Europa viktigere enn noen gang

Denne artikkelen står på trykk i den nyeste utgaven av MT Misjonstidende som også inneholder årbok for 2021. Seksjonsleder for Europa og Brasil, Sandra Bischler, reflekterer rundt det som preget seksjonens arbeid i 2021.

Da NMS utvidet arbeidet til Europa i 1984 var det noen som rynket på nesen. Hva skulle NMS gjøre i Frankrike, et land med dype kristne røtter? Men kanskje er det viktigere å spørre hvorfor, tror Sandra Bischler som ble leder for seksjon Europa og Brasil i 2021.

Sandra Bischler er seksjonsleder for Europa og Brasil.

– I mange år har vi jobbet for å overføre inspirasjon fra partnere i Brasil, men også fra flere afrikanske og asiatiske land, til et Europa der kristendommen mister fotfeste. Nå ser vi fruktene.

Tidene skifter

– Misjonsorganisasjoner som startet på 1800–tallet er en del av en tradisjon som konsentrerte seg om fattige og unådde i sør. «Fra Vesten til resten» var DNA–et, en arv det var vanskelig å bryte med. Skulle NMS samle inn penger til velstående og kristne land?

Nå er det færre som spør. England og Frankrike er to av de mest sekulariserte landene i verden, og flere land går samme vei.

– NMS så tidlig at tyngdepunktet for kristendommen nå lå hos partnerkirkene våre i sør. Kirkene vokser og blir flere. Vesten trenger inspirasjon fra dem, forklarer hun.

NMS–arbeidet i Frankrike startet på oppfordring fra partnerkirkene på Madagaskar og i Kamerun da flere av studentene deres mistet troen under studieopphold i Europa.

– NMS knyttet kontakt mellom partnere i sør og vest for å overføre impulser. Nå ser man fruktene i form av nye fellesskap. Et stort nettverk, der misjon går på kryss og tvers, er NMS sin store styrke i dag.

Nye fellesskap i Frankrike

Bischler tar oss med til forstaden Cretéil utenfor Paris, der NMS` samarbeidspartner, Den forente protestantiske kirken i Frankrike (EPUdF), har prøvd å plante kirke siden 60–tallet.

– På 2000-tallet gjorde NMS–misjonærene Mary og Rafihiratantsoa Rakotovao et forsøk. De stilte seg opp på gata, delte ut kaffe og pratet med folk. Flere og flere ble med på kirkens aktiviteter, og i 2018 ble fellesskapet en selvstendig menighet innenfor EPUdF, forteller Sandra om den første nye menigheten i EPUdF i nyere tid.

– Jeg tror de lyktes fordi de turte å prøve nye metoder, men samtidig beholde kirkens identitet, sier hun.

I 2022 skal Mary og Rafi plante en ny menighet i forstaden Champigny.

– En liten menighet måtte rive bygget på grunn av en ny toglinje rundt Paris. Nå er den moderne kirken det første du ser idet du går av toget, fortsetter Bischler og sier den skal fylles etter samme oppskrift som Cretéil–prosjektet.

Liv i Lyon

Den brasilianske misjonsorganisasjonen Missao Zero har bred kompetanse på kirkeplanting og misjonærutsendelser til Europa. Derfor hører Brasil hjemme i Europa–seksjonen.

– I Lyon ble det brasilianske misjonærparet Mateus Pereira og Mariana Erhardt først møtt med skepsis. Nå har menighetsplantingsprosjektet deres, Mission Jeep, ført til en ny gren i EPUdF–landskapet. En kirke som før stod tom, fylles nå med et levende fellesskap for studenter og unge, forteller Bischler.

Nå er skepsisen byttet ut med diskusjoner blant lokale menigheter som alle ønsker å ha en bit av Mateus og Marana når de nå skal over i et nytt menighetsplantingsprosjekt.

Ser til England

– I 2010, da samarbeidet mellom NMS og Carlisle bispedømme startet, var det ikke mange ungdommer i den lokale kirken. Det trengtes radikale grep, sier Bischler om det som skulle føre til suksessen Network Youth Church (NYC).

– Misjonærene oppsøkte ungdom der de var og revolusjonerte tanken om hva en kirke kan være. 10 av 11 prostier har nå NYC, og rundt 2000 deltar i dem. Det er en tidobling siden starten for 11 år siden, sier hun og legger til:

– Dagens unge i England er et unådd folkeslag. De må langt tilbake på slektstreet for å finne noen som hadde et forhold til tro.

Frankrike: Mateus Pereira og Mariana Erhardt fra Brasil er misjonærer i Lyon. Foto: Kristian Mjølsneset.

50 nye fellesskap

Samarbeidspartneren Movemento Encontrao, en fornyingsbevegelse innen Den evangelisk-lutherske kirken i Brasil (IELCB), har som mål å plante 50 nye menigheter innen 2030. Så kom pandemien.

– Da fikk kirken økonomiske utfordringer, men de ansatte tok et beundringsverdig grep. De effektiviserte arbeidet og gikk ned i stilling. Slik kan de fortsette mot målet i samme takt som før pandemien.

I England og Frankrike har pandemien preget 2021 også.

– Det ble vanskelig å få til fysiske møter, og utvekslingsprogrammer ble satt på pause i to år. Men takket være YouTube og Zoom–møter, har man gjennomført ungdomsarbeid og gudstjenester. Over 100 personer fulgte de ukentlige gudstjenestene i Cretéil, og kollekten gikk ikke ned under nedstengningen, sier Bischler.

Kirken i Saku i Estland fikk brukstillatelse for sitt nye kirkebygg i Saku. I Mustamäe er det også kirkebygging på gang, men ikke brukstillatelse. De bruker et rom som midlertidig menighetssal.

– De gikk fra en krise til en annen da krigen i Ukraina brøt ut. Estere opplever krigen nærmere enn andre. De var en del av Sovjetunionen, og i tillegg kommer mange ukrainere til Estland som håndverksarbeidere. Kirken engasjerer seg nå sterkt overfor ukrainske flyktninger.