Hjemmekollekt i stua di
Søndag 20. juni var det planlagt misjonssamling i Oslo, men koronaen gjør at vi dessverre må avlyse dette møtet. Magne Mjærum var invitert til å fortelle oss om hva bærekraft kan bety i våre sammenhenger. I stedet får vi her en alternativ hilsen fra ham.
– Magne, hva betyr det at covid19-tiltakene stadig gjør at misjonsfolket i lengre perioder ikke har kunne samlet seg, som normalt?
– Helt konkret betyr det at mange kollekter har forsvunnet for NMS. Og for de fleste av oss handler det også om et tapt fellesskap. Det å kunne møtes gir oss inspirasjon, og blir en stadig påminning om en stor felles rikssak.
– Når de vanlige kollektene ikke samles inn, hvordan greier NMS da å opprettholde sine forpliktelser om å nå lenger ut med evangeliet?
– Det er godt å se at mange forstår situasjonen, og gir på andre måter – både via vipps og via en NMS-konto. I 2020 kom regnskapet ut med et lite pluss, mye på grunn av testamentariske gaver. Også NMS fikk del i noen kompensasjonsordninger – både NMS Gjenbruk og enkelte arrangementer som gikk fløyten.
– Hvordan tenker du at våre samarbeidsland er blitt berørt av begrensningene fra covid 19?
– Kirkearbeidet ute går jo sin gang. Sat7-arbeidet i Midtøsten er kanskje det arbeidet som har vært minst berørt. De nasjonale medarbeiderne gjør en god innsats, og det diakonale arbeidet ivaretas på en god måte.
– Hvordan er ditt inntrykk av hvordan våre misjonærer har opplevd denne krevende perioden?
– Noen av misjonærene har valgt å oppholde seg der de bor, mens andre ble kalt heim til Norge. Dette har også sine medisinske begrunnelser. Noen av våre utsendinger har gått inn i nytt arbeid her i Norge. Det som savnes mest, er nok å få opprettholdt den personlige kontakten mellom lokale og NMS.
– Hvordan har du – personlig – opplevd disse krevende månedene med restriksjoner og uforutsigbarhet i misjonsarbeidet?
– Som andre pensjonerte nordmenn, så er jeg i den heldige situasjon at pengene kommer inn på konto. Jeg er også heldig som har Marit å dele hus og heim med, så er vi iallfall to! Som frivillig – både i NMS, i KIA og i min lokale menighet – så har jeg hatt mer enn nok å gjøre! Men jeg savner virkelig å treffe mennesker, og oppleve et godt fellesskap – som når vi i ei lang rekke stiller oss i kø for å gi vår gave til NMS, sånn som vi gjør på hver eneste misjonssamling siste søndagen i måneden i Oslo. Her i byen har det i perioder vært ekstra restriktivt med å møtes, og da er det ikke lett å skulle være arrangør. Vi hadde planlagt ei junisamling, men vi turte ikke annet enn å avlyse den. Derfor står jeg her i hagen i Lyder Sagens gate og holder opp ei kollektkorg, og en mobiltelefon med vipps-mulighet, og håper at alle som hadde tenkt seg på misjonssamlinga nå på søndag, kan notere seg at «dagens offer» går til Sat7-arbeidet, og du kan vippse ditt beløp til 10932 (merkes «Sat7»). Eller du kan også sende pengene dine til konto 82200285057 (merkes «Sat7»). Håper kollektkorga blir full, også denne gangen! sier Magne, legger fra seg korga og starter plenklipperen, før regnet kommer.