Fortviler over elever som mister skolegang

Læreren Raharinjanahary Simone gråter når hun tenker på barna som ikke lenger får gå på skole.

– På vår skole er det 18 elever som får støtte til skolegang og tilrettelagt undervisning. Nå faller denne støtten bort. Hva vil skje med mine elever, spør Simone. Hun vet godt hva som er svaret på det retoriske spørsmålet: Disse elevene blir gående hjemme hos familien. I mange tilfeller blir de nesten glemt. For dem blir tanken om å fullføre skolegangen og skaffe seg en meningsfull jobb bare en fjern drøm.

Skolen Lycee Flm Mangarivotra er en vanlig skole som også tilbyr tilrettelagt undervisning. Foto: Pierrot Men

Skolen som Raharinjanahary Simone jobber på, heter Lycee FLM Mangarivotra og ligger i Antsirabe. Dette er en vanlig skole, men gjennom en støtteordning fra Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM), får funksjonshemmede barn mulighet til å få tilrettelagt undervisning. Det dreier seg om blinde, døve og barn med andre funksjonshemninger. Det er blant annet mange elever med albinisme som blir inkludert i den ordinære skolen gjennom denne ordningen. Mange av disse elevene sliter også med synsvansker.

BAKGRUNN: Derfor står 632 barn, de fleste døve og blinde, i fare for å miste skoleplassen på Madagaskar.

Åpne dører

– Dette er elever som får en enestående mulighet til å gå på skolen gjennom denne støtteordningen. På skolen skaffer de seg kunnskap og formell kompetanse som gir dem mulighet til å komme seg videre i livet. Deres skolegang åpner dørene videre i livet, sier Simone.

Siden Madagaskar er et av verdens fattigste land, er det en stor økonomisk belastning for familier som får barn med funksjonshemninger. Pengene som familien har tilgjengelig, blir gjerne brukt til å betale for skolegang for andre søsken.

– Det som skjer med blinde og døve barn, er at de blir gående hjemme uten noe tilbud. Deres jevnaldrende går på skole. I tillegg til at deres funksjonshemning fører til at de kan bli stående utenfor samfunnet, oppstår det også et gap i kunnskap. Mens andre barn får undervisning i skolesystemet, blir disse barna nærmest gjemt bort i et miljø som er utrolig lite stimulerende.

Skolepenger

FORTVILER: Tabao Clarisse (t.v.) og Raharinjanahary Simone er sjokkerte over at støtten til funksjonshemmede barn på Madagaskar er i fare. De forventer mange personlige tragedier hvis støtten fjernes. Foto: Pierrot Men

Raharinjanahary Simone forteller at inkluderingsprosjektet har to hovedelementer: Opplæring av lærere som har spesialkompetanse på å legge til rette for undervisning til funksjonshemmede og økonomisk støtte til skolepenger for funksjonshemmede barn i fattige familier.

– Jeg har selv fått undervisning som har hjulpet meg til å være en bedre lærer for elever som har funksjonshemninger. Flere andre lærere på skolen har fått en slik undervisning. Derfor har vår skole tatt inn 18 elever som har slike spesielle behov.

– Du sier også at det blir gitt økonomisk støtte til skolepenger for elever med slike behov. Er ikke skolen på Madagaskar gratis?

– Her i landet er det slik at foreldrene må betale et lite beløp som skolepenger. Det er ikke snakk om mye penger, men for arbeidsløse og fattige gassere som ikke har penger, er det umulig å betale selv slike små beløp. Og hvis familien har penger, blir disse brukt til å betale skolepenger for friske barn. Sånn er det, slår Raharinjanahary Simone fast.

Skam for foreldrene

Raharinjanahary Simone forteller videre at foreldre som får barn med en eller annen form for funksjonshemning, gjerne føler stor skam for barnet de har satt til verden. Disse barna blir ofte gjemt bort og uansett ikke prioritert i en dårlig familieøkonomi.

– Familier som får støtte til skolepenger for funksjonshemmede barn, opplever at mye av den skamfølelsen de har båret på, forsvinner. Støtten gir ny verdighet til både elevene og deres foreldre, sier Raharinjanahary Simone.

Utdanner lærere

Tabao Clarisse er rektor på en lærerskole i FLM som utdanner lærere til å gi «inkluderingsundervisning». Hun beklager sterkt hvis denne ordningen forsvinner.

– De tilbakemeldingene vi får fra skolene som gjennomfører dette opplegget, er utelukkende positive. Både elever, foreldre og hele skolen gleder seg over det mangfoldet som oppstår, sier Tabao Clarisse, som er mest bekymret for de langsiktige konsekvensene hvis støtteordningen forsvinner.

– Dette skoleåret får vi penger til å utdanne lærere innen dette fagfeltet. Men hvis disse pengene forsvinner, vil ingen flere lærere få en slik spesialutdanning. Det betyr at skoler som ønsker å satse på inkluderende undervisning ikke får kvalifiserte lærere, sier rektor Tabao Clarisse.

Vil du hjelpe de mest utsatte barna?