt i Sète fra 29. mai til 1. juni 2025, ble Christian Baccuet valgt som president for kirkens nasjonale råd. Han etterfølger Emmanuelle Seyboldt, som etter to perioder i vervet valgte å ikke stille til gjenvalg.

Seyboldt ønsker å vende tilbake til tjeneste som menighetsprest – et valg som er blitt møtt med stor respekt. Seyboldt har vært en høyt verdsatt kirkepresident som gjennom sin tjeneste har bidratt til et tydelig misjonsengasjement i kirken.

Valget av Baccuet ble kunngjort fredag 30. mai, etter at synoden hadde utnevnt det nye nasjonale rådet bestående av tjue medlemmer – både prester og lekfolk, kvinner og menn. Dette rådet leder kirkens arbeid mellom synodene, og presidentvervet er en viktig rolle med ansvar for å representere kirken utad og lede dens strategiske arbeid.

Christian Baccuet er 61 år gammel og bringer med seg solid pastoral erfaring og teologisk dybde. Han har vært prest i over tre tiår og har tjenestegjort i flere menigheter, blant annet i Nevers, Moulins, Le Vésinet og Paris. I tillegg har han vært leder for kirkens kommisjon for tjenester, og han har vært aktiv i kirkens sentrale organer i en årrekke.

Med en doktorgrad i teologi fra 2017, har Baccuet særlig spesialisert seg på økumeniske spørsmål. Hans avhandling tok for seg tjenesteforståelse i dialogen mellom lutherske, reformerte og katolske kirker – et felt han har vært engasjert i gjennom sin deltakelse i den fransk-sveitsiske Dombes-gruppen siden 2006. Han har også tidligere vært president i Fédération protestante de France, paraplyorganisasjonen for de protestantiske kirkene i landet.

Som ny kirkepresident ønsker Baccuet å videreføre kirkens arbeid med satsningen «Mission de l’Église et les ministères» (Kirkens misjon og tjeneste), som har vært en sentral del av EPUdFs strategiske retning siden 2022. Dette initiativet handler om å styrke kirkens misjonsforståelse og fornyelsen av tjenestene – i en tid hvor tradisjonell kirkedeltakelsen utfordres av samfunnsendringer og sekularisering.

Christian Baccuet beskrives av mange som en brobygger, både mellom teologi og praksis, og mellom kirken og samfunnet. Valget av ham markerer en videreføring av det arbeidet Emmanuelle Seyboldt har stått for, samtidig som det gir rom for nye impulser og prioriteringer.

Vi oppfordrer til forbønn for Den Forenente Protestantiske Kirken i Frankrike, for Christian Baccuet og det nye nasjonale rådet – at de må ledes med visdom, frimodighet og ydmykhet i tjenesten for evangeliet.

Er du klar for en sommeropplevelse utenom det vanlige? Fra 25. til 29. juli 2025 samles ungdom fra hele Europa i Sør-Frankrike for å dele tro, fellesskap og livsglede under solen i vakre Dordogne. Bli med på Grand KIFF – en festival som gir mening og minner for livet!

Hva er Grand KIFF?

Le Grand KIFF er mer enn bare en leir – det er en festival og et møtepunkt for ungdom mellom 14 og 20 år, arrangert av Église protestante unie de France (EPUdF). Siden 2009 har Grand KIFF blitt arrangert hvert fjerde år, og nå er det endelig klart for en ny utgave – denne gangen i La Force i Dordogne, omgitt av nydelig fransk landskap og sommerstemning.

Je Respire – Jeg puster

Festivalen varer i fem dager, og gir deg muligheten til å møte hundrevis av andre unge fra Frankrike og Europa, utforske troen, delta i kreative aktiviteter, og finne nye perspektiver på livet. Temaet for 2025 er «Respire, Espère» – Pust, Håp – og tar utgangspunkt i Johannes 20,19–23: «Å puste i håp – å handle med håp i Hans fred».

Hva kan du oppleve?

På Grand KIFF får du fem intense og innholdsrike dager fylt med:

🎵 Konserter, rømningsleker og flashmob!
🧠 Workshops, bibelstudier og refleksjon i små grupper.
⛺ Friluftsliv og teltleir i vakker natur.
🎨 Kreative aktiviteter – dans, kunst, musikk og drama.
🙏 Gudstjenester og åndelig fellesskap.
🧘 Stille stunder for deg som vil finne din vei og vokse i tro.
☕ Chille Zone – et åpent område for avslapning og nye vennskap.

Dette er stedet hvor du kan være deg selv, bli kjent med nye mennesker, og få troen forfrisket i møte med unge fra ulike kulturer og bakgrunner.

Praktisk informasjon

• Dato: 25.–29. juli 2025.
• Sted: La Force, Dordogne, Frankrike.
• Aldersgruppe: 14–20 år.
• Pris: Leiroppholdet dekkes av vår partner EPUdF. NMS organiserer reisen til Frankrike. Det vil komme en egenandel på 3.500,- for reisen.
• Overnatting: I telt (vi får låne telt). Ta med sovepose. Tilrettelegging mulig ved behov.
• Mat: Alle måltider er inkludert.

Hvordan blir jeg med?

Vil du reise sammen med en norsk gruppe? Da melder du deg på via Kristian Mjølsnes. Han organiserer deltakerlisten og vil sende deg mer informasjon om reisen og forberedelsene. Vi ønsker påmelding innen 31.mai. Ta kontakt med Kristian !!

Påmelding: Send mail til Kristian Mjølsnes på kristianm@nms.no.

Alter KIFF

Er du over 18? Da er Alter KIFF noe for deg!

Hvis du er mellom 18 og 35 år og vil være med å skape festivalen, kan du delta på Alter KIFF, som varer fra 18. til 31. juli. Her får du være med i planlegging og gjennomføring, utvikle dine talenter og bidra til fellesskapet. Enten du brenner for organisering, musikk, drama, kommunikasjon – eller bare har lyst til å være med – er du hjertelig velkommen!

Hvorfor Grand KIFF?

For dette er en festival som virkelig setter spor. Her får du være med på noe større enn deg selv – du får puste ut, finne håp, og ta med deg nye impulser hjem. Som Rebekka Bakke, som er NMS Ucrew-er i Paris dette året, og som er med og forbereder til Le Grand KIFF, sier det:

«Gud gir oss en visjon om en verden med fred, kjærlighet og håp. Han ønsker oss velkommen sånn som vi er – akkurat slik som du ønskes velkommen til Grand KIFF.»

I vinduet under kan du se en teaser-video av Le Grand KIFF:

🎉 Dette blir kjempespennende. Kom og bli med!

Les mer på www.legrandkiff.org og følg festivalen på Instagram og Facebook for oppdateringer.

I hjertet av Créteil har en ny coworking-plass åpnet dørene – ikke bare for arbeid, men også for fellesskap og solidaritet. Oikos er mer enn en arbeidsplass, det er et sted for deling, støtte og meningsfulle møter.

I løpet av sommeren 2024 åpnet foreningen Créteil 113, i samarbeid med Den protestantiske kirken i Créteil, et coworking-område med en unik visjon: å kombinere profesjonelt arbeid med sosialt engasjement. Lokalet, som er plassert i en tidligere kirkelig bygning, gir en varm og innbydende atmosfære hvor mennesker fra ulike bakgrunner kan samles for å jobbe, lære og støtte hverandre.

Arbeid med mening

Det åpne kontorlandskapet i Oikos. De har også to kontorer og et konferanserom tilgjengelig.

Oikos skiller seg fra vanlige coworking-områder ved at det setter fellesskap og inkludering i sentrum. Som initiativtaker Stéphane forklarer: «Jeg var litt skeptisk i starten, men stedet er virkelig åpent og innbydende.» Dette er et rom hvor mennesker med ulike historier kan møtes – fra studenter og frilansere til personer i mer sårbare situasjoner.

Coworking-plassen har også et sosialt formål. Prisene er solidariske, og målet er å gjøre arbeidsplassene tilgjengelige for alle. Foreningen har mottatt økonomisk støtte fra NMS for å gjøre dette mulig, og inntektene fra Oikos går tilbake til diakonale prosjekter.

Mer enn bare en arbeidsplass

En av de mest verdifulle aspektene ved Oikos er fellesskapet som oppstår blant brukerne. Mange av dem deltar ikke bare for å jobbe, men også for å bryte isolasjon og bygge nye relasjoner. «Vi tar en kollektiv pause sammen etter 50 minutters konsentrasjon, og vi har blitt en ekte gruppe,» forteller en av brukerne.

Dette er også en plattform for utveksling av ferdigheter og støtte. I tillegg til arbeidsstasjoner finnes det private kontorer og et møterom, noe som gjør det til et fleksibelt alternativ for ulike behov.

Engasjement og tro i praksis

Oikos er ikke bare en del av et profesjonelt nettverk, men også en forlengelse av kirkens sosiale arbeid. Menighetsmedlemmer engasjerer seg aktivt i prosjektet, og stedet fungerer som en bro mellom kirken og lokalsamfunnet. «Dette er en måte å være kirke i hverdagen på,» forklarer en av de involverte.

Med en visjon om å kombinere arbeid, solidaritet og tro, er Oikos et inspirerende eksempel på hvordan coworking kan være mer enn bare et sted å jobbe – det kan også være et hjem for fellesskap, deling og støtte.