Gi en gave
Nettbutikk
Meny

Kulturmøter hos Undset og på Madagaskar

Last ned
Kjetil Aano er et kjent navn for mange med en forhistorie i NMS. Men nå dukker han opp lokalt på Mesnali, der han i sommer kommer for å gi mange svar og nye historier til alle dem som har meldt seg på voksen-campen Natur Kultur Misjon og Fornyelse (fortsatt noen få plasser igjen). Sigrid Undset vil prege starten av denne leiren.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Kjetil Aano med sin rogalandske dialekt vil være mye til stede når startskuddet går for den årvisse, populære voksen-leiren på Camp Sjusjøen på Mesnali, en leir som i flere år har vært fulltegnet av folk med gode saktegående joggesko – både ute og inne.

– Det aller første du skal gjøre når du kommer til Mesnali siste uka i juli, er å ta en rusletur i nærområdet, der du skal fortelle dine medvandrere om Sigrid Undset som levde sitt voksenliv på Bjerkebæk/Lillehammer. Hvorfor er du blitt så opptatt av hennes liv og diktning?

– Jeg har vokst opp i en bok-heim på vestlandet, der begge mine foreldre leste seg til vett og forstand. Fløgstad bokhandel i Sauda tilhørte min mors familie, mens far leste seg klok nok til å bli en brukbar stortingsrepresentant. Det var ikke vanskelig for meg å bli fanget av bok-gløden. Blant de som har gjort inntrykk på meg er Sigrid Undset.

– Hvordan da?

– I sitt forfatterskap har hun for eksempel tematisert forholdet mellom tro og liv. Ikke det at hun hadde behov for å tilta seg en forkynnelses-rolle; Men hun tenkte nok at Guds-relasjonen er kjernen i bøkene. Kanskje mente hun det litt sjølbiografisk når hun i sitt storverk om Kristin Lavransdatter lar et bestemt sitat bli stående veldig solid mot slutten: «Så var jeg likevel en Herrens kvinne» – med alle oppturer og nedturer i et mangfoldig og innvikla liv. I Kristins liv. I forfatterens liv. Og kanskje også i våre liv, 140 år etter at Undset ble født.

– Om du hadde møtt henne, ville du spurt henne ut om hennes tro?

– Nei, det er faktisk nok med tekstene hennes. Hun målbærer en tro som har bærekraft til å tåle både vindstille og storm. Jeg gleder meg til å kunne fortelle om mine oppdagelser rundt Sigrid Undsets forfatterskap.

Torsdag 27. juli ramler det inn med folk som kommer reisende fra alle kanter, og i sekken sin har de helt sikkert med seg skotøy som er egnet til passe lange small-talk-turer i Mesnali-området. Kveldsmaten første dag ender med et suppemåltid ved gamma ved Sørmesna. Men verden er større! På kveldene er det gjerne oppdatering på misjons-prosjektene som misjonsorganisasjonen NMS har rundt om i verden.

Kulturkræsj for åpen scene

– I sju år var også du og din familie misjonærer på Madagaskar. Hva var ansvaret ditt der?

– Som teolog jobbet jeg med presteutdanning, der rundt 100 gassiske studenter tok en treårig utdannelse, der de kunne skoleres innen tro og lederskap. Marianne og jeg levde tett innpå studentene; Vi bodde nærmest i en slags innringet felles hus-koloni, og gjorde mange erfaringer med at kultur og natur kan være ganske forskjellig fra vår egen måte å tenke på.

Leiren på Mesnali har navnet «Natur. Kultur. Misjon og fornyelse». Det er fristende å spørre Kjetil Aano om hvordan de som norsk familie kunne forstå og «overbære» alt som blant gasserne kunne være rart å begripe?

– Det var mye vi ikke forsto helt, og jeg sitter her i dag og tenker på en helt spesiell hendelse fra den lille «kolonien» vår. Der hadde vi – demokratisk nok – laget noen felles regler for hvordan vi skulle få til et godt bofellesskap i tre studie-år, og vi fikk ordnet det slik at plenklipp og rydding i fellesområdet skulle gå på omgang. Og da oppdaget jeg at kulturene våre var ganske annerledes; Og jeg ble grundig lurt uti en uønsket forargelse en gang.

– Hva skjedde?

– Jeg ble så irritert over noen i dugnadsgjengen som i en runde hoppet over sitt ansvar, og ingenting i vårt fellesområde ble gjort. På dagens morgenandakt tok jeg for meg forsømmelsen, og ble skikkelig sint overfor dem som hadde skulket unna. På norsk måte, eller på min egen måte – ganske direkte og rett fram!

– Og hvordan gikk det?

– Ikke særlig bra. Men en klok student kom heim til oss utpå dagen og «lærte» oss at dette sinne ville ikke studentene oppfatte på en konstruktiv måte. Han sa at min måte å være på ville bare undergrave min autoritet; Jeg oppførte meg som en dårlig stefar, og det var dumt. På neste morgenandakt måtte jeg be studentene om unnskyldning. Jeg fortalte at min mening var fortsatt den samme, vedrørende fellesarealet; Men jeg hadde ikke forklart det på en vennlig måte, og med funksjonelle tanker rundt det.

Sokker og notater til vask

En modig og klok gassisk student var nøkkelen til denne kultur-floken. Og i likhet med Kjetil har nok mange av oss havnet i liknende konflikter: Vi har rett, og tenker at vi må bli sterke ved å vise vår kraft. Men kulturene oss imellom – til og med blant oss her i Norge – er ulike. Og da kan det hjelpe med en modig student som skjønner hvorfor vi ikke forstår hverandre. Nyttig kunnskap.

NMS-frivillige Magne Mjærum skal også være med på denne leiren, og han tenker at leir-komiteen har lagt en plan som alle kan føle seg vel med – om de har raske eller saktegående føtter.

– Kanskje oppstår det noen «kræsj» også på Mesnali – hva vet vi vel? sier Magne. – Men programmet for dagene 27.-31. juli går uansett etter plana – inkl en fin tur med Skibladner, og med en behagelig søndagsmiddag på Sjusjøen fjellkirke, etter at sure joggesko er pakket ned i sekken, sammen med noen kloke notater fra Kjetils litteratur-/bibeltimer. Denne Mesnali-leiren er populær, og det ser ut til at det blir fullt hus også i år, og ser fram til mye god formidling fra Kjetil Aano!

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp