Meny

Det godes problem

Foto: Eivind Hauglid Last ned
I går hørte jeg det igjen. Jeg var alene i bilen, alene på langtur, og lyttet til en podkast for å holde meg våken. Ut av høyttalerne strømmet enda en historie om sjeler som grunnstøter på det store spørsmålet: Hvorfor er det så mye vondt i verden? Jeg har hørt det så mange, mange ganger.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Og jeg tenkte: Det hadde vært mer interessant om man snudde det hele rundt og gikk inn i spørsmålet gjennom en annen dør, for det store spørsmålet er kanskje først og fremst motsatt: Hvorfor er det så mye godt i verden? For det er egentlig ikke så rart at det finnes vondt, med alle disse menneskene overalt.

Derfor vil jeg bruke sommeren til å lure på: Hvor kommer det gode fra? Hvordan i all verden kan det finnes så mye fint? Vi tar det gode for gitt, men ondskapen vil vi helst skylde på noen. Hvorfor er det ikke motsatt? For hvor kommer egentlig gleden fra? Hvor kommer tilfredsheten etter et bad en varm sommerkveld fra? Og hvor kommer egentlig de stille, gode tårene fra når vi blir overveldet av trofast kjærlighet? Eller dugget i gresset når dagen våkner, rislingen i fjellbekkene? Hva kommer det av at så mange mennesker reises opp til en ny begynnelse? Hvor kommer det fra? Hvor kommer evnen til å elske fra? Og hva med forundringen når et barn blir født?

Det hadde ikke behøvd å være slik for at verden skulle gå sin gang; noen arter deler seg bare i to – og med ett har et nytt liv oppstått. En frosk blir neppe overveldet av glede for hvert nytt rumpetroll, så hvor kommer denne gleden hos mennesket fra? Og jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror ikke elger legger seg ned i solnedgangen og tenker: Så vakkert alt sammen er! Og hvorfor blir min kone yr av lykke over vårens før- ste krokuser, mens rådyrene kommer etterpå og bare spiser dem opp?

Hvor kommer det fra, det gode?

Kirkefaderen Augustin lurte på dette og sa: «Hvis Gud ikke er, hvor kommer da det gode fra?» Og den meget siterte engelske forfatteren og filosofen G.K. Chesterton satte lyskasteren på det samme: «Ateistens verste øyeblikk, er når han blir overveldet av takknemlighet, men ikke har noen å takke.» I begynnelsen skapte Gud alt sammen, og det var godt. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra himmellysenes far», står det i Jakobs brev i det første kapittelet.

Om vi absolutt må ta noe for gitt, ville det kanskje vært bedre om vi endelig tok det onde for gitt – og begynte å skylde det gode på noen. Da kunne vi kanskje ende opp med å gå konstant forundret gjennom sommeren og livet og si: Takk!

Jostein Ørum,
Forfatter og hovedprest i Storsalen, Oslo
———————————————–
Andakten sto på trykk i MT Misjonstidendes sommernummer, nr 4-2019
Send SMS med «NMS MT» til 2490, så får du bladet gratis i postkassen.
Du kan også ta kontakt på infosenter@nms.no eller 51516100

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp