Fra bortkommen til utsendt

Det er rikelig med både varme­grader og Sahara-støv i arbeids­hverdagen til Magadji Thomas fra Kamerun. Han har byttet ut det varme og tørre klimaet i Nord-Kamerun med et enda varmere og tørrere klima i Mali. Men dette er ikke første gang Gud leder ham til et nytt land.

– Jeg var en «bortkommen sønn». Faren min er prest, men i ungdomstida kom jeg helt bort fra Gud. Så ble jeg sendt til Madagaskar som trykkerilærling, og der møtte jeg Gud igjen, forteller Thomas.

– Jeg opplevde at Kristus grep tak i meg. Etter tre måneder overga jeg meg til ham. Det ble starten på en dyp og rik relasjon med Herren som har fortsatt å vokse helt til i dag.

MISJONÆR: Magadji Thomas fra Kamerun likte først ikke fulaniene. Så talte Gud til ham om å dele evangeliet med dem. Det forandret alt. Foto: Privat

Mislikte fulanifolket

Thomas’ omvendelse i 1990 ble også starten på et arbeidsliv med mange ulike lederoppgaver i kirke og misjon. Da Thomas kom tilbake til Kamerun ble han ungdomsleder i kirka, samtidig som han var ansatt og etter hvert direktør for kirkas trykkeri. I 2002 ble han direktør for kirkas radiostudio, og slik ble han engasjert i evangeliseringsarbeid blant fulaniene.

– Å gå inn i den stillingen var ikke lett for meg, innrømmer Thomas.

– For når sant skal sies, så var jeg ikke glad i fulaniene. Jeg hadde noen fulani-venner som jeg spilte fotball med, men jeg tenkte generelt at fulanier var hovmodige og at det var deres skyld at Nord-Kamerun hadde blitt påtvunget islam. Som Jona hadde jeg lyst til å rømme fra kallet. «Hvorfor sender du meg til et folk jeg ikke liker», ba jeg. Jesus svarte: «På samme måte som jeg tok på meg menneskets skikkelse for å bringe frelsen til jorden, skal du ta på deg en fulanis skikkelse for å bringe evangeliet til dem.» Da ba jeg om å få Guds kjærlighet til dette folket.

I 2009 ble kallet både utvidet og bekreftet ved at han ble valgt til generalsekretær i MICCAO, en paraplyorganisasjon som samler alle kirkene og organisasjonene som jobber blant fulanifolket i Vest-Afrika.

Misjonær i Mali

Høsten 2020 ble Thomas direktør for misjonen NMS samarbeider med i Mali. Der er det flere familier fra Kamerun i misjonærtjeneste.

– Det er en nåde at jeg kan få videreføre arbeidet som ble startet her i 1986, og som flere generasjoner med modige norske og afrikanske misjonærer har stått i før meg, sier Thomas.

Det er særlig tre ting han kjenner seg kalt til.

– Å fortsette å vanne det som ble påbegynt av pionermisjonærene for 30 år siden. Å gi nødvendig oppfølging til de som nå vokser opp som andregenerasjons kristne blant fulaniene, og å vise de forskjellige kirkene i Mali at de kristne fulaniene har en ekte tro og at de kan dele evangeliet videre til nye fulanier.

– Hva er en misjonær?

– En misjonær har forstått hvor mye Kristus elsker oss og ønsker å besvare denne kjærligheten med handling, svarer Thomas.

– I rollene jeg har hatt som generalsekretær og nå direktør, er det fort gjort å tenke på det kun som en administrativ rolle og glemme kallet. Men det er et misjonsoppdrag vi skal fullføre.

Urolig og farlig

De siste ti årene har vært svært utfordrende for arbeidet i Mali. Væpnede grupper av ulike slag gjør det farlig å reise rundt. Likevel opplever Thomas mye glede i arbeidet.

– Den største gleden er å se at Gud har bevart de kristne fulaniene i nord-områdene i troen, til tross for at de trues og forfølges av islamister. Mange trodde at de var kristne bare for å få materielle goder, og at de ville gi slipp på troen når de ikke «tjente på den» lenger. Men det har de ikke gjort. Vi ser også at selv om mange dører stenges for oss i nord, så åpnes det nye dører for misjonsarbeid her sør.

I løpet av årene som er gått fra Thomas ble kristen, har misjonærenes rolle i Kamerun og Mali blitt ganske annerledes. I Kamerun er det nå ingen norske misjonærer. I Mali har NMS én misjonær.

– Evangeliet har ikke forandret seg. Heller ikke misjonærens rolle som bærere av det. Men forandringer i samfunnet endrer likevel misjonærrollen, og de siste tiårene i Vest-Afrika har gått i retning av at vestlig misjon ber og bidrar økonomisk, mens afrikanske misjonærer er til stede lokalt, mener Thomas.

– Hva tenker du om denne utviklingen?

– I Mali og Kamerun påberoper vi oss en mangel på penger, og i Norge er det mangel på mennesker som vil reise. Men også vi som har lite har noe å gi. Og selv om det er mangel på mennesker, kan den ene som reiser bety mye. NMS sin eneste eneste norske Mali–misjonær, Frode Brügger Sætre, er et godt eksempel. Ett menneske kan være like mye verdt som tusen for Gud. Vi har ulike oppgaver, men er alle kalt til å be, gi og krysse landegrenser.

Denne artikkelen står på trykk i MT 3. Ønsker du å motta Misjonstidende seks ganger i året, helt gratis? Registrer deg gjerne i skjemaet under.