Ungdommene har sine egne NMS-veier
– Nedi kjelleren her i NMS Lilleborg har vi nettopp fått innredet et samlingsrom – Bazaar1966 – der det skal være en god møteplass for de unge som synes at de vil bidra litt i misjonenes tjeneste, forteller Selma Berntsen (th i bildet). – En av de tingene vi jobber med, er det vi kaller grådighetsbekjemping.
Grådighetsbekjemper
Magne Mjærum stiller noen spørsmål, og Selma vet hva hun skal svare når det handler om å forklare hva en grådighetsbekjemper er:
– Vi er bare en gruppe ungdommer som tenker at vi ikke trenger nye klær, nye moter og nye tanker som skal styre oss. Vi har bare erfart at vi greier oss med mer enn nok av det som tilbys på markedet.
– Hvordan da?
– I tillegg til at det handler om garderoben, handler det også om hva vi gjør på kjøkkenet: Det fins gode alternativer til å kaste mat. Dette jobber vi med. Det handler også om forbruke tiden vår på en sånn måte at vi kan ta oss tid sammen med andre mennesker.
Anjara fikk ny innsikt
Det kristne ungdomsmiljøet i Norge ser ganske internasjonalt ut, sett med NMS-briller. Anjara skulle ha sunget for oss denne misjonskvelden, men en dårlig røst gjorde at Selma måtte ta over den jobben. Takk for fine sanger, Selma!
– Men Anjara, du har vært i Norge i flere år. De savner deg sikkert på Tananarive, mens mange i Norge nå kan si at du har vært til stor velsignelse for oss. Du kommer fra en kristen gassisk familie, var det derfor du søkte på en treningsreise til Norge?
– Min far kjente til utvekslingen mellom den gassiske kirken og den norske. Jeg kom til Hald for seks år siden, og der starta min kontakt med det Norge jeg begynner å få litt mer tak på. Etter trening på Hald og Kristiansand folkehøyskole, ble det slik at jeg våren 2020 startet på MF. Midt under pandemien fikk jeg en «stille» start på studiet for teologi, religion og samfunn. Jeg var også innom Diakonhjemmet denne perioden, for å lete opp svarene på hva verdibasering er. Jeg har vært heldig som har fått så mye ulik erfaring fra kristne miljøer i Norge, og akkurat nå jobber jeg i en halvstilling i Skolelaget.
Magne avslutter med fakta om hva Anjara ellers driver med, bare for å gjøre komplettbildet av hva denne flotte gassiske studenten gjør:
– Han er rå på løping og stafetter, og mange har lagt merke til hans idrettstalent.
– Jeg liker å være med i forskjellige miljøer, sier Anjara. – Det fins mange bra miljøer utenfor kirkene våre; og det er nok smart å oppsøke også disse arenaene – om det er i en stafett eller en prat på bussen.
Hald-studenter fra Brasil
William og Guilherme er denne vinteren plassert i NMS region Øst, etter å ha fått sin Norges-start på Hald. De ble intervjuet av Hildegunn Lofthus Berntsen – på norsk. Så langt har de hatt bare tre undervisningstimer i norsk, så de var veldig optimistiske med sin presentasjon. Du kan lese et eget intervju med disse to brasilianske guttene under «kalenderen» på nettsiden for NMS.no. Men først et spørsmål om hva Hald er?
Det er en internasjonal skole som tilbyr et fagskoleår. Her får du en langvarig praksis i en ny og fremmed kultur som utvekslingsdeltaker gjennom NOREC og en av eierne av skolen, Laget, NMS eller Strømmestiftelsen.
Miljøarbeider, og mye Madagaskar
Kristin Mong var to år gammel da hun reiste fra Madagaskar til Norge, datter av en norsk misjonærfamilie. Hun utdannet seg som sykepleier, og bestemte seg for å være en såkalt Ucrew som skulle reise av gårde som ettåring i et av landene NMS jobber for. Det ble Madagaskar.
– Jeg hadde trolig litt mer kompetanse for å være i et land der mine foreldre hadde gitt meg liv, og senere fortalt meg om. Det ene året ble til to. Først var jeg miljøarbeider for de andre studentene, og jeg passet på at de fikk med seg både gassiske og norske hendelser. 17. mai måtte vi jo også feire der nede! Men mest fikk jeg vise dem arbeidet som NMS hadde jobbet med i mange år, både for blant blinde og døve. Og også på Mangarano. Jeg ble på Madagaskar i to år, og det siste året fikk jeg være veileder for sykepleierstudentene.
Ucrew fra Kolbotn
For Kathinka Seierstad Stokke begynte utfordringen på Lia Gård, der hun var husfolk en periode. Der møtte hun Hanne som fortalte at hun hadde vært Ucrew i Frankrike.
– Jeg endte opp som Ucrew i Grenoble, der jeg blant annet jobbet i en kafé drevet av protestantiske kirker. Te, kaffe og oppvask, pluss sosiale medier – det ble min arena. Jeg trengte en skolepause, og så ble det en periode med NMS i Frankrike, for eksempel. Denne tiden fant jeg også ut at alle de andre Ucrewerne likte å jobbe for NMS. Når vi driver misjon, trenger man ikke dra til de tradisjonelle landene, for det fins folk over alt som ikke kjenner Gud.
Vi ser ikke de unge i NMS altfor mye, derfor var det fint å få et personlig innblikk i hva disse unge driver med. De driver med litt andre ting enn «det vanlige» – men målet er krystallklart: Fortelle mennesker om Jesus, bekjempe urettferdigheten, og jobbe mot fattigdommen.