Frykter for menneskelige katastrofer
– Vi står overfor store menneskelige tragedier, sier Bakke som selv har tilbrakt mesteparten av sitt liv på Madagaskar.
De siste par årene har han vært seksjonsleder for Øst-Afrika på hovedkontoret til NMS. Men hans hjerte banker fortsatt hardt for Madagaskar.
Arild M. Bakke, seksjonsleder Øst-Afrika i NMS. Foto: Madis Kask
Ambassaden
– Det er nedleggingen av den norske ambassadeseksjonen som er grunnen til at støtten til inkluderingsprosjektet nå står i fare, forklarer Bakke.
Da ambassadeseksjonen ble vedtatt nedlagt i 2022, forsikret norske myndigheter at dette ikke skulle få konsekvenser for bistandsprosjekter i det sivile samfunn. Nå viser det seg at realiteten er en annen.
– I flere år har vi fått støtte til dette inkluderingsprosjektet gjennom regionale midler som ambassadeseksjonen har forvaltet. Nå viser det seg at det generelt er mindre av slike midler. Dermed forsvinner støtten til inkluderende utdanning, fortsetter seksjonslederen for NMS Øst-Afrika.
Parallelt med at den direkte støtten til inkluderingsprosjektet forsvinner, har NMS fått en ny rammeavtale med Digni og Norad. Denne er mindre enn forventet.
LES OGSÅ: Fortviler over elever som mister skolegang.
Rammebevilgning
Bakke opplyser at NMS allerede har påtatt seg forpliktelser som medfører at det ikke er nok midler innenfor «Norad-rammen» til å støtte inkluderingsprosjektet på Madagaskar i 2023-2024.
Derfor håper han at giverne til NMS skal ta et krafttak for å støtte arbeidet.
– Grovt regnet trenger vi to millioner kroner for å videreføre prosjektet med ønsket kvalitet og styrke de kommende to årene. Når det gjelder årene fra 2025, kan vi omprioritere noe, slik at prosjektet kan videreføres. Men for å komme så langt, er prosjektet avhengig av gaver fra norske givere.
Ikke budsjetter
– Hvordan vil dette påvirke budsjettene til Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) og NMS?
– I denne saken handler det ikke om hva det betyr for budsjettene, men derimot hvilke konsekvenser det får for enkeltmennesker og deres liv, svarer Bakke.
– De konsekvensene vi ser, er så grusomme at det nesten ikke er mulig å tenke på det. Det som kommer til å skje, er at mange av disse elevene sendes hjem til et liv fylt med skam og nedverdigelse. Foreldrene påføres selvsagt ekstra økonomiske utgifter, men det er en mye tyngre byrde å bære at de må ha en funksjonshemmet sønn eller datter i bakgården.
Politiske signaler
Bakke tolker bevilgingene fra Norad som et uttrykk for politiske signaler fra regjeringen. Han mener det er åpenbart at miljøprosjekter lettere får støtte enn mye annet godt bistandsarbeid.
– Den sittende regjeringen prioriterer tydeligvis ikke utdanning og skolegang.
Jeg har ingenting imot en større vekt på miljø- og klimaprosjekter, men når dette går ut over fattige og funksjonshemmede barn, synes jeg det vitner om feil prioriteringer, sier Bakke, som selv har vært norsk konsul på Madagaskar, i tillegg til å ha blitt slått til ridder for sitt arbeid der.
Verdighet
– Det vi ser, er at ordningen med å legge til rette for at funksjonshemmede barn skal få gå på vanlige skoler, er med på å gi verdighet og fremtidsmuligheter. Jeg kan knapt tenke meg noen andre prosjekter der vi oppnår dette i like stor grad. NMS har jo som mål at vi skal bekjempe urettferdighet. Når vi hjelper blinde, døve og barn med andre funksjonshemninger til å gå på skole, ja, da kjemper vi for at de skal slippe stigmatisering og marginalisering, sier Bakke og vet at mange NMS-givere har hjerte for Madagaskar. Nå håper han at NMS-vennene skal grave dypt i lommeboka for å berge et prosjekt som er livsforvandlende for barn på Madagaskar.
– Her snakker vi om et tilbud som gir verdighet til 632 ekstremt sårbare barn. På tross av politiske signaler om en ny retning i det globale bistandsarbeidet, må vi ikke glemme at dette er barn – altså enkeltmennesker – som trenger støtte, sier Arild M. Bakke.