Forbønn, medisiner eller begge deler?

Epileptikere, psykisk utviklingshemmede, psykotiske og deprimerte kan oppleve å skjæres over samme kam på Madagaskar: De har et åndelig problem som krever åndelige løsninger. Den gassisk-lutherske kirke (FLM) etterlyser derfor mer kunnskap om psykologi, diagnoser og medisiner, uten å forkaste alt det gode ved gassisk psykiatri. Det er musikk i ørene til psykiater Anne Kristin Dale Skjold som har drømt om dette i over 20 år. Nå er hun med i ressursgruppa av norske psykiatere som skal løfte den psykiske helsa sammen med hyrdebevegelsen, NMS, FLM og kirkens helsedepartement (SALFA).

Overåndelighet

− Det er beundringsverdig at et så fattig land har bygd opp et stort hjelpeorgan for psykisk syke. I praksis er det omsorgsbyene og hyrdene som tar seg av dem. Hyrdene lever sammen med dem, gir omsorg og miljøterapi, ber for dem og våker når det trengs. Det er helt unikt, begynner Skjold som er psykiater ved Transkulturelt senter ved Stavanger universitetssykehus, i tillegg til at hun i over 20 år har engasjert seg i å styrke gassisk psykiatri, et engasjement som starta da hun var NMS-misjonær på Madagaskar fra 2002 til 2006.

− På Madagaskar blir psykisk uhelse ofte forklart som et åndelig problem, noe som også får følger for behandlingen, fortsetter Skjold som selv har erfart hvor naturlig den åndelige virkeligheten snakkes om.

− Da jeg bodde der sa en kollega at han ikke kunne komme på jobb fordi han var plaget av en djevel, forteller hun.

− Og det offentlige sykehuset i Antananarivo, som har 40 sengeplasser for tvangsplasserte psykisk syke, har en avtale med nærmeste omsorgsby om at de to ganger ukentlig kan komme med pasienter som trenger åndsutdrivelse. Det sier noe om virkelighetsforståelsen, fortsetter Skjold, og presiserer at det aldri vil bli et mål å ta fra dem deres måte å se verden på.

− Men overåndelighet kan føre til feil diagnoser, medisiner og behandling. Derfor ønsker altså FLM nå mer kunnskap om psykiske sykdommer for å kunne gi mer presise diagnoser og behandling, mindre tvang, bryte stigma, men også for å styrke hyrdebevegelsen i å ivareta seg selv i en svært krevende arbeidshverdag.

Psykopp Madagaskar

Allerede i 2002 begynner Skjold så smått å informere gassiske helsearbeidere om ulike diagnoser, symptomer og medisiner. Enkelte er åpne og interesserte. Andre skeptiske og redde for at Jesus ikke lenger skal få plass. Tilbake i Norge merker hun at flere kollegaer deler det samme engasjementet for gassisk psykiatri. Psykiater Gerd-Ragna Bloch Thorsen, en av initiativtakerne bak Psykiatrisk Opplysning i Stavanger (Psykopp) er en av dem. Kan de starte lignende folkeopplysning på Madagaskar?

− Vi fikk oversatt noen brosjyrer til gassisk og delte ut til ansatte og pårørende. Da Thorsen gikk bort, ble det oppretta et minnefond som gikk til reiser, seminar og kurs for hyrder og offentlig ansatte, forteller Skjold som snart merker gjenkjennelse, nysgjerrighet og hunger etter mer blant gassiske helsearbeidere.

− De kjente igjen diagnosene vi beskrev. Dette møtte de jo daglig. Og da vi introduserte fenomenet sekundær-traumatisering, at de som jobber med psykisk syke selv kan bli syke og utbrente, kjente de seg veldig igjen, legger hun til.

I 2023 kommer forespørselen fra FLM. Vil NMS bli med og støtte satsingen på psykisk helse på Madagaskar? Skjold blir med i ressursgruppa som skal jobbe videre med dette.

Åndeligheten og menneskeligheten

− Er det et mål at hyrdebevegelsen skal slutte med åndeliggjøring og åndeutdrivelser?

− Nei. Vi skal ikke gå inn og forkaste deres virkelighetsforståelse og metoder. De skal selv bestemme hva de vil endre på. Vår kunnskap er et supplement til det som allerede fungerer, svarer hun.

− Hva tenker du selv om åndeliggjøring av psykiske problem?

− Jeg ser mye av det, også i Norge. Å forklare alt som åndelige problem fratar mennesker nøkkelen til å ta tak i problemene. Årsak, og dermed løsning, blir utenfor din kontroll. Det ligger mye makt i å stemple andre som offer for åndelige problem. Det kan misbrukes.

− Hvordan skal vi som kristne forholde oss til åndelighet?

− Det er vanskelig å svare på, for det er så mye vi ikke vet. Men det er mye klokt i det Magnus Malm sier om at det guddommelige og menneskelige henger sammen, svarer hun og viser til den svenske forfatterens bok «Samtidig», der han blant annet sier at Jesus forener Gud og menneske, og at det åndelige og det menneskelige er to sider av samme sak. Det motsatte, altså å splitte det åndelige og det menneskelige, fører til overåndelighet og at det menneskelige ikke får plass. Mange forlater dermed kirka.

− Livet inneholder både glede, tristhet, sinne og sorg. Vi skal ikke løpe fra vår menneskelighet, men møte den, mener Skjold.

− Hva med alle gangene problemer løses gjennom åndeutdrivelse, både i Bibelen og på Madagaskar?

− I bibelsk tid hadde man ikke medisiner og tilgang på dagens kunnskap. Vi ser det samme på Madagaskar. Deres metoder virker i deres virkelighetsforståelse. Det skal vi ikke ta fra dem. Men fordi man ser overåndelighet, feildiagnostisering- og medisinering, etterlyser FLM nå nye metoder som supplement.

− Hvilke ønsker har du for gassisk psykiatri?

− At alle hyrdene har noe psykologi i sin toårige opplæring, at alle omsorgsbyer har tilgang på en lege som kan skille ulike diagnoser fra hverandre. I 2022 så jeg en gutt med epilepsi i lenker. Jeg skulle så ønske han heller fikk medisiner. Også dette med å ivareta familien rundt den syke er viktig. Hvordan forstå og imøtekomme? Det tror jeg får positive ringvirkninger for samfunnet rundt også.