Dette sier politikerne til bistandskutt

KIRSTI BERGSTØ – partileder Sosialistisk Venstreparti

Vi vil øke utviklingsbudsjettet og sikre at det alltid ligger på minst én prosent av statsbudsjettet. Som rikt land som har god råd har vi ansvar for å bekjempe fattigdom, styrke menneskerettigheter, øke humanitær nødhjelp og møte klimakrisen som særlig rammer de mest sårbare.

Bistand er en investering i felles trygghet, rettferdighet og fred. En verden der alle har det bedre er en tryggere, mer stabil verden. Vi trenger et sterkt og selvstendig forsvar, men det trenger ikke å gå på bekostning av bistand. Vi har ikke bare råd til begge, vi har ikke råd til å la være.

ÅSMUND AUKRUST, utviklingsminister Arbeiderpartiet

Jeg mener at bistandsbudsjettet skal opprettholdes på én prosent av vår brutto nasjonalinntekt. Det er også Arbeiderpartiets politikk.  Norge er det eneste landet i verden som gir én prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand.

Internasjonal solidaritet har alltid vært en viktig del av arbeiderbevegelsen og for Arbeiderpartiet. Vi vet at vi er i et internasjonalt skjebnefellesskap. Bistanden er viktig fordi det er riktig å hjelpe verdens mest trengende, men det er også viktig for vår egen sikkerhet. Vi vet at ustabilitet i utlandet fort også rammer oss her hjemme.

INGRID LILAND, nestleder Miljøpartiet De Grønne

MDG vil øke bistanden og i praksis doble den fra 1% i dag til 2% ved å innføre en klima- og naturprosent i bistanden. Norge har enorme økonomiske midler i en verden som stadig blir mer usikker og utrygg, særlig som følge av klima- og naturendringer. Å investere i en levelig verden for alle, er en investering i oss selv. Men det er først og fremst det etisk riktige, særlig ut fra Norges ansvar som et land som tjener milliarder på salg av olje og gass. Vi kan ikke gjøre oss rike til en enorm kostnad for verdens fattigste, uten å ta solidarisk ansvar for dette.

Partiene som setter bistand, klima og forsvar opp mot hverandre skaper falske motsetninger som til syvende og sist gjør verden mer ustabil. De ønsker i utgangspunktet ikke å satse på internasjonal solidaritet, bistand og klima og har endelig fått en unnskyldning: krig. Men disse sakene henger sammen, og MDG klarer gjennom klokere økonomiske prioriteringer å lage statsbudsjetter der vi er gjennomgående solidariske samtidig som vi lever gode liv her hjemme.

GEIR LIPPESTAD, partileder Partiet Sentrum

Bistandsbudsjettet bør økes til to prosent av BNI, og tildelingene må gå til reell bistand og sees uavhengig av handlingsregelen. Det er viktig å gi flyktninger en god mottakelse, og det er viktig å kjempe for klimaet, men dette skal vi gjøre med andre midler. Ikke over bistandsbudsjettet.

Penger som går til bistand, går i stor grad ut av landet og påvirker ikke inflasjonen i Norge. Dermed er det ingen grunn til at bistandsbudsjettet skal komme inn under handlingsregelen for oljepengebruk.

Nå som USA og flere andre land kutter dypt i bistanden, er det svært viktig at Norge har en mer offensiv bistandspolitikk. Bistand er med på å gjøre jorden tryggere, ved å heve levestandarden, svekke ressurskampen og styrke demokrati og rettigheter i flere samfunn. Dette er gode grep for en tryggere og sikrere verden, og det ville være en svært dårlig løsning å kutte i bistand for å bygge forsvar i Norge. Skal vi bygge trygghet for fremtiden, både innenfor og utenfor Norges grenser, må vi prioritere begge deler.

DAG INGE ULSTEIN, partileder og tidligere utviklingsminister, Kristelig Folkeparti

KrF vil at 1 % av BNI skal gå til fattigdomsreduserende bistand. Samtidig vil vi ha en opprydding i bistanden slik at det konsentreres mer mot de aller fattigste landene. Vi vil prioritere de innsatsene som er mest effektive for å redusere fattigdom – inkludert helse, skole og matsikkerhet.  KrF vil øke bistanden som går gjennom sivilsamfunnsorganisasjonene, fordi dette er en viktig og effektiv kanal for å nå de aller mest utsatte. Flyktningutgifter i Norge skal ikke regnes som bistand.

NIKOLAI ASTRUP, stortings-representant og tidligere utviklingsminister, Høyre

Høyres prioriteringer i utenriks- og forsvarspolitikken er å styrke Norges forsvarsevne, styrke samarbeidet med EU og støtte Ukraina på slagmarken og ved forhandlingsbordet. Samtidig er det i Norges interesse å bidra til at utviklingsland lykkes bedre enn i dag, men bistanden må innrettes slik at den gir bedre resultater per krone brukt og at den utløser betydelig mer privat kapital til utviklingsland og innsats fra utviklingsland.

Vi må prioritere, og med krig i Europa og en anstrengt geopolitisk situasjon er det nødvendig å øke forsvarsinnsatsen betydelig. Samtidig kan behovet for å prioritere utløse nødvendige endringer i måten vi driver bistands-arbeid på. Høyre mener det er mulig å få til mer for mindre.

MORTEN WOLD, stortingsrepresentant og talsmann på utenriks-, forsvars- og bistandsfeltet i Fremskrittspartiet

FrP ønsker å redusere bistanden til FNs anbefalte minimumsgrense på 0,7 prosent av BNI. Det utgjør 15 milliarder kroner, penger som kan brukes til å høyne kvaliteten i skolen, mer trygghet i samfunnet og et løft i eldreomsorgen. Norge er uansett blant de rauseste landene når det gjelder å gi bistand, men vi vet ikke med sikkerhet at all bistand hjelper, ei heller om alle pengene kommer frem dit de skal.

I den situasjonen verden nå står i, er det helt avgjørende for oss å tenke på vår egen sikkerhet. Bevilgningene til Forsvaret og til samfunnstrygghet må økes i årene som kommer, også utover den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. NATO-sjefen uttalte forleden at medlemslandene må forventes å bruke opptil fem prosent av budsjettet sitt på forsvarsformål. Det er FrP positive til, selv om dette ikke er noe som vil skje over natten. Ved en reduksjon i bistanden til 0,7 prosent, vil vi være på god vei til målet.

(Partiene Rødt, Senterpartiet, Venstre og Konservativt har også blitt spurt, men har ikke besvart henvendelsen fra MT).