Gode frivillige setter alltid gode spor
I 2011 ble det kjent at sjeflege og viseadministrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Bjørn Holm, ønsket å trappe betydelig ned når han fylte 70 år. Hvordan vil du si at ditt arbeidsliv har gjort deg så interessert i mennesker – på alle slags plan?
Mitt yrkesvalg startet med at jeg skrev særoppgave på gymnaset om den danske filosofen Søren Kierkegaard. Den fikk meg til å tenke at jeg «ønsket å gjøre en forskjell» som man sier i dag. Etter studier i Oslo gikk veien via turnus-tjeneste i Kristiansand og på Radøy til fire år ved medisinsk avdeling Namdal sykehus. Etter noen år på Ullevål ble det til sammen 34 år på Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Tidsskriftet Den norske legeforening skrev i 2001 en artikkel der du var en av skribentene. Tema var talassemi og sigdcelleanemi, som er mest utbredt lenger sør på kloden vår. Men også i Norge fins det tilfeller, viser denne studien som du var med og utførte på nitti-tallet.
Du er en internasjonalt orientert mann – på alle vis. De fleste i NMS-sammenheng kjenner deg som en ivrig misjonsmann. Men også i ditt eget legefag var du opptatt av etniske folkegrupper som kunne slite med spesielle sykdommer. Hvorfor det?
På Lovisenberg fikk vi på 1990-tallet innlagt mange innvandrere som representerte nye utfordringer både medisinsk, religiøst og kulturelt. For å kunne gi fullverdig behandling måtte vi utvide vår kunnskap på alle områdene. Jeg måtte spesielt lære mer om thalassemier, sigdcelleanemi og favisme. Dette er blodsykdommer som knapt finnes hos etniske nordmenn.
Under sommerfesten/GF på Ekeberg i 2014, var det noen få som ble kjent med deg på en helt spesiell måte. Du var en av de to legene som var tilgjengelig, dersom noen på arrangementet skulle trenge medisinsk hjelp. Blant NMS’ mange tusen frivillige, er du kanskje en av dem med størst allsidighet i din frivillighet. Hva mer har du engasjert deg i av frivillig arbeid for NMS opp gjennom årene?
Misjonsforening, lokalt misjonsutvalg, områdeutvalg, en del komitearbeid, og ikke minst praktisk arbeid, spesielt på julemessa i Oslo i mange år.
På hvilken måte ble NMS ditt hjertebarn?
Inger, som i mange år var kontaktlærer for NMS ved Rønningen folkehøgskole, ble rekruttert til områdeutvalget av Helge Vatne. Vi ble så med i Grefsen misjonsforening, etter oppfordring fra Kjellaug og Gudmund Hummelvoll. Derfra gikk veien for meg til mange år i områdeutvalget for Oslo vest, Asker og Bærum
Som en særs aktiv frivillig for NMS, går det med mye tid til å rydde stoler og bord, forberede møter, ta en stor oppvask, invitere til foreningsliv og holde seg oppdatert på «den store verden» der ute. Synes din kone Inger at du bruker altfor mye tid på misjons-engasjementet?
Tror ikke det. Hun har jo vært ganske aktiv selv!
Du er nå (avtroppende) leder i områdeutvalget for Oslo, Asker og Bærum. Hvilken glede tenker du på som mest oppmuntrende når du har jobbet i områdeutvalget?
Jeg fortsetter i områdeutvalget, er ikke på valg i år. I utvalget har jeg dyktige medarbeidere som er konstruktive og lette å samarbeide med. Ellers har det vært spennende å få bidra til at Lilleborg kirke blir NMS-senter i Oslo. Det er forresten ingen av medlemmene i vårt utvalg som er på valg i år, dvs ingen nye skal velges på dette årsmøtet.
Hører at du også er med i en Vandringsmann for misjon. Hva er dette?
På initiativ fra Arvid Kopperdal møtes en gruppe menn til ukentlig vandring og samtale i Oslo eller omegn. Hvert fremmøte «koster» kr 50 som går til misjonsprosjekt i Estland.
Mange «kjenner» deg fordi vi stadig ser deg på dine ulike frivillig-arenaer. Men hva er det vi IKKE vet om deg, og som vi faktisk burde vite?
Sikkert mye, for eksempel at jeg er meget idrettsinteressert, har vært håndballtrener og aktiv håndballspiller. Jeg spilte blant annet på Oslo juniorbylag som i 1960 slo Gøteborg – at jeg har doktorgrad innen blodsykdommer (koagulasjon). Spiller bordtennis en gang i uken.
Til slutt: Hva bedriver hr Holm som pensjonist?
Prøver å holde kontakt med syv barnebarn, Steller hytte i Hallingdal og hus i Oslo der jeg har over 100 georginerøtter i vinteropplag. Ca 60 plantes i egen hage hver vår, resten hos barn og svigerbarn. Oppdager stadig nye stier på vandring i nærmiljøet. Etter en pause på 70 år spiller jeg nå regelmessig sjakk med gamle klassekamerater.