Gi en gave
Nettbutikk
Meny

Silkeveien - om hvordan øst møter vest

Last ned
For tre år siden var Haakon Kessel en av de fem nominerte blant kandidatene til ny biskop i Stavanger. Han ble ikke biskop. Men en ivrig misjonsmann er han fortsatt. Nå er han leder i Global-avdelingen i NMS. Her i Oslo får vi glede av å møte Haakon Kessel på misjonssamlinga 29. august. Men hvem er han?
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

– I tre omganger har du vært utsendt til Japan som misjonær for NMS. Hva var det som brakte deg inn i dette livsløpet?

– Første gangen jeg dro til Japan, var det vel like mye eventyrlyst som misjonskall. Det var i 1983. NMS utlyste en stilling som studentmisjonær, på Tezukayama studentsenter. Jeg ble glad i Japan, og opplevde disse to årene som meningsfulle. Tilbake i Norge begynte jeg med studier, både teologi og sosial-antropologi. I 1993 dro jeg tilbake til Japan, sammen med min kone Terese. Vi studerte først språk i Kobe, og jobbet deretter to perioder i Nankai kirke sør i Osaka. Det hører også med til historien at jeg som 8-9-åring bodde i Kamerun. Min far var i en to-årsperiode lege ved sykehuset i Ngaoundéré. Så jeg kom tidlig inn i NMS-sammenheng.

– Midt oppi dine studier tok du også et mellomfag i sosial-antropologi. Du har også undervist i dette faget ved VID i Stavanger. Hva betyr denne fagkunnskapen inn i et misjonærliv?

– Sosial-antropologi er viktig for teologien. Enten man er i norsk sammenheng, eller arbeider i en fremmed kultur, trenger vi verktøy for å forstå de menneskene vi lever og jobber sammen med. Samtidig er det en inngangsport til å forstå seg selv bedre. Det handler om mye mer enn kunnskap om eksotiske kulturer. Hvis ikke et møte med andre også blir et møte med seg selv, har man ikke lært noen ting.

– Ei lita uke før du skal feire din 60-årsdag kommer du til Oslo, og skal delta på den månedlige misjonssamlinga i Vestre Aker menighetshus. Hva har du lyst til å dele med oss denne kvelden?

– «Silkeveien før og nå» er et tema som handler om hvordan øst møter vest. Det er både en ytre og indre reise. Silkeveien symboliserer flyt – i begge retninger – av mennesker, varer, kunst, tro og tanke. På denne veien har også den kristne tro vandret. Som utsending for NMS fikk jeg gå et lite stykke (i begge retninger), på denne veien. Jeg kom for å formidle et budskap til et folk hvor bare én prosent bekjenner seg til den kristne tro. Så oppdaget jeg at det allerede var dype spor av evangeliet i den japanske kultur og historie. Disse møtene har beriket min egen tro, og jeg håper å kunne formidle noe av denne store sammenhengen vi får være en del av i NMS sitt arbeid.

– I et par runder har du også vært personalsjef ved hovedkontoret til NMS i Stavanger. Hvilke utfordringer har en personalsjef i en misjonsorganisasjon?

– Det var et par kortere perioder at jeg jobbet som konstituert personalsjef i NMS – rundt årtusenskiftet – tida går! Mye har endret seg siden den gang. Tidligere var størstedelen av de ansatte på feltene norske misjonærer. Nå er det globale kirkelandskapet annerledes. Tyngdepunktet er forskjøvet fra Nord til Sør. De siste ti-årene er fokuset endret mot mer likeverdige partnerskap og nettverksbygging. Det er en god ting, og det er fortsatt en vei å gå. Selv om misjonærantallet har gått markant ned de senere årene, gleder jeg meg over at lista over ansatte i NMS blir stadig mer internasjonal og fargerik. Nå, under den krevende pandemien, har de lokalt ansatte gjort en imponerende jobb i menigheter og prosjekter på feltene. Derfor har vi kunnet opprettholde langt mer av arbeidet enn hvis alt hadde berodd på norske utsendinger.

– Samtidig er grensekryssing en viktig del av kirkens og misjonens oppdrag. Vi ønsker å sende flere misjonærer både fra Norge og andre land, selv om rammevilkårene er annerledes enn for bare få år siden. På våre stillingsannonser har vi for tiden mange gode søkere. Det gir grunn til optimisme. Men bunnlinja er at enten vi sitter med lederansvar, eller er med på annen måte, må vi stå sammen om å dyrke begeistringen. Det er vår viktigste ressurs. Vi opplever at mennesker og samfunn blir forandret når vi deler troen på Jesus, er med på å utrydde fattigdom og bekjemper urettferdighet.

– I Japan var du på åttitallet studentmisjonær i Osaka. Tenker du at japanske ungdommer ligner på norske studenter?

– Ja. Og nei. Likhetene er at studentene har et høyt utdannelsesnivå og er langt framme på teknologi og bruk av sosiale medier. Ulikhetene ligger i hvordan man tenker om individet. I Japan legger man vekt på et system der det er viktig å finne sin plass i en stor sosial sammenheng, hvor alle må bidra til harmonien. Det er en sterk kollektiv tankegang. Et japansk ordtak sier det slik: Den spikeren som stikker opp, blir slått ned. I det individuelt orienterte Norge er man mer opptatt av å «finne seg sjæl» enn å finne sin plass – i alle fall i teorien. Dette preger helt tydelig undervisningen i de forskjellige land.

– Nå er du leder for alt det flotte globale arbeidet NMS er med på. Kan du dele én ting du gleder deg over i dette arbeidet?

– Det er fint du spør om det, fordi det i det siste har vært svært mye fokus på problemer og utfordringer i forbindelse med pandemien. Jeg gleder meg over alle både på feltene og i Norge som jobber på tross, som viser så mye innsatsvilje og kreativitet i denne situasjonen. I det større bildet har jeg gode forhåpninger til den nye organisasjonsstrukturen vi nå tar i bruk i NMS. Og nå som vi har fått på plass strukturen, må vi framover jobbe med kulturen. Jeg håper vi vil oppleve en god helhet mellom arbeidet hjemme og på feltene, mellom frivillige og ansatte.

– Og som østlending gleder jeg meg stort over at NMS Øst endelig skal få sitt nye senter i Lilleborg kirke. Det tror jeg blir veldig bra for NMS sitt arbeid i hovedstaden. Gratulerer!

– Mange mener så mangt om det å være teolog, og skulle kunne forstå og forklare alt dette som vi bare så vidt fatter. Kan du kort si hvorfor du er en kristen, og hvordan troen ble en viktig del av ditt liv?

– For meg er det spesielt ett bibelvers som er blitt avgjørende: «Ingen har noensinne sett Gud, men Jesus har vist oss hvem Gud er». Det verset rommer mysteriet, det vi ikke kan forstå, og det vi faktisk kan gripe. Det er ulike forestillinger i verden om gud og guder, nettopp fordi «ingen har sett Gud». For meg er troen på Guds eksistens fornuftsbasert. Tro og fornuft er ikke motsetninger, tvert imot.  Men hvordan denne gud er, det er utenfor vår fatteevne. Jesus gjør Gud tilgjengelig og forståelig med våre menneskelige forutsetninger. At Gud er grunnleggende kjærlighet og den som gjenoppretter det som er ødelagt, er bærebjelke for min tro, sier Haakon Kessel som søndag 29. august kommer til vår misjonssamling i Vestre Aker menighetshus.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp