Etiopisk kirkeleder som balansekunstner
Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus (EECMY) er verdens største lutherske kirkesamfunn. Med omkring 12 millioner medlemmer i ryggen, vet biskop Yonas Yigezu at han har mer enn dobbelt så mange medlemmer som de største lutherske kirkene i Europa. Men biskop Yonas ønsker ikke å tråkke på andre kirker.
– Vi er alle en del av Guds misjon. Derfor må vi ha respekt for hverandre og lytte til innspill fra mennesker som lever under andre kulturelle forhold, sier biskop Yonas.
Strategiarbeid
Yonas Yigezu var en av hovedtalerne under NMS sommerfest og generalforsamling i månedskiftet juni/juli. Han deltok også på en konsultasjon som NMS hadde med alle sine samarbeidskirker i etterkant av generalforsamlingen.
– Jeg er imponert og glad for at NMS ønsker at samarbeidskirkene skal ha innflytelse på strategiarbeidet for organisasjonen. Det viser at de ikke bare er opptatt av å formidle sine egne tanker, men ta inn over seg den tenkningen som blant annet vi i Mekane Yesus-kirken står for. NMS viser på denne måten at de ønsker å være en del av Guds misjon i hele verden, sier han.
Sammen med kirkeledere fra 15 land, var Yonas en aktiv deltager under strategikonsultasjonen som NMS arrangerte på Mjuklia leirstedet etter generalforsamlingen. Han understreker at det ikke bare er NMS som har nytte av innspillene fra kirkeledere fra fire verdensdeler som deltok.
– Også vi i Mekane Yesus-kirken drar nytte av å høre hva andre kirker tenker og mener. Her snakker vi sammen i en vennligsinnet tone, der målsetningen er å komme fram til en best mulig misjonsstrategi. Mekane Yesus-kirken er levende opptatt av å formidle evangeliet. Derfor har vi stor nytte av å være med på dette møtet.
Videre vekst
I kirkehistorisk sammenheng er Mekane Yesus-kirken et ungt kirkesamfunn. Kirken ble opprettet i 1959 som en sammenslutning av mindre lutherske kirkegrupperinger i Etiopia. Ved oppstarten for 64 år siden, var det bare noen få tusen medlemmer. Men siden den gang har det nærmest vært en eksplosiv vekst. I dag teller Mekane Yesus-kirken cirka 12 millioner medlemmer.
– Det viktigste redskapet for videre vekst, er våre medlemmer. Vår strategiplan legger opp til at alle våre 12 millioner medlemmer skal opptre som evangelister. Vi har satt oss som mål at alle medlemmene skal fortelle om Jesus til minst en person som ikke deler troen hvert år. Mange av disse velger å bli kristne og melde seg inn i kirken vår.
– Er ikke dette et utilbørlig press på medlemmene? Snakker du til ikke-troende om Jesus hvert år?
– Å dele troen med andre, er en del av det å være kristen. At vi oppfordrer våre medlemmer til å vitne om Jesus, er ikke et press, men et tilbud om å leve tettere på ham vi tror på. For min egen del, har jeg en posisjon og en tittel som fører til at de fleste vet at jeg er kristen. Men også jeg bærer på et sterkt ønske om å formidle et personlig vitnesbyrd om hvem Jesus er, sier biskop Yonas, som forteller at kona hans er en av dem som virkelig lever ut troen i dagliglivet
Hvor mange som hun vitner for i løpet av ett år, klarer han ikke å tallfeste, men det dreier seg om flere titalls mennesker.
30 millioner
Med 12 millioner evangelister – altså kirkemedlemmer – som forteller om troen sin til minst tre mennesker hvert år, opererer Mekane Yesus med målsetninger som for de fleste fortoner seg som reneste drømmetenkning. Men Yonas Yigezu er ikke redd for å snakke om store tall.
– Vår strategi tilsier at vi i løpet av fem år skal ha 30 millioner medlemmer. Det høres jo ut som en umulighet, men ingenting er umulig for Gud. Så får vi se hvordan resultatet blir, humrer biskop Yonas.
På visitaser og reiser er han innom mange menigheter. Over alt møter han stor aktivitet, store konfirmantkull, mange nydøpte og stadige menighetsetableringer.
Problemer
Men biskopen legger heller ikke skjul på at den eksplosive kirkeveksten også fører med seg problemer. Et av problemene er akutt prestemangel. Mekane Yesus-kirken har 16 000 kirker og prekensteder rundt om i Etiopia. Men kirken har ikke mer enn 6000 prester. Det betyr at hver prest ofte har ansvar for både tre og fire menigheter. Derfor er det umulig at presten kan holde gudstjeneste i alle menighetene hver søndag.
– Løsningen på dette problemet er opplæring av lekfolk. Vi har et systematisk opplæringsprogram for lekfolk som skal ha prekener og ansvar for menighetene, Dette opplegget strekker seg over fem år. Tre uker hvert år i disse fem årene er lekprestene samlet. Dessuten følger de en modulbasert digital undervisning. Gjennom dette arbeidet klarer vi stort sett å fylle behovene for menighetene.
– Men er det ikke nødvendig at prestene har en grundigere opplæring i teologi før de slippes løs på menighetene?
– Vi har som en overordnet målsetning at alle menighetene skal betjenes av en prest med teologisk utdannelse. Men vi ser at ordningen med at lekfolk gjør en del av prestens oppgaver, fungerer godt. Det kan også være en styrke for en menighet at medlemmene ser at en person som ikke har studert i mange år kan gjøre tjeneste i menigheten. Det øker deres frimodighet til å bringe evangeliet videre.
Myndig lekfolk
At så mange lekfolk har viktige posisjoner i Mekane Yesus-kirken påvirker hele arbeidet i verdens største lutherske kirke. Menighetsmedlemmene i kirken er svært opptatt av teologi og bibeltolkning. Når biskop Yonas preker, møter han et «myndig lekfolk» i menighetene.
– Kirkemedlemmene våre er opptatt av at Bibelen er Guds ord. Hvis de opplever at presten – og jeg – stiller kritiske spørsmål, får vi raskt høre at vi som ordinerte prester og kirkeledere skal forholde oss til det som står i Bibelen.
– Er dette et problem for deg som kirkeleder?
– Nei, det er det ikke. Når jeg snakker om kritisk lesning av Bibelen, er det ikke for å undergrave den bibelske autoriteten. Som kirkeledere og prester skal vi tolke Bibelen i lys av det skriften selv sier. Andre kilder kan belyse bibeltekstene, men aldri overprøve dem. Selv må jeg si at jeg setter stor pris på at menighetsmedlemmene framstår som forsvarer for Bibelens ord. Jeg tror også det er en av forklaringene på at vi har vokst så mye de siste årene.
Balansegang
Når biskop Yonas er i økumeniske og internasjonale sammenhenger, treffer han representanter for kirkesamfunn som har kommet til andre standpunkter i blant annet samlivsetiske spørsmål. I ryggmargen sitter samtidig hans eget syn i disse sakene og en medlemsmasse i Mekane Yesus-kirken som forventer at han taler tydelig mot blant annet homofilt samliv.
– Mekane Yesus-kirken ønsker å være en del av den internasjonale kirkefamilien. Derfor er vi blant annet medlem av Lutherske Verdensforbund. I de sammenhenger der det er snakk om teologi, legger vi ikke skjul på hva vi står for. Vi har et ønske om å formidle hva Guds ord sier i disse spørsmålene.
– Under generalforsamlingen til NMS og under det påfølgende partnermøtet med samarbeidskirkene har du møtt representanter for kirker med et liberalt syn på homofilt samliv. Har du benyttet anledningen til å forsøke å overbevise dem om at det synes som Mekane Yesus-kirken står for er riktig?
– Selvsagt ikke. Her er jeg som gjest hos NMS. I denne sammenhengen er vi ikke invitert til å drøfte samlivsetikk. Derfor har jeg ikke snakket med noen av de andre kirkelederne om dette.
Brudd med kirker
Selv om biskop Yonas ikke brukte mulighetene til å snakke om homofilispørsmålet med gjestene under generalforsamlingen til NMS, har Mekane Yesus-kirken kjørt en tøff linje over to homoliberale kirker; Svenske Kyrkjan og Evangelical Lutheran Church in America (ELCA). Mekane Yesus-kirken har brutt forbindelsen med disse to store kirkesamfunnene.
– Årsaken til at vi valgte å bryte med dem, er at vi ikke opplever at de respekterer oss og vårt standpunkt. For oss er samlivsetikk viktig. Derfor er det helt sentralt for oss at vi opplever anerkjennelse og forståelse for vårt standpunkt i de kirkene vi har fellesskap med.
–Men Den norske kirke har jo samme standpunkt i disse sakene som ELCA og Svenska kyrkan. Hvorfor har dere ikke brutt samarbeidet med denne kirken?
– Det er fordi vi opplever respekt for vårt standpunkt. Vi kan gjerne diskutere teologiske spørsmål, men da må det være mellom likeverdige partnere. Vi opplever at Den norske kirke ser på oss som en likeverdig partner, sier biskopen, som understreker at Mekane Yesus-kirken fortsatt samarbeider med enkeltprester i de to kirkesamfunnene de har brutt med.
– Det finnes prester i disse kirkesamfunnene som står på samme teologiske linje som oss og som vi gjerne inviterer til å preke og holde gudstjenester i våre menigheter.
Aktuelt spørsmål
Selv om det ikke er noen stor debatt om homofilispørsmålet i Mekane Yesus-kirken, er ikke biskop Yonas fremmed for at saken også blir diskutert i Etiopia.
– Homofili er ikke ukjent i Etiopia. Vi kan gjerne diskutere spørsmål om likekjønnet ekteskap og homofilt samliv, men i vår kirke er det ikke slik at menneskelige erfaringer har større betydning enn det Bibelen sier. Derfor er det ikke aktuelt for oss å endre vårt syn i denne saken, sier biskop Yonas Yigezu i Mekane Yesus-kirken i Etiopia.