Helhetlig helbredelse på Madagaskar

I november 2023 hadde Vårt Land en stor reportasje fra den tidligere spedalskelandsbyen Mangarano på Madagaskar. Siden spedalskhet langt på vei er utryddet, framstår denne landsbyen, som tidligere var et flaggskip for NMS på Madagaskar i dag som forlatt og øde.

Men Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) vil nå ta i bruk bygningene i landsbyen som et psykiatrisk behandlingssenter. Den legeutdannede NMS-ansatte Rivosoa Nasoloniaina skriver om dette arbeidet og om behovet for psykiatrisk helsehjelp på Madagaskar. Rivosoa Nasoloniaina er doktorgradsstipendiat på Vid i Oslo, forteller blant annet om et prekært behov for psykiatere på Madagaskar.

Rivosoa Nasoloniaina er doktorgradsstipendiat ved VID i Oslo og forteller i dette leserbrevet blant annet om et prekært behov for psykiatere på Madagaskar.

Jeg er lege av bakgrunn. Samtidig er jeg svært opptatt av hvor viktig det er at helsetjenesten ser mennesket som helhet, der også tro er viktig. Min bakgrunn fra vekkelsesbevegelsen i Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) og studiet i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole, har skapt et sterkt engasjement hos meg for psykisk helse og de store utfordringene vi i mitt hjemland står overfor i denne sammenhengen. Derfor utfordrer jeg mine norske venner sammen med meg og andre gode krefter å bidra til å gjøre en forskjell for gassere som sliter med psykiske lidelser.

Psykisk helse på Madagaskar

Mange på Madagaskar sliter med store psykiske problemer. Psykisk helse blir oversett som en helseutfordring. Uhelse som følge av rusmisbruk, depresjon, angst og schizofreni er vanlig. Dette blir forsterka av sosioøkonomiske forhold og svært begrensa tilgang til psykisk helsehjelp. På Madagaskar er det bare et psykiatrisk sykehus og 14 mindre psykiatriske helsesentra. Dette er det totale tilbudet til psykiatrisk helsetjenester til en befolkning på 30 millioner mennesker. Mangelen på spesialister og relevant helsepersonell er akutt – det er en psykiater per 1 280 000 innbyggere. Verdens helseorganisasjons norm tilsier en psykiater per 5000 innbyggere. Mange – om ikke de fleste – får ikke tilbud om nødvendig helsehjelp og lider i stillhet med sine helseproblemer og stigmatisering.

Kirkas rolle

Helt begynnelsen av 1900-tallet har FLM tatt opp denne utfordringa. Mindre omsorgssentra, kalt for «toby», er bygget opp. Disse er leda av frivillige rådgivere som gir hjelp og omsorg til mennesker med psykiske problemer gjennom sjelesorg, samtale og omsorg utfra et holistisk menneskesyn, der tro er en svært viktig del. I mange menigheter gir frivillige rådgivere åndelig støtte og diakonalt arbeid i en situasjon der svært mange ikke får nødvendig helsehjelp. Behovet er stort for disse frivillige tjenestene, men utbyggingen av psykiatriske helsetjenester er avgjørende for å møte de store behovene. Familieterapi er et viktig element i denne sammenhengen. Norske psykiatere har allerede delt av sin kompetanse og erfaringer med de kirkelige tjenestene. Et pilotprosjekt med fokus på familieterapi med støtte fra Det Norske Misjonsselskap vil bli satt i gang seinere i år. Psykisk helsehjelp er viktig for å bedre den enkeltes, men også familiens livskvalitet og velferd. Familien får mer forståelse for hva psykisk uhelse er, og med det også grunnlag for å gi effektiv støtte, redusere stigma og fremme helbredelse.

Mitt personlige ønske

Jeg har sett hvordan frivillige står i første linje i kampen mot psykisk uhelse. Bønn, forkynnelse, håndspåleggelse og utdriving av onde ånder blir praktisert i menighetene og særlig i tobyene. Mennesker med svært ulike helseutfordringer, psykiske, åndelige og fysiske, er velkomne. De frivilliges arbeid blir høgt verdsatt, og de kan vise til gode resultater, slik mange, også meg selv, kan bevitne. Nå er det 150 slike sentra. Tobyene har en viktig funksjon, og de må styrkes ytterligere slik at de kan utnytte sitt potensiale. Sentrene har sitt utgangspunkt i kirka og er vel integrerte i kirkelig og kulturell tradisjon og forståelse. I mange menigheter gir de frivillige åndelig støtte og diakonalt arbeid i en situasjon der svært mange ikke får nødvendig helsehjelp. Inkludering av moderne psykologiske tilnærminger som familieterapi vil kunne fremme kvaliteten i tilbudet.

Det nye Mangarano-senteret

Prosjektet med å bygge et nytt psykososialt helsesenter på Mangarano gir håp for mange hjelpetrengende. Vårt Lands artikkel fra november i fjor med mange bilder, viser at den eksisterende infrastrukturen har et stort potensial. Den tidligere lepralandsbyen har mange fordeler. Mange gassiske leprapasienter har gode minner fra Mangarano, og for mange misjonsvenner i Norge har Mangarano en spesiell posisjon. Dette store området åpner også for mange inntektsbringende aktiviteter. Det vil kunne gi rom for gode helsetjenester og å forberede pasientene for yrkesmessig og sosial reintegrering. Mangarano ligger landlig til. Det sikrer at pasienter med rusproblemer vil ha stor avstand til rusmiljøene i de større byene, og de vi ha trygge rammer for behandlinga. Også for pasienter som trenger psykisk helsehjelp, vil det i seg selv være helsebringende med avstand til en stressa hverdag i byene. Men for at dette skal bli en realitet, må det skje en oppgradering av infrastruktur, både når det gjelder vei og bygningsmasse.