2019 var grådighetens år
For å oppsummere 2019 har Norge for femtende år på rad blitt kåret til det beste landet å bo i, etter FNs levekårindeks. De tolv lavest rangerte landene er afrikanske.
Ved årsskiftet 2018, 2019, ble det, ifølge regjeringen.no, gjort omtrent 85 oljefunn som vil eller kan bli vurdert for utbygging. Noen av de kraftigste skogbrannene noensinne har herjet. Ikke bare et sted, men på flere ulike kontinenter. I Amazonas, i Australia, i California og i verdens nest største regnskog, Kongobassenget, i Afrika. Væråret 2019 har vært dramatisk, og naturkatastrofer har tatt mange liv. Orkanen Dorian i Bahamas, flommene i India og Bangladesh, og flom og skred i Mosambik, Zimbabwe og Malawi, for å nevne noen. Og alle de femten verste katastrofene kan, ifølge klimaforskere, kobles opp til klimaendringene.
En seksten år gammel jente fra Sverige ble kåret av The Time til årets person. En seksten år gammel jente med et håp om å stanse klimaendringene. En seksten år gammel jente som under FNs klimatoppmøte spurte hvordan toppledere våger å tenke på økonomisk vekst når økosystemer kollapser rundt om i verden. Og tusenvis av unge og voksne har brølt for klimaet mot Stortinget.
Så hvordan kan vi oppsummere 2019 med ett ord? Ekstrem? Forferdelig? Tankevekkende? For oss har det kanskje ikke vært så ille. Toppe listen over beste land å bo i for femtende år på rad er ikke dårlig det. Vi må bare ikke glemme at vi er en del av et større fellesskap, og vi har et ansvar for våre medmennesker rundt om i hele verden. At vi har det bra her kan ikke gå på bekostning av flere millioner andre steder i verden. Og akkurat nå gjør det det.
Jeg tror ikke det er så enkelt at vi kan oppsummere et år med ett ord. Men jeg tror mye av den utviklingen vi ser skyldes grådighet. Mye vil ha mer. Og vi har mye. Vi reiser lenger, vi eier mer, vi kaster mye, vi fråtser i goder. Goder som vi bare ser små konsekvenser av. Litt mer regn, litt mer varme. «Er ikke gærent det», er bildeteksten på Instagram. Konsekvenser som på andre siden av jorden ender i orkaner, jordskred og flom. Fattige land vil merke konsekvensene av klimakrisen først og hardest, og klimaendringene er en oppskrift på enda mer ulikhet, konkluderer FN-rapporten. Dette melder NTB.
Tilsynelatende blide mennesker flyter rundt på oppblåsbare flamingoer. Lange køer utenfor kjøpesentrene på Black Friday. Eller kanskje ikke like lange lengre, fordi det stort sett er salg året rundt. Vi lever i en boble. En skikkelig fin en. Men den feite ribbekammen får en bismak når en vet hvorfor vi sitter i den posisjonen vi gjør. Noen er fattige, fordi vi er rike.
Grådighet handler ikke bare om penger, det handler også om tid og status. Vi haster rundt for å rekke det vi skal. Vi kjører bilen for å komme raskest mulig fra A til B. Vi vil ikke gå glipp av noe. Vi sitter på telefonen når vi er med venner. Vi er ett sted, men tankene våre er overalt. Slik blir vi egoistiske, og slik glemmer vi at denne bobla vi bor i bare har plass til noen få. Vi poster bilder for likes, og vi vil ha mange. Er det ikke fint nok, slettes det. Er det ikke godt nok, kastes det. Men når er ting egentlig godt nok? Hvor mye lengre skal vi hige etter å ha det enda bedre? Hvor mange år må vi toppe FN-rankingen før vi er fornøyde? Det handler ikke lenger om at det skal være godt nok, det handler om at det skal være best mulig. Hele tiden. På alle områder. Kommer denne bobla noen gang til å sprekke? Eller kommer den bare til å lette, stige opp mot himmelen, og etterlate seg de som ikke var like heldige som oss til å bli med?
Vi er rike, vi er veldig rike. Vi er heldige, vi er veldig heldige. Men vi er også grådige, vi er veldig grådige. Hvordan skal vi kunne bekjempe denne grådighetskulturen? Å være en grådighetsbekjemper handler om å gi. Gi slipp på goder du egentlig ikke trenger. Gi slipp på kjøtt til alle måltider. Gi slipp på helgeturer til London. Gi slipp på de høye julegaveforventningene. Gi slipp på statushysteriet. Det handler om å gi. Gi tid til de som trenger det. Gi av dine penger. Gi av dine ting. Det handler om å gi av deg selv.
For å snu denne grådighetskulturen må vi starte nå. Vi må ta hull på bobla før den svever så høyt at det blir for skummelt å hoppe ned. Ned med beina planta på jorda. Før overgangen fra å ha alt hele tiden, til å måtte dele blir for stor.
(saken ble først publisert i Aftenposten)
Les flere artikler om grådighetsbekjempelse: