Sophie kommer tilbake med evangeliet
Da det dukket opp en ledig stilling som vikarprest på Averøy på Nordmøre, sendte den 31 år gamle teologen fra Kamerun en søknad på stillingen. Hun jubler over at hun fikk jobben.
– At jeg er her, er som en drøm, sier Sophie og smiler så det nesten kan høres gjennom telefonen.
Prestekall
Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) har åpnet for kvinnelig prestetjeneste, men likevel var det ikke enkelt for Sophie å gå inn i en slik jobb. Det ligger en rekke føringer for hvor og hvordan en prest skal tjenestegjøre, noe som fikk Sophie til å tenke alternativt.
– Jeg har en mastergrad i teologi fra det protestantiske universitetet (UPAC) i hovedstaden Yaoundé, så jeg er formelt kvalifisert til å jobbe i andre kirker. Jeg er riktignok ikke ordinert ennå, men det vil også skje, sier hun.
Vestlending
Selv om Sophie har vokst opp i Ngaoundéré og studert i Yaoundé, snakker hun godt norsk. Ja, det er fullt mulig å ane en dialektmessig tilknytning til den nordlige delen av Vestlandet når hun snakker.
– Første gang jeg var i Norge var i 2008. Da var jeg med korgruppen Malaika hit. Men grunnen til at jeg snakker norsk, er at jeg har gått på Hald internasjonale skole. Først var jeg der i ett år som elev. Da hadde vi praksis på Harøya her i Møre og Romsdal. Etter det fikk jeg en sterk tilknytning til Norge og denne delen av landet, sier Sophie, som forteller at hun også hadde ett år som en del av staben på Hald. De to årene i Norge har satt dype spor i henne. Hun kaller Else Marie Marøy, som var husvert for henne under oppholdet på Harøya, for sin norske mor.
Annerledes og fint
Årene på Hald og den tette kontakten med sin norske vertsfamilie, har gjort henne godt kjent med norsk kristenliv. Hun medgir at dette er ganske ulikt det hun kjenner fra kirkene i Kamerun.
– Noen vil kanskje si at kirkelivet og gudstjenestene i Norge er kjedelige når vi sammenligner med Kamerun. Det er ikke tvil om at det er mye mer liv i Kamerun, blant annet ved dans og fargerike klær, men gudstjenesten er grunnleggende lik i Kamerun og Norge. I begge landene møtes vi for å ha kristent fellesskap og tilbe Gud sammen. Selv om jeg bare har vært i denne jobben noen uker, kan jeg allerede si at jeg liker norsk kirkeliv godt.
Retur
I år feirer EELC sitt 100-årsjubileum. De første NMS-misjonærene kom til Kamerun i 1925 – to år etter at den lutherske kirken i Kamerun ble etablert. Siden har den norske innsatsen vært med på å legge grunnlaget for kirken som i dag består av omkring 400.000 mennesker.
– Norske misjonærer og norske prester kom til Kamerun med evangeliet. Men evangeliet er ikke noe som tilhører ett land eller ett folk. Jesus døde for alle mennesker. Når jeg nå har flyttet til Norge, er jeg en del av den samme tradisjonen som norske misjonærer står i, nemlig at kristen tjeneste ikke er begrenset av landegrenser.
Byleilighet
Overgangen fra hovedstaden og millionbyen Yaoundé i Kamerun til Kristiansund med rundt 25 000 innbyggere er merkbar. Men Sophie gleder seg til å bli enda bedre kjent med området.
– Det som er mest spennende, er knyttet til det sosiale livet. Jeg er en enslig kvinne på 31 år. Selvsagt er jobben en stor del av livet, men jeg håper også at jeg skal få gode venner her i landet, sier vikarpresten på Averøy.