Takknemlig treskjærer i Mali

Mange kunstnere og håndverkere i Mali kan ikke lenger livnære seg av arbeidet sitt, urolighetene i landet gjør at etterspørselen så å si er borte.

– Mange jeg kjenner søker lykken som gullgravere i stedet, sier Pascal.

– Men takket være kundene i Norge har jeg og mitt team bestillinger nok til at vi har mat på bordet. Derfor kan vi fortsette.

I over tretti år

Pascal har jobbet for og med nordmenn og norske misjonærer i over tretti år. Han kom til Bamako som ung gutt fordi han ble jaget fra landsbyen sin da han ble kristen. Onkelen hans var treskjærer og tok ham inn som lærling. Egentlig het han Hassan etter bestefaren, men da han ble kristen, tok han navnet Pascal.

– Jeg ble kjent med de første norske allerede mens jeg gikk i lære, sier Pascal.

– Jeg møtte en misjonær fra Normisjon som heter Tor. «Du burde snakke med kona mi, Eli», sa han til meg. Eli og jeg jobbet mye sammen i mange år, og det var hun som fikk meg til å begynne å lage julekrybber.

Pascal sine varer har solgt som varmt hvetebrød blant norske misjonærer siden den gang. Julekrybbene er en bestselger, men albumet med bilder av de ulike tingene han kan levere er så fullt at det revner i kantene: Små nøkkelringer og gripekors, store salatboller og salatbestikk, tallerkener og fat, skulpturer og figurer i alle varianter.

Takker Gud

– Nå er jeg en moden skulptør, sier Pascal.

– Jeg kan til og med skjære ut portretter av mennesker. Men julekrybber er fremdeles ett av produktene jeg lager mest av.

– Det er fantastisk for meg at mennesker i Norge vil kjøpe det jeg lager. Jeg takker Gud for kundene mine som gjør det mulig for meg å forsørge familien min. Vi hadde ikke klart oss uten dere i Norge, smiler Pascal bredt.