Mangarano skal gjenreises
Mangarano bærer preg av gammel storhet, men også tidens tann. I nesten 130 år var omsorg for spedalske det største diakonale arbeidet i NMS. Mange har strikka grytekluter og fylt kollektbøssa for Mangarano, byen for de som ingen vil ta i, bortsett fra diakonissene som la ned store deler av livet her. Så kom medisinen, og arbeidet fasa ut. Tilbake står en nedstøva og tom «spøkelsesby» full av potensiale. Igjen skal Mangarano absorbere et stort og økende behov.
De utstøtte
Før ble lepra forklart som en forbannelse, en hevn fra døde slektningers ånd. Det kan minne litt om stempelet psykisk syke kan få i dag. Forskjellen er at spedalske ble kasta ut av fellesskapet. Enkelte måtte bo i huler, langt unna folk.
− På slutten av 1880-tallet starta NMS et omsorgsarbeid for spedalske i utkanten av byen Antsirabe. Den gassisk-lutherske kirke (FLM) ble med først i sluttfasen, begynner Arild M. Bakke, leder for seksjon Øst-Afrika i NMS.
Da den franske kolonimakta etter hvert ønska seg en ferieby på Madagaskar, falt øynene på Antsirabe. Det var bare ett problem, de spedalske. De måtte ut.
− Mangarano, 20 km utenfor Antsirabe, var et ideelt sted, vakkert og folketomt. NMS-misjonær Johannes Einrem og gassiske håndverkere bygde opp senteret som åpna i 1918, forteller Bakke om et område på hele 350 hektar som snart hadde både boliger, sykestue, skole, barnehjem og fengsel.
− Dette var det første og største diakonale arbeidet i NMS. På det meste bodde det opp mot 800 syke på Mangarano. Mange hadde med seg familie, fortsetter Bakke.
Friske barn av syke foreldre blir plassert på barnehjemmet der de eldste passer de små. De blir som en familie. Jevnlig møter de foreldrene, men det er en mur mellom dem, bokstavelig talt. Bildene fra Mangarano rører ved noe dypt i de hjemme.
− Engasjementet i Norge blir enormt. Store summer kommer inn fra basarer og foreninger. Sykepleiere og misjonærer ofrer store deler av livet her. På det meste bor det fire norske diakonisser i misjonærboligens fire leiligheter. Fram til midt på 60-tallet bor de der fra seks til ti år om gangen. På grunn av 2. verdenskrig får enkelte en ekstra lang tjeneste.
Arbeidet fases ut
I dag behandles sykdommen poliklinisk med medisiner.
− Gassiske myndigheter har hatt en aktiv rolle i leprabehandlinga de siste 40 årene. Gjennom behandling og opplysning har man klart å begrense utbredelsen til 1500 nye tilfeller i året. Spedalske kan fremdeles bli stigmatisert og til dels utstøtt, men det er en økende forståelse for smittevern og medisin, forklarer Bakke.
I takt med bedre medisiner, går innbyggertallet nedover på Mangarano. Folk blir friske. På 60-tallet er det bare 163 syke igjen.
− Fra 2013 begynner NMS gradvis å fase ut arbeidet, og 19. juli 2015 er en nesten 130 år lang historie over, sier Bakke og forteller at det fremdeles bor en liten gruppe tidligere syke på Mangarano. De har fått egne boliger utenfor senteret.
Åpner for psykisk syke
Det nye senteret på Mangarano skal nå imøtekomme en annen voksende gruppe: Psykisk syke.
FORNYES: 24 hus, kirke og kapell skal restaureres. I tillegg trengs det flere nye bygg. Foto: Steinar Sørhus.
− Mangarano blir et integrert helsesenter som imøtekommer hele mennesket, både psykisk, åndelig og sosialt, men også fysisk. Praktisk arbeid blir en del av terapien, forklarer Bakke.
Området er frodig. Infrastrukturen til å dyrke er allerede på plass.
− Det er aktuelt å dyrke ris, frukt, grønnsaker, trær og busker for eterisk olje, nevner Bakke.
− Mangaranos kirke og kapell skal imøtekomme både pasienters og ansattes behov for åndelig fellesskap.
Tanken er å starte med behandling av rusavhengige ungdommer og psykisk syke. Videre er det aktuelt å kurse helsearbeidere og hyrder i ulike behandlingsformer og sosial reintegrering av mennesker med psykiske lidelser. 24 hus, ei kirke og et kapell skal rehabiliteres. I tillegg trengs det flere nye bygg.
Foto: Pål Sigurd Stenumgård
− Prosjektet vil koste fem millioner kroner over en fireårig prosjektperiode. Dette er ikke en del av det ordinære NMS-budsjettet. Å bygge om Mangarano til et psykososialt helsesenter er med andre ord et ikke-garantert prosjekt. Det betyr at NMS bidrar økonomisk i den grad man får samla inn penger via næringsliv og innsamlingsaksjoner, avslutter Bakke.