Mange fordommer og alternative forklaringer

NRKs Afrika-korrespondent Vegard Tjørhom (37) understreker at han ikke er ekspert på emnet, men at han gjerne snakker generelt om psykisk helse på det afrikanske kontinentet, slik han også gjorde da temaet var oppe i NRK P2s Ekko i mai.

Misjonstidende treffer ham på tunet hjemme hos mor på gården på Tjørhom i Sirdal. Han har dagen fri før han skal videre med fly til Sør-Afrika, der han skal dekke det forestående valget.

Nyansert forståelse

Tjørhom håper å kunne fjerne en del av de fordommene vi nordmenn vokser opp med når det gjelder Afrika og afrikanske samfunn. Han ønsker å bidra til å bygge en mer nyansert forståelse, noe som gjør at han gjerne også benytter Norge som referanseramme:

– Vi skal ikke mange generasjonene tilbake før vi finner en manglende forståelse for psykiske sykdommer også her til lands. Og selv om vi i dag har kunnskapen, er likevel bevilgningene til psykisk helse svært lave sammenliknet med de store utfordringene vi faktisk står oppi, begynner Tjørhom.

Usynlig og tabubelagt

I en god del afrikanske land fins det, ifølge korrespondenten, få eller ingen statlige bevilgninger til psykisk helse. Kompetansen er forsvinnende lav, antall psykiatere og psykologer få og den offentlige viljen til å støtte helsetilbud til rus og psykiatri omtrent fraværende.

– Kanskje fordi psykisk helse er så usynlig og tabubelagt sammenliknet med andre typer sykdommer, undrer han.

I afrikanske land blandes i stor grad også overtro og tradisjonell medisin med moderne medisin ikke bare når det gjelder psykisk, men også fysisk sykdom.

Medisinmannens plass

–Jeg har for eksempel en kompis i Mali, som nylig opplevde at barnet hans fikk det han kalte «knapper på huden». Jeg skjønte ganske raskt at det måtte dreie seg om vannkopper og prøvde å forklare hva det var og berolige ham med at det faktisk var bra at barnet fikk det nå og ikke i voksen alder. De hadde da allerede prøvd ut ulike salver og forskjellige løsninger fra den lokale medisinmannen, noe de generelt er raske til å gjøre, forteller han og understreker samtididig at den lokale kunnskapen om naturmedisin ikke må undervurderes. Han viser både til sin forgjenger Tomm Kristiansen og botaniker Charlotte Sletten Bjorå, som begge løfter fram betydningen av at denne nedarvede kunnskapen også kan finnes igjen i vestlig medisin i dag.

– Men dessverre kan den også misbrukes, legger han til.

Mye erfaring

Vegard Tjørhom hadde mye Afrika-kunnskap og -erfaring med seg inn i korrespondentjobben som han fikk i 2022. Det begynte med et folkehøgskoleår etter videregående, der han hadde et opphold i Sør-Afrika, noe som ga mersmak og ledet ham videre til studier ved Hald internasjonale skole i Mandal. Her hadde han et halvår i slummen i Nairobi i Kenya og et halvår i Kamerun.

Lysten til å jobbe med Afrika vokste mer og mer fram, og han visste at han måtte lære mer, ikke bare om land og folk, men også det franske språket. Et neste skritt ble året som ettåring i NMS i landsbyen Douentza nord i Mali. Der lærte han ikke særlig fransk, som var planen, men desto mer om land og folk.

– Når det gjelder psykisk sykdom, handler mye om fordommer og alternative forklaringer. Vi er tilbake på tema, og Tjørhom snakker om gamle tradisjoner, heksekunst og trolldom.

Fortolkningsrammer

– I Vesten har vi en helt annen fortolkningsramme på psykisk sykdom enn i de afrikanske landene, der religion og nedarvede tradisjoner ofte står sterkere, og hvor utdanningsnivået er langt lavere, påpeker han.

Men det fins selvsagt også forskjeller mellom land i Afrika på området. I Kenya, der Vegard Tjørhom er stasjonert, og der den moderne middelklassen brer om seg, vil nok mange himle med øynene når det gjelder trolldom og heksekunst.

– Men jeg vet at det i deler av Nairobi, spesielt i bydelene der mange med lav lønn bor, er vanlig med medisinmenn som har alternative løsninger og stor innflytelse. Noen afrikanere vil nok også mene at bønn er vel så viktig som behandling hos lege, enten det gjelder fysisk eller psykisk sykdom, forteller Tjørhom.

Skambelagt

I Norge vet vi at rus og psykiatri henger tett sammen, i afrikanske samfunn går dette stort sett under radaren. Kunnskapen om psykisk helse er fortsatt svært lav.

– I religiøse sammenhenger blir ofte psykiske plager forklart med demoner, noe som for dem som står vedkommende nær, oppleves som svært skamfullt. Istedenfor å hjelpe, tar de da som regel heller avstand fra den syke, som får det enda vanskeligere, påpeker han.

Ifølge Tjørhom er dette som regel situasjonen på landsbygda. Han understreker igjen at vi i Norge har hatt en prosess over tid, noe som har bidratt til å ufarliggjøre psykiske lidelser og tilstander. I de afrikanske landene har man fortsatt mange skritt å gå.

Kirkene viktige

– Jeg tenker ofte at kirkene i afrikanske samfunn har en viktig rolle å spille når det gjelder å nedkjempe fordommer og stigmatisering – i dette tilfellet være en stemme som viser at psykiske lidelser er en sykdom og ikke forårsaket av demoner. Det er derfor veldig bra at NMS satser på denne tematikken. Som religiøs aktør snakker man med en helt annen tyngde og får lettere tillit.