Generalforsamling i NMS France

For at NMS skal kunne jobbe i Frankrike har man måttet opprette en organisasjon, eller en «association», som man sier på fransk, som vi har kalt Agence NMS France. På mandag var det tid for den årlige lovpålagte generalforsamlingen i Agence NMS France, som ble avholdt hjemme hos organisasjonens president, Caroline Bretones. Fra venstre Mary Rakotovao, Jean-Claude Dibundu, Mateus Pereira, Rafi Rakotovao, Caroline Bretones og Elin Oveland

Den franske loven omkring frivillige og religiøse organisasjoner er ikke nødvendigvis så streng, men den er uhyre detaljert, og kan derfor være noe kronglete å orientere seg i. Men takket være erfarne NMS misjonærer som Mary og Rafi Rakotovao, og ikke minst med hjelp fra deres datter, Laura, så har Agence NMS France alt på stell. Og en gang i året samles man til Generalforsamling, innkalt av presidenten i organisasjonen Caroline Bretones, som stiller opp for NMS France på frivillig basis i tillegg til alle pastor-oppgavene hun har i menigheten Le Marais. Elin Oveland tar også turen fra Norge for å delta og bidra inn i diskusjonene omkring NMS sitt arbeid i Frankrike og for å være med på å godkjenne både budsjetter og regnskap fra året før. Jean Claude Dibundu har jobbet i NMS-støttede prosjekter i Paris-regionen i mer enn 30 år, og skal gå av med pensjon i slutten av desember dette året, men vil fortsette å ha et stort hjerte både for misjon og NMS sitt engasjement i Frankrike. Og ekstra flott var det dette året å ha med våre to nye brasilianske misjonærer som jobber blant studenter i Lyon: Mariana Erhardt og Mateus Pereira.

Budsjetter og regnskap ble godkjent, alle delte både fra sitt daglige arbeid og NMS sitt arbeid, og våre misjonærer og vår partnerkirke i Frankrike ble alle lagt fram for Gud i bønn.  En stor takk til alle som deltok.

Les innlegget →

Når kirka metter mer enn 5000

Babel Café i Montpellier ble startet av en lokal menighet i 2012, da kirka ble klar over at der ikke var noe mat-tilbud for vanskeligstilte i byen på søndager. Mer enn 6500 måltider deles ut i året, mellom 2-300 personer er innom hver søndag, og man regner med at det legges ned oppimot 2800 timer i frivillig arbeid i året.

Lørdag ettermiddag sendte jeg en sms til en studievenninne som hadde snakket så varmt om menigheten hun gikk i, og siden gutta var på konfirmasjonsleir så tenkte jeg at jeg kunne benytte denne søndagen til å besøke denne kirka som ligger litt utenfor Montpellier. «Jeg skal ikke i kirka denne søndagen. Siden det er skoleferie denne uka så mangler de frivillige på Babel Café og jeg har lovt å hjelpe til. Du vil ikke hjelpe til, du også da?» fikk jeg til svar. Det var kanskje like greit at jeg svarte ja før jeg fikk vite at jeg skulle møte opp før klokka syv på søndag morgen.

Der finnes en sosial organisasjon i byen, finansiert av EU-midler, som deler ut mat til trengende mandag til fredag. For å få benytte seg av dette tilbudet må en være registrert etter visse kriterier. Men da det ikke fantes noe tilsvarende tilbud i helgene, tok denne menigheten affære og opprettet Babels Café; åpen hver søndag året rundt, uansett om det er jul eller påske. Driften baserer seg på frivillig arbeid og innsamlede midler fra kirka, men de frivillige er både kirkefolk og andre. Babels Café har også registret seg som en sosial organisasjon, for å dermed få rett til å kjøpe billig mat fra Matbanken.

I Frankrike er der en lov om at det er forbudt for butikker å kaste mat. Hver fredag kjører derfor Matbanken rundt og henter inn mat som er nær utløpsdato. Organisasjoner som er medlemmer av Matbanken kan bestille mat her mot et lite bidrag som dekker levering av varene i kjølevogn og frysebiler. Så i prinsippet får medlemsorganisasjonene maten gratis.

Forskjellen mellom Babels Café og mattilbudet som finnes ellers i uka, er at her får alle som kommer servering. Man må ikke oppfylle noen kriterier for å komme. Og at der er et stort behov for dette tilbudet i byen råder der ingen tvil om.

Bildet viser frivillige i ferd med å gjøre i stand til Babels Café

Frivillige ved Babels Café Montpellier

Når jeg ankom stedet midt i Montpellier sentrum søndagsmorgen klokka syv var allerede et 20-talls frivillige godt i gang med å smøre smørbrød, koke kaffe, lage fruktsalat, steke pannekaker til barna, rigge border og stoler. Og når klokka var rundt 8 begynte folk å stille seg i kø utenfor selv om dørene ikke åpnet før 8:30.

Alt var utrolig godt organisert. Når gjestene kom fikk de en billett for å kunne telle hvor mange som er innom. Deretter hentet de seg et brett og fikk velge fra et langt bord hvor vi stod bak og serverte. Først kom en bølge med hjemløse. Deretter kom flyktningfamiliene, voksne og barn. 285 frokoster serverte vi denne søndagen i februar.

Jeg tror det var like mye gudstjeneste å være med på Babels Café som det ville vært å gå i kirka denne søndagen.

Les innlegget →

Bibelsk animering

I en undersøkelse fra 2003 initiert av The Church of England, kommer det fram at majoriteten av dagens generasjon i Storbritannia kjenner ikke til kristen tro. Men det som kanskje er like bekymringsfullt er at unge troende leser heller ikke bibelen. Den samme situasjonen ser vi også blant franske kristne. Den franske protestantiske kirka, som en gang hadde sin identitet i nettopp solid bibelkunnskap, ser nå at mange av deres medlemmer leser ikke bibelen. Det vil Sophie Schlumberger gjøre noe med.

Det er ikke lenge siden vi feiret 500 års jubileet for Reformasjonen og det som ble kanskje et av de viktigste protestantiske prinsippene, Sola Scriptura, Skriften alene. Reformasjonen handlet om å ta Skriften ut av hendene på en kirkelig katolsk elite og gjøre Guds Ord tilgjengelig for alle, slik at den enkelte kunne basere sin tro direkte på Guds ord. De franske protestantene fikk derfor laget miniatyrbibler som de kunne gjemme i remmen på hatten eller inne i små lommer sydd inn i fôret på jakkene, og som de leste i smug i skogholt og andre steder. Og selv om protestantene ble nektet skolegang av den franske kongen, så var det nettopp protestantene som kunne vise til høyt nivå både i gresk, hebraisk og latin, da fortolkning av Skriften alene utgjorde hele trosgrunnlaget.

På bilde vises Sophie Schlumberger sammen med Christophe Singer, professor i praktisk teologi

Sophie Schlumberger sammen med Christophe Singer, professor i praktisk teologi ved det Protestantiske teologiske fakultet i Montpellier.

Men tidene har endret seg siden den gang. Mens bibellesningen har avtatt blant den jevne kirkegjenger, så har fortolkningen av Skriften nok en gang blitt overlatt til en kirkelig elite som fortolker Skriften for resten av forsamlingen på gudstjenesten på søndag formiddag; også hos protestantene. «Men hvis vi er seriøse når vi sier at vi baserer vår tro på Sola Scriptura, så må vi som pastorer legge til rette for at Skriften nok en gang blir tilgjengelig for alle. Altså en demokratisering av Guds ord, slik at bibelen kan oppleves både tilgjengelig og aktuell for den enkelte troende», forklarer Sophie Schlumberger. Metoden har de kalt bibelsk animering, eller l’animation biblique på fransk.

Ordet animere kommer fra latin og betyr «gi liv», og det er nettopp det denne metoden ønsker å gjøre; gi liv til bibeltekster. Sophie har derfor sammen med et team i Den Protestantiske Føderasjonen utviklet en pedagogikk som legger til rette for at bibeltekstene, akkurat slik de er skrevet, skal få tale. Metoden er bygd på at man må jobbe i grupper, og at alle i gruppene skal ha sin plass og bli hørt. Det brukes derfor god tid på å etablere gruppen, noe som også er en flott måte å inkludere alle inn i et trosfellesskap på. Der man ofte opplevde at ulik bibelforståelse kunne ekskludere fra fellesskapet, opplever man i stedet et fellesskap rundt det som samler oss; bibelteksten.

Bilde vier et klasserom hvor studentene sitter i sirkel med sine kreative produkter samlet i midten

Bibelsk animasjon i praksis. I midten ligger de ulike kreative illustrasjonene de ulike gruppene har produsert omkring en bibeltekst

Metoden er også veldig kreativ og interaktiv. Her sitter man ikke bare i grupper og diskuterer. Her gjelder det på veldig forskjellige og kreative måter å kartlegge eller illustrere hva teksten sier, og eventuelt hva den ikke sier. Et eksempel var at man fikk utdelt en bibeltekst hvor alle verbene i teksten var tatt bort. Man fikk deretter utdelt en rekke verb som man skulle bruke for å fylle på der verbene manglet. Deretter sammenlignet man med originalteksten, gjerne med ulike oversettelser inkludert den greske interlineære teksten (ord-for-ord oversettelsen), for å se om der var noen forskjell på hva gruppen hadde kommet fram til og hva de ulike oversettelsene sa. Hvis man hadde valgt et annet verb enn oversettelsene, hvilke konsekvenser fikk det for forståelsen av teksten? En annen metode var at gruppa ble satt til å illustrere på papir hva teksten sier. Deretter samtaler man rundt hvorfor man velger å tegne det man tegner. Hva i teksten er de vi legger mest merke til, og hva overser vi?

Sophie, som i dag er pastor for en av menighetene i Paris, anvender også metoden noen ganger i sin gudstjeneste på søndag formiddag. Metoden er også et ypperlig instrument i konfirmasjonsundervisingen, og den franske protestantiske kirka (EPUdF) ønsker at ungdomspastorene og ungdomslederne i kirka skal læres opp i metoden for å kunne bruke den nettopp inn i sitt ungdomsarbeid. Dette er en del av EPUdF sin strategi for å ta tilbake bibelen og bibelens betydning for vår tro. En strategi de har kalt «Å lese bibelen». På kirkas nettside finnes også en blogg hvor ulike bibelanimasjons-metoder beskrives, til bruk for alle som vil lese bibelen på en ny måte.

Les innlegget →

Celebrating May 1st in Créteil

May 1st or May Day is celebrated around the world, but it has particular significance to the French. First and foremost, it’s a day off because it is the « Fete du Travail » or Labor Day. It is also a day of demonstrations to campaign for workers rights and other social issues.

But May Day isn’t all protests and political events. It’s also about flowers and is often called the « Fête du Muguet ». That is because on May 1st in 1561, France’s King Charles IX was given a muguet flower (lily of the valley) as a lucky charm and liked it so much that he decided to offer them each year to the ladies of the court.

These days, the muguet flowers are sold in bouquets on the street and people offer them to friends or family members for good luck.  They are also a sign of renewal, with the arrival of spring.

Renewal is also present in our community in Créteil, and the Easter service celebrated a week ago was a strong sign of this, primarily because it was a reminder of what God has done for us by sending his only Son, but also of what God is doing for Créteil by constantly sending more believers to praise and worship His name together each Sunday.  This year, Easter Sunday took place during the spring vacation period for the schools and inspite of this, the parish centre was full on Easter Sunday.  To celebrate Holy Communion, we went outside in the back yard of the parish centre because the room where we were meeting was too full. We give glory to God for this wonderful day in His presence !

Tekst: Mary Schwartz Rakotovao

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp