40 år med Europa-misjon

Da generalforsamlingen i Tromsø i 1987 offisielt sa ja til Europa-misjon, var det nettopp på bakgrunn av at samarbeidet med den franske lutherske kirken allerede var etablert. Men for deler av misjonsfolket forstyrret dette vedtaket det tradisjonelle bildet de hadde av misjon, og det var flere som tok til orde for at Europa ikke var å anse som en misjonsoppgave.

Denne kritikken var bakgrunnen for at generalsekretær i NMS, Odd Bondevik, i 1988 skrev en artikkel i Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap. Til argumentet om at NMS ikke kunne drive misjon i et allerede katolsk land svarte han:

«Prinsipielt står norsk misjon her overfor samme problematikk som en har gjort i Latin-Amerika og i Etiopia (i det siste tilfellet overfor den etiopisk-ortodokse kirke). Hvis en avviser misjon i Europa med den begrunnelse at vi ikke kan sende misjonærer til «katolske land», vil en, så vidt jeg kan se, også måtte gjøre det samme resonnement gjeldende for misjonsvirksomhet i Sør-Amerika. Jeg mener at begge deler er uholdbart. Spesielt for Europas vedkommende må en kunne henvise til det store antall mennesker uten kirketilhørighet.»

Europa

Men det viktigste argumentet for Europa-misjonen, er ifølge Bondevik forståelsen av misjon. Han avviste ikke et geografisk element i misjonen, men påpeker at «den tradisjonelle plasseringen av misjonsmarka sør for ekvator eller langt øst ikke er realistisk», og at misjon må forstås «som en vandring til nye områder og nye folkegrupper, utkantstrøk eller landsbyer hvor Kristi navn ikke er kjent».

Bondevik legger heller ikke skjul på at NMS i nyere tid i for liten grad har maktet denne vandringen, og er «blitt sittende fast i det etablerte». Hovedmålsettingene i NMS sin langtidsplan (1986-2000) var derfor å frigjøre mer ressurser til «pionermisjon», og det er nettopp inn i denne pionertanken at han plasserer NMS sitt Europa-engasjement.

Men selv om Bondevik tar til orde for Europa-misjon, passer han samtidig på å presisere at hovedtyngden av NMS sitt misjonsarbeid fremdeles skal ligge i andre verdensdeler, og lover at Europa-arbeidet ikke vil utgjøre mer enn seks-sju prosent av NMS sitt totale arbeid. Men han understreker samtidig, med tanke på utviklingen i Europa, at han ikke tør å spå hvordan det vil se ut etter år 2000.

Færre troende

Det tankevekkende med Bondeviks artikkel er at de samme argumentene han fremsetter i 1988 også gjør seg gjeldende i dag. For selv om bildet for kristen tro i Europa var dystert nok i 1988, ser vi at Bondevik fikk mer enn rett i sine prognoser. Kristen tro har nemlig mistet fotfeste i Europa i større omfang og i raskere tempo enn hva man så for seg på 80-tallet. I den siste utgaven av European Values Survey 2, kommer det fram at over 50 prosent av vest-europeere sier at de ikke tror på Gud. Mindre enn fem prosent av skandinavere går i kirken en gitt søndag. Og hele 63 prosent av franskmenn og briter deltar aldri på en gudstjeneste. I alle NMS sine nåværende partnerland i Europa, finnes det mange unge uten noen tilknytning til eller kunnskap om den kristne tro. Disse kan ikke anses å være i periferien av kirken, men representerer en gruppe som står helt utenfor kristen tro.

Denne nedgangen i Europa skjer i alle kirkesamfunn. Men størst nedgang finner vi likevel blant de tradisjonelle kirkene. Innen missiologien påpekes det at de tradisjonelle kirkene har hatt liten tradisjon for å engasjere seg i misjon lokalt; i den forstand at de vil nå nye grupper i samfunnet. Disse har i stor grad nøyd seg med å fokusere på en overføring av kristen tro fra en generasjon til en annen gjennom dåps- og trosopplæringsprogrammer myntet på egne medlemmer. Men erfaringene har vist at denne overføringsmodellen har vært utilstrekkelig. Flere europeiske kirker har derfor fått øynene opp for misjon lokalt. Og NMS er med på å bidra til denne oppvåkningen.

Dele erfaringer

I Europa jobber NMS med tradisjonelle kirker, og vi ønsker å bruke av våre erfaringer fra samarbeid med kirker i sør, som faktisk vokser, til å blåse misjonsinspirasjon inn i Europa hvor kirkene er i tilbakegang.

Men selv om Bondevik i 1988 nok så for seg en større forskyvning i NMS sitt Europa-engasjement etter år 2000, i takt med utviklingen av kristen tro i Europa, utgjør NMS sitt prosjektarbeid i Europa i 2023 fortsatt bare fire prosent av prosjektbudsjettet. Vi ønsker derfor å sette fokus på Europa-misjonen. Ikke bare ved å vise til nødvendigheten av dette arbeidet, men også ved å tydeliggjøre resultatene. For NMS sin Europa-misjon har stor betydning for de lokale kirkene vi samarbeider med, og vi har tro på at disse erfaringene også kan ha stor betydning og være til inspirasjon for misjonsarbeidet i Norge.