Kirkene må våkne i klimakampen
Allerede i 1972 advarte forskere om at jorden ville bli varmere dersom vi fortsatte å slippe ut C02 og andre klimagasser. 47 år er gått, og langsomt er verdenssamfunnet i ferd med å innse hva som skjer. Flere og flere ser at vi må endre både livsstil og teknologi for å få ned klimagassutslippene.
KLIMAENDRINGENE MERKES
Flere merker klimaendringene på kroppen. Det er ikke bare i Norge at været forandres. Som gammel misjonær, og med miljøetikk som spesialfelt, har jeg fått følge utviklingen i Kamerun på nært hold gjennom 12 år. Nord i Kamerun blir samfunnet endret fordi det stadig blir tørrere og varmere. Tsjad-sjøen har krympet dramatisk. En har fått store mengder interne klimaflyktninger. Store områder blir avskoget, og med det øker problemene med krypskyting. Særlig de siste fem årene har utviklingen vært dramatisk. Kampen om ressursene øker, og området i de nordligste regionene er blitt sikkerhetsmessig ustabile.
FLERE KLIMAFLYKTNINGER
Store grupper jordbrukere og kvegfolk må flytte for å overleve. Både på Dii-sletten og østover mot Meiganga er det tett i tett med nye bosetninger. Toupori og Mafa-folket, som tradisjonelt har bodd lengre nord i Kamerun, etablerer seg i egne landsbyer lengre sør. De bringer med seg nye dyrkningsmetoder som krever større areal og driver mer hardhendt avskoging enn det som har vært vanlig her. Konsekvensene er mangel på brensel og økt konfliktnivå mellom de nyinnflyttede og de tradisjonelle innbyggerne. Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC), som NMS samarbeider med, befinner seg plutselig midt i klimakonfliktene. En av prestene i området, som ellers er en reflektert og sindig mann, omtalte de nyinnflyttede som «gresshoppesvermen nordfra». Det sier noe om hvordan innbyggerne opplever klimaflyktningene nordfra.
VIL VERNE OM SKAPERVERKET
Det er mange år siden EELC bestemte seg for at et av hovedmålene skulle være «Vern av skaperverket». Det startet med en grønn skole ved misjonsstasjonen i Ngaoundéré og Kvinner for Kristus sitt treplantingsprosjekt. Men først nå har det virkelig blitt fart på miljøsatsingen. De siste årene har kirken fått i gang et treplantings- og skogvernsprosjekt og en satsing på mer ved-effektive ovner. Samtidig har kirken arbeidet med å bevisstgjøre kirkeledere på at klima og miljø er viktig og at temaet må integreres i forkynnelse, undervisning og prosjektutvikling.
SKAPERVERKETS DAG
I februar vedtok bispemøtet i EELC at de ønsker å innføre skaperverkets dag. På undervisningsavdelingen i kirken drøfter de hvordan den kan innføre grønne undervisningsopplegg i søndagsskolen. Det undervises i miljøetikk og økoteologi både på bibelskolene og det teologiske instituttet. Også i de andre protestantiske kirkene i Kamerun er miljø på dagsorden. Ved det protestantiske universitetet i Yaoundé er det bestemt at de skal ha et eget professorat i økoteologi og at miljøetikk skal inn som tverrgående emne ved alle fakultetene. Selv er jeg så heldig at jeg får være engasjert i dette arbeidet.
VOKSENDE ENGASJEMENT
Klima- og miljøengasjementet vokser i Kamerun. Direktøren i World Watch Institute, Gary Gardner, tror de religiøse institusjonene er nøkkelen til å få opp engasjementet som kreves for at politikerne skal ta problemene på alvor. Kirkene i Kamerun er i ferd med å våkne i klimakampen. Det blir spennende å se hva det kan føre til i årene som kommer
Denne kronikken er skrevet av Tom Sverre Tomren, miljøengasjert prest, politiker og tidligere Kamerun-misjonær i NMS, – og sto på trykk Misjonstidende nr. 3-2019:
————————————————————————————–
Misjonstidende er et gratisblad som kommer ut seks ganger i året. Ønsker du å abonnere, send SMS med «NMS MT» til 2490.
Du kan også ringe NMS infosenter på 51516100 eller sende epost til info@nms.no
Trykk her for å lese hele bladet
Tidligere utgaver kan leses her: www.misjonstidende.no