Misjonærenes nærvær er etterspurt
Dette innlegget sto først på trykk i Vårt Land fredag 4. mars.
Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en stolt historie som misjonærutsendende organisasjon. Gjennom 180 år har de krysset kulturelle, fysiske og etniske grenser for å fremme budskapet i ord og handling. Evangeliet har slått rot og kirker er etablert. På vegne av våre søsterkirker ser vi med stolthet på at flere av dem har vokst seg langt større enn det norske kirkefellesskapet vi er en del av.
Haakon Kessel er leder for NMS sitt globale arbeid. Foto: Madis Kask
Tidligere tiders misjonsarbeid var sterkt knyttet til norske misjonærer. Det ble etablert misjonsstasjoner, blant annet i Kamerun og på Madagaskar. Det var egne norske skoler og store norske miljøer. Men misjonshistorien er mangfoldig. Noen erfaringer har også vært smertefulle, og de er viktige læringspunkter.
Handler om relasjon
Etter som de lokale kirkene vokste og ble selvstendige, ble behovet for norske utsendinger mindre. Dette var en utvikling som NMS applauderer. Men NMS har aldri ønsket å forlate sine samarbeidspartnere. Selv om tallet på misjonærer er kraftig redusert, ønsker vi å opprettholde et nært forhold til våre samarbeidskirker. I dag er det levende og selvstendige kirker som er frukter av arbeidet NMS har drevet. Også uten formell innflytelse, opplever vi at forholdet til NMS er viktig og verdsatt av våre samarbeidskirker.
Mange vil si at utviklingen har vist at det ikke lenger er behov for norske misjonærer. De lokale kirkene står på egne bein og noen vokser vel så raskt som da norsk misjon var tungt inne i driften. Men i samtaler med våre partnere, skjønner vi at støtte til kirkene er langt mer enn økonomiske tilskudd. Flere ganger har vi hørt utsagn som dette: «Vi er takknemlige for alt dere støttet oss med, men send oss helst misjonærer. Vi ønsker fellesskapet». Slike utsagn gjør inntrykk på meg. Misjon handler om relasjon. Nærvær er etterspurt
Når mennesker krysser grenser og deler livsvilkår over tid, knyttes dype og varige bånd. Relasjoner kan ivaretas på mange måter, men ingenting kan erstatte den langvarige tilstedeværelsen som våre misjonærer representerer.
Mangfold og nærvær
Som landets eldste misjonsorganisasjon med utsendinger på fire kontinent i snart 200 år, har NMS opparbeidet en unik kompetanse på lokale språk og kultur i mange land. Skulle vi slutte å sende folk som er til stede over tid, vil vi miste mye av denne kompetansen. Det ville være et tap for misjons- og bistandsarbeidet.
Når NMS nå definerer sin rolle som misjonsorganisasjon, bruker vi gjerne ordparet «mangfold og nærvær». Vi har et mangfold av ansatte. Det er ikke bare «fra Vesten til resten». Tvert imot ser vi at misjonsarbeidet til NMS har sterkt innslag av utsendinger som ikke er etnisk norske. Dette er en stor berikelse. Med et skiftende globalt kirkelandskap vil vi i stadig større grad oppleve at vi blir like mye mottakere som givere i forhold til våre samarbeidskirker. Om ikke med penger, så med andre former for støtte og inspirasjon.
Vi ønsker et mangfold som består av både kort- og langtidsmisjonærer, ungdom på utveksling, pensjonister i seniortjeneste og med et etnisk mangfold. Til sammen utgjør de et fellesskap for å oppfylle visjonen til NMS: en levende kirke over hele jorden.
Interesse for å reise ut
Det er gledelig at søkerlistene til våre ledige stillinger viser at interessen for å reise ut som misjonærer fortsatt er stor. Vi opplever at det er mange som ser at en jobb i NMS både i inn- og utland kan være et godt sted å bruke sine talenter i en tjeneste preget av mening, mangfold og nærvær.