Sultkatastrofen på Madagaskar
KOMMENTAR: NMS’ generalsekretær, leder for NMS Global, leder for Øst-Afrika, Madagaskars feltkoordinator og jeg besøkte de rammede områdene sør på Madagaskar i november i fjor.
Befolkningen som bor der, driver hovedsakelig med landbruk og kveg. Landbruket er tradisjonelt, uten vanningssystemer og tilsetninger i jorda. Dette gjør dem avhengige av regn. De siste årene har det regnet mindre enn normalt, og i perioden juni 2019 til juli 2021 har det regnet så lite at verdens matvareprogram har erklært risiko for hungersnød.
Rådgiver for Vest-Afrika, Eirik Sandstø. Foto: Marit Mjølsneset
Verdens matvareprogram gikk tidlig ut med påstanden om at denne situasjonen er en konsekvens av klimaendringer globalt, og at de rike landene som har sluppet ut CO2 nå må ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger. Dette budskapet ble kritisert i miljøer som jobber mot naturødeleggelser og for bevaring av økosystemer på Madagaskar.
Ensidig forklaring og en forenkling av situasjonen, mener de. Manglende investeringer i infrastruktur i sør, kraftig befolkningsvekst, avskoging og ørkenspredning får mer oppmerksomhet i disse miljøene. Under klimatoppmøtet i Glasgow gjentok Madagaskars klimaminister budskapet. «Vi er ofre for utslipp i rike land». Dere må ordne dette.
Kort tid senere kom en ny rapport fra en organisasjon som har spesialisert seg på å analysere klimapåvirkning og årsaker til klimaendringer. World Weather Attribution har analysert været i regionen i sør og sammenlignet dagens situasjon med tidligere værmønstre. De konkluderer med at dagens tørke ikke kan ses i sammenheng med klimagassutslipp og global oppvarmning, men er et normalt fenomen som forekommer i dette området. For tiden antas det at den globale oppvarming har nådd 1,2 grader siden førindustriell tid, og det anslås at nedbørsmønstrene i sør ikke vil påvirkes betydelig før 2 grader oppvarming.
I møte med lokale ledere var tonen en annen. Første søndag i advent satt vi i katedralen i Ambovombe, regionsenteret i Androy, og fikk høre generalsekretær Kotobesoa i Den gassisk–lutherske kirke på Madagaskar (FLM) fortelle om behovet for å ta grep lokalt.
– Nå må vi ta vare på naturen som gir oss liv, sa Kotobesoa.
– Vi må slutte å brenne åkrene og landet. Vi må slutte å brenne ned skogene, for vi ser konsekvensene klart og tydelig nå. Regnet kommer ikke som før, jorda har mistet mye av sin næring, og ørkenen sprer seg. Nå må vi plante trær og tenke nytt om hvordan vi bruker jorda.
Litt senere kjørte vi fra Ambovombe gjennom et karrig landskap på vei mot Fort Dauphin, helt sørøst på Madagaskar. Vi som satt i bil med Toromaree, visegenerelsekretær i FLM, fikk høre mye lokal kunnskap. Toromaree er selv fra Ambovombe og kjenner forholdene godt. Hun sier at når trærne og skogene forsvinner, mister landskapet beskyttelse mot sanddynene som sprer seg. Sanden virvles opp av vinden og sendes ut over åkrene. Der kveler den avlingene. Vi ble vitne til slike sandstormer.
Toromaree og hennes mann har allerede startet med nye metoder for dyrking og beskyttelse av jordene. De planter kaktus både rundt jordet og spredt på selve jordene, for å stoppe vinden og sanden. NMS ønsker å støtte nye måter å drive landbruk på. Dette kan vi gjøre ved å mobilisere landbruksskolene i FLM. Vi støtter også nye metoder for matlaging og produksjon av murstein som reduserer bruken av trevirke. FLM er stor og i vekst. Sammen kan vi mobilisere lokalt til å ta grep for å stoppe øde leggende landbrukspraksis og styrke motstandskraften mot problemer på kort sikt og klimaendringer på lang sikt.