Bli kjent med Japan-misjonærene August og Christine

I 2021 fikk han og kona Christine Oseland et stort spørsmål på bordet: Ville de bli misjonærer i Japan?

– Jeg studerer teologi sammen med Berly Unlayao Slettebø-Knudsen. Vi skal ordineres samme dag i Kampen kirke.

Det var Berly som en høstdag i 2021 spurte August om han og ektefellen ville bli med til Japan.

Prosess

Christine (31) og August (30) bor i Stavanger, sammen med dattera, Ulrikke, på 16 måneder. De har siden de fikk spørsmålet brukt mye tid på å tenke og har gått flere runder.

– Vi har hatt mange samtaler med Merete Hallen og Haakon Kessel i NMS, og det har vært veldig fint. Vi opplever at det har vært rom for alle spørsmålene våre og forståelse for at dette var en prosess som trengte tid.

De er takknemlige for at de gjennom trainee-ordningen har fått mulighet til å sette seg inn i japansk kultur og historie og for at de har fått reise til landet to ganger og er blitt litt kjent med KELK (Kinki evangelisk-lutherske kirke) og menighetene der.

– Det hadde vært vanskeligere å ta en beslutning hvis vi ikke hadde fått se hva vi kom til, sier Christine.

– Nå har vi truffet folk i menighetene, sett at det er et reelt behov og vet at vi er ønsket. Det har vært veldig bekreftende. Vi kjenner nå at vi drar til noe og ikke fra noe, mener hun.

Teologi og musikk

August har ikke kristen bakgrunn. Han har heller ikke gått i kristne miljøer som ung, men forteller at han ble døpt i 2018 og fikk et kall til å studere teologi.

– Det har vært veldig interessant og en glede å studere, sier han.

Christine er utdannet musiker og har fast jobb i Stavanger Symfoniorkester, der hun spiller bratsj.

– Å reise så langt hjemmefra for å bo og jobbe der i mange år, er en tanke en må bli vant med. Men etter hvert har den modnet, og nå synes jeg det virker spennende å bruke kompetansen min på noe så meningsfylt, sier hun.

– Vi opplever at ting legger seg til rette. Det er velkomment med både musikere og andre personlige ressurser i kirken i Japan, sier August, som også har musikkutdanning og spiller cembalo.

– Musikk er et universelt språk som gjør at en lett kommer i kontakt med folk, og kanskje kan vi arrangere konserter og andre aktiviteter som kan være med og skape engasjement og liv i kirkene.

Veien blir til underveis

De to første årene skal brukes på språkstudier, på å møte folk, bli kjent med kulturen, utforske og få idéer om hva de kan jobbe med.

– Vi vet ikke hva vi skal gjøre etter språkskolen, det er veldig åpent. Vi har mulighet til å prøve oss fram og kanskje utvikle nye ting. Vi opplever en trygghet i at rammene fra NMS er på plass, samtidig som vi skal være sensitive og la Gud lede oss i arbeidet, forteller de to.

Spesielt og spennende

Japan er et veldig spennende land som er lett å like, mener Christine. Så selv om det er tilfeldig at de skal reise til nettopp Japan, er det noe med konteksten og kulturen som treffer dem.

– Mange i Japan har et begrenset forhold til kristendom, for det er lite religionsundervisning på skolen. Japan er spesielt fordi det er et hypermoderne og veldig sekularisert land, men også gjennomsyra av religiøse tradisjoner. Derfor kan det også være vanskelig for folk å bli kristne, forteller August, og fortsetter:

– Det gjør at vi må drive mye relasjonsarbeid, og det passer oss. Jeg har veldig lyst til å bli ordentlig kjent og komme litt på innsiden hos folk. Japanere kan ofte opprettholde et skille mellom det personlige og offentlige, og holde andre litt på avstand.

Liten, men sterk

Japan er et land med mye velstand, men det fins også mye utenforskap og sosial nød i landet.

– Det er mange som har behov for et fellesskap, og her spiller kirken en viktig rolle, sier August.

Kirkekulturen i Japan er preget av norske misjonærer. Paret opplever at selv om kirken er liten, er den også veldig sterk. Menighetene har dype røtter med trofaste og hengivne medlemmer.

Samme hus

De gleder seg over å reise med Berly og ektemannen Jone.

– Det er fint at vi kan reise sammen. Det er godt å ha noen å dele både gleder og utfordringer med. Vi er veldig på bølgelengde og kan gi hverandre både støtte og rom, sier August.

De to første årene skal familiene bo i samme hus i Wakayama, litt sør for Osaka, men i hver sin enhet.

– Det blir spennende å se hvor veien går etter det, smiler de kommende misjonærene.