Norske såkorn hjelper tusenvis

− Mange i Norge har vist solidaritet og engasjement for det gassiske folk, men det viktigste bidraget til vekst og utvikling har vært lokalt. Vi kan være stolte over at det som startet i det små nå har blitt til en kirke med nærmere 5 millioner medlemmer, forteller Arild M. Bakke.

Han er leder for seksjon Øst-Afrika i NMS.

− Mye har skjedd gjennom ulike aktiviteter og bevegelser på grasrotplan. NMS har fått være med og bidra til verdig liv og varig håp. Det er ingen overdrivelse at hundretusener har fått sine liv forvandlet gjennom arbeidet.

Fikk nytt håp

Det er mange som på en eller annen måte, direkte eller indirekte, har fått nytt håp og nye muligheter gjennom det arbeidet som NMS støtter på Madagaskar. Det har skjedd gjennom forkynnelse, diakonale aktiviteter og utviklingsarbeid.

Mominiaina Herutlanto Ravololonirina eller Lanto, som hun kalles blant venner, er en av svært mange som har fått livet forvandlet. Hun er fortsatt ung, bare 27 år gammel. Likevel er det få som kjenner fattigdom og fortvilelse som henne. Hun har allerede rukket å bli enke. De tragiske omstendighetene rundt mannens død er ikke kjent, men hun er åpen om at datteren døde fordi hun ikke fikk nok mat.

− Det skjærer i hjertet å vite at Lanto ikke er alene om å ha opplevd dette på Madagaskar. Mange møter dessverre denne håpløsheten. Men ved støtte fra norske givere har Lanto fått en ny start i livet, forteller Trond Hjorteland, leder for kommunikasjon og innsamling i NMS.

Han er takknemlig for at NMS har fått omtrent 200 nye faste givere i 2024, og at flere eksisterende givere også velger å øke sine månedlige beløp.

Lanto ønsker at flere skal få oppleve samme omsorgen som hun fikk møte. Etter seks måneders skolegang, betalt av norske givere, driver hun nå en kiosk hvor hun blant annet selger SIM-kort til mobiltelefoner.

Nå våger hun å smile igjen.

−Jeg er veldig takknemlig til dere i Norge som har støttet meg, sier hun.

Plantet såkornet

− Lanto tjener i dag mer enn 1000 kroner hver måned, fordi noen var villig til å satse på henne. En gave fra Norge på kun 600 kroner ga henne et halvt års yrkesutdanning. Det er stort å få være del av en misjonsorganisasjon med dype røtter og lange grener på Madagaskar, sier Hjorteland.

−Det er ikke NMS sin historie vi har skrevet. Det har skjedd lokalt, med en betydelig lokal egenandel og gassiske aktører, påpeker Bakke.

− Går det an å si at NMS plantet såkornet?

− Ja, det kan man, sier Bakke og utdyper:

−Vi kan jo ta som eksempel den aller første pionermisjonæren, John Engh. Han startet nærmest på bar bakke som menighetsplanter. Men da han etter 33 år avsluttet sin tjeneste, hadde han fått være med på en utvikling fra 0 til 11 000 medlemmer bare i hans distrikt. Han fikk dra i gang noe stort og var en viktig pådriver, men det hadde ikke gått uten de mange lokale medarbeiderne.

Håper på videre vekst

Selv om Engh var misjonær i en spesiell veksttid, med sin tids arbeidsformer, er han bare ett av mange eksempler på misjonsarbeid som har lyktes på Madagaskar. Nå håper Bakke på videre vekst.

− NMS har en rolle i å støtte en historisk partner, særlig med å møte de store sosiale utfordringene landet har. Vi ønsker å bidra, med både penger og forbønn, til at den gassiske kirken kan reformere samfunnet innenfra og skape mer rettferdighet og utvikling.

− Brorparten av befolkningen har de siste 20 årene dessverre bare blitt fattigere. Hva er årsaken til dette?

− Det er i stor grad på grunn av stor befolkningsøkning, dårlig styresett og korrupsjon, forteller Bakke, som har bodd 35 år på Madagaskar.

Han har selv vært norsk generalkonsul i landet og kjenner forholdene godt.

Han mener det er viktig at kirken ikke lar seg påvirke negativt av det som er nedbrytende i samfunnet, men våger å stå for de gode verdiene. Han oppfordrer givere til å be for gassiske kirkeledere.

− Er det fortsatt behov for norske kroner på Madagaskar?

− Ja, det er det. Det er imponerende hvordan de bygger opp og driver mindre landsbyskoler med egeninnsats. Det er også fantastisk hvor mange sykehus kirken klarer å drive uten ekstern støtte. Og det er spennende å se at landbruksskolene går mot stadig mer bærekraft. Men samtidig er det mye fattigdom, så det vil fortsatt være behov for å handle i solidaritet.

−Målet er at kirken på sikt klarer å drifte alle institusjoner selv, men vi er ikke der i dag. Enn så lenge er det viktig at norske givere bidrar.

Takker norske givere for støtten

Dinah Rasoarjmanana (16)

Rundt 2000 elever har siden oppstarten av blindeskolen (FOFAJA) på Loharano i 1924 fått livet sitt forvandlet. Senere har skolen holdt til på Antsirabe. Dinah er en av dem og sender sin hilsen til Norge:

– Takk for støtten!

Myndighetene støtter ikke tiltak for blinde og svaksynte. Det hadde ikke eksistert en slik skole uten støtte fra norske givere. Selv om skolen fortsatt er avhengig av ekstern støtte, er det positivt at elleve ansatte siden 2016 har fått lønn fra lokale støtteordninger og innsamlinger.

Dylan Harilala Rakotondrainibe (16 år)

− Tusen takk for støtten, sier Dylan.

Barnehjemmet og skolen ved Akanisoa ble redningen for ham. Her har han vokst opp sammen med 20 andre og fått et godt utgangspunkt for et verdig liv.

Rasoavoahangy Harivololona (21)

Kommer fra Betafo, der 80 prosent av befolkningen er fattige. Gjennom støtte fra NMS har hun fått skoleplass på jordbruksskolen Tombontsoa. Hennes drøm er å etablere sin egen gård og hjelpe andre i hennes nærmiljø. Hun er svært takknemlig for muligheten norske givere har gitt henne.