Sult og psyke

Man trenger ikke være Hamsun for å forstå at sult setter spor i sjela. Madagaskar er et av verdens fattigste land. Over 70 prosent lever i ekstrem fattigdom og har under 20 kroner dagen å leve av. 40 prosent er underernærte. Gassiske leger tror det er fattigdommen som ligger bak den voksende køen av folk som trenger hjelp. Fattigdomsbekjempelse skal derfor fremdeles være en stor og viktig del av arbeidet NMS støtter på Madagaskar, men nå etterlyser Den gassisk-lutherske kirke (FLM) også en større satsing på psykisk helse.

Større pågang

− I dag er det bare 26 psykiatere og 11 offentlige behandlingssteder for psykisk syke på Madagaskar. De ansatte ved disse sentrene har lave lønninger og en svært krevende arbeidshverdag. Mange vurderer å flytte ut av landet, begynner Arild M. Bakke, leder for NMS seksjon Øst-Afrika.

Men offentlige helseinstanser er langt ifra den eneste hjelpa som finnes.

− FLM har helt siden tidlig på 1900-tallet tatt seg av psykisk syke. Vekkelsesbevegelsen begynte å etablere omsorgsbyer som gir pasientene bofellesskap, omsorg, førbønn og arbeidstrening. Hyrdene har en sentral rolle her. De er frivillige omsorgspersoner og åndelige veiledere som har gått gjennom en toårig utdanning, forklarer Bakke.

I dag har FLM 152 omsorgsbyer og rundt 40 000 hyrder. En omsorgsby huser alt fra 10 til 200 pasienter.

− De siste årene har de ansvarlige ved omsorgsbyene merket en økende pågang av pasienter, påpeker Bakke.

Både FLM, helsedepartementet i kirken (SALFA), hyrdebevegelsen og Madagaskars regjering er nå enige med Verdens helseorganisasjon: Det trengs en global satsing på psykisk helse.

Fattigdommens ringvirkninger

− Hvorfor øker behovet for psykisk helsehjelp på Madagaskar?

− Dypest sett handler det om dårlige levekår, tror lege og hyrde Rivosoa Nasoloniaina som også er lokal rådgiver i NMS på Madagaskar.

− Samtidig er årsakene til psykisk uhelse komplekse og mangefasetterte. I tillegg til fattigdom, traumer og stress, kan også biologi og genetikk spille inn. Sosiokulturelle faktorer som stigma, diskriminering og okkulte handlinger kan også påvirke. Som i de fleste andre land er det depresjon og angst som er mest utbredt, men også psykoser, fortsetter Nasoloniaina.

Behovene øker særlig i de tørreste og fattigste områdene, der stadig flere unge menn tyr til rus.

− Vi trenger å styrke psykiatrien. Vi har begrensa tilgang på medisiner og behandlere. Noe skyldes høye priser, men også manglende forståelse for viktigheten av dette, legger legen til.

FLM tror nye behandlingsmetoder også kan få ned bruken av tvang.

− I mangel av medisin og egnede boliger har ikke omsorgsbyene annet valg enn å bruke lenker på utagerende mennesker for å beskytte dem mot andre og seg selv. Men det er ikke ønskelig for noen.

Et åndelig problem

− Mange forklarer psykiske problem som noe åndelig, at man på en eller annen måte er påvirka av onde ånder, fortsetter Bakke, men legger til at mange også mener at det er sammensatt.

− Om noen er traumatisert etter en husbrann forklares det ikke nødvendigvis som noe åndelig, men det åndelige virkelighetsbilde spiller en stor rolle i samfunnet. Okkultisme er svært utbredt, og mange søker hjelp etter vonde erfaringer med dette, forklarer Bakke.

Han vet om mange som har kommet forandra hjem etter opphold i en omsorgsby.

− I dag er de velfungerende prester, diakoner og advokater. På Madagaskar henger ikke stigmaet ved deg om du har hatt psykisk sykdom og nå er frisk, registrerer Bakke.

Men selv om omsorgsbyene kan vise til god bedring blant pasientene og i mange år har avlasta det offentlige helsevesenet, blir ikke alltid metodene anerkjent av det offentlige.

− Åndelig veiledning, arbeidstrening og forbønn som gjerne kan inneholde demonutdriving, i tillegg til liten grad av medisiner og samtaleterapi, blir til dels møtt med skepsis, forklarer seksjonslederen.

− Selv om hyrdene egentlig tenker helhetlig og stadig henviser til kirkens helseinstitusjoner når de ser at det trengs, legger han til.

Selv om skepsis kan forekomme mellom kirkens helsedepartement (SALFA) og omsorgsbyene, merker Bakke at de i økende grad nærmer seg hverandre.

− Flere kristne leger tar hyrdeutdanning for å imøtekomme pasientenes åndelige behov, mens omsorgsbyene nå ønsker å utvide sin kompetanse i psykologi og ulike behandlingsmetoder.

Psykisk helse på agendaen

Det var FLM og SALFA som initierte satsinga på profesjonell psykisk helsebehandling og lurte på om NMS ville bli med og støtte økonomisk og faglig.

− NMS har nå etablert en ressursgruppe av fagpersoner i Norge som skal gå sammen med det gassiske helsevesenet i denne prosessen, kan rådgiver Margrethe Berg Heggebø i NMS fortelle.

− Ressursgruppa består av norske psykiatere som er vant til å jobbe innen transkulturell psykiatri, der kulturelle og etniske faktorer imøtekommes. De har brei erfaring fra å ha jobba med migranter. Deres fagekspertise og tilnærming, sammen med NMS` lange erfaring på Madagaskar, danner grunnlag for et spennende arbeid der vi kan oppnå mye, tror hun.

− Vi skal ikke tre vestlige metoder nedover hodene på noen, men samarbeide med hyrdebevegelsen og SALFA som kjenner terrenget. Vi skal styrke det som er bra, men også bringe inn nye behandlingsmetoder i den grad det er ønskelig lokalt.