Misjonæren inspirerer ex-rusmisbrukeren
Else Karlberg har vært misjonær i Kamerun, Line Smines rusmisbruker i Nygårdsparken i Bergen. I dag er de kollegaer i NMS Gjenbruk i Lilleborg.
[caption id="" align="alignleft" width="270"]
JUBILANT: I år feirer NMS Gjenbruk at det er 25 år siden den første gjenbruksbutikken ble åpnet. I den anledning gis det ut et ekstranummer av Misjonstidende med mye kjekt lesestoff om gjenbrukseventyret.[/caption]Hun er ikke lei for å bli minnet om sin miserable barndom, Line Smines. Men hun liker heller ikke å dvele så mye ved den. Hun bare forteller at som 11-åring tok hun en hofteoperasjon, og det samme skjedde igjen et par år seinere. Smertene var store, og det ble altfor tidlig slutt på den offisielle medisineringen.– På vei til Møhlenpris skole – dette var i Bergen – gikk jeg hver dag en snarvei gjennom Nygårdsparken. Etter hvert ble jeg godt kjent med dem som holdt til i dette området. De kunne faktisk tilby meg morfin, om jeg betalte godt.– Men hadde du penger til det, da?– Morfar og jeg gjorde en slags handelsavtale, for han var i en helsesituasjon der jeg kunne omsette et medisinsk stoff som de narkomane i parken var ute etter. Bestefar trengte bare mer brennevin, og jeg trengte noe smertestillende.
Ble avhengig
Heroinen hjalp mot Lines smerter. Men den gjorde henne også avhengig av den. Så det ble årevis med heroin og rus på henne. Ikke så lett å vite at den trivelige butikkmedarbeideren i gjenbruksbutikken i Oslo kan bære på en så komplisert historie. Hun snakker heller ikke så mye om den. Men hun ser ingen grunn til å unnslå at hun nå går på metadon, og det gir henne mange gode arbeidsdager som frivillig.– Hvordan greide du å komme deg ut av rushelvetet?– Jeg brukte fire år på den rehabiliteringa. Fire år som for meg var svært viktige. Jeg havnet i den såkalte ROP-behandlinga, og jeg får fortsatt noe støtte derfra.– Hva betyr ROP, Line?– Først het det ROP, og nå kaller vi det FOT – Fleksibelt Oppfølgingsteam. De er knytta til Treffstedet lokalt her på Torshov. Her får jeg hjelp med søknader, bestilling av time hos frisøren, eller hos legen, og praktiske ting som jeg ellers trenger hjelp til. FOT er støttet av NAV.
Frivillig
Line forteller at hun var på Treffstedet ganske ofte, og tenkte det var godt med hjelpere som kunne stille opp når hun trengte det. Men i det siste har hun ikke vært der riktig så mye.– Jeg har jo nesten ikke tid til det! ler hun, og innser at noe av den støtten hun trenger, har hun nå fått også i gjenbruksbutikken.Her går hun på jobb flere ganger i uka, fra klokka tolv til fire. Ingen som dukker opp i gjenbruks-butikken på Torshov, tenker at Line har en fortid som rusmisbruker. Hun blir helst sett på som et plussmenneske – på alle måter. Hun har fortsatt sitt å stri med, men gleder seg til hver dag hun skal av gårde på ei butikkvakt. Det er bare 3-400 meter fra leiligheten til NMS Lilleborg.Noen ganger faller hun i tanker over en voksen sønn som hun mistet. Sjeldnere tenker hun på ei datter som helst ikke vil ha noe med henne å gjøre. Det har Line forsonet seg med. Ikke alt går hennes vei.
