Gi en gave
Nettbutikk
Meny

Nora vet at messekronene har dobbel verdi

Last ned
Nora Fjose har et fast salgshjørne på julemessa i Oslo, og der selges det etniske varer som du kan glede deg over - på dobbelt vis. – Denne hvite engelen er brodert av gassiske damer som både har lært seg hardangersøm, og som har skaffet seg en arbeidsplass som gir dem både levebrød og håp.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Nora vokste opp i et hjem nordpå, på Måsøy, og der var det aldri snakk om å bli misjonær. Men likevel satte hun seg en dag på en fraktebåt med rødvin på vei til Madagaskar. Fortell hva som skjedde, Nora!

–  Som 8-åring møtte jeg en misjonær fra Hong Kong, og jeg tenkte: Det skal jeg også bli! Og det tenkte jeg, sjøl om vi i våre læstadianske kretser ikke har noen teologi for å drive misjon. Ikke ville jeg bli fisker, eller sauebonde!

Et virkelig redningsselskap!

I likhet med sine tre søstre reiste hun sørover og begynte i sykepleien. På Diakonissesykehuset. I 1964 var Nora uteksaminert, og i sin toårige plikttjeneste på Rikshospitalet studerte hun intensivsykepleie. Der møtte hun også en gjeng med studenter fra Diakonhjemmet, og en av dem var en ung vestlending som Nora mente var en kjekk kar. Håkon spurte henne en dag om hun kunne tenke seg å bli misjonær? De kunne jo reise ut sammen, for en organisasjon…

– I min ukunne foreslo jeg «Redningsselskapet» – det var en av de organisasjonene jeg kjente til! Men Håkon kjente til Det Norske Misjonsselskap, og etter et bryllup, et språkstudium i Frankrike og en to-måneders båttur til Madagaskar, gikk min barndomsdrøm i oppfyllelse.

Idet de skulle runde sørspissen av Afrika, havnet rødvins-båten i en fryktelig syklon, sør for Cape Town. Kapteinen var ikke så veldig optimistisk, idet han sa at i morgen skal det visst bli enda verre!

– «I denne natt får du bønner, Gud». Vi ba om at syklonen måtte forsvinne. Og våknet neste dag til blikkstille sjø. Allerede her opplevde vi at Gud lyttet til oss, og lot oss få vite at det faktisk finnes bønnesvar.

Nora på lepra-jakt

Mens Håkon – som også hadde studert teologi – havnet i en prestestilling på vestkysten av Madagaskar, ble det til at Nora med sin helse-kompetanse jobbet på et statlig drevet spedalsk-hjem i Morombe. NMS besørget gjerne den mannlige utsendingen, mens flere misjonær-koner ikke havnet i lønnsstatistikken. Null pensjonspoeng; en praksis som heldigvis har endret seg i ettertid.

De siste årene jobbet Nora på Bekoaka, også der med lepra-pasienter. Ledelsen på sykehuset lurte på hvorfor de hadde «bare» rundt 100 pasienter der, og derfor ble det satt i gang et stort arbeid for å spore opp mørketallene ute i distriktene. Nora ble med på denne oppsøkende jobben, sammen med kristne, tidligere spedalske-pasienter.

– Vi reiste rundt og gjorde alt vi kunne for å få «lokket» fram de bortgjemte lepra-syke. Vi viste fram lysbilder som kunne forklare at spedalskhet ikke var en forbannelse. Det var bare en sykdom. De nå friske evangelistene som vi hadde med oss, fortalte at de var blitt friske, og til sammen oppdaget vi rundt 900 nye pasienter som gjerne ville ha behandling.

Noras misjonærgjerning ble spennende nok på den fuktige vestkysten av Madagaskar. I en lengre periode ble hun også knyttet til arbeidet i de lokale «tobiene».

– Disse barmhjertighets-byene var etablert av gassiske kristne, med hyrder som var med og forkynte både Guds-kjærlighet og menneskelig omsorg. Her ble syke mennesker møtt med klar melding om at de skulle få hjelp. Det de trodde var en forbannelse, eller en evig helseplage, kunne det faktisk finnes hjelp for. Bønn, behandling og helselindring var mulig, og en slagrammet mann kunne faktisk få opptrening og mot nok til å bli både gående og glad.

Fanja-historien

Under julemessa i Oslo kan du møte Nora Fjose i en krok der hun selger etniske varer fra Madagaskar og Mali. Varene produseres for norsk julemesse-marked, og gir samtidig en næringsvei for lokale arbeidstakere i afrikanske land. En av dem som nå har 42 kvinner i sin næring, er Fanja i Tananarive.

– Fanja hadde planer om å studere medisin, forteller Nora. – Men da faren tidlig døde fra familien, ble det slik at Fanja hjalp moren i hennes systue. Etter hvert begynte Fanja å ta seg av lokale prostituerte; Hun lærte dem håndarbeider, og de har havnet i en større produksjon av dåpskluter som mange norske menigheter kjøper fra dem.

Nora har jevnlig kontakt med Fanja (uttales Fansja), og vet at hun nå driver undervisning i kirken, der ulike tema står på hennes dagsorden: barneoppdragelse, helsekunnskap, og søm. Noen av juledukene har også havnet på norske julemesser, likeså de fine hvite hardangersøm-englene som gasserne kaller «hardangles». Her er det snakk om bra kulturutveksling!

Nora utkonkurrerte trollmennene

Til slutt forteller Nora et eksempel på hvordan den kristne tro har nyskapt mennesker på Madagaskar. Folk visste at man kunne bli frisk når de dro til Nora. Noen trodde vel helst at hennes Gud kunne gjøre mirakler; mens sannheten ofte var at Nora hadde den helsekunnskapen som kunne hjelpe. Fylkeslegen i Tulear provins hadde bedt henne om å ta legeoppgaver, sjøl om hun ikke var «lege nok».

– Rundt oss på alle kanter bodde det medisinmenn, og de kunne være veldig redde for å miste sitt levebrød. Dersom de syke begynte å gå til misjonærene og de kristne, ville det være en økonomisk katastrofe. Derfor kom ofte de syke til oss midt på natta – sånn at de ikke skulle bli oppdaget av medisinmannen.

Til denne historien hører også det faktum at en av disse trollmennene selv kom til Nora ei natt. Han hadde sett at folk ble friske når de gikk til de kristne; og nå var det faktisk han selv som var syk.

– Han var oppriktig lei seg for at han hadde forledet folk til å tro på seg og sin egen «makt», så han la seg ned og tryglet Gud om tilgivelse for sine gjerninger. Utpå morgenen ble denne gasseren frelst! Og i etterkant opplevde vi at hans barn fikk seg utdannelse og kunnskap til å bli gode borgere. Mannen ble også frisk; og landsbyen hadde en medisinmann som hadde avsluttet sitt virke!

Så er det akkurat dette «redningsselskapet» NMS fortsatt holder på med: Redde liv, og hjelpe folk til både helse og frelse! Møt Nora på julemessa i Oslo 19. og 20 november i Fagerborg menighetshus, og hun kan trolig fortelle deg mer om skaperne av de varene som du kan være med og handle. Fra den gassiske østkysten, der det vokser både bast og siv, kommer vakre håndlagede korger, i mange slags mønster. Mye fint å velge blant! Når du handler på julemessa, støtter du lokale gassere som har fått seg et levebrød, og du støtter NMS som kan fortsette å være «redningsselskap» rundt om i verden!

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp