Hørselshemmet døveprest på Madagaskar

Ratsimbazafy Tefiniaina Mampandrisoa (27) fikk sin utdannelse som tegnspråktolk på kirkens døveskole på Antsirabe. Der lærte han også spesialpedagogikk og psykologi. Nå er han tolk for Herman Ndremaholison (33) på presteseminaret på Atsimoniavoko, samtidig som han selv er registrert som teologistudent. Ratsimbazafy Tefiniaina Mampandrisoa forteller:

– Jeg ble ansatt som tegnspråktolk på presteskolen på Atsimoniavoko. Dette skulle få avgjørende betydning for min vei videre. Min hørselshemmede venn på skolebenken på seminaret utfordret meg til å ta en aktiv holdning til teologifaget. I løpet av noen få måneder vokste det frem et kall til å bli prest, og innen det første skoleårets utgang ble jeg innskrevet som teologistudent. Om kort tid er vi begge klare til å bli prester i Den gassisk-lutherske kirke (FLM).

I FLM er det allerede tre døveprester. Disse har sin tjeneste i tre ulike landsdeler, med utgangspunkt i Antananarivo, Morondava og Antsirabe. Det skrives ny historie når kirken snart også får en hørselshemmet døveprest.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) samarbeider med Døvekirken i Norge om å støtte døvepresttjenesten på Madagaskar. De siste årene har kostnadene ved studiet til Herman vært inkludert i dette arbeidet. Nå kan en glede seg over at støtten til utdanning av en ny døveprest gir større resultater enn tenkt. Arbeidet med en målsetting om å utdanne én ny døveprest gir hele to nye døveprester med den nødvendige kompetansen. Tegnspråktolk Ratsimbazafy sier at han kan tenke seg å jobbe som døveprest i sin hjemby Toamasina når han er ferdig med studiene litt senere i år. Et alternativ er at han jobber blant hørselshemmede i kombinasjon med å være ordinær menighetsprest.

For hørselshemmede Herman var det en lang prosess frem til at han ble prestestudent. Han hadde i mange år gått på kirkens døveskole i Antananarivo, hvor han også fikk yrkesopplæring innen data. I oppveksten fikk han en god kristen oppdragelse. Men han hadde egentlig ingen planer om å gå inn i en kirkelig tjeneste, før det plutselig skjedde noe som gav livet en ny retning:

– En natt jeg gikk på do, falt jeg stygt. Den alvorlige skaden jeg fikk, førte til at jeg ble utfordret til å gjennomtenke veien videre. Litt etter litt modnet det seg frem et tydelig kall til å bli prest. Det merkelige er at jeg nesten umiddelbart ble frisk da jeg hadde bestemt meg for å begynne på teologistudiet, sier Herman og avlegger et lite vitnesbyrd:

– Selve teologistudiet har styrket og grunnfestet min kristne tro. Kirkehistorie og bibelfag har gitt meg mye. Jeg er nå mere enn noen gang opptatt av å dele troen på Jesus Kristus som frelser med mine hørselshemmede venner.

Herman er ganske åpen og direkte når han forteller om hvordan en kan inkludere og aktivisere de hørselshemmede på en god måte.

– De må ikke presses inn i kulturen til de hørende. Gudstjenester og forkynnelse må tilpasses deres virkelighet. Det er feil å forvente at de skal synge med sine ruskete og falske stemmer. Da er det bedre at de deltar i sangen med tegn og kroppsspråk, understreker han.

Prestestudent Herman gir også et interessant innblikk i de hørselshemmedes forhold til Bibelen:

– Hvis jeg skulle nevne noen bøker i Bibelen som appellerer spesielt til oss hørselshemmede, så må det være Johannes-evangeliet, Høysangen, Salomos ordspråk og Salmenes bok. Alle tekster som har et billedlig og litt konkret innhold, griper tak i oss på en spesiell måte. Vi fascineres når Jesus snakker om seg selv som Vintreet, Livets brød og Det levende vann. Lignelser liker vi også veldig godt.

Hva har vært vanskelig for deg i teologistudiet?

– Jeg klarer ikke å få med meg undervisningen like godt som de hørende. Når jeg kommer hjem til meg selv sent på ettermiddagen, må jeg helst jobbe grundig med notatene for å forstå undervisningen. Ofte er jeg imidlertid trøtt og sliten når jeg har vært på skoletimer fra klokka åtte til klokka seks, og det krever derfor mye disiplin å holde følge med de andre.

Selv om det ikke har vært helt enkelt for Herman å være hørselshemmet på presteseminaret, forteller hans tegnspråktolk at han har gjort det svært bra på eksamenene. Dette bekrefter rektor Andriamparany Jean Christian, som for øvrig er godt fornøyd med å ha hatt Herman som student.