Rune Rasmussen – gjenbrukens far
Rune Rasmussen (65) har vært landsungdomssekretær i NMS, markeds- og informasjonssjef i NMS, leder av NMS Norge, prest i Bogafjell menighet i Sandnes (NMS’ menighetsplanting) og fra 2017 prest i Agder og Telemark bispedømme, hvor han nå er spesialprest for inkluderende kirkeliv og rådgiver i inkludering i Kirkerådet (25%). Han og familien hans er bosatt i Risør i Agder.
– Du er kjent som den som fikk ideen til at NMS skulle starte med gjenbruksbutikker. Hvordan fikk du den tanken, og hva skjedde?
– Bakgrunnen var at jeg satt i styret for SAT-7 sammen med dansken Kurt Johansen som da jobbet i Sudanmisjonen i Danmark. Han fortalte om Sudanmisjonens satsing på gjenbruksbutikker, og jeg fikk se og oppleve hvordan de bygde opp arbeidet med butikkene sine i Danmark. Jeg fikk se hvordan arbeidet med gjenbruksbutikkene var organisert og drevet. Jeg hadde også flere besøk i butikkene deres. Etter hvert var det flere NMS-ansatte som fikk ta turen til Danmark for å se og lære.
Fretex-monopol
Rune Rasmussen forteller at på 1990-tallet var det omtrent bare Frelsesarmeen som drev med bruktbutikker i Norge. Gjennom sine Fretex-butikker var de tilnærmet enerådende på det norske markedet.
Rune Rasmussen
Alder: 64 år.
Bosted: Risør.
Hvem: Spesialprest i Den norske kirke, Agder bispedømme.
Gründer av NMS Gjenbruk.
– Jeg skjønte at det nok ville bli en del motstand dersom vi gikk inn på det samme markedet som Fretex, og lot derfor ideen om å starte en gjenbrukskjede hvile litt.
Men NMS var i økonomisk krise på slutten av 1990-tallet, og landsstyret (LS) i NMS ba meg komme med to ideer som kunne skape to millioner kroner i inntekter, ellers måtte de kutte i arbeidet. Jeg tenkte at nå kunne jeg legge fram ideen om å starte gjenbruksbutikker. Min tanke var at vi burde starte NMS Gjenbruk. Det ville gi inntektene LS bad om. Derfor kom jeg bare med ett forslag, og det viste seg å være lurt. I etterkant sa daværende LS-leder Marit Rypdal at dette hadde de nok aldri gått inn for dersom det hadde vært flere forslag å velge mellom.
Vårt Land-oppslag
Når Rune Rasmussen forteller om hvordan han den første tiden arbeidet med gjenbruksideen, trekker han blant annet fram at han som da var leder for Fretex, Tor Fjellvang, var en gammel skolekamerat av ham. Fjellvang var positiv til at også NMS skulle begynne med bruktbutikker.
– I denne tiden fikk vi god drahjelp fra Vårt Land. Da lederen for Fretex Norge stod fram på førstesiden av avisen og ønsket nye aktører velkommen, stilnet mye av kritikken og motstanden. NMS Gjenbruk hadde en trang, men slett ikke treg fødsel, humrer Rune Rasmussen, som forteller at den kunnskapen de hadde med seg fra studieturene til Danmark var viktig da de skulle etablere den første gjenbruksbutikken i NMS.
Forsiktig start
Selv om Rune Rasmussen hadde stor tro på at gjenbruksinntektene kunne bli viktige i framtiden, gikk han litt forsiktig fram den første tiden. Den første butikken ble åpnet på Sola 11. november 1998. Arne Christian Grytnes ble ansatt som den første gjenbrukskonsulenten i NMS. Han og Rasmussen samarbeidet godt. Det var stor glede da man klarte å nå inntektsmålet landsstyret hadde satt opp.
– Gjennom årene har NMS forsøkt seg på mange nye ting for å øke misjonsengasjement. Ikke alt har vært like vellykket. Et arbeidsteam rundt en gjenbruksbutikk var egentlig ikke så forskjellig fra det å være med i en misjonsforening. Her kunne vi utfordre dugnadsånden, vi kunne imøtekomme mange eldre menneskers behov for økt engasjement, vi traff nerven i organisasjonen, som er kristent fellesskap rundt oppdraget Jesus har gitt oss. Faktisk passet gjenbruksarbeidet NMS som organisasjon bedre enn jeg hadde tenkt. I dag er det kanskje flere med i gjenbruksvirksomheten i NMS enn det er i foreningene, sier Rasmussen.
Vekst og lysstøperi
Etter at den første butikken var åpnet, kom det raskt flere nye til. Snart var det en hel kjede av gjenbruksbutikker rundt om i landet. I Danmark hadde NMS også hørt om gjenbruk av nedbrente lys. Det ble kjøpt inn nødvendig utstyr, frivillige medarbeidere fikk opplæring og et eget lysstøperi kunne åpne dørene. Den dag i dag er Knausen lysstøperi en viktig del av arbeidet i NMS Gjenbruk.
– Var det stemning for å etablere butikker rundt om i de forskjellige kretsene til NMS?
– Kretssekretærene var mer positive enn landsstyret hadde vært. Intervjuet i Vårt Land med Tor Fjellvang i Fretex var jo en «milliongave». Før dette intervjuet hadde vi holdt alt av planlegging internt. Vi ønsket å være først ute med ideen. Det var en suksessfaktor at vi var tidlig ute med å starte gjenbruksarbeidet. Etter hvert har jo både Normisjon og NLM kommet etter.
Ikke klær
I Danmark hadde NMS blitt anbefalt at man burde selge brukte klær i gjenbruksbutikkene. Men dette rådet hørte de nyetablerte butikkene slett ikke på. De var ikke interessert i å selge brukte klær.
– I dag ser vi at dette er forandret. Rundt om i butikkene til NMS Gjenbruk selges det klær i store mengder.
Når Rune Rasmussen ser tilbake på den første fasen i gjenbrukseventyret til NMS, reflekterer han over motstanden ideen møtte.
– Det er jo litt typisk at når vi foreslår noe nytt, møter vi motkrefter. Da vi startet dette arbeidet, var vi nøye med å følge det danske konseptet. Vi fikk detaljert informasjon av Kurt Johansen om hvordan de gjorde det, og vi var opptatt av å følge konseptet og rendyrke det. Butikkene måtte følge den malen som var lagt. Det er sånn ennå, og det har ikke vært noen selvsagt ting i NMS!
Etter hvert flyttet vi administrasjonen av NMS Gjenbruk fra Stavanger til kretskontoret vårt i Kristiansand. Der var det daværende kretssekretær Øyvind Oterholt som gikk i spissen for et gjenbruksstyre, noe jeg tror var et viktig valg.
– Hadde du sett for deg at vi etter 25 år har 52 butikker og et lysstøperi?
– Nei, det hadde jeg ikke, jeg tenkte ikke så langt framover. Men erfaringene fra Sudanmisjonen i Danmark viste at det var muligheter. Hos dem kom hoveddelen av inntektene fra gjenbruk. Jeg tror at jeg tenkte at inntektene til NMS i årene framover ville komme mer fra norske menigheter, men her har inntektene stått mer stille. Inntektene fra foreningene går ned, men jeg trodde at inntektene fra menighetene ville mangedobles, det har ikke skjedd. For meg har det vært viktig at NMS stadig er opptatt av at norske menigheter forstår at internasjonal misjon er en del av menighetens DNA.
Nye prosjekter
Rune Rasmussen er tydeligvis en gründer-type. Ikke nok med at han gikk i bresjen for å starte gjenbruksbutikkene i NMS, han har også vært med på å dra i gang aksjonen «Sammen som kirke i hele verden», som har som mål å øke misjonsengasjementet i Den norske kirkes menigheter,
– I aksjonen «Sammen som kirke i hele verden», som jeg har vært engasjert i de seinere årene, ønsker vi å legge til rette for en større forståelse for at misjonsperspektivet er en viktig del av det å være menighet.
– I dag finnes det mange konkurrenter på gjenbruksmarkedet. Hva tror du om framtida til NMS Gjenbruk?
– Jeg tenker at konkurranse er bra, vi må tenke at flere butikker i nærheten av hverandre bare er en fordel, folk kikker i flere enn en. Derfor er det bra både for miljøet og for oppdraget at flere organisasjoner i dag driver butikker. Vi ville skape et fellesskap blant dem som jobber i butikkene våre, det tror jeg vi har lykkes med. Verdiene fra misjonsforeningene tar butikkene med seg i medarbeiderfellesskapet. En butikk blir på en måte en misjonsforening i en ny tid. NMS og oppdraget blir profilert på en god og tydelig måte, sier Rune Rasmussen, som ikke er redd for å bruke store ord om det som har skjedde på de 25 årene som er gått siden den første gjenbruksbutikken startet.
– Jeg ser på NMS Gjenbruk som litt av et under. Hvis ikke gjenbruksbutikkene hadde eksistert, hvorledes hadde situasjonen i NMS vært da? spør Rune Rasmussen.