Gi en gave
Nettbutikk
Meny

Imamdatteren fant Jesus

Foto: Trond Hjorteland / GLEDESSPREDER: Reem er trygg og glad i troen etter flere år i uvisshet. Last ned
Som liten trodde Reem at Gud ville drepe henne. Det ble starten på en årelang troskamp.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Reem utstråler stor livsglede løpende mellom klassene i den fireetasjers steinbygningen. Hun synger og danser med elevene og viser stolt fram arbeidsbøkene. De jubler, og Reem er rene fyrverkeriet. Skolen for de syriske flyktning barna nord i Libanon er livsverket hennes.

– Vi vet aldri hvor lenge vi har dem. Derfor må vi hver dag fortelle dem hvor høyt de er elsket av sin himmelske far.

Dette har Reem selv brukt år på å erkjenne.

BARNDOMMEN

Reem vokste opp i en moské i en konservativ familie i Tunisia med en imam til far. Lille Reem fulgte derimot ikke bønneritualene, men ba fra hjertet. Familien lo av henne, men hun opplevde bønnesvar. En dag hun var ulydig truet foreldrene henne med Guds straff. De sa han skulle henge henne etter øyevippene og spidde hodet hennes.

– Jeg løp opp på taket og ropte til Gud at han ikke måtte gjøre det.

Idet hun ser utover mandel- og olivenlunden hører hun en stemme.

– Tror du at den som har skapt dette praktfulle vil henge deg etter øyevippene?

Reem svarer nei.

– Jeg er mer enn en konge. Jeg er din far, fortsetter stemmen.

Hun får panikk. Gud som far er uhørt i islam. Reem slår seg selv i ansiktet og ber om tilgivelse, men stemmen gjentar det samme. Opplevelsen holder hun for seg selv.

FORTVILELSEN

Da Reem er 15 år dør en jevngammel fetter i en ulykke. Sinnet mot Gud tar overhånd. Sjokkert og fortvilet prøver hun å ta livet sitt.

– Jeg tenkte at Gud straffet meg fordi jeg ikke praktiserte islam riktig. Samtidig som jeg begynte å hate Gud var jeg redd ham.

Redselen gjør at hun går hardt inn for å gjøre alt korrekt. Vasker og ber. En liten feil og alt må gjøres på nytt, for frelsen er i gjerningene. Hun leser koranen ord for ord med morens antidepressiver gjemt mellom sidene og tar en pille hver gang hun blar.

– Jeg var en slave. En redd og forvirret slave, forteller Reem.

En natt sover hun med moren som også er traumatisert etter ulykken. Reem ber om å bli løst fra den fortvilende situasjonen. Hun ønsker inderlig at Gud skal svare henne som før. Stemmen fra taket kommer tilbake.

– Navnet over alle navn er ikke Mohammed, sa den. Livredd, og overbevist om at familien min ville dø om jeg hentydet noe lignende igjen, holdt jeg opplevelsen hemmelig, sier Reem.

– Fra nå av ber jeg i «navnet over alle navn, som jeg ennå ikke kjenner.»

SVARENE

På universitetet, som 18-åring, fanger en jente med skinnende framtoning og et rødt kors rundt halsen oppmerksomheten hennes.

– Jeg sier at hun kommer til å havne i helvetet for å gå med det, men jenta inviterer meg til en samtale og viser meg Bibelen. Det første jeg ser, er setningen «Gud, vår himmelske far,» forteller Reem.

Jenta bekrefter at hun kaller Gud «far» og at det er lov.

Reem kommer over Efeserne 2,8 som sier at man ikke er frelst ved gjerninger, bare av nåde.

– I tre år hadde jeg gjort alt helt riktig. Bedt, vasket og pugget koranen. Likevel kjente jeg kun lenker, utbryter Reem.

Så kommer det største sjokket.

– «Navnet over alle navn er Jesus.» Så enkelt og så tydelig stod det.

Reem smiler gjennom tårevåte øyne når hun forteller om den dagen. Etter intense år med troskamp følte hun seg fri.

KALT TIL LIBANON

Libanesiske Emil misjonerer blant muslimer i Tunisia. Han og Reem gifter seg, og høsten 2014 flytter de til Emils barndomsby i Libanon. Her står flyktningteltene tett, og volden er framtredende. Reem ser et tydelig behov. Utstyrt med skrivebøker og blyanter samler hun en barnegruppe til undervisning.

– Skolen startet under oliventrærne med få elever og flyttet så til et gjørmete flyktningtelt. Da elevtallet vokste tok vi dem hjem til oss. 180 barn stuet sammen på 70 kvm, forteller Reem.

(Hør Reems vitnesbyrd i videoen under. Intervjuet fortsetter etter videoen)

Korona stopper ordningen, men en bygning i nærheten virker nær perfekt selv om noen klasser må undervises ute. Eieren lar dem overta mot at hun blir lærer på frivillig basis. Et svensk misjonærpar støtter skolen månedlig.

HIGH FIVE: Elevene er tydelig begeistret for den ivrige skolelederen, og Reem er tydelig glad i elevene. FOTO: Maria Indrøy Risanger

LÆRDOMMEN

Reem og Emil gir Gud ære i alt og for alt. Den fysiske og psykiske volden, skapt av år på flukt og krigstraumer, er ikke lenger like dominerende i nabolaget.

– Guds ord kombinert med lærernes omsorg erstatter gradvis barnas sinne med glede. Gud jobber med dem, og vi ser tydelig forandring, sier Emil.

– Det smitter til resten av familien, legger Reem til.

Fag skal læres, men skolens viktigste lærdom er tro på ens verdi som menneske. Elevene er elsket. De kan skape forandring.

– Lykkes vi kun med å fortelle dem at Gud er far, er det nok. Det er nøkkelen til alt.

Vil du lese flere artikler som dette? Bli abonnent på MT Misjonstidende HELT gratis!

    PS: Du kan også sende en sms med "NMS MT" til 2490
    Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp