Midlertidig stans i NMS-støtte til gassisk samarbeidspartner

– Vi har et sterkt ønske om å fortsette samarbeidet med den gassiske kirken, men slik situasjonen har utviklet seg, opplever vi at det er vanskelig å ha tillit til kirkeledelsen, sier generalsekretær Helge S. Gaard i NMS. Han har selv vært misjonær på Madagaskar i åtte år, og kjenner personlig flere av kirkelederne.

Manglende åpenhet

Som en følge av det vanskelige forholdet, har NMS nå skrevet et brev til kirkeledelsen i FLM med beskjed om at pengestøtten stanses inntil visse krav innfris.

– Et av problemene i samarbeidet, er at den gassiske kirken viser liten vilje til åpenhet om økonomiske spørsmål eller om kirkevalget. Vi har sendt flere brev med konkrete spørsmål, men har ikke fått gode nok svar. Nå krever vi at våre spørsmål besvares av kirkeledelsen innen 1. mai. Hvis ikke det skjer, vil vi inntil videre stanse vår pengestøtte, sier Gaard.

NMS har en lang historie på Madagaskar. Allerede i 1866 kom de første misjonærene til øya på Afrikas østkyst. Norsk misjon hadde en viktig rolle i oppbyggingen av kirken i landet. I perioder har det vært store norske misjonsstasjoner med mange norske misjonærer på Madagaskar. De senere årene er tallet på misjonærer gått kraftig ned, men fortsatt er det store samarbeidsprosjekter mellom NMS og FLM. I 2019 ble det overført over 13 millioner kroner til ulike prosjekter i regi av FLM. I overkant av sju millioner av disse kommer fra Norad, som er med på å finansiere flere store prosjekter.

– Det er gode prosjekter som drives godt og med den åpenhet NMS skulle ønske også kirkeledelsen ville vise, sier Gaard

NMS har i en årrekke vært kritisk til forhold innen FLM. Dette toppet seg tidligere i år, noe som førte til at NMS-ledelsen forberedte en varslingssak til Norad knyttet til bekymring rundt det forestående kirkevalget og manglende åpenhet rundt økonomisk forvaltning

Valgfusk

En del av innsigelsene mot FLM er knyttet til maktstrukturene i kirken. Det er framkommet påstander om valgfusk og manipulering av tidligere valgresultater. Det skal avholdes nytt kirkevalg i år. I samarbeid med de andre av FLMs støtteorganisasjoner krever NMS at valgobservatører fra Det Lutherske Verdensforbundet (LVF) skal overvåke valget. Dette er så langt ikke akseptert av FLM.

Økonomiforvaltning

Videre har NMS ikke fått innsyn i regnskapsrapporter for FLMs ledelse og prosjektforvaltning for siste år. FLM er heller ikke villig til å igangsette revisjon av 2019 før etter årets kirkemøte som skulle vært i mai og som er utsatt på grunn av koronatiltak.

– For oss er det umulig å fortsette å gi økonomisk støtte, når vi ikke har mulighet til å få oversikt over hvordan tidligere utsendt støtte er forvaltet. Alvoret i situasjonen forsterkes av at mottatte rapporter for tidligere år viser at gjeldende økonomirutiner ikke følges i tilstrekkelig grad. Det er også en utfordring at det brukes mer penger til administrasjon av FLMs øverste ledelse enn det er inntekter til. Dette er blitt finansiert til dels med lån fra private og til dels med lån fra andre deler av FLMs virksomhet.

Ingen misligheter

Generalsekretær Gaard understreker at det ikke er mistanke om underslag eller økonomiske mislighold av prosjektmidler som ligger bak at NMS stanser støtten til den gassiske kirken. NMS har heller ikke noe ønske om å påvirke valgprosessen eller fastsette regler for interne forhold i FLM.

– For at vi skal ha et reelt samarbeid, må partene ha tillit til hverandre slik samarbeidsavtalen forutsetter. Nå har FLM gjennom flere år vist at de ikke har tillit til NMS ved å nekte oss innsyn i viktige dokumenter. Da blir vi nødt til å reagere på denne måten, sier Helge S. Gaard, som igjen understreker at hensikten med det skarpe brevet til FLM er å gjenopprette et tillitsbasert forhold slik at NMS kan fortsette sitt samarbeid med FLM på Madagaskar.