Mission Jeunesse (MiJi) i Paris arrangerte sin første leir dedikert til produksjon av lovsangsmusikk i Champagne denne våren, hvor femten unge voksne samlet seg for å skape og spille inn nye lovsanger.

Denne våren ble ungdomsarbeidet MiJi sin første leir for produksjon av lovsangsmusikk avholdt i Champagne. Mission Jeunesse er et ungdomsarbeid startet av NMS misjonærer for flere år siden, hvor ungdommer, studenter og unge voksne samles til arrangementer, leirer og kristent fellesskap. MiJi har blitt kjent i kristne kretser for sitt engasjement for lovsang og musikk, og har tidligere gjennomført både gospelkonserter og leirer for å lære ulike instrumenter, sang, dans eller drama. Dette er imidlertid første gang MiJi produserer musikk, og da selvfølgelig lovsang.

Ved hjelp av den kjente lovsangsartisten Daniel Calange bak gruppen «Souffle Nouveau» (Ny pust), fikk femten unge voksne med bakgrunn i musikk og lovsang muligheten til å bli med på leiren «WORKSHIP», som står for «lovsangs-workshop». Blant deltakerne var jeg (Silje Løvdal, innholdsprodusent i NMSU og tidligere ettåring/UCREW i Paris), og fire norske unge voksne som driver med musikk profesjonelt; Siv Aurlund, Inga-Mei Stenbekk, Hanna Pettersen og Oda Kristine Steinkopf. De fire deltakerne er alle aktive i NMSU sitt arbeid som lovsangsledere på konfirmantleirer, og fikk dermed muligheten til å dra til Paris gjennom NMSU sitt utvekslingsprogram «UTEAM». Jeg var så heldig å være reiseleder og vise dem MiJi og arbeidet jeg selv jobbet med gjennom UCREW.

Helgen i Champagne besto av tre intense dager med skriving, komponering og innspilling av to lovsanger – én per gruppe. Vi fikk utfordret oss musikalsk, men også spirituelt. Pastor Isabelle ga god undervisning om lovsang, og Daniel delte sine erfaringer som lovsangsartist. Gjennom denne turen har vi også lært mer om kulturer, språk, misjon og den globale kirken! For et privilegium det er å få knytte så sterke bånd og få så gode venner på tvers av landegrenser.

I juni kom også ungdomslederne fra Mission Jeunesse på UTEAM til Followme-konferansen i Lyngdal! Mer om det i neste bloggartikkel.

I år feiret AFOM sitt 30-årsjubileum med en stor misjonskonferanse i Paris, der deltakerne fra ulike kirkesamfunn diskuterte hvordan språk og begreper innen missiologi påvirker vår forståelse av misjon. Blant de inviterte var professor emeritus Kjell Nordstokke, som la vekt på betydningen av diakoni og "conviviality" i dagens kirkelige arbeid.

Professor Emeritus Kjell Nordstokke fra VID Vitenskaplige Høgskole

AFOM (Association Francophone Œcuménique de Missiologie) er en organisasjon som fremmer kristen missiologi fra et fransk-språklig, økumenisk og interkulturelt perspektiv. Organisasjonen tilbyr omfattende missiologisk opplæring på ulike nivåer, fra universitet til kirke, og jobber aktivt med å formidle forskningsfunn og innsikter. AFOM prioriterer samarbeid ved å samle forskere, lærere og formidlere av missiologi, og tilrettelegger for utveksling av misjonserfaringer og refleksjoner. Målet er å bygge forbindelser med andre organisasjoner med lignende mål og fremme en helhetlig tilnærming til kristen missiologi.

I år feiret AFOM sitt 30-årsjubileum og organiserte i den anledning en stor misjonskonferanse i Paris med bred internasjonal deltakelse fra både den ortodokse kirke, den katolske kirke og et bredt spekter av protestantiske kirker, både fra inn- og utland. Temaet på konferansen var hvordan ord og begreper endrer seg innen missiologien, og hvordan dette påvirker vår forståelse av misjon. For ti år siden utgav AFOM en ordbok med 100 misjonsbegreper, og etter bare 10 år har betydningen og bruken av flere av disse begrepene endret seg, noe som igjen påvirker diskursen omkring misjon.

Konferansen hadde også invitert professor emeritus Kjell Nordstokke til å holde et innlegg om diakoni-begrepet og hvordan dette kan være nyttig for å beskrive mye av det kirken er og hva kirken er kalt til å gjøre. Av de kirkene NMS jobber med i Europa, er EPUdF en av de som har et særdeles bevisst og aktivt forhold til diakoni. Men som akademisk fag er diakoni ikke like tilstedeværende. Ordboken som AFOM utgav for ti år siden inneholder for eksempel ikke begrepet «diakoni».

Å bidra til å øke bevisstheten om diakoniens rolle også innen den akademiske diskursen er derfor også et viktig bidrag fra NMS. Nordstokke nevnte også «conviviality» som et nyttig begrep for diakonien i en europeisk kontekst. Dette konseptet, som NMS har kalt «kunsten å leve sammen», er hentet fra LWF sitt diakonale program for Europa og er et av tre fokusområder i NMS’ arbeid i Europa.

AFOM 2024 hvor Torstein Try fra Ansgar Høyskolen i Kristiansand også deltok

Å få støtte fra en teologisk kapasitet som Nordstokke til å introdusere både begrepet diakoni og konseptet «conviviality» i den akademiske diskursen i Frankrike, er et viktig steg. Vi i NMS ser derfor med spenning frem til hvordan vi kan bidra til å fortsatt øke bevisstheten og utviklingen av diakoniens rolle innen missiologien også i en fransk kontekst.

Når en liten, tradisjonell, luthersk-reformert kirke i Frankrike tar store steg for å fremme sin misjonale identitet og sitt misjonale engasjement på alle nivåer i kirken, kan man bare bli rørt og imponert over frimodigheten og motet.

Midt i et Europa der man kan få inntrykk av at tendensen for tradisjonelle kirker preges av nedgang i medlemstall, valgte den nasjonale Synoden i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike (EPUdF) å ta noen modige steg. I stedet for å la seg overvelde av mismot på grunn av nedgangen i statistikkene, som også er en realitet i EPUdF, så valgte Synoden å legge vekt på vitnesbyrdet og tjeneste gjennom ord og handling som kirkens viktigste oppdrag i verden og for verden. Dette er et skritt kirken tar i tro, og det gir håp.

I 2021 startet kirken et arbeid som de kalte «Misjon og tjeneste». Målet med arbeidet var å styrke kirkens misjonale identitet gjennom en klargjøring av kirkens misjonsoppdrag. Og som en konsekvens, også rigge kirken for å kunne gå frimodig gå inn i dette misjonsoppdraget – å være vitner for evangeliet i vår samtid.

Kirken satte derfor ned en arbeidsgruppe på fem medlemmer, hvor blant annet NMS, gjennom seksjonsleder for Europa & Brasil, ble invitert med inn i arbeidet. Den første etappen handlet om å vedta et misjonsdokument som kirken kunne samle seg rundt. Dette misjonsdokumentet ble vedtatt av den nasjonale Synoden i Mazamet i mai 2022.

Deretter fulgte oppfølgingsspørsmålet: Hvordan kan kirken, både som helhet og som store og små menigheter, styrke sin misjonale identitet for å dermed frimodig leve ut sitt misjonale oppdrag akkurat der den enkelte menigheten befinner seg og med akkurat de ressursene og talentene de besitter? Målet for den nasjonale Synoden i 2024 i Toulon var derfor trefoldig:

1. vedta tiltak som både styrker og oppmuntrer den misjonale identiteten,
2. gjøre kirkestrukturen mer fleksibel slik at den enkelte menighet, stor eller liten, har større forutsetninger for å gå inn i misjonsoppdraget med de ressursene og talentene de har. Forslaget var derfor å åpne opp for andre vigslede tjenester enn bare pastor, for å dermed legge bedre til rette for den enkelte menighet å ta i bruk sine ressurser og muligheter de besitter lokalt til å være vitner for evangeliet,
3. styrke den kirkelige opplæringen med et bevisst fokus på misjon på alle nivåer i kirken.

Det var stor spenning knyttet til årets vedtak, for det å bestemme at kirken skal åpne opp for nye vigslede tjenester, samtidig som den lokale menigheten får bestemme

Synode delegater Foto Daniel Cassou

hva disse skal innebære i praksis, må sies å være et modig steg for kirken. Hos noen kan denne tjenesten være en diakon, hos andre en evangelist, hos andre igjen en ungdomsarbeider osv. Det som skal være styrende, er den lokale menighetens talenter og muligheter for å styrke sitt misjonsoppdrag i det å være vitner for evangeliet akkurat der de befinner seg.

Så selv om det ble lange nattetimer for det nasjonale rapportørteamet for å inkludere alle forslag og tilbakemeldinger fra synoden, var det rørende å oppleve en samlet synode som stemte gjennom vedtakene med overveldende flertall.

Dette må sies å være et modig steg for kirken. Men avstemningen vitner mest om en vilje og mobilisering for endring. Det vitner også om tillit til at Gud vil gå med i endringene, og at til og med en relativt liten kirke har sin plass og sitt kall til å være en modig og frimodig kirke av vitner for evangeliet.

Dette vedtaket tenner en gnist av håp og forventning og jeg er både takknemlig og stolt over å ha fått deltatt i denne prosessen.

I april samlet NMS over hundre deltakere på en nettverkssamling i Tallinn. Her fikk vi blant annet innsikt i hvordan «Use Your Talents» (UYT) også kan være en ressurs for den lokale kirken og menigheten i en europeisk kontekst.

Pastor Volafeno Anna Mangel fra EPUdF, Frankrike

UYT er en tilnærming som NMS har implementert i mange av våre prosjekter i Afrika og Asia. Men det store spørsmålet som vi har strevd litt med er hvordan UYT kan være et nyttig verktøy også for lokale menigheter her hos oss i nord. Dette var spørsmålet som pastor Volafeno fra den franske protestantiske kirken ønsket å utforske nærmere, og som hun ga oss noen innledende refleksjoner på i Tallinn. Vi har derfor sendt Volafeno noen oppfølgingsspørsmål for å få litt inspirasjon til hvordan UYT kan være til nytte også for oss i en europeisk kontekst.

Før vi starter, fortell oss litt om deg selv.

– Mitt navn er Volafeno Anna Mangel. Jeg er pastor i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike. Dette er er en luthersk-reformert kirke. Jeg er ansvarlig for sognet South Finistère (Quimper og Léchiagat), i Bretagne på vestkysten av Frankrike. Før jeg ble pastor, underviste jeg på både barneskole og senere på universitet og var deretter leder på et aldershjem og et sykehus. Jeg har teologisk, litterær, juridisk og økonomisk utdanning. For meg er prestetjeneste erkjennelsen av å kunne kombinere min tro og min yrkeskarriere.

Du har skrevet en forskningsoppgave i praktisk teologi om Use Your Talents (UYT). Hvorfor valgte du UYT som tema?

– Fra da jeg begynte på studiene i teologi var jeg fascinert av misjon. Jeg er litt usikker på om bakgrunnen for dette var for å bedre forstå sammenhengen mellom kristendom og kolonisering på Madagaskar, da jeg er av gassisk opprinnelse, eller er det fordi jeg er overbevist om at troen på Guds kjærlighet møter menneskets behov i dag? Kanskje begge deler samtidig. Fra et pastoralt perspektiv var jeg derfor på utkikk etter en misjonsmetode og tankegang som ville tillate meg å utvikle kirken. Og en dag da jeg deltok på et seminar i et økumenisk misjonsforum kalt AFOM (Association Francophone Ecuménique de Missiologie), hørte jeg Sandra Bischler fra NMS snakke om Use Your Talents. Da sa til meg selv at jeg hadde funnet det jeg søkte. Og for å bedre forstå erfaringene med UYT, valgte jeg derfor dette som tema for min forskning.

I NMS ble UYT utviklet på Madagaskar og senere i andre afrikanske og asiatiske land. Men konteksten til Den europeiske kirken er svært forskjellig fra den i disse landene. Hvorfor tror du UYT kan være et nyttig verktøy/tilnærming å ta i bruk også for tradisjonelle europeiske menigheter?

– Faktisk ble UYT utviklet på Madagaskar og deretter implementert i andre land i Afrika og Asia med formål om samfunnsutvikling, innenfor et perspektiv av helhetlig evangelisering, i tråd med misjonstradisjonen til NMS. Guds kjærlighet blir manifestert når menneskers sosioøkonomiske velvære likestilles med deres åndelige velvære. Dette kan for eksempel skje gjennom etableringen av et felles gårdsbruk drevet av medlemmer av menigheten for å møte de grunnleggende behovene til medlemmene.

– I utgangspunktet kan vi tenke at tradisjonelle europeiske menigheter ikke lenger anser kirken som en leverandør av sosioøkonomisk velvære på individnivå da det i dag ansees som statens rolle å gi sosial beskyttelse. Holdningen er ofte at det er kun de mest trengende som skal få hjelp av diakoni.

– Med en slik holdningen registrerer jeg to ting:

– Det første aspektet er det jeg beskriver som «selv-sekularisering»: Våre kirker begrenser seg til å være forsørgere kun av åndelige goder. Sekularisering og sekularisme, til og med den franske sekularismen, som er faktorer utenfor kirken, utgjør bare en del av problemet med nedgangen i den sosiale betydningen til historiske tradisjonelle menigheter. Dette er også noe kirken selv bidrar til gjennom en slik begrensning.

– For det andre gir begrepet diakoni og kampen mot fattigdom i våre menigheter en assosiasjon til hvordan man forstod bistand til fattige på 1800-tallet. Omsorgsmottakeren er forskjellig fra omsorgsgiveren, de er verken likeverdige eller partnere.

– Et av bidragene til UYT, utviklet i menigheter der medlemmene og samfunnet selv sliter økonomisk, er å fokusere på verdsetting, styrking og myndiggjøring av hver enkelt persons handlingskraft i fellesskapet, basert på deres talenter. Dette representerer, etter min mening, de gode nyhetene i Jesu Kristi lære: et hvert menneske, skapt i Guds bilde, kan, takket være Jesu Kristi verk, stå oppreist foran Gud i sitt liv. Dette er det individuelle bidraget til UYT.

– På det kollektive nivået, ved å skape et lærende fellesskap i menigheten, styrker UYT fellesskapet, og gir det en kollektiv handlekraft som er mye mer enn summen av den individuelle handlingen til hvert medlem. Denne kollektive handlekraften, takket være partnerskap med andre foreninger og institusjoner, lar medlemmer og ikke-medlemmer av menigheten se Kirken som sosial kapital.

– Et konkret eksempel kan være når en menighet med en stor sal og mulighet for å sette opp teaterforestillinger låner denne til en skole. Dette vil bidra til å etablere relasjoner. Som en gjensidig gest kan skolebarna lage gratulasjonskort til de eldre i menigheten. Dette oppdraget kan sees som en del av Guds tjeneste i verden. Disse partnerskapene og relasjonene, gjennom ekstern kartlegging av ressurser, gjør at menigheten kan tilføre verdi til lokalsamfunnet der den er lokalisert.

– En annen fordel med UYT for tradisjonelle europeiske menigheter er å fremme eller styrke nettverksbygging i den lokale menigheten. Kirken er mer enn et sted hvor vi samles for å be og høre ordet; det er et sted for fellesskap, hvor vi sammen lærer å leve i og for Guds rike. Det er i dette kirkelige fellesskapet, familiens hus for Guds barn, at livet virkelig utfolder seg.

Hva er dine fremtidsplaner for UYT?

– I løpet av min masterforskning fremmet jeg en konseptualisering av UYT; en omskriving av UYT som kan brukes i Europa. Nå, som en del av min doktorgradsforskning i praktisk teologi, ønsker jeg å utforske hvordan denne tilnærmingen til kirkeutvikling kan tilpasses og utvikles i ulike europeiske kontekster. Er den egnet for tradisjonelle europeiske menigheter? Er metoden tilstrekkelig fleksibel til å kunne tilpasses forskjellige settinger? Med andre ord, jeg tar sikte på å fullføre den siste delen av metodikken innenfor praktisk teologi, som innebærer å verifisere de påstandene som er fremsatt.

Hvis det er norske menigheter som ønsker å teste ut UYT i praksis, og utveksle erfaringer med pastor Volafeno, så ta gjerne kontakt med NMS.