Tilbake til nms.no Frankrikeblogg
Meny
Foto: Kristian Mjølsneset Last ned

Sommeren i vakre Provence gir rom for Gud

Området rundt Lourmarin kirken hvor NMS støtter et re-plantingsprosjekt, er et yndet feriested midt i Provence. Fraflyttede landsbyer hvor husene er omgjort til feriehus og som ofte står tomme resten av året, forandres til livlige småsteder hvor turistene sitter ute på de små lokale restaurantene på torget og nyter sommervarmen og sommerfreden. Og mange av turistene elsker å gå i den vakre Provence naturen, og flere tar veien forbi den lille vakre kirken i Lourmarin. Så i stedet for å ha sommerstengt, så har Lourmarin menigheten tenkt at dette er en mulighet å nå ut til mange av de forbipasserende. Og mange benyttet seg av den muligheten.

Om sommeren, hvor mange ofte tar sommerferie fra gudstjeneste, har vi i Lourmarin hatt søndagsgudstjeneste hele sommeren. Det å ta seg tid til å samles rundt Guds ord også midt i sommervarmen, gir mening og perspektiver til hele livet vårt; både personlig og som fellesskap. Og dette er anledningen til å si en enorm TAKK til alle de som har sørget for en varm mottakelse, åpenhet, servering, liturgi og forkynnelse i gudstjenestene våre i sommer. Men også en stor takk til de som gjennom sitt nærvær har gjort det mulig å gi liv til dette viktige fellesskapet

Kunstner Isabelle Tourini sammen med misjonspastor Stephen Backman

Kunstner Isabelle Tourini sammen med misjonspastor Stephen Backman

Men for at kirken skal være åpen for alle så har vi i Lourmarin menighet ikke nøyd oss ​​med bare disse søndagsmøtene for våre faste kirkegjengere. Vi valgte derfor å også holde kirken åpen to dager  i uken hvor vi kunne ønske alle som kom forbi velkommen ved å tilby en velkomst og et rom for stillhet med skriftlige bønner tilgjengelig. Vi organiserte også to utstillinger som kunne inspirere tanken til de som var innom. Den første utstillingen med tittelen «Verden som en hage», inviterte oss til å reflektere over vår holdning til verden; en vakker hage som for ofte er blitt neglisjert, overutnyttet og forurenset … men som forblir og må bli igjen, kilde til liv, og fremtid! Vår verden er nemlig en hage så vakker at Gud steg selv ned for å vandre i den, og han har aldri sluttet siden den første dagen å fylle den med sitt nærvær. I den andre utsillingen stilte vi ut bilder av Isabelle TURINI. Dette var bilder av Lormarin sitt nærmiljø (interiør, eksteriør, bygninger, landskap, etc.) tatt ved daggry; på timen når livet våkner. Dette «håpets blikk» uttrykt i bilder, ble ledsaget av bibelvers og ord som på en variert måte inviterer til håp. TAKK til Isabelle og alle dere andre som bidro til åpningen, velkomsten, … for å lytte og vitne om vårt håp ved denne anledningen!

GUdstjeneste i Lourmarin

GUdstjeneste i Lourmarin

7.juli hadde vi også den store gleden av å åpne vår andre festival kalt «Ordenes kunst». Festivalen ble åpnet med et forrykende fyrverkeri. Festivalen som varte i ti dager uttrykte vårt perspektiv på åpenhet, dialog, oppmerksomhet til den andre og til verden. Vi organiserte konferanser, seminarer, debatter, utsillinger, feiringer, show ved kirken, men også på Lourmarin-slottet og La Fruitière Numérique, et internettsenter som organiserer mange events for lokalsamfunnet, spesielt for de unge. Temaet «Vennlig håp» samlet et mangfoldig av ulike mennesker, og mange uttrykte stor takknemlighet over festivalen og dens tema.

Vi i menigheten Lourmarin har bestemt at denne sommeren i Lourmarin ikke skal forbli en parentes eller en begivenhet ved siden av vår vanlige aktivitet, men det som vi startet i sommer skal bli er en kontinuerlig og gledelig holdning, som vi må forlenge inn i vårt daglige arbeid i menigheten. Hvor gleden ved å ta imot, møte og gå i åpen dialog, er jordsmonn i samfunnet vårt hvor Guds rike kan vokse! Guds kjærlighet til verden er en god nyhet!

Les innlegget →

Streamer for kirken; en ny tjeneste

På grunn av nedstegninger og restriksjonene i 2020 – 2021 som følge av Covid 19-pandemien, har mange kirker begynt å streame (kringkaste) gudstjenester i sosiale medier. Dette er også tilfellet med vår menighet i Créteil, som har fortsatt å streame gudstjenester som feires i kirken live på YouTube siden pandemiens begynnelse. Og for å få dette til på en god måte har vi opprettet en ny tjeneste i menigheten; Streamere for kirken.

Gudstjeneste-sendingene våre på YouTube følges jevnlig av noen få dusin personer på nett, og ses i reprise mer enn 120 ganger i gjennomsnitt den påfølgende uken. Det er et beskjedent antall, men veldig oppmuntrende for et samfunn som vårt. OG dette viser at tiltross for delvis nedstegning så når vi fortsatt ut til mange.

William og hans storebror Mathieu er en del av Tech Team'etheiu

William og hans storebror Mathieu er en del av Tech Team’eth

I menigheten vår så utføres denne oppgaven av et team vi har kalt Tech Team. Teamet har 10 medlemmer som bytter på å styre teknikken hver søndag. De er stort sett unge mennesker som kan teknikk. De setter av sin tid og bruker sine talenter til tjeneste for menigheten og våre medlemmer og seere.

Men dette teamet ble ikke etablert over natten. Det tok flere måneder å oppnå dette resultatet. Faktisk, før jeg, som ansvarlig pastor og initiativtaker, kunne gi de den nødvendige opplæringen, så måtte jeg selv bruke utallige timer på internett for å lære meg hvordan strømme-programvaren fungerer og selv mestre de ulike teknikkene for å sikre god kvalitet på steamingen. Jeg gjorde først mye research for å finne det beste utstyret for pengene. Etter det skrev jeg en veldig enkel brukermanual, som gjorde det enkelt for nye å lære hvordan steaming-verktøyet fungerer.

Nå er det Teach Teamet selv som gir opplæring videre til nye medlemmer da de mestrer formidlingsverktøyene bedre enn noen. De oppfordrer også andre ungdommer til å bli med i teamet. Dette er en helt konkret anvendelse av Use Your Talent («Bruk talentene dine») i menighetsarbeidet vårt.

Takket være engasjementet og lojaliteten til medlemmene av Tech Teamet, er fellesskapet til Créteil aktivt tilstede på YouTube for kunngjøringen av Jesu Kristi evangelium. Slik sett utøver disse ungdommene en ekte tjeneste, en ny tjeneste: «Streamer» for Kirken.

Les innlegget →

My year in England

On September 5, 2018, I boarded a plane to the north of England, filled with conflicting feelings. On one side, the fear of the unknown, the stress and "what if it goes wrong? " together with the sadness of leaving my loved ones, and on the other the excitement, the joy and the desire to discover this new life.

Before leaving for England, I spent two weeks in Norway, in Mandal, at a center with other young people who were part of the same program as me: Ucrew. And what is Ucrew ? Ucrew is a program proposed by NMS (Norwegian Mission Society) that sends young people across Europe: Estonia (Tallinn), France (Lyon / Nîmes), Spain (Barcelona) and of course England. After these 15 days together, we were able to bond and reassure each other concerning mutual fears and uncertainties.

Lake district Cumbria

Lake district Cumbria

There were 6 of us in the Cumbria region: 3 in the south in different villages and 3 in the north, in Carlisle, the city where I spent the last 10 months. We all worked for one parish or several, each with different tasks depending on the needs of the placements. For my part, I was part of St. James Church, where I helped to set up certain activities with children / families, but mostly I worked  in a community café (Cornerstone) and a second-hand shop (OpShop) belonging to the church. The main purpose of this café is to be able to form a united community and helping those in need to move forward in life, and sometimes closer to God.

The products in the OpShop are cheap, and even with the possibility of having things for free through the system of «suspended coffee / cake». There is a food bank available for people who can not afford to get enough food and the atmosphere is always warm. Events such as movie nights, games, prayer, karaoke are regularly organized to spend good times with friends and family. The concept of second-hand stores, extremely popular in the UK, is actually very simple: instead of throwing away old things, they are given to the store, which sells them for little money, thus avoiding waste. Almost new clothes or unused dishes can help people in financial difficulty. The majority of the profits go to the church or provide for free coffee.

During the stay in Norway, we were shown a graph with a curve representing how our general feelings, our mood and «happiness» would look like during the year, and the explanation we were given was fairly accurate and consistent with my experience.

Curve showing how our mood would look like during the year.

The first part of the curve represents the arrival in a new country. In the beginning we see things  through the eyes of the tourists, where everything is new, people are welcoming, it feels like being on a small cloud. It was at this moment I realized the autonomy, the freedom that I had. Then comes the end of autumn and the beginning of winter. The weather becomes grayer, darker, the temperature drops, and the routine settles. It is at this moment when everything is at the hardest. This is when we start realize that it is not only in the beginning there are obstacles, fears to overcome and that we miss our loved ones. Speaking another language is also very tiring, especially since I lived only with people who do not speak my native language, French. And despite a fairly fine cultural barrier, you end up feeling alien and different and you can easily feel apart.

Ucrew on infield gathering in London

Ucrew on infield gathering in London

However, I was fortunate to be surrounded by very caring people, connected or not to NMS, who helped me through this period, which lasted for me until the end of January. Fortunately, I was able to go back home for Christmas to see my family and my friends, followed by 4 days in London with all the Ucrewers. Sharing your experience with people who are in the same situation actually helps a lot. It helps you to put things into perspective and reassure yourself. After a few months, happy moments, more difficult moments, incredible encounters, habits are taken, places and people become familiar and life gets easier. Whence the rise of the curve!

One of my favorite things during the year was the ability to travel. I had the opportunity to visit several places in the United Kingdom: Newcastle, London, Manchester, Liverpool, Glasgow, Edinburgh, and especially the Lake District, which is simply magical.

Nevertheless, the best moments were those shared with the other girls in the program. We all lived quite close to each other, and every two months we met for training days, to share our feelings, to learn more about our faith and our way of managing work and life in general. We also often met up when we had days off.

At the end of June, as the year drew to a close, we all went to Barcelona for a week of debriefing where we once again shared our experiences, but also laughter and relaxation. This was the perfect way to close this exchange year.

Thanks to this year, I have discovered new perspectives about my faith and the world around me. I am so grateful to all the people who made this possible, to NMS leaders who have been very present and attentive to any problems, but especially to God. One thing that must be kept in mind during times of doubt is to be able to let go. Everything cannot be perfect, but everything can be beautiful if you decide to take life on the right side. It is when you decide to do exactly that, that everything suddenly seems easier.

Ucrew on debriefing in Barcelona

Ucrew on debriefing in Barcelona

 

Les innlegget →

Mission Jeepp

Sammen med de andre Ucrew-erne i Frankrike fikk jeg besøke NMS sitt prosjekt i Lyon, der de brasilianske misjonærene Mariana og Mateus blant annet har startet opp et studentprosjekt kalt «Misson Jeepp».

Allerede den første uken her i Frankrike var jeg så heldig å bli invitert til åpningen av «Misson Jeepp», og til tross for språkbarrierer var det veldig gøy å få være med på oppstarten av et slikt prosjekt. «Misson Jeepp» er kort fortalt et lavterskeltilbud for studenter og unge voksne, som samles hver mandag for å dele et måltid og tanker om tro.

Under åpningen tilbake i september var vi alle spente på hvordan dette prosjektet ville bli mottatt, og det var gøy å komme tilbake nå i mars og se at prosjektet har blitt mer enn vellykka. Mariana og Mateus har virkelig lagt ned mye tid, krefter og ressurser i prosjektet som nå ønsker over tjue ungdommer velkommen hver mandagskveld.

Mariana underviser ungdommen under samlingen i Mission Jeepp

Mariana underviser ungdommen under samlingen i Mission Jeepp. Foto: Julie Horpestad

Ved hjelp av Rodolfo og Lucas det brasilianske Ucrew-teamet i Lyon, dekker og pynter de bordene, serverer mat, ønsker velkommen, synger lovsang og ikke minst har gode samtaler i grupper der alle kan delta i diskusjonen. Vi fikk være med på den siste delen av et Alpha-kurs, og i gruppen snakket vi om ulike utfordringer når det kommer til å dele sin tro med andre ikke-troende. Spesielt her i Frankrike hvor det å snakke om tro, offentlig, er tabu. Jeg ble fortalt at man for eksempel ikke kan fortelle hva man tror på hvis man arbeider for Staten, da man i verste fall kan miste jobben. Det synes jeg er veldig spennende, spesielt i et vestlig land der ytringsfriheten er grunnleggende.

Vi delte erfaringer vi har gjort oss i møte med andre, og jeg fortalte hvordan jeg opplevde det å komme til et så sekulært samfunn som «misjonær». Mine opplevelser har nemlig vært annerledes enn det som ble delt en mandagskveld i Lyon. Jeg føler meg så godt tatt imot, og i møte med andre når jeg forteller at jeg jobber i den protestantiske kirken får jeg bare positiv respons, og veldig mange er interessert i å høre hva jeg driver med.

Mot slutten av oppholdet i Lyon fikk vi snakket med Mariana og Mateus om hvordan det er å drive et ungdomsarbeid i Frankrike, og noen gode tips til hva som er lurt å huske på. Et veldig hyggelig besøk gikk mot en slutt, men jeg sitter igjen med så mange nye minner og spennende historier, og var klar for å starte opp vårt eget ungdomsprosjekt, «Light Up» i Nîmes.

 

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp