Gi en gave
Meny

Madagaskar i Spind – 150 år

Foto: Privat / MADAGASKAR: Sjømannen Peder Torstensen fikk ideen om at holmen utenfor Viga i Spind kunne bli et sted som kunne bringe inntekter til misjonen. Last ned
I sørlandsbygda Spind var det på 1800-tallet stor misjonsinteresse, men lite penger. Bygdefolket i Spind, som i dag er en del av Farsund, visste råd. De brukte en egen øy til å dyrke poteter som kunne selges til inntekt for misjonen.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Slik står det i Det Norske Misjonsselskaps hundreårsskrift fra 1942. Det var altså mange «misjonsvenner» i Spind, i sørlandsidyllen Farsund, allerede før NMS ble stiftet i 1842. I 1854 hadde Spind fått sin første misjonsforening som da talte hele 46 medlemmer. Det var også stiftet en kvinneforening med Marie Berghøydne som formann. Hun var datter av Gabriel Olsen Ådnesgård som i 1842 gikk på sine bein til Stavanger, rundt 180 kilometer, og var med og stiftet NMS.

Men misjonsfolket møtte også motstand. En søndag i februar 1840 skulle Hans C. Knudsen, som året etter reiste ut som misjonær til Afrika, holde misjonsmøte i Spind kirke. Presten hadde i stedet henvist ham til kommunelokalet like ved kirka. Dette godtok ikke spindværingene. En stor folkemengde var samlet ute i storm og regn. Væringene tok saken i egne hender: To formannskapsmedlemmer (!) og prestens medhjelper proklamerte: Presten har verken forbudt eller tillatt å bruke kirken. Kirken er vår. Kom kun og hold en tale i kordøren! Vi innestår for følgene. Inngangsdøra ble åpnet, og det første misjonsmøte holdt i Spind kirke.

Spind

Den lille sørlandsbygda, Spind, var egen kommune fram til 1965 da den ble en del av Farsund. Minst de to siste hundreårene har folket hatt blikket utover – seilt på de sju hav, til dels med egne skuter og emigrert til både USA, Syd-Afrika og Australia. Noen år etter stiftelsen i 1842 kom NMS til at det ville være fornuftig å få bygd ei seilskute.

«MADAGASKAR»: Sjømannen Peder Torstensen fikk ideen om at holmen utenfor Viga i Spind kunne bli et sted som kunne bringe inntekter til misjonen. Foto: Privat

Foruten å frakte misjonærer til misjonsfelt i Syd-Afrika og på Madagaskar, kunne den tjene «misjonspenger» på å frakte gods mellom Europa og Afrika. Spindværingen Ludvig Larsen hadde søkt om å komme inn på misjonsskolen, men ble klokelig frarådet av forstanderen, Peter Blessing. Med styrmannseksamen kunne han drive misjonsarbeid uten å gå misjonshøyskolen. Han ble på Eliesers jomfrutur styrmann og straks etter kaptein! Fra Spind var også Zakarias Hansen Helle med som styrmann.

Historien fortsetter under bildet

Larsen forteller i sin bok «Livet før døden» at mange bergensere var om bord i Elieser før avgang til Stavanger. «Væringen havde den ære at hjelpe de fleste af Damerne, naar de skulde gaa op og fra Borde paa en af de gammeldagse Faldrebstrapper; men ikke en eneste viste det allermindste Tegn til, at de havde noget imod at blive lodset op fra og ned i Baaden paa den meget familiære Maade, som jo var nødvendig i slige Trapper». En gentleman! Han forteller også at på returen fra første tur til Durban, besto lasta av ull, huder, horn, sukker kaffe og arrowrot (stivelse) til Europa.

Historien fortsetter under bildet

Vekkelse

Men «væringene» reiste ikke alltid på langfart. I 1870-årene gikk turen i vintermånedene i små båter til Haugesund-traktene for å fiske sild – slik også vinteren 1871. Da var Peder Torstensen og Ole Tobiassen fra Viga, Gabriel Larsen, Varden og Peder Pedersen, Dåreid, på fiske. Det gikk en vekkelse over Karmøy den vinteren, og på møter i Kopervik opplevde de fire spindsfiskere sitt «kristelige gjennombrudd».

Peder Torstensen tok etter sildefisket en tur til Reisvåg og besøkte den ivrige misjonskvinne Bergitte Larsen. Han hadde «fått det for seg» at Vigeholmen rett utenfor stuedøra kunne brukes i misjonens tjeneste. Han hintet om at Bergitte og de andre eierne av Vigeholmen kunne gi den til misjonen!

Det ble «full klaff». Allerede i 1872 – for 150 år siden – gikk spindsfolk i gang med å dyrke opp noen åkerlapper og sette «jårple» –- poteter. Noen kom med settepoteter, andre med tare som var god gjødsel. Spind er kjent for å ha næringsrik jord, og avlingen ble solgt til inntekt for NMS. Og vær ikke i tvil om at arbeidet ble gjort med bønn og velsignelse! Dette foregikk hvert år fram til begynnelsen av 1920-årene. Da kom det dessverre potetkreft og satte en stopper for denne form for aktivitet på øya som nå gikk under navnet «Madagaskar».

Selv om det er ei øy, er Vigeholmen etter forholdene på 1800-tallet, sentralt beliggende. Den gang var det sjøen som var ferdselsåren. Med både fra øya på utsida, Langøy, egen skolekrets, og fra en rekke gårder på landsiden, var det en kort rotur. Her bør det bygges et bedehus, tenkte misjonsfolket. Og slik ble det. Kaptein Jakob Espeland la «reiregget» med 10 daler. Initiativet skapte begeistring, og Spind fikk sitt første bedehus. Siden kom det tre til. Første «bibellesning» ble holdt av sogneprest Edvard D. Smidt 21. august 1879.

Rundt 1900 ble det av skolebarna i Espeland krets plantet en del furuskog på øya. I september 2018 kom ekstremværet «Knud» på besøk, også til Spind. Flere av de gamle kjempene måtte gi tapt, uten at det i og for seg gjorde noe. Men om ett tre hadde landet to, tre meter mer mot vest, hadde huset vært knust, og det ville betydd slutten for Spind sitt første bedehus.

Årlig har det en søndag i juli vært holdt misjonsstevne på øya. Ute i strandkanten, om været tillot det, inne i bedehuset om nødvendig, og ved noe få anledninger avlyst eller flyttet til Spind kirke.

Vi er mange som har minner fra disse samlingene: I 1950-årene var den ferierende sogneprest fra Gamlebyen menighet i Oslo, Eilert Theisen fra Reisvåg i Spind fast taler. Han holdt preken før kaffepausen, og etterpå var det en av Spinds «mindre profeter». Faste sangkrefter og talere var i mange år offiserene i Frelsesarmeen, Jenny Bråthen – «Jenny i Viga» – og hennes mann. I de senere år har Spind kirkes «juligudstjeneste» i samarbeid med NMS blitt lagt til Vigeholmen.

Historien fortsetter under bildet

Øya og huset har også vært brukt til både vielser og barnedåp, misjonsbasarer og St. Hans-feiring. Nevnes må også at i hedensk tid har det foregått minst en begravelse på øya. Steinsetting viser tydelige rester etter ei grav som er datert til før vikingetida.

Og 3. juli i år feiret vi 150 år med misjonsarbeid på Spinds Madagaskar! Det var alltid stas om en ekte misjonær deltok på de årlige stevner. I år deltok NMS’ generalsekretær Helge Gaard, og han har til og med vært misjonær på den mer sydlige øya av samme navn. Men så pass må det jammen være ved en slik anledning!

Kilder: Jakob Birkenes: «Spind – en bygdebok» og Ludvig Larsen: «Livet før døden»

Jeg vil bli abonnent på MT Misjonstidende og få seks nummer i året helt gratis

    PS: Du kan også sende en sms med "NMS MT" til 2490
    Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp