Meny

Tabu å synge

Last ned
Dama Daniel elsket musikk og var veldig musikalsk, men det likte ikke familien. Sang var nemlig tabu i stammen han kom fra.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Fra han var ti til han ble ca. femten år gammel, var han utstøtt av familien pga musikk. Da han som 17-åring så Jesus-filmen, gjorde det sterkt inntrykk. Ordene av Jesus: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», førte til at han søkte kontakt med kristne for å lære mer om tilgivelse. På den tiden hadde han igjen fått kontakt med faren. Etter at han selv ble en kristen ble også foreldrene og besteforeldrene kristne.

I dag er sang, musikk og drama en stor del av livet hans. Ja, så stor at han er i ferd med å avslutte en doktorgrad om hvordan man kan bruke musikk og kultur for å bygge bro over forskjeller og ufred mellom folkestammer i Afrika. Doktorgraden tar han på Fuller teologiske seminar i Amerika, men denne våren har han studert på Menighetsfakultet i Oslo i noen måneder som del av et utvekslingsprogram.

Kamerun og Mali
Daniel kommer opprinnelig fra Benin. På slutten av 90-tallet var han og kona Esther misjonærer i Kamerun i seks år. De var tilknyttet Sawtu Linjila (Kirkens radiostasjon) i Ngaoundéré. To av de tre barna deres ble født i den perioden. Senere ble han misjonær i den evangelisk lutherske misjonen (MELM) i Mali. Også da var det radio og mediearbeid som var i fokus
– Mens jeg var på Sawtu Linjila lagde jeg den første musikkvideoen, og i Mali fikk jeg ideen om å lage en film for å vise at kristne og muslimer kan leke og være sammen. Jeg ønsket at filmen skulle åpne dører og bygge broer mellom kristne og muslimer, sier han.

Stemmer fra Sahara
For ti år siden (juni 2009) var Dama Daniel på en to ukers turne i Norge med konserten «Stemmer fra Sahara». Høydepunktet var framføringen i Oslo konserthus.
– Det var en fantastisk opplevelse, minnes Daniel og smiler, – jeg følte jeg var på terskelen til Paradis.

Alle sangene hadde han skrevet selv. I ettertid ble sangene brukt av mange kristne radiostasjoner i Afrika. I Afrika er ca. 30-40 millioner fulaniere fordelt på 19 land.

Farlig å synge og spille

– Tar du bort musikk og kultur er Mali borte.

Det samme gjelder i flere afrikanske land. I mitt hjemland Benin har jeg nå 300 musikkmisjonærer (se bildekalender under) som jeg følger opp, og de bruker tradisjonell musikk. Men de radikale Boko Haram liker ikke musikk, derfor kan det faktisk være farlig å synge og spille, forteller Daniel, og blir alvorlig.
– Det kan godt være at representanter fra Boko Haram bor i nabolaget. De har øyne og ører over hele Afrika. Vi vet ikke alltid hvem de er. Men vi må synge. Uten dans og musikk vil kirken i Afrika dø, sier Daniel.

Kamp for ressursene
I dag er det stor kamp om ressursene i Afrika. Fulaniene som tradisjonelt er et nomadefolk får mindre og mindre områder for å finne mat til kvegflokkene sine.
– Nyheter fra Afrika handler ikke om religionskrig, men mer om kampen for ressursene og kampen for å overleve, sier Daniel.
Men han har ikke så veldig lyst til å prate om dette. Han vil heller prate om musikk, dans og kultur og budskapet som han ønsker å formidle.

Vennskap
– Jesus sin strategi var å bygge vennskap. Bare tenk på Lasarus og Sakkeus!  Dette var genuint vennskap. Får du en fulanier som venn vil han alltid være din venn. Men et vennskap må pleies, – det er som en blodspakt. Hvis ikke vennskapet pleies og vedlikeholdes, vil en fulanier tenke at du ble venn med ham i vinnings hensikt, understreker Daniel.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp