Inger-Johanne er mer enn "nok" å presentere!
NMS har så mange gode frivillige rundt om i landet, at nå har vi i region Øst bestemt oss for å presentere noen av dem. Da vi spurte Inger-Johanne Gjerløw i Gressvik om et lite intervju, mente hun visst at det «var ikke så mye å skrive om». Men nå er det nettopp «de usynlige» vi har lyst til å vise fram.
– Hvordan ble du først kjent med NMS?
– Det kan jeg ikke huske helt, men jeg er vel født inn i misjonstanken og arbeidet! Barnemisjon var en fin opplevelse, med en usedvanlig flink leder som hadde så mange flotte kvaliteter. Hva vi lærte om misjon, kultur, språk, geografi, sang og musikk – og ikke minst fortellingene fra Bibelen!! Vår leder så hvert enkelt barn, og han hadde utfordringer til oss.
– Hvordan/ble du en frivillig for NMS?
– Da jeg var ca 30 år, kom en dame i menigheten bort til meg etter gudstjenesten og fortalte at hun hadde sett seg ut noen yngre damer som burde starte en forening:) Vel, hun kjente oss litt, og akkurat noen av oss hadde snakket om at vi skulle begynne i en forening! Det var tre fire foreninger på den tiden, og vi visste ikke riktig…. det var godt voksne/gamle damer. Det ble det en ny forening av jevngamle damer i 30 åra. THAILANDS Håp. Navnet fikk vi fra kvinnesekretær Gurine Nilsen som nettopp kom hjem fra et besøk i Thailand. Der var det da nylig startet arbeid i slummen, Klong Toy. Gurine var morsom og inspirerende å høre på, og vi torde ikke protestere på navnet!
– Hva er det som gir deg motivasjon for å holde ut, år etter år?
– Nå har vi fortsatt møter; Noen nye har kommet til, men ikke noen yngre dessverre. Vi er en fin gjeng på ca 15 stk. Ellers bruker jeg litt tid på leirstedet vårt, på Stenbekk. Der trengs alltid noen frivillige til å hjelpe til. Det er meningsfullt å være frivillig der; Og som pensjonist synes jeg det er fint å kunne bidra litt. Jeg har en kusine (t.h. i bildet) som også hjelper til på Stenbekk. Solveig (Gjerløw) og vi to liker å dekke opp til lunsjbord for gjester på Stenbekk!
Gjenbruksbutikken i Råde er også en hyggelig plass å være frivillig, og der bruker jeg også litt av tiden. Alle som jobber der er så trofaste og villige. Det er faktisk lettere å rekruttere folk der, enn til foreningen…. hm,hmmm…. Du spør om motivasjonen for «å holde ut» som frivillig. Jeg ser ikke på arbeidet som noe «å holde ut», tvert imot gir det mening, glede og energi…
– Hvis du skal drømme på vegne av NMS, hva ville du da ha drømt?
– Drømmen er jo at de yngre og de unge skulle se verdien av å kunne bidra og få være med, men ikke noe selvsagt… Ser godt at de har et aktivt og kanskje noe stressende tilværelse i sin tidsklemme. Jeg har ikke noe klart svar her, men har prøvd å kommunisere litt; Men vanskelig å treffe en god blink.