Else står fortsatt på for NMS - nå i Oslo

Kamerun-entusiastene i NMS kjenner navnet hennes fra den gangen Else Karlberg var misjonær i 15 år i Afrika. Hennes faglige kompetanse gjorde at hun raskt fikk mange administrative oppgaver som leder for sykehuset i både Ngaoundere og på Ngaoubela. Hun vet hva det er å få orden på ting, og sørge for at det er nok folk til å hjelpe til.

– Jeg trivdes godt i Kamerun, sjøl om jeg på forhånd hadde grudd meg fælt til å lære nye språk, sier hun nå, mens hun vasker i skuffer og skap, tømmer pappesker, fyller i kjøkkenskap og finner ut hvordan nye ting kan komme på plass i et nytt hus.

– Du bor ikke så veldig langt unna NMS Lilleborg, så for deg er det vel moro å bo en spasertur fra det nye NMS-huset i Oslo?

– Det var iallfall på tide at vi fikk et nytt senter i hovedstaden, for det betyr mye at vi kan ha rom og muligheter for det vi synes vi trenger som en stor misjonsorganisasjon i Oslo. Og jeg sa fra ganske tidlig om at jeg gjerne ville være med og komme oss i hus. Vi var flere som stilte opp i noen hektiske mars/april-dager, og jeg fikk gleden av å jobbe med en tidligere Madagaskar-misjonær, Bjørn Sverre Lie.

Men det er ikke første gang at Else Karlberg jobber dugnad for NMS. Da hun vokste opp på Hamar, ble hun raskt huket inn av Magne Mjærum som mente at hun kunne være med som leder på leirer på Mesnali.

– Allerede på den tiden ble jeg godt kjent med mange som jobbet i NMS, og arbeidsfellesskapet var veldig bra. De ansatte i NMS ga meg en god tilhørighet, og jeg kjente at den ville jeg ikke gi slipp på. Om du er ansatt eller i en frivilligstab, så er tilhørigheten din til NMS og tjenesten like stor.

– Det hender at du snakker om det store kallet – hva betydde det for deg?

– Jeg var faktisk bare 10 år da jeg skjønte at jeg skulle bli misjonær. Jeg var på en speider-leir, der en Etiopia-misjonær forklarte oss om behovene i dette landet. Da jeg valgte å konfirmere meg, ville jeg gjøre det på den «gammeldagse» måten, der jeg fikk tydeliggjort mitt ja til å være en kristen, og til å kunne tjene.

Else er opptatt av at alle kan ha et kall til å tjene Gud. Oppgavene er uendelige.

– Men i begynnelsen, og mens jeg ennå studerte i sykepleien, var jeg mer opptatt av Jesus som min frelser; mer enn han var herre i mitt liv. Men jeg fikk et nytt syn på dette mens jeg gikk lærerlinja på sykepleieskolen i Oslo, pluss at jeg flere ganger deltok på NMS sine landssommerskoler. Idet jeg søkte på misjonsskolen for kvinner, kjente jeg at jeg ønsket å gjøre det Gud ville kalle meg til. Det kjentes godt.

Også etter at Else kom heim fra Kamerun har hun fortsatt å tenke på sin rolle som tjener for Gud. Hun tok et år på diakonihøgskolen, og visste hun ønsket å bli diakon. Innimellom har hun også vært aktiv i kretsstyret for NMS, og i områdeutvalg for Oslo Øst.

– Som pensjonist har jeg nå gjort et valg som jeg har stor glede av: Jeg vil være med i frivilligstaben; Og dette ser jeg på som en fortsettelse av misjonærtjenesten. Som frivillig føler jeg at jeg inkluderes i et større arbeidsfellesskap, med ansatte og andre frivillige. Og når NMS Lilleborg nå har «tilfeldigvis» havnet i den bydelen der jeg bor, er jeg vel ganske heldig – med kort vei ned til både gjenbruksbutikken, til misjonssamlingene, og til nye dugnadsøkter når det måtte trengs. Jeg har sagt ifra om at jeg gjerne stiller opp!